NO792306L - Skistativ. - Google Patents

Description

Skistativ

Oppfinnelsen angår et. skistativ med minst to holdere som er festet, hhv.- er festbare, i avstand etter hverandre til et underlag for opptagelse av minst én ski, især et par ski med. glideflatene lagt mot hverandre.

Slike skistativ benyttes i skioppbévaringsrom, men også

i stort omfang for å holde ski fast på kjøretøyer, især biler.

Det finnes skistativ for biltak hvor skiparene blir anbragt på høykant i holderne, parallelt med horisontalplanet.

Det sistnevnte system har den ulempe at avstanden sideveis mellom de enkelte holdere må være. forholdsvis stor, slik at ikke skibindingene hhv. skistopperne på naboskipar kolliderer. Ved anordning av skiparene med oversidene parallelt med horisontalplanet består den fare at de nederst liggende skibindinger, især i åpen tilstand, hhv- skistopperne kan støte mot biltaket. Skistativet må-altså anordnes forholdsvis langt fra biltaket, noe som av stabilitets- og aerodynamiske grunner ikke er ønsket. Begge de kjente skistativtyper medfører også den ulempe at det blir et betydelig plassbehov ved oppbevaring av ski i skioppbévaringsrom eller i innelukkede kjøretøyrom.

Formålet med oppfinnelsen er således å tilveiebringe et skistativ, fortrinnsvis for'kjøretøyer, især biler, av den inn-ledningsvis nevnte type, hvormed enkeltski, imidlertid især skipar, kan anordnes forholdsvis tett ved siden av hverandre uten fare for kollisjon mellom, skibindinger, hhv. skistoppere på naboski eller en for lang utstrekning av skibindingene, hhv. skistopperne i vertikal retning. Allikevel skal skiene, især skiparene, sikres godt feste ved hjelp av skistøtten.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved at

hver holder har to i hovedsaken vinkelrett på hverandre anordnede vinkelben for hhv. en skioverside og en skikant, .idet vinkelbenene danner en vinkel på fra 30° - 60°, hhv. 60° - 30°, især 45°, med det bærende underlag. Oppfinnelsens grunntanke er altså

at skiparene hverken står på høykant eller parallelt med horison- . talplanet, men på helt spesiell måte anordnes på skrå i holderne, slik at den nederst liggende skioverflate og den nederst liggende skikantside av et skipar, avstøttes samtidig. På grunn av det spesielle valg av vinkel kan bindingene hhv. skistopperne på naboskipar ikke lenger støte sammen, men overlapper hverandre.

På grunn av skiparenes skråstilling strekker bindingene og even-tuelt skistopperne seg i høyden ubetydelig under hhv. over holderne, slik at anstøt mot deler som befinner seg over eller under, f.eks. et biltak, ikke lenger må fryktes.

På grunn av holdernes anordning ifølge oppfinnelsen er det mulig å plasere skipar ved siden av hverandre meget tett-pakket. Den skrå anordning av skiparene har også den fordel at det vinkelben som peker' utad,strekker seg i samme retning som skiløperens hånd allikevel beveger seg ved uttagning, hhv. innlegning av skiparene, dersom det dreier seg om et skistativ hvor skiparene legges inn fra siden. Det er således mulig meget enkelt å legge inn eller ta ut skipar. Det skal bemerkes at en ubetydelig skråstilling av skiparene på grunn av tilsvarende utformning av holderne, slik de f.eks. kunne være utført av stilistiske grunner, ikke er tilstrekkelig for. å muliggjøre en tett anordning av skiparene ved siden av hverandre uten altfor stor utstrekning i vertikal retning. Hertil behøves derimot vinkelområdene ifølge oppfinnelsen, hvor vinkelen på 45° og et visst område på -5°

ut over den foretrukne vinkel/betraktes som mest gunstig.

Spesielt hensiktsmessig er det når hver av de minst to holdere er anordnet på en støtte og de to støtter har den nevnte avstand.. På hver støtte skal minst to, og fortrinnsvis tre - seks holdere anordnes ved siden av hverandre.

Ved bruk av skistativet ifølge oppfinnelsen på et kjøre-tøy, især en bil, eller også i det indre av et kjøretøy,er ofte

de innlagte skipars vekt ikke tilstrekkelig til å holde dem sikret

i holderen. Spesielt i dette tilfelle sørges det ifølge en foretrukken utførelse av oppfinnelsen for a-t hver holder har en til-

tilhørende låsedel som kan beveges mellom en stilling hvor de i holderen innlagte ski sikres og en stilling hvor skiene kan fj ernes.

En første mulighet til den praktiske utførelse av låsedelen består i at den til hver holder hørende låsedel kan beveges individuelt. Især kan låsedelen være et elastisk bånd eller en elastisk snor som kan spennes over holderen. Båndet, hhv. snoren skal da være fast anordnet på det-ene bens ende og løsbart anordnet på det annet bens ende.

Den spesielle fordel ved denne utførelse består i at holderen som bare består av to vinkelrett på hverandre anordnede vinkelben, ligger fullstendig fri oppad når det elastiske bånd, hhv. den elastiske snor er løsnet, slik at uttagning og innlegning kan gjennomføres uten spesiell forsiktighet,.da bare én skikant og én skioverside omfattes av holderen.

Ifølge en ytterligere utførelse kan låsedelen imidlertid også være en bort fra holderen fjærende bevegelig klemme av stivt eller elastisk materiale. Ved å presse klemmen bort,kan den nød-vendige innlegningsåpning tilveiebringes, mens fjærvirkningen automatisk bevirkerdnnklemning av skiparet etter innlegning av et skipar.

Spesielt fordelaktig er det når låsedelen er anordnet på den av holderens ender som vender fra innlegningssiden og bare strekker seg over innlegningsåpningen med en vinkel. Videre skal låsedelen kunne svinges eller bøyes bort. Spesielt fordelaktig er det når vinkelen er avfaset på oversiden i det område som dekker innlegningsåpningen. På denne måte behøver låsedelen ikke å dreies bort ved en spesiell arbeidsoperasjon ved innlegning av skiparene, men den svinges -automatisk til siden ved nedtrykningen av skiparene, og svinger deretter tilbake i klemstillingen når skiparet har inntatt sin endelige stilling i holderen.

En ytterligere praktisk mulighet består i at låsedelen består av en arm som strekker seg parallel-t med det ene vinkelben og en arm som kan skyves eller svinges bort og dekker innlegningsåpningen. Holderen er altså normalt av U-formet utførelse, og kan lukkes ved hjelp av et skyve- eller svingelokk.

Spesielt fordelaktig er det når den til hver holder hørende låse del er anordnet på minst én trykkarm som kan settes på og tas av, og som er låsbar i den trykkutøvende stilling. Skal skistativet anbringes på et biltak,er trykkarmen hensiktsmessig oppsvingbar om en langsgående akse. Ifølge en ytterligere fordelaktig videreutvikling er en trykkarm anordnet symmetrisk på hver side av den langsgående midtakse og har nær denne sin dreieakse. Hver trykkarm kan fordelaktig ha tre ved siden av hverandre anordnede holdere, slik at tilsammen seks skipar får plass.

Ved anordningen av låsedelene på en trykkarm er det ikke nødvendig med en individuell festing av de i holderne innlagte skipar.

For den praktiske gjennomføring av anordningen av alle låsedeler på en trykkarm kan, ifølge eh foretrukken utførelse,

minst ett elastisk strekkelement strekke seg over det for skiopptagelsen bestemte rom og mellom' to til hver holder hørende festesteder som er fast forbundet med trykkarmen, og utgjør den eneste del av trykkarmen som griper an mot skien.

Ved denne utformning utøver det elastiske strekkelement

en nedadrettet trykkraft,i det vesentlige i retning av skiparets diagonal, fra den side som ligger motsatt den vinkelrette opplagsflate slik at skiparet blir presset mot det av de to vinkelben dannede hjørne og ved alle rystelser og forekommende luftkrefter, holdes f as t.

Støttearmer som er anordnet i avstand fra hverandre, strekker seg hensiktsmessig fra trykkarmen til støtten for der

å danne det ene festested, mens øyekroker eller bolter fortrinnsvis er anordnet i lik avstand fra hverandre på trykkarmen for derved å danne de andre festesteder.

Av spesiell betydning for oppfinnelsen er anordningen

av det elastiske strekkelement som fortrinnsvis dannes av en gummisnor. Elementet strekker seg ved skilagringsrommets ender fortrinnsvis fra 30 - 50%, især 40%, av bredden av skipar-oppbevairings-rommet (skiparbredde) og ut over skilagringsrommet. I et snitt på tvers av lengdeaksen skal strekkelementet fortrinnsvis danne en vinkel på mellom 0 og 30°, især 15°, med det for understøttelse av skioversiden bestemte vinkelben. Det er videre fordelaktig at

strekkélementet i et snitt på tvers av lengdeaksen, ved skjæringspunktet med vinkelbenet for skiparkantsiden, har den største avstand fra det annet vinkelben. Særlig er denne største avstand 40 - 60% av den gjennomsnitlige tykkelse av et skipar.

I et snitt på tvers av lengdeaksen skal strekkélementet ved den fra vinkelbenet for. skiparkantsiden bortvendte ende av vinkelbenet for skioversiden^omtrent tangere sistnevnte vinkelben.

Ved utførelsen ifølge oppfinnelsen oppnås at det elastiske strekkelement som spennes over et innlagt skipar først forløper omtrent horisontalt fra det øvre festested til skiparet, deretter bøyes nedover for å strekke seg langs skiparets overside, og sluttelig oppviser en knekk nedenfor skiparet mot det nedre festested, noe som betinger en kraftkomponent mot det lengste vinkelben. Denne siste del av det elastiske strekkelement forløper hovedsakelig loddrett.

Selv om vinkelbenene kunne vært' utformet av deler av rundt eller flatt materiale som er anordnet på støtten, blir det foretrukket at vinkelbenene dannes av en sik-sakformet bøyet bæreplate som er festet til støtten. Fortrinnsvis forlenges vinkelbenet for skiparkantsidene så meget oppad at det slutter seg til nabovinkelbenet for skioversiden, selv om det for bæreformålet kunne vært utformet relativt kort.. På denne måte står en glide-flate til rådighet for innlegning og uttagning av et skipar, slik at innlegning og uttagning av et skipar lettes vesentlig.

Spesielt fordelaktig er det når elastiske strekkelementer er anordnet til begge sider av vinkelbenene,'sett i tverretningen.

For å forhindre tap av skiparene i tilfellet av at de elastiske strekkelementer .taper sin spenning eller går istykker,

er det hensiktsmessig å anordne fremstående deler på trykkarmen, hvilke deler rager innover på høyde med bindingene, og begrenser forskyvningen av et skipar forover hhv. bakover, da bindingene som står ut fra skioversidene,vil støte mot dem.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 viser et skjematisk frontriss av den ene halvdel av et biltakskistativ ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et grunnriss, delvis i snitt etter linjen II - II på fig. 1, men i forstørret målestokk, fig. 3 viser et riss i likhet med fig. 1 av en utførelsesform hvor hver holder har en låsedel som kan betjenes individuell: cg tre forskjellige muligheter for den praktiske utførelse, av låsedelen er vist, fig. 4 viser en ytterligere fordelaktig mulighet for anordning av låsedelen på holderen, fig. 5 viser en modifikasjon av gjenstanden på fig. 4, fig. 6 viser et skjematisk deltverr-snitt av et kjøretøy med et på kjøretøyets bunn anordnet skiopptagelsesrom hvor skistativet ifølge oppfinnelsen er anordnet, fig. 7 viser et skjematisk sideriss av en personbil med en beholder for opptagelse av ski på taket, fig. 8 viser et tverrsnitt av beholderen på fig. 7, hvor skiholdeinnretningen ifølge oppfinnelsen også her tjener til å holde skiparene og fig. 9

viser et skjematisk snitt gjennom en reol som er forsynt med skiholdeinnretninger ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 og 2 viser biltak-skistativet ifølge oppfinnelsen bare på én side av det langsgående midtplan 13. På den annen side av det langsgående midtplan 13 er anordningen speilsymmetrisk til utførelsen på fig. 1 og 2.

Ifølge tegningen er en støtte 11 festet slik på begge ender av et biltaks 28 sidekanter 29 at det gjenstår en liten avstand mellom biltaket 28 og støttens 11 underside. På oversiden av støtten 11 og og i avstand fra hverandre sideveis,er skiparholdere 12a, 12b og 12c festet, hvilke alle består av vinkelrett på hverandre anordnede vinkelben 17a, 17b og 17c, hhv. -18a, 18b og 18c. Nabovinkelben 17, 1.8 er innbyrdes forbundet ved hjelp av en bro 30 slik at samtlige holdere 12 kan dannes av en eneste blikkplate 24 som er bøyet som vist på fig. 1, noe som produk-sjonsmessig er fordelaktig.

Mens vinkelen mellom vinkelbenene 17, 18 er 90°, er størrelsen av vinkelen cL, 0 mellom vinkelbenene 18, hhv. 17 og støtten 11,45°. Lengden av vinkelbenene 17, 18 må minst være så stor at et skipar 22 kan innlegges på den måte som fremgår av fig. 1 og 2, og holdes sikret av vinkelbenene. Når vinkelbenet 17 opp-tar skiparkantsiden kan det være kortere enn vinkelbenet 18, som danner underlag for oversiden av den ene ski i skiparet.

For å kunne holde skiparene 22 sikret på vinkelbenene 17, 18,er en trykkarm 15 anordnet ovenfor holderen 12, slik at trykkarmen er svingbar om en langsgående akse 14 som er anordnet i det midtre område. Den. forløper hovedsakelig parallelt med støtten 11 og bøyer seg utvendig nedover til denne, hvor den f.eks. kan låses til denne med en lås. På denne måte kan skiparene festes og sikres mot tyveri.

Ifølge oppfinnelsen har trykkarmen 15 med innbyrdes avstand anordnede øyekroker 19a, 19b og 19c hvorfra gummisnorer 21a, 21b og 21c strekker seg på begge sider av trykkarmen 15'

(fig. 2) nedad til festesteder 20a, 20b og 20c som befinner seg på nedad ragende støttearmer 23a, 23b, hhv. 23c.

Festestedene 19, 20 er slik anordnet at en noe forspent gummisnor 21 ved ikke innlagte skipar, inntar det på fig. 1 viste forløp.

Legges nå et skipar, ved oppfelt trykkarm 15, i holderen 12 på den viste måte, og trykkarmen 15 deretter felles ned til sin lukkestilling, vil gummisnoren 21 omspenne skiparet på den på fig. 1. viste måte og trykke det mot vinkelbenene 17, 18. De av gummisnoren 21 utøvede krefter er i det midtre utsnitt av fig. 1 antydet ved kraftpiler K1, K2, hhv. K3. Disse krefter må være tilstrekkelig store til å holde skiparet sikret ved alle rystelser og luftkrefter. I tillegg til gummisnorene 21 griper imidlertid ingen ytterligere deler av trykksrmen 15 an mot skiparet.

Av fig. 1 fremgår det tydelig at skiparenes 22 bindinger 25 og skistoppere 26 ikke lenger kan kollidere med hverandre og med biltaket 28 på grunn' av skråstillingen ifølge oppfinnelsen, selv om skiholderne 12 vil kunne anordnes enda nærmere hverandre enn vist på fig. 1.

Oppfinnelsen tilveiebringer således ikke bare en meget sikker, men også en meget plassbesparende og kompakt holder, for skipar som er lagt med glideflatene mot hverandre.

Det vil forstås at to skistativer av den type som er vist på fig. 1 og 2 må anordnes etter hverandre i lengderetningen på biltaket 28 for å kunne holde tilsammen seks skipar, slik at de sammen definerer et bæreplan 16.

Ved opp.felt trykkarm 15 kan skiparene 22 fjernes

i en retning (F på fig. 1) som tilsvarer skiløperens naturlige armbevegelse og like enkelt legges inn i motsatt retning.

På fig. 1 har trykkarmen 15 deler 27a, 27b. hhv. 27c

som strekker seg i skiopptagelsesåpningens område, og som strekker seg så langt inn i skiopptagelsesåpningen at det forhindres at skiene glir ut i lengderetningen ved at de fra skioversidene fremstående bindings- eller skistopperdeler støter mot områdene 27.

På denne måte forhindres at skiene faller ut av skiholderinn-retningen også dersom låsedelene 21 er avrevet eller har mistet sin spenning. De nedragende delers 27 område innebærer altså

en ytterligere sikring av skiparene i skistativet.

Fig.- 3 viser forskjellige forenklede utførelsesformer, hvor trykkarmen 15 ifølge utførelseseksempelet på fig. 1 og 2 bortfaller og låsedelene 21 i stedet er anordnet individuelt på holderne 12.

Ved den helt til venstre på fig. 3 viste utførelse er

et gummibånd eller en gummisnor 21 festet på den ende av vinkelbenet 18 som befinner seg lengst fra hjørneområdet. Gummibåndet 21 kan da spennes om skiparet 22 på den på fig. 3 viste måte, og festes løsbart på den ende av det smale vinkelben 17 som ligger lengst fra hjørneområdet, idet gummibåndet i denne ende f.eks. har. en åpning som legges over en krok 33.

Ved den annen utførelse på fig. 3 er låsedelen 21, som strekker seg over den skioverside som vender bort fra opplagrings-området, fremstilt av elastisk materiale. Den kan dermed trykkes, bort i pilens P retning og dreies om en akse, hvoretter skiparet 22 kan tas ut gjennom åpningen 32. Vinkelen 31 sikrer igjen et sikkert feste for skiparet -22 i holderen 12.

Ved den til høyre på fig. 3 viste tredje utførelse av skistativet ifølge oppfinnelsen består låsedelen som sikrer skiparet 22,av en stivt utformet del 21'" som er anordnet parallelt med vinkelbenet 17 og en forskyvbar del 21"" som er anordnet parallelt med det annet vinkelben 18, og som kan forskyves fra den med heltrukne linjer viste låsestilling til den med stiplede linjer viste åpne stilling. På samme måte kunne også delen 21"" være utformet for å kunne svinges'opp.

Spesielt fordelaktig er det imidlertid når innlegningsåpningen 32, ifølge fig. 4 og 5, vender til den side av skistativet hvor innlegning og uttagning av skiparet 22 skjer. Til dette er en mot kraften fra en vinkelfjær 36, om en lengdeakse 35 sideveis bortsvingbar stiv låsedel 21" (fig. 4) eller en sideveis bortsvingbar elastisk låsedel 21' (fig. 5)

som er parallell med det korteste 17 av de to vinkelben anbragt på den ende av det lengste vinkelben 18 som vender bort fra hjørneområdet. En vinkel 31 strekker seg så langt inn i innlegningsåpningen 32 at et godt feste sikres ved innrasting av vinkelen 31 over skiparets 22 overside. Fortrinnsvis har vinkelen 31 utvendig en avflatning 31', slik som vist på fig. 4, hvis avskråning er utformet slik at låsedelen 21." automatisk trykkes bort sideveis og innlegningsåpningen 32 frigis helt ved påtrykk av det skipar 22 som skal legges inn. Etter inn-legningen raster dermed låsedelen 21" selv tilbake til utgangs-stillingen slik at skiparet 22 holdes sikret fra alle fire sider.

Fig. 6 viser et skjematisk tverrsnitt gjennom et kjøretøy 37 hvor et skiopptagelsesrom 38 er anordnet på bunnen og strekker seg i kjøretøyets lengderetning. På skiopptagelses-rommets 38 underside 39 er fire skiholdere 12 ifølge oppfinnelsen anordnet ved siden av hverandre. I kjøretøyets lengderetning er to slike skiholdere 12 anordnet, hver med fire holdere, og som er innrettet mot hverandre i kjøretøyets lengderetning. Fig. 7 viser sideriss av overdelen av et kjøretøy 37, på hvis tak 28 det er festet en beholder 40 for opptagelse av ski. Snittet på fig. 8 viser at skistativet ifølge oppfinnelsen også kan anordnes inne i en slik beholder 40 for ski, idet beholderens 4 0 lokk kan danne trykkarmen 15. Fig. 9 viser en reol 41 med vertikale stendere 42 med støtter 11 hvorpå det er festet tre skiholdere 12 ifølge oppfinnelsen ved siden av hverandre. I skienes lengderetning er det anordnet to slike reoldeler, mellom hvilke befinner seg de områder av skien .22 hvor bindingene 25 sitter.

Ved den forenklede bruk av oppfinnelsen i en reol er det ikke behov for låsedelen for nedspenning av skiparene 22.

Ved utførelsen ifølge fig. 1 og 2 er to gummisnorer som er festet på siden av trykkarmen ved 20a,- b, c sammenbundet ved hjelp av en kunststoffslange og er sammen festet på oversiden ved 19a, b, c. Herved forhindres en kollisjon med vinkelbenene 17 og samtidig sikres en ensartet opplagring av skiparet. Fremfor alt bortfaller således de på skrå forløpende krefter med de to snorers sammenføringskile, som kunne forårsake riss. Kunststoffslangen befinner seg i området for den over-spente skikant og forhindrer således en for sterk knekkbelastning på snorene på dette sted.

Vinkelbenenes 17, 18 opplagringsflater kan også delvis være brutt. I tilfellet av at skiparene 22 allerede holdes sammen ved hjelp av klemmer eller skistoppere er det til og med tilstrekkelig med eh opplagring bare på få punkter. En ski behøver derfor ikke å være avstøttet på opplagringskantsiden.

Claims (33)

1. Skistativ med minst to holdere som er festet, hhv. er festbare, i avstand etter hverandre til et' underlag for opptagelse av minst én ski, især et par ski med glideflatene lagt mot hverandre, karakterisert ved at hver holder (12) har to i hovedsaken vinkelrett på hverandre anordnede vinkelben (17, 18) for hhv. en skioverside og en skikant, idet vinkelbenene danner en vinkel {* K , fl) på fra 30° - 60°, hhv. 60° - 30°, især 45°, med det bærende underlag (16).

2. Skistativ ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av de minst to holdere (12) er anordnet på en støtte (11) og at de to støtter har den nevnte avstand.

3. Skistativ ifølge krav 2, karakterisert ved at minst to, fortrinnsvis tre - seks holdere (12) er anordnet ved siden av hverandre på hver støtte (11).

4.. Skistativ ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hver holder (12) har en låsedel (21) som kan beveges mellom en stilling hvor de i holderen (12) innlagte ski sikres, og en stilling hvor skiene kan fjernes.

5. Skistativ ifølge krav 4, karakterisert ved at den til hver holder (12) hø rende låsedel kan beveges individuelt.

6. Skistativ ifølge krav 5, karakterisert ved at låsedelen er et elastisk bånd eller en elastisk snor (21) som kan spennes over holderen (12)'.

7. Skistativ ifølge krav 6, karakterisert ved at båndet hhv. snoren (21) er fast anordnet på det ene bens (18) ende og løsbart anordnet på det annet bens (17). ende.

8. Skistativ ifølge krav 5, karakterisert ved at låsedelen er en bort fra holderen (12) fjærende bevegelig klemme (21', 21") av stivt materiale.

9. Skistativ ifølge krav 5, karakterisert ved at låsedelen er en bort fra holderen (12) fjærende bevegelig klemme (21', 21") av elastisk materiale.

10. Skistativ ifølge krav 8, karakterisert ved at låsedelen (21', 21") er anordnet på den av holderens ender som vender fra innlegningssiden og bare strekker seg over innlegningsåpningen (32) med en vinkel (31).

11. Skistativ ifølge krav 10, karakterisert ved at låsedelen (21', 21") kan svinges eller bø yes bort.

12. Skistativ ifølge krav 11, karakterisert ved at vinkelen (31) er avfaset (ved 31') på oversiden i det område som dekker innlegningsåpningen (32).

13. Skistativ ifølge krav 5, karakterisert ved at låsedelen består av en fast arm (21'") som strekker seg parallelt med det ene ben (17) og en arm (21"") som kan skyves eller svinges bort og dekker innlegningsåpningen (32).

14. Skistativ ifølge krav 3 og 4, karakterisert ved at den til hver holder (12) hørende låsedel (21) er anordnet på minst én trykkarm (15) som kan settes på og tas av, og som er låsbar i den trykkutøvende stilling.

15. Skistativ ifølge krav 14, særlig for anbringelse på et biltak, karakterisert ved at trykkarmen (15) kan svinges opp om en langsgående akse (14).

16. Skistativ ifølge krav 15, karakterisert ved at en trykkarm (15) er anordnet symmetrisk på hver side av den langsgående midtakse og nær denne har sin dreieakse (14).

17. Skistativ ifølge krav 16, karakterisert ved at hver trykkarm (15) har tre ved siden av hverandre anordnede holdere (12)..

18. Skistativ ifølge et av kravene 14 - 17, karakterisert ved at minst ett elastisk strekkelement (21) strekker seg over det for skiopptagelsen bestemte rom og mellom to til hver holder (12) hørende festesteder (19, 20) som er fast forbundet med trykkarmen (15), og utgjør den eneste del av trykkarmen (15) som griper an mot skien (22).

19. Skistativ ifølge krav 18, karakterisert ved at støttearmer (23) som er anordnet i avstand fra hverandre strekker seg fra trykkarmen (15) til støtten (11) for der å danne det ene festested (20).

20. Skistativ ifølge krav 18 eller 19, karakterisert ved at øyekroker eller bolter (19) er anordnet i avstand fra hverandre på trykkarmen (15) for derved å danne de andre festesteder.

21. Skistativ ifølge et av kravene 18-20, karakterisert ved at strekkélementet (21) i et snitt på tvers av lengdeaksen danner en vinkel ( tf) på mellom 0° og 30°, og især 15°, med det for understøttelse av skioversiden bestemte vinkelben (18).

22. Skistativ ifølge et av kravene 18-21, karakterisert ved at strekkélementet (21) i et snitt på tvers av lengdeaksen, ved skjæringspunktet med vinkelbenet (17) for skiparkantsiden, har den største avstand fra det annet vinkelben (18) .

23. Skistativ ifølge et av kravene 18-22, karakterisert ved at strekkélementet (21) i et snitt på tvers av lengdeaksen, ved skjæringspunktet med vinkelbenet (17) for skiparkantsiden, har en avstand fra det annet vinkelben (18) som tilsvarer 40 - 60% av den gjennomsnittlige tykkelse av et skipar..

24. Skistativ ifølge et av kravene 18-23, karakterisert ved at strekkélementet (21) i et snitt på tvers av lengdeaksen, ved den fra vinkelbenet (17) for skiparkantsiden bortvendte ende av vinkelbenet (18) for skioversiden, omtrent tangerer sistnevnte vinkelben.

25. Skistativ ifølge et a <y> kravene 18-24, karakterisert ved at vinkelbenene (17, 18) er dannet av en sik-sak-formet bøyet bæreplate (24) som er festet til støtten (11).

26. Skistativ ifølge et av kravene 18-25, karakterisert ved at vinkelbenet (17) for skiparkantsiden er så meget forlenget at det slutter seg til nabovinkelbenet (18) for skioversiden.

27. Skistativ ifølge et av kravene 18-26, karakterisert ved at vinkelbenet (17) for skiparkantsiden befinner seg utvendig, mens vinkelbenet (18) for skioversiden befinner seg innvendig.

28. Skistativ ifølge et av kravene 18-27, karakterisert ved at det elastiske strekkelement (21) har en elastisitetsmodul på fra 0,1 - 0,4 N/m 2 , og især ca. 0.2 N/m <2> .

29. Skistativ ifølge et av kravene 18-28, karakterisert ved at det elastiske strekkelement (21) er en gummisnor.

30. Skistativ ifølge et av kravene 18-29, karakterisert ved at elastiske strekkeleménter er anordnet på begge sider av vinkelbenene (17, 18), sett i tverretningen.

31. Skistativ ifølge et av kravene 14-30, karakterisert ved at trykkarmen (15) har fremstående deler (27) som rager innover på hø yde med bindingene (25).

32. Skistativ ifølge krav 18, karakterisert ved at strekkélementet (21) er anordnet utskiftbart ved festestedene (19,20).

33. Skistativ ifølge krav 1, karakterisert ved at vinkelbenene (17, 18) er forsynt med belegg av kunststoff, gummi e.1.