NO792432L - Fremgangsmaate for fremstilling av flokkuleringsmidler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av vandige løsninger av olefinumettede monomerer bestemt for å underkastes en UV-bestråling i tynt lag, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at en vandig løsning av de nevnte monomerer innføres på toppen av en kolonne, en fotoinitiator innføres i den samme kolonne,

en inert gass innføres på bunnen av kolonnen og at gassene stiger oppover i kolonnen og væskene renner nedover, slik at den inerte gass kommer ut på toppen av kolonnen og løsningen av monomerer bestemt for UV-bestråling trekkes ut på bunnen av kolonnen.

Ved en særegen utførelsesform av oppfinnelsen underkastet et

tynt lag av en vandig løsning av monomerer fremstilt ved den nevnte fremgangsmåte og med en pH-verdi på mellom 4 og 13 for en bestråling med bølgelengder mellom 150 og 500 nanometer, foretrukket mellom 300 og 450 nanometer, idet tykkelsen av det tynne lag er mellom 2 og 20 mm.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

Det er tidligere kjent å fremstille 'flokkuleringsmidler ved fotopolymerisering av akrylmonomerer, spesielt akrylamid, metakrylamid, akrylsyre eller metakrylsyre som eventuelt er y 'saltdannet, eller av ammoniumsalter avledet fra dialkyl-aminoalkyl-metakrylater.

Det kreves vanligvis at disse organiske flokkuleringsmidler

skal være løselige i vann, at de skal ha en høy molekylvekt

(følgelig en høy strukturviskositet), at de skal oppløse seg hurtig i vann og at de ikke skal etterlate uoppløselige rester ved oppløsningen.

I forbindelse med fremstilling av slike organiske flokkuleringsmidler etterstreber man at polymeriseringen foregår kontinuerlig med oppløsninger så konsentrerte som mulig men man etterstreber også en best mulig bortledning av varmemengder som er frigjort ved fotopolymeriseringen.

Disse og andre forholdhar ført til fremstilling av organiske polymere flokkuleringsmidler ved en metode hvor en vandig løsning av monomerer inneholdende en fotoinitiator avsettes i et tynt lag på en mobil bærer og kontinuerlig utsettes for bestråling med ultrafiolette stråler (UV).

Fremstillingen av den vandige løsning av monomerer som skal underkastes bestråling frembyr noen tekniske problemer. Utover den nevnte fullstendige oppløsning av monomerene i vann, skal det i de nevnte løsninger innblandes en fotoinitiator og i visse tilfeller et alkalisk middel som NaOH for å øke pH i de nevnte oppløsninger.

Videre, ved at man forsøker å bestråle i fravær av oksygen,

bør disse oppløsninger av monomerer gjøres fattig på eventuelt oppløst oksygen som de kan inneholde (dette oksygen kan til-siktet være innført på forhånd i store mengder for å hindre polymeriseringen ved den foregående lagring).

Hvis fremstillingen av slike monomerløsninger gjennomføres

uten spesielle forholdsregler eller ved betingelser som ikke passer, kan det opptre diverse skadelige følger: monomerene som er følsomme for innvirkning av alkaliske midler kan, begynne å forsåpe seg og dette fører til flokkuleringsmidler med lite konstant eller dårlig bestemt kvalitet; oppløsningene som er dårlig desoksygenert kan bli vanskelige å polymerisere; og endelig og viktigst kan det foregå for tidlig og uheldig polymerisering i det indre av apparaturen, idet slike polymeriseringer også er' farlige ved at de foregår meget fort og kraftig; for

tidlig og for hurtige polymeriseringer er også skadelige ved at apparaturen, som er anordnet til å arbeide kontinuerlig,

kan tilstoppes mer eller mindre fullstendig, særlig i trange kanaler; de for tidlige og kraftige polymeriseringer kan foregå til full stans (f.eks. etter noen timers drift); det er da spesielt nødvendig å undertrykke enhver tendens, liten eller stor, til å initiere eller begunstige for tidlig opp-tredende polymerisasjoner.

Tidligere var de vesentlige midler anvendt for fremstilling

av vandige løsninger av monomerer delvis en direkte blanding av bestanddelene i disse oppløsninger eller anvendelse av en rekke etterfølgende blandeinnretninger.

Den direkte blanding passer ikke når man fremstiller på forhånd en vandig løsning av monomerer og når man for å kunne lagre blandingen uten for tidlig polymerisasjon, oksygenerer denne vandige løsning.

Anvendelse av en rekke etterfølgende blandeinnretninger, til tross for derved oppnådde fordeler (perfekt blanding av en reaksjonskomponent før tilsetning av etterfølgende reaksjonskomponent) har forskjellige ulemper, spesielt for store dimensjoner på apparaturen, for lang oppholdstid for reaksjons-komponentene, anvendelse av røreverk eller andre systemer med bevegelige metall-elementer som ikke er særlig fordelaktig da de kan favorisere de for tidlige polymerisasjoner.

Et formål for oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for fremstilling av organiske polymerer ved UV-bestråling, uten de ulemper som fulgte med tidligere kjente prosesser, med hurtig fremstilling av de vandige løsninger av monomerer som skal underkastes den nevnte UV-bestråling, ved at dettilveiebringes oppløsninger av monomerer som er godt desoksygenert og har en konstant pH, uten anvendelse av systemer med mekaniske røreverk eller bevegelige elementer.

Oppfinnelsen medfører at man kan nedsette den tid til et minimum som medgår for omdannelsen av den vandige stabile løsning fra lagringen til den vandige løsning egnet for polymerisering.

Fremgangsmåten gjennomføres foretrukket kontinuerlig, foretrukket i en fyllt kolonne.

Den vandige løsning av monomerer som innføres på toppen av kolonnen er vanligvis en enkel løsning omfattende kort og godt vannet og monomerene. Løsningen kan være en løsning som er stabil ved lagring, dvs. at den kan ha et høyt innhold av oppløst oksygen, vanligvis i nærheten av metning.

Når det.er ønskelig å oppnå en løsning av monomerer med en

bestemt alkalisk pH innføres en vandig løsning av et alkalisk middel ved toppen av kolonnen mens pH i oppløsningen bestemt for fotopolymerisering som trekkes ut fra bunnen av kolonnen måles kontinuerlig i samvirkning med et system som regulerer mengden av tilført vandig løsning av alkalisk middel slik at den måte pH fikseres på den ønskede verdi.

Som alkalisk middel anvendes foretrukket hydroksyder, særlig

av natrium eller kalium, eller ammoniakk, men man kan også

anvende alkaliske salter.

Fotoinitiatoren innføres i kolonnen vanligvis i form av opp-løsning, enten på toppen av kolonnen men foretrukket i den nedre halvdel av kolonnen utstyrt med fyllmaterial. Spesielt foretrekkes innføring i kolonnen over bunnen av fyllmaterialet,

i en høyde tilsvarende i det minste en femtedel av den totale høyde av dette fyllmaterial.

Fyllmaterialkolonnen kan være av en hvilken som helst kjent

type og man foretrekker spesielt en oppdelt kolonne slik at den opptas for 5 til 50 % av volumet av kolonnens vedkommende av soner inneholdende fyllmaterial og anordnet over fyllmaterialet, foretrukket mellom 10 og 4 0 %. Tilbakeholdelsen av kolonnen er den mengde tilstedeværende væske som bortsett fra destilla-sjonen foreligger i de deler av kolonnen som omfatter fyllmaterialet og anordnet over dette fyllmaterial.

Man anvender foretrukket kolonner uten døde soner, dvs. soner hvor en væske kan stagnere. Som fyllmaterial kan man anvende ethvert fyllmaterial som samtidig sikrer en god kontakt gass-væske, i fravær av døde soner og som tillater en god sirkula-sjon av væsker og gass. Som fyllmaterial er spesielt anvende-lig ikke-porøse materialer som f.eks. glass, polyolefiner, polyfluorolefiner, polyamider, polyestere, polykarbonater, poly-sulfoner og som spesielt anvendelige former for fyllmaterial kan nevnes tabletter, spiraler, sylindere med delvis fjernede vegger og spiralformede fyllmaterialer.

Fyllmaterialet hviler fordelaktig på en rist som holder det

på plass. Maskene i denne rist har en minste dimensjon vanligvis over 0,5 ml og foretrukket over 3 mm.

Som en foretrukket utførelsesform omfatter fyllmaterialet i

sin øvre del meget fine elementer (finstrukturert fyllmaterial) og i sin nedre del elementer med større dimensjoner (grov-strukturert fyllmaterial). Disse to deler kan være adskilt, f.eks. ved hjelp av en sone uten fyllmaterial. Fyllmaterialet med grov struktur har vanligvis kornstørrelse på mer enn

1,2 ganger kornstørrelsen av det finstrukturerte fyllmaterial, foretrukket på 1,5 til 5 ganger så meget..Man kan også anvende fyllmaterialer med. elementerméd samme dimensjoner.

Veggene i den fylte kolonne er fordelaktig innvendig forskynt med spor og man foretrekker at de er ugjennomsiktige eller blir gjort ugjennomsiktige. Hvis de utgjøres av et gjennom-siktig material foretrekker man å dekke dem med et ugjennom-siktig material, f.eks. et sort material, eventuelt forskynt med observasjonsvinduer som kan åpnes eller lukkes. Som passende material for den fylte kolonne kan det som eksempel nevnes glass og polymere materialer, idet denne betegnelse inkluderer polykondensater.

Ved en foretrukket utførelsesform skjer tilførselen av de forskjellige væsker og gassarter til kolonnen ved hjelp av ned-dykkende rør, dvs. de har en ytre ende som stikker inn i det indre av kolonnen og er rettet nedover.

I forbindelse med virkemåten vil man gjerne ta hensyn til

visse andre driftbetingelser, idet man vanligvis ordner det slik at det volum som befinner seg umiddelbart under risten som bærer fyllmaterialet er fyllt med en gassfase (denne betegnelse/ inkluderer damper); under disse betingelser vil man ved å passere nedover gjennom kolonnen i rekkefølge støte på: fyllmaterialer, risten, en sone med en gassfase og deretter ved bunnen av kolonnen en væskefase som utgjøres av monomerløsningen som skal utsettes for UV-bestråling. Man foretrekker da at den øvre del av fyllmaterialet ikke er dekket av en flytende fase.

Man foretrekker videre også at tilførselen til det bevegelige bånd av oppløsning bestemt for UV-bestråling fra den fylte kolonne kan foregå uten anvendelse av pumpe. Dette oppnås

fordelaktig ved hjelp av en bøyd kanal som utgjør et hevert-system med enkel virkemåte; i et slikt system er bunnen av

den fylte > kolonne opptatt av oppløsning som skal utsettes for UV-bestråling og denne oppløsning trekkes permanent ut ved hjelp av et bøyd rør, idet den øvre del av bøyen har en lavere høyde enn risten som bærer fyllmaterialet og dette tillater å opprettholde en gassfase under denne rist. Videre er diameteren av rørene tilpasset slik at væskestrømmen i det bøyde rør foregår uten støt men med regulært forløp.

I den vedføyde fig. 1 vises et apparat som tillater gjennom-føring av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

I apparatet er kolonnen (1) utstyrt med et fyllmaterial (2)

og et fyllmaterial (3). Fyllmaterialet (2) kan ha fin struktur og fyllmaterialet (3) kan ha grov struktur, men man kan også anvende fyllmaterialer (2) og (3) med samme struktur. På toppen av kolonnen innføres gjennom (4) en vandig løsning av olefinumettede monomerer inneholdende oppløst oksygen, og gjennom (5) tilføres NaOH, videre tilføres gjennom (6) fotoinitiatoren,

og gjennom (7) tilføres nitrogenet som passerer ut av apparatet gjennom (8). Risten (9) bærer den nedre del (3) av fyllmaterialet. Ved at fyllmaterialet i dette tilfelle er skilt i to distinkte deler bærer en ytterligere rist (10) den øvre del av fyll-

materialet. Den nedre del av kolonnen omfatter en gassfase (11) og helt i bunnen oppløsningen (12) som skal UV-bestråles. Det bøyde rør (13) sikrer en strøm av denne oppløsning i

retning (14) til det bevegelige underlag hvorpå det gjennom-føres UV-fotopolymerisering av et tynt lag. Innretningen (16) tillater på den ene side å måle pH i oppløsningen (12)

og i avhengighet av denne måling å regulere innføring av vandig NaOH-løsning gjennom (5) ved hjelp av ventilen (15).

Nitrogenet kan erstattes med en hvilken som helst inert gass, f.eks. argon. De respektive mengder av nitrogen og væske velges slik at innholdet av oksygen oppløst i løsningen som skal bestråles generelt er mindre enn 0,1 % av metningsmengden, foretrukket mindre enn 0,01 % og enndog lavere enn 0,005 %

(vektX).

De olefinumettede monomerer som anvendes utgjøres for minst

50 vekt% vedkommende og foretrukket for minst 8 0 vekt% vedkommende, av akrylmonomerer.

Som monomerer som egner seg spesielt ved utførelsen av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen nevnes særlig akrylamid, metakrylamid, akrylsyre, metakrylsyre, metallylsulfonsyre, vinylbenzen-sulfonsyre og deres salter eller estere, spesielt alkalimetallsaltene, videre N-vinylpyrolidon, 2-metyl-5-vinyl-pyridin og akrylatene og metakrylatene av alkylamin, idet disse forbindelser foretrukket er kvaternisert og i det enkelte tilfelle foretrukket har 4 til 16 karbonatomer i den kvaterniserte alkylamindel. Anvendelsen av disse monomerer isolert eller i blanding fører til homopolymere, eller kopolymere • flokkuleringsmidler, og arten og mengdeforholdet av disse monomerer velges selvfølgelig ut fra hensynet til å oppnå vannløselige polymerer. Akrylnitril og metakrylnitril kan anvendes som komonomerer

men det foretrekkes å begrense deres innhold i forhold til de andre monomerer til mindre enn 3 vekt%.

De monomerer som foretrekkes er akrylamid, akrylsyre og alkali-saltene derav og metakrylater av kvaternisert dialkylamino-

alkyl (i form av kloridet eller sulfatet).

Konsentrasjonen av de vandige løsninger av monomerer som underkastes fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen og som underkastes UV-bestråling er vanligvis mellom 30 og 90 vekt%.

Med akrylamid og akrylatene (metallsaltene) er konsentrasjonen vanligvis mellom 30 og 70 % og foretrukket mellom 30 og 60 %.

Med de kvaterniserte ammoniumsalter, spesielt dem som er avledet fra alkylamino-metakrylatene, uansett om disse anvendes alene eller i blanding med et akrylamid, er konsentrasjonen vanligvis mellom 40 og 90 vekt% og foretrukket mellom 50 og 88 vekt%.

Promotorene for fotopolymeriseringen, også benevnt.fotoinitiatorene, er av i og for seg kjent type. Man kan spesielt nevne -! diacetyl, dibenzoyl, benzofenon, benzoin og dets alkyletere, spesielt metyl-, etyl-, propyl- og isopropyl-eteren. Innholdet av fotoinitiator i oppløsningen av monomerer som underkastes fotopolymeriseringen er vanligvis mellom 0,005 og 1 vekt% av den eller de anvendte monomerer, foretrukket mellom 0,01 og 0,5' vekt%. Man kan også som tilsetningsmidler for fotopolymeriseringen anvende antrakinonderivater som beskrevet i det franske patent-skrift 2.327.258.

Den tidligere nevnte UV-bestråling gjennomføres vanligvis med bølgelengder mellom 150 og 500 nanometer og foretrukket mellom 3 00 og 450 nanometer.

Den vandige løsning av monomer avsettes på en mobil bærer, vanligvis i form av et eller flere endeløse bånd i rekkefølge. Tykkelsen av det tynne lag av vandig oppløsning som utgjør blandingen som skal fotopolymeriseres er vanligvis mellom 2 og 20 mm, foretrukket mellom 3 og 8 mm. Den bevegelige bærer er foretrukket ikke-klebende og som materialer som egner seg for en slik bærer kan nevnes polyperfluorolefiner, metaller som eventuelt er belagt med en hydrofob plastfilm som f.eks.

en polyesterfilm.

For å fjerne den varmemengde som frembringes ved fotopolymeriseringen er det vanlig å avkjøle den mobile bærer for foto polymeriseringen. Denne avkjøling gjennomføres fordelaktig fra undersiden av den bevegelige bærer, foretrukket ved dusjing med kaldt vann. Man holder temperaturen i polymerisasjons-blandingen under omtrent 75°C, foretrukket lavere enn 65°C.

Man kan imidlertid avstå fra avkjøling spesielt når en vesent-lig del av monomerene allerede er blitt polymerisert, f.eks.

når innholdet av restmonomerer er_lavere enn "10%,;foretrukket lavere enn 2 % (vektforhold i forhold til blanding som underkastes fotopolymeriseringen).

pH i de vandige oppløsninger av monomerer som underkastes fotopolymerisering er vanligvis mellom 4 og 13 og den mer spesielle pH-verdi avhenger av forskjellige faktorer, spesielt de spesielle monomerer som anvendes og den molekylvekt som man søker å oppnå, såvel som forurensninger forbundet med monomerene. Vanligvis vil man :ved høyere pH gjerne unngå fornetting til meget høye molekylvekter (fornettingen frembringer uoppløselige fraksjoner) men en for stor pH-verdi er ikke ønskelig spesielt da monomerene er følsomme overfor forsåpning.

Når man fremstiller organiske ioneveksler-polymerer (kation-vekslere, f.eks. kopolymerer av akrylamider og alkalimetall-akrylater) er den anvendte pH vanligvis over 9, og oftest over 10.

Som tidligere nevnt underkastes en vandig oppløsning av olefinumettede monomerer fotopolymerisering under de angitte betingelser. Det er imidlertid klart at det bare til å begynne med er slik at den blanding som fotopolymeriseres befinner seg i vandig løsning med natur og konsentrasjoner som definert tidligere. Etter som polymerisasjonen foregår blir miljøet for fotopolymeriseringen mer og mer viskøst inntil det blir fast,

og atmosfæren som ligger over blandingen (ved en foretrukket utførelsesform) skal stadig inneholde fuktighet (som antydet i det følgende).

Selve fotopolymeriseringen kan gjennomføres i en eller flere faser, man kan gå frem med UV-bestråling inntil innholdet av restmonomerer har nådd den ønskede verdi, og ved avsluttende bestråling kan man f.eks. bestråle uten avkjøling av det bevegelige bånd og gjerne i nærvær av oksygen.

Den atmosfære som ligger over blandingen som fotopolymeriseres er i det minste i det initiale parti foretrukket fuktig og/eller gjort fattig på oksygen. Man oppnår en fuktig atmosfære f.eks. ved anvendelse av en gass som har vært boblet gjennom vann eller en vandig væske. Med en atmosfære som er gjort fattig på oksygen forstås en atmosfære med mindre enn 5 volum% og foretrukket mindre enn 0,5 vo"lum% oksygen.Man oppnår en atmosfære som er gjort fattig på oksygen f.eks. ved spyling med en inert gass.

Man kan endelig til den vandige oppløsning av monomer tilsette..' forskjellige polymerisasjonstilsetningsstoffer spesielt poly-hydroksylerte forbindelser og mer spesielt forbindelser som inneholder i det minste en syrefunksjon eller en saltfunksjon eller i det minste to sekundære alkoholfunksjoner. Alkalimetall-glukonatene er særlig fordelaktige. Forbindelsene kan tilsettes f.eks. ved toppen av kolonnen i fyllmaterialet eller i opp-løsningen av monomerer som innføres ved toppen av kolonnen ( i fyllmaterialet).

De flokkuleringsmidler som fremstilles ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er meget anvendelige for behandling av vann og spillvanns-utstrømninger.

Det etterfølgende eksempel illustrerer oppfinnelsen.

EKSEMPEL

Det anvendes en kolonne som vist i vedføyde tegning, med diameter 15 cm og høyde 185 cm. Høyden av det øvre fyllmateriallag er 100 cm.

Høyden av det nedre fyllmateriallag er 20 cm.

Kolonnen er dekket med et sort overtrekk.

I både det øvre og det nedre fyllmateriallag utgjøres dette

av glass med generell sylindrisk skrueform, med 9 mm diameter.

På toppen av kolonnen innføres 369 l/time av en monomerløsning oppnådd fra 1364 kg demineralisert vann, 351 kg akrylsyre (renhet 97 %, idet resten er vann), 378 kg vandig oppløsning av NaOH (konsentrasjon 50 vekt%), 950 kg akrylamid, 34 kg glycerol.

En vandig 50 % NaOH-løsning innføres på toppen av kolonnen og pH reguleres til 11.

Mellom de to lag av fyllmaterialer innføres en løsning av fotoinitiator.(0,45 kg benzoin-isopropyleter i 13 kg metanol) i en mengde på 2,1 l/time.

Den mengde nitrogen som innføres ved bunnen av kolonnen er

4,5 m 3/time. Innholdet av oksygen i oppløsningen av monomerer som innføres ved toppen av kolonnen tilsvarer metning mens på bunnen av kolonnen har oppløsningen bestemt for fotopolymer i sering et oksygeninnhold på lavere eller lik 0,2 ppm (deler pr. million).

Temperaturen er omgivelsenes temperatur (omtrent 23°C).

Det frembringes ikke noen for tidlig polymerisering uansett kontinuerlig og langvarig drift av apparatet, idet dette i tillegg har små dimensjoner og oppløsningen av monomerer ved utgangen fra apparatet har et meget lite innhold av oksygen.

I det indre av kolonnen vil ikke væsken nå opp til det øvre fyllmaterial og nivået vil være som antydet i tegningen.

Den monomerløsning som kommer ut fra apparatet underkastes fotopolymerisering fordelt i tynt lag (tykkelse: 4,5 mm) på

et mobilt bånd ved bestråling med ultrafiolette stråler (lavtrykks-kvikksølvdamplamper) over en lengde på :l ,08 ml i

løpet av 15 minutter.

Etter tørking og findeling oppnås en kopolymer oppløselig i

vann med en strukturviskositet på 18 dl/g.

Claims (12)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av vandige løsninger av olefinumettete monomerer bestemt til å underkastes UV-bestråling i tynt lag, karakterisert ved at en vandig løsning av de nevnte monomerer innføres ved toppen av en kolonne, en fotoinitiator innføres i den samme kolonne, en inert gass innføres ved bunnen av kolonnen og i kolonnen sirkuleres gassene oppover og væskene renner nedover, slik at den inerte gass kommer ut fra toppen av kolonnen og monomerløsningen bestemt for UV-bestråling trekkes ut fra bunnen av kolonnen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det anvendes en kolonne med innhold av fyllmaterial.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den vandige monomerløsning som innføres på toppen av kolonnen omfatter vann, monomerer og har et høyt innhold av oppløst oksygen.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at en vandig løsning av et alkalisk middel, foretrukket et hydroksyd, innføres på toppen av kolonnen og at pH i oppløsningen bestemt for fotopolymerisering som trekkes ut fra bunnen av kolonne.-) måles kontinuerlig og at systemet sikrer regulering av tilført mengde av vandig løsning av alkalisk middel slik at pH holdes konstant.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 2-4, karakterisert ved at tilbakeholdelsesgraden i kolonne utgjør mellom 5 og 50 %, foretrukket mellom 10 og 40 %, av volumet av kolonnen i sonene omfattende fyllmaterialet og volumet over dette.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 2-5, karakterisert ved at kolonnen er fremstilt av et material som innvendig er forsynt med spor, som enten er opakt eller gjort opakt, idet kolonnen er uten inerte soner, og fyllmaterialet er et ikke-porøst material og anordnet på en rist.

7. Fremgangsmåte som angitt i^K rav 2-6, karakterisert ved at under risten som bærer fyllmaterialet befinner seg en sone med en gassfase, idet på bunnen av kolonnen samles oppløsningen bestemt for UV-bestråling og denne oppløsning trekkes ut uten pumpevirkning ved hjelp av en bøyd ledningskanal.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-7, karakterisert ved at monomerløsningen bestemt for UV-bestråling har et oksygeninnhold lavere enn 0,01 % og foretrukket lavere enn 0,005 %.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-8, karakterisert ved at den eller de olefinumettede monomerer velges blant gruppen bestående av akrylamid, metakrylamid, akrylsyrer, metakrylsyrer og deres salter eller estere, akrylater og metakrylater av kvaternisert alkylamin.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-9, karakterisert ved at konsentrasjonen av monomerløsningene holdes mellom 3 0 og 90 vekt%, at konsentrasjonen av fotoinitiator holdes mellom 0,005 og 0,1 vekt%, foretrukket mellom 0,01 og 0,5 %.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av organiske polymerer særlig egnet som flokkuleringsmidler, karakterisert ved at et tynt lag av en vandig løsning av monomerer fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten angitt i et av kravene 1 - 10 og med en pH mellom 4 og 13, utsettes for bestråling med bølgelengder mellom 150 og 500 nanometer, foretrukket mellom 300 og 450 nanometer, idet tykkelsen av det tynne lag foretrukket er mellom 2 og 20 mm.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at atmosfæren over fotopoly-merisasjonsblandingen er fuktig og/eller gjort fattig på oksygen.