NO792459L - Gassisolert elektrisk apparat. - Google Patents

Description

Gassisolert elektrisk apparat.

Oppfinnelsen angår et gassisolert elektrisk apparat, omfattende en ytre ledende kappe som inneholder en elektrode som ved hjelp av isolerende understøttelse holdes i avstand fra kappen, en isolerende gass som er blandet med et damp-■ formet oppløsningsmiddel for et til en begynnelse forholdsvis hardt, tørt isolasjonsbelegg på bestemte valgte overflatedeler i apparatet.

Det har vist seg at metallforurensning slik som flak av metallbelegg, små metallspon fra dreiing og boring av hull i elektrisk utstyr kan påvirke elektrostatiske felt i gassrommet mellom høyspenningselektrodedeler og en ytre jordet metallkappe, særlig i gassfylte brytere. Ved spenningsnivåer under normale arbeidsnivåer kan slik forurensning få en ladning som vanligvis tilsvarer den elektriske spennings-gradienten. Noen partikler kan bevege seg rundt bunnen i den omgivende]"kappe og andre kan sveve slik at de berører den øvre ende av andre bevegelige deler eller klebe til høy-spenningselektroden eller kontaktdeler hvor de igjen kan be-veges til områder av en lysbueutladning ved kontakter. Gjennomslag kan derfor opptre ved spenninger under den normale arbeidsspenning for bryteren. Slike fenomener opptrer i gassisolerte brytere og gassisolerte overføringsledninger.

I den senere tid er det gjort forsøk på å ".minske grunnarealet for installasjoner som følge av kostbar tomte-pris nær bosettingsområder og gassisolert overføringsutstyr er derfor konstruert for å minske installasjonsarealet . Følgende U.S-patentskrift viser generelt utstyr og komponenter for gassisolert høyspenningsutstyr ved forholdsvis små ytre dimensjoner, nemlig 3.448.202, 3.361.870, 3-610.807, 3-378.731, 3.331.911, 2.173.717, 2.221.670, 3.515.939, 2.216.010,

3.345.^50, 2.221.671 og 3.585.270.

Ved det ovenfor beskrevne utstyr oppstår det problem

at små partikler av metall eller isolasjonsmateriale kan be-finne seg i utstyret og minske gjennomslagsspenningen mellom metalldeler på forskjellig spenningsnivå og minske overslags-spenningen på isolerende overflater særlig langs bærende isolatorer og avstandsstykker.

I U.S.-patentskrift nr. 3.856.978 og 3.911.937 er

det beskrevet anvendelse av belegg av termoherdende plast-materiale eller polyvinyl kopolymere som er anbrakt på utvalgte flatearealer inne i gassisolert apparatur. De der kjente belegg er til å begynne med harde, men blir klebende eller seige enten ved oppvarming eller ved innføring av en oppløs-ningsdamp. En mulig ulempe ved disse kjente belegg når det gjelder oppløsningsdamp er at beleggets evne til å forbli klebende i et vesentlig tidsrom er ukjent. Ved gassisolert apparatur hvor slike belegg anvendes, er det ønskelig å be-

vare klebrigheten av belegget for å fange opp partiklene i tidsrom som går opp til f.eks. 20 år. Et problem ved de kjente belegg er at oppløsningsdampen forårsaker at belegget stadig angripes og derved får en tendens til å stige. Hvis dette opptrer, vil belegget i stedet for å opprettholdes på

de valgte steder, som følge av tyngdekraften sige til lavere-liggende deler av den gassisolerte apparatur. Denne siging skyldes at oppløsningsdampen fordi den innvirker på belegget for å gi en klebrig overflate, kan påvirke hele belegget og ikke bare overflaten og derved bringe hele belegget til å

flyte.

Hensikten med oppfinnelsen er å eliminere denne

ulempe ved de hittil kjente belegg, og dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at isolasjonsbelegget omfatter en bindekomponent som er kjemisk nøytral overfor isolasjionsgassen og oppløsningsdampen, og en aktiv komponent som samvirker med oppløsningsdampen for å bli klebrig, slik at isolasjons-

belegget etter å ha vært utsatt for oppløsningsdampen blir klebrig på overflaten for å klebe til seg forurensende partikler, men opprettholde sin plassering på de valgte overflatedeler i apparatet.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 2-8.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser gjennomslagskarakteristikk for svovelheksafluoridgass.

Fig. 2 viser to kondensatorelektroder og en

partikkel mellom disse.

Fig. 3 viser to kondensatorelektroder og en

partikkel mellom disse.

Fig. 4 viser to kondensatorelektroder med ladede partikler mellom disse og elektriske feltlinjer.

Fig. 5 viser to kondensatorelektroder og mellom

disse et metallgitter for å hindre partikkeltransport mellom elektrodene.

Fig. 6 viser et sideriss delvis i snitt av en

apparatur ifølge oppfinnelsen.

Fig. 7 viser i forstørret målestokk en del av fig. 6, hvor en vertikal bryter er vist med sluttede kontakter. Fig. 8 viser på samme måte som fig. 7 en horisontal bryter med sluttede kontakter. Fig. 9 viser i forstørret målestokk en del av fig. 6 med en vertikal bryter i sluttet tilstand.

Fig. 10 viser i forstørret målestokk et vertikalt

snitt gjennom'bryteren på fig. 9 hvor kontaktene er delvis brutt. Fig. 11 viser et lengdesnitt gjennom et gassfylt kabelstykke ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 viser vekselspenning gjennomslagskarakteristikken 1 i kilovolt for svovelheksafluoridgass og trykk i kg pr. cm<2>Kurven 4 viser gjennomslagskarakteristikken mellom to konsentriske koaksialelektroder med diameter 7,5 resp. 25 cm for heksafluoridgass uten opptreden av partikler. Kurven 5 derimot viser gjennomslagskarakteristikken for de samme to koaksiale elektroder for svovelheksafluoridgass med sylindriske partikler med en lengde på 12,5 mm og en diameter på 0,1 mm. Som det fremgår av kurven 5, bevirker partiklene at gjennomslagsspenningen blir meget lavere enn når partiklene ikke er tilstede. I en høyspenningsbryter som vist på fig. 6,9 og 10 opprettholdes svovelheksafluoridgassen 6 på et forholdsvis høyt trykk. Hvis imidlertid gassisolasjonssystemet ikke er forholdsvis partikkelfritt slik det sjelden er, vil gjennomslagsspenningen være redusert vesentlig i forhold til tilfeller hvor partikler ikke er tilstede.

Grunnen til at det isolerende gassmedium 6 når det inneholder forurensende partikler ikke isolerer som ønsket skal forklares under henvisning til fig. 2 og 3. På fig. 2 er vist en kondensator 7 med parallelle elektroder 8 og 9. Mellom elektrodene er det en forurensende partikkel 10. Partikkelen 10 kan være av metall og kan være elektrisk ledende eller halvledende. Partikkelen 10 er på fig. 2 vist i nærheten av elektroden 8 og antas å ha en liten elektrisk ladning. Utladningen 11 kan bevirke en utladning 12 fra partikkelen 10 til den motsatte elektrode 9 slik at det oppstår et fullstendig elektrisk gjennomslag mellom elektrodene 8 og 9. Fig. 3 viser en kondensator 7A med parallelle elektroder 8A og 9A. En lignende partikkel 10A er vist i be-røring med elektroden 8A. Det antas at partikkelen 10A danner et punkt med forholdsvis stor konsentrasjon av elektriske feltlinjer slik at det opptrer et.elektrisk gjennomslag 12A. Bortsett fra hvilken teori som forklarer gjennomslaget, er det klart at tilstedeværelsen av partiklene 10 resp. 10A som vist på fig. 2 eller 3 er en viktig kilde til elektrisk gjennomslag mellom ledere med forskjellig potensial. Fig. 4 viser en annen kondensator 7B med parallelle elektroder 8B og 9B. Mellom elektrodene er det et antall partikler 14,15 og 16 hvor partikkelen 16 ikke har noen ladning og er ikke påvirket av noen mekanisk kraft fra det elektriske felt. Partikkelen 14 er negativt ladet og tiltrekkes den positivt ladede elektrode 8B mens den tredje partikkel 15 har positiv ladning og tiltrekkes av den nega-tive elektrode 9B. Disse ladede partikler utsettes for elektriske krefter som følge av feltet 19 mellom elektrodene. Likesom på fig. 2 og 3 vil de ladede partikler 15 og 14 på fig. 4 bevege seg til de respektive elektroder og bevirke utladning eller gjennomslag mellom elektrodene. Det er også mulig at partiklene 14<p>g 15 vil bevege seg til de respektive elektroder med motsatt'polaritet og bli utladet uten å forårsake gjennomslag. I det tilfellet vil partiklene 14 og 15 få potensialet på den respektive elektrode og kan leilighets-vis forårsake gjennomslag i gassisolasjonen,som ovenfor'beskrevet .

Fig. 5 viser en velkjent metode for å hindre gjennomslag som følge av ladede partikler 22 og 23 idet kondensatoren 25 er forsynt med et metallgitter 30 mellom elektrodene 27

og 28. I dette tilfellet vil partiklene 23 og 22 svarende til partiklene 15 og 14 på fig. 4 bevege seg på samme måte. Det elektriske felt som er vist med linjene 32 strekker seg bare til metallgitteret 30 fordi det har samme potensial eller spenningsnivå som elektroden 28. Følgelig vil enhver partikkel slik som 34 som befinner seg mellom gitteret 30

og elektroden 28 ikke påvirkes av feltet 32 og kan ikke bevege seg til den motsatt ladede elektrode 27.

Partiklene er naturligvis utsatt for tyngdekraft og elektrostatiske krefter samt friksjonskrefter' ved bevegelse i forhold til gassen og i uhomogene elektriske felter vil dielektriske krefter som også virker på uladede partikler gjøre seg gjeldende. Partikler som kleber på elektrodene resulterer også i en mer eller mindre elastisk binding av partiklene. Partiklene utveksler også ladning med gassen når elektriske felter bevirker en gassutladning slik at det opptrer ladningsbærere i gassen. Hvis den elektriske spenning på elektrodene varierer med tiden slik som tilfelle er med vekselspenningsanlegg, vil bevegelsen av partiklene bli meget kompleks og det er her ikke gjort noe forsøk på å gi en fullstendig beskrivelse av bevegelsen.

Fig. 6 viser et apparat ifølge oppfinnelsen omfattende en polenhet 40 i et fordelingssystem. En ytterligere polenhet 40 i likhet med den som er vist, kan også være anvendt. Hver polenhet 40 omfatter et antall vertikale brytere 4l og en polenhet 42 med en horisontal bryter 43, forbundet med hverandre ved hjelp av en sylindrisk leder 44 som er omsluttet av en sylindrisk kappe 45 og med tilslutninger 46 og 52. Høy-spenningsledningen som er forbundet med tilslutningen 46 kan ved hjelp av en vertikal bryter 4l, en leder 44, en koplingsboks 47, en leder 44, en koplingsboks 48, en vertikal bryter 41, en bryter 42, en vertikal bryter 4l, en koplingsboks 49, en leder 44, en koplingsboks 50, en leder 53, en horisontal bryter 43, en leder 44 og en koplingsboks 51 til en ikke vist transformator. En annen høyspenningsledning kan forbindes med systemet via en koplingsboks 47. Likeledes kan en ytterligere høyspenningsledning forbindes med koplings-boksen 52 for tilslutning til transformatoren via en vertikal bryter 4l, bryteren 42, en vertikal bryter 4l, koplings-boksen 50 og den horisontale bryter 43. Transformatoren kan således forbindes med forskjellige kraftkilder.

Som vist er lederne 44,53, 54 understøttet inne i den sylindriske kappe 45 ved hjelp av skiveformede isolatorer 56. Kappen 45, bryterne 41 og 43 og bryteren 42 inneholder isolasjonsgass 57 fortrinnsvis svovelheksafluoridgass under trykk.

Konstruksjonen av den horisontale bryter 43 er vist

i detalj på fig. 8. Bryteren 43 omfatter et sylindrisk hus 59 som inneholder sylindriske ledere 60 og 61 av hvilke den ene bærer en sylindrisk kappe 62 med en kontakt 64 som samvirker med kontaktfingere 65 i sluttet tilstand.

Kontakten 64 er forskyvbar i føringer 66 og 67 inne

i kappen 62. Kontakten 64 står i glidbar berøring med kontaktfingre 65 i en kappe 63 som er festet på lederen 61. Den bevegelige kontakt 64 kan betjenes ved hjelp av et tann-hjul 68 som driver en tannstang 69 som er festet på kontakten 64. Kontakten 64 kan også betjenes på annen måte hvis ønskelig.

Fig. 7 viser tydeligere tannhjulet 68 som drives av en isolerende aksel 7-0 som er roterbart lagret i lagre 71, 72 i huset. Den isolerende aksel 76.omfatter en kort aksel-tapp 71 på hvilken tannhjulet 68 er montert og de isolerende deler 72 og 73 er festet til motsatte ender av akselen 70.

En forlengelse 74 er festet til den ene ende av isolasjons-delen 73 og trer ut gjennom lageret 72 og kan roteres ved hjelp av en egnet mekanisme, f.eks. en motordrevet mekanisme 75 som vist på fig. 6.

Som vist på fig. 8 er .en jordingskontakt 76 svingbart montert i en fordypning 77 i huset 59. Kontakten 76 kan betjenes slik at den danner kontakt med en motkontakt 78 på innsiden av kappen 63. Et spor 63a er anordnet i kappen 63 slik at enden av kontakten 76 kan forbindes med kontakten 63. Deler av lederen 44 som er forbundet med kontaktene 62 og 63 kan således jordes ved hjelp av jordingskontakten 76 fordi huset 59 såvel' som kappen 45 er jordet.

Isolatoren 80 kan være av den art som er beskrevet i U.S.-patentskrift nr. 3.331.911.

Isolatoren 80 består fortrinnsvis av syntetisk harpiks slik at den er tilstrekkelig fleksibel for å oppta varmeutvidelse av strømlederne. Som vist på fig.6 kan den fleksible leder 8l anvendes i koplingsboksene 46 til 52 for å muliggjøre ekspansjon av de sylindriske ledere.

Den vertikale bryter 41 som er vist på fig. 6 og 7 ligner den horisontale bryter 43 med den unntagelse at den faststående kontakt 63 er båret av tilslutningsgjennom-føringen 85 for bryteren 42 som er forbundet med bryteren 41. Som vist på fig. 6 er huset 87 for bryteren 4l forbundet

med husdelen 88 for bryteren 42 som omslutter tilslutnings-gjennomføringen 90 for denne bryter.

Fig. 9 og 10 viser bryteren 42 som kan anvendes i kombinasjon med utstyret 40 s.om angitt i U .S.-patentskrift nr. 3.154.658 hvor flere brytere "A", "B" og "C" er anordnet etter hverandre i serie inne i en jordet huskonstruksjon 90 og danner en lysbueslukkeenhet 91. En del av lysslukkeenheten 91 er vist på fig. 10 som viser den første enhet A med flere

lysbueslukkesteder. Som vist på fig. 10 danner en bevegelig rørformet kontakt' 93 kontakt med en stasjonær kontaktf inger 94 i den stasjonære kontaktenhet 95. Den bevegelige kontakt

93 er bare en av et antall bevegelige kontakter i enheten

98 som er forspent i brutt tilstand av en akselerasjonsfjær 99 (fig. 9) og holdes i sluttet tilstand som vist på fig. 9 av en betjeningsstang 100 som er forbundet med en horisontal ' betjeningsaksel 101 som er forbundet med en egnet betjenings-mekanisme som ikke er vist og som betjenes av en utvendig betjeningsarm 103.

Under'bryteoperasjonen frigjøres betjeningsmekanismen slik at akselerasjonsfjæren 99 hurtig bevirker brytning av flere bevegelige kontakter 93 av hvilke bare en er vist på fig. 10. Samtidig med frigjøringen åpnes en gassblåseventil for svovelheksafluoridgass 57 under høyt trykk fra en trykk-tank 105 gjennom et isolerende munnstykke 108 og inn i det indre 110 av den bevegelige rørformede kontakt 93 for å slukke lysbuen 112. Samtidig med blåsingen av gassen 57 i den første lysbueslukkeenhet A tilføres gass via en manifold 115 til den andre og tredje lysbueslukkeenhet B og C som ikke er vist, men som hver tilsvarer den første A som er vist i detalj på fig. 10. Som følge av betjeningen av de serie-koplede brytere A,B og. C, utsettes hver av disse for heksafluoridgass'under trykk som hurtig slukker lysbuen og bryter ^kretsen.

Det skal bemerkes^-åt svovelheksafluoridgassen 57 som opptrer i området 117 inne i huset 90 for bryteren 42 også opptrer med samme trykk i samme systemet 120.

Under drift av apparaturen på fig. 6-10 har

erfaring vist at det kan være små partikler 68 (fig. 2) som kan bevege seg eller-sveve i området og slå seg ned på de isolerende overflater. Det er Ønskelig å fiksere disse ledende eller isolerende partikler 68 fortrinnsvis i et om-råde med lite elektrisk felt for å opprettholde isolasjonen mellom de indre deler som har høy spenning og de ytre jordede kapper 45, 59,88 og 90.. Hensikten med oppfinnelsen er å fange inn disse partikler 68 i et belegg 130 som-er selektivt påført, på de-..indre flater av kappen. Dette belegg 130 er hardt og ikke klebende under sammensetningen av apparaturen og blir bare klebende etter innføringen av en oppløsningsdamp som skal beskrives nærmere nedenfor slik at overflaten av belegget 130 blir klebende eller seigt og kan fange partiklene 68.

Fig. 11 viser en del av et. høyspenningsoverførings-system 140 hvor en høyspenningsleder l4l er isolert anordnet inne i en ytre jordet kappe 142 som inneholder svovelheksafluoridgass. Belegget 130 kan anbringes på den indre vegg 142a av kappen 142.

Det isolerende belegg 130 er til å begynne med forholdsvis hardt og tørt for å lette påføringen. Selve belegget 130 består av to forskjellige.komponenter som på forhånd er blandet, nemlig en bindekomponent som er kjemisk nøytral overfor isolasjonsgassen og oppløsningsdampen og tjener til å holde belegget sammen og hindre siging etter innvirkningen av oppløsningsdampen i lengre tidsrom, og en aktiv komponent som er blandet med bindekomponenten for å danne belegget 130 og har en overflateseighet slik at den kan holde partiklene 68 fast. Den aktive komponent er av et materiale som er istand til å påvirkes av oppløsningsdampen for å bli klebende. Når oppløsningsdampen påvirker den aktive komponent, vil denne gå noe i oppløsning slik at den blir klebende eller seig. Da den aktive komponent er kombinert med'bindekomponenten, vil blandingen i belegget 130 bare på overflaten bli klebende som følge av påvirkningen fra oppløsningsdampen og bindekomponenten vil beholde sin posisjon i belegget.' Ved å anvende to forskjellige komponenter for å danne isolasjonsbelegget 130,

er det ifølge oppfinnelsen oppnådd en overflate av belegget som holder seg klebende nok til å holde på partiklene, men

som sikrer en stabilitet av belegget slik at dette ikke vil sige og endre posisjon på de valge områder av apparaturen.

Eksempler på materialer som kan anvendes som opp-løsningsdamp og isolasjonsbelegg 130 er følgende. Isolasjonsbelegget kan bestå hovedsakelig av vinylmateriale valgt blant vinylklorid, vinylklorid-vinylacetatkopolymere, fortrinnsvis med 90 - 98 vekt$ vinylklorid, etylenvinylacetatkopolymere, fortrinnsvis inneholdende 70-98 vekt$ etylen og blandinger av disse som bindekomponent med en fenolharpiks som aktiv komponent som f.eks. "Novolacs" og særlig fenylformaldehydr harpiks. Alle disse harpikser er vel kjent. Oppløsnings-dampen er trikloretylen.

Vektforholdet mellom bindekomponenten og den aktive komponent kan ligge mellom 1:0,3 til 5,0. Eksperimenter har vært utført med anbringelse av koppertrådbiter med en lengde på 0y6 mm og en diameter på 0,5 mm' på et belagt aluminiums-substrat. Substratet ble deretter utsatt for heksafluoridgass med 3 atmosfærers trykk og en oppløsningsdamp av trikloretylen med et trykk på 0,1 atmosfære. Disse eksperimenter ble utført ved en temperatur på 25°C.

Resultatet av disse eksperimenter har vist på et tidspunkt at koppertrådbitene klébét til belegget innenfor 16 timer etter.at eksperimentet ble startet og at belegget 130 ikke beveget seg eller seg etter 170 timer når vektforholdet av bindemateriale L.som besto av vinylklorid vinylacetatkopolymer som inneholdt 92 vekt% vinylklorid, og den aktive komponent som besto av fenolformaldehydharpiks basert på parafenylfenol bar 1:0,5- Når vektforholdet mellom den samme bindekomponent og den samme aktive komponent ble'øket til 1:1, klebet koppertrådbitene til belegget innen 24 timer. Når vektforholdet mellom den samme bindekomponent og den samme aktive komponent ble øket til 1:9»fikk man et uakseptabelt belegg som ség og koppertrådbitene kunne trenge inn i belegget. Anvendelsen av fenolharpiks, vinylkloridpolymere, vinylklorid vinylacetatkopolymere eller etylvinylacetatkopolymere'alene vil gi uegnede belegg som enten.ikke er klebende eller siger når det utsettes for oppløsningsdamp.. Polystyren ble prøvet som sammenligning, men forkastet fordi det oppstod for dårlig klebing til aluminiumsubstratet.

Av det foregående vil fremgå at.det er tilveiebrakt nye hjelpemidler for å holde på uønskede forurensende partikler i gassfylte overførings- og fordelingsutstyr. Hvis avstanden mellom delene med forskjellig potensial er forholdsvis liten, er faren for overslag et konstant problem. Denne fare øker ved tilstedeværelsen av forurensning av ledende eller halvledende partikler. Ved anvendelse av det ovenfor beskrevne belegg som er hardt eller ikke klebende under mon-tasjen av utstyret, kan partiklene fanges opp i de utvalgte områder fortrinnsvis i svake elektriske felt ved hjelp av beleggets klebrighet etter at det er utsatt for oppløsnings-dampen. Det er fordelaktig å innfange partiklene 16 i et elektrisk felt med forholdsvis lav gradient, f.eks. som vist ved belegget 130 på fig. 11 hvor det er tydelig at belegget 30 er anordnet på den indre overflate av den ytre j>6rdede kappe 142.

Det er således klart at oppfinnelsen gjelder et organisk polymert system bestående hovedsakelig av polymer vinyl, kopolymer og'en fenolharpiks som kan belegge metallrør i form av et tørt belegg. Dette belegg kan myknes ved til-stedeværelse av oppløsningsdamp slik at det gir en klebrig overflate til hvilken små metallpartikler vil klebe,.men belegget vil ikke sige. Oppløsningsdampen passer sammen med heksafluoridisolasjonsgassen og er effektiv ved meget liten konsentrasjon i isolasjonsgassen.

Claims (8)

1. Gassisolert elektrisk apparat, omfattende en ytre ledende kappe som inneholder en elektrode som ved hjelp av isolerende understøttelse holdes i avstand fra kappen, er isolerende gass som er blandet med et dampformet oppløsnings-middel for et til en begynnelse forholdsvis hardt, tørt isolasjonsbelegg på bestemte valgte overflatedeler i apparatet, karakterisert ved at isolasjonsbelegget omfatter en bindekomponent som er kjemisk nøytralt overfor isolasjonsgassen og oppløsningsdampen, og en aktiv komponent som samvirker med oppløsningsdampen for å bli klebrig, slik at isolasjonsbelegget etter å ha vært utsatt for oppløsnings-dampen blir klebrig på overflaten for å klebe til seg for-urensede partikler, men opprettholde sin plasering på de valgte overflatedeler i apparatet.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at oppløsningsdampen består av trikloretylen.

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at bindekomponenten er en vinyl valgt fra gruppen som består av vinylklorid, vinylklorid-vinylacetatkopolymere, etylen-vinylacetatkopolymere og blandinger av disse, og at den aktive komponent er en fenolharpiks.

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at bindekomponenten er en vinylklorid-vinylacetatkopolymer som inneholder 90 vekt% til 98 vekt% vinylklorid, og at den aktive komponent er en fenolharpiks.

5. Apparat ifølge krav 2,3 eller 4, karakterisert ved at forholdet mellom bindekomponenten og den aktive komponent er 1:0,3 - 5,0.

6. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den aktive komponent er en parafenylfenol-fenolharpiks, og at vektforholdet mellom bindekomponenten og den aktive komponent er 1:0,3-5,0.

7. Apparat ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at den aktive komponent er en fenolformaldehydharpiks.

8. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at isolasjonsgassen er svovelheksafluorid med ca, '3-atmosfærers trykk, og at trikloetylenet har et trykk på ca. en tiendedels atmosfære.