NO793016L - Framgangsmaate for framstilling av byggeelementer av betong e.l. stoepemasse - Google Patents

Description

.Oppfinnelsen gjelder en framgangsmåte for framstil-

ling av byggeelementer av betong e.l. støpemasse, med en flate i det minste delvis dekket av innstøpte glassbiter.

Det er tidligere kjent å innleire steinfliser i be-

tong og plast. Imidlertid har det ikke hittil eksistert noen praktisk gjennomførbar framgangsmåte for -framstilling av glassbelagte betongelementer. Behandlet på rette måten har glassbe-legget en tiltalende og dekorativ effekt, som kan økes eller forandres ved å farge glassmassen.

Formålet med oppfinnelsen er derfor å skape en enkel framgangsmåte for framstilling av betong med sliteflate av glass. Oppfinnelsen tar herunder sikte på å legge forholdene slik til rette at framgangsmåten lett kan utnyttes i industriell målestokk.

Det karakteristiske for framgangsmåten er at det først støpes glassklumper som knuses og på kjent måte siktes til en kornstørrelse som går gjennom siktåpninger fra 15 til 35 mm, og at disse glassbiter tromles i en slipetrommel og deretter slutt-siktes for fjerning av spill.

Ved tromlingen borfelipes de kvasse og skarpe kantene på glassbitene, som tilslutt får en mykt avrundet, kubisk kornform. Det avslipte spillglassmaterialet utgjør en uønsket fraksjon, som fjernes ved sluttsiktingen. Det har vist seg at glassmateriale, som er behandlet i samsvar med oppfinnelsen, lett lar seg støpe inn i et overflatesjikt av et betongelement, idet glassbitene inngår som komponent i en såkalt overflatemørtel for støpingen av betongelementet. Anvendelsen av glass som overflatesjikt gir elementet et svært tiltalende utseende som har en viss likhet med naturstein. Den dekorative effekt kan økes eller endres ved tilsetning av fargestoff til glassmassen før støpingen av klumpene.

Byggeelementene kan utformes f.eks. som plater for fortau og kjørebaner; som prefabrikerte byggeelementer osv.. De glassbelagte byggeelementene har mange anvendelsesmuligheter.

Som eksempelvise bruksområder kan nevnes vannanlegg, f.eks. med planter og dyr, eksempelvis for parker og torg, plaskedammer på lekeplasser, murer, f.eks. støttemurer og frittstående murer, sokler for solur, nedbørsmålere etc, hagebenker og -bord, port-stolper, gravsteiner osv.

Tromlingen i slipetrommelen gjennomføres fortrinnsvis uten slipemiddeltilsetning. Det knuste og siktete glassmaterialet anbringes i en roterende hultrommel, og under trommelens rotasjon ruller glassbitene rundt og slipes mot hverandre. Det represent-erer selvsagt en betydelig forenkling at slipeoperasjonen skjer uten tilsetning av slipemiddel.

I det følgende beskrives en utførelsesmåte for framgangsmåten i form av et eksempel.

Eksempel:

75 vekts-% sand (fri for jernoksyd og andre forurensning-er) , 15 vektsk natriumkarbonat og 10 vektsk kalkstein ble blandet i en beholder og deretter tilsatt 15-30°6knust glass, beregnet på vekten av blandingen av de tre første bestanddelene. Deretter ble det gjennomført en grundig sammenblanding av alle fire komponent-ene. (Eventuelt kan fargestoff tilsettes).

Blandingen ble deretter ført til glasswannen til en smelteovn og smeltet til glassmasse (1200-1400°C) , som fløt til smelteovnens arbeidswanne. Deretter ble den varme glassmassen ført ut ved hjelp av en mekanisk anordning med utporsjoneringsinnret-ning. Denne sørget for å porsjonere ut glassmassen i form av klum-per, som ble ført videre på et transportbånd for avkjøling.

Deretter ble de avkjølte glassklumpene knust i et passen-de knuseanlegg samt siktet i et maskinelt sikteanlegg til en korn-størrelse som gikk gjennom siktåpninger fra 15 til 35 mm.

Deretter ble glassbitene anbragt i en slipetrommel. I dette tilfelle ble det benyttet en roterbar betongblandetrommel (volum 5-6 m ), idet man utnyttet omtrent halve trommelvolumet for hver sats glassmateriale. Mens trommelen roterte (rotasjonens varig-het per glass-sats: 90-100 minutter), rullet glassbiter rundt i slipetrommelen og ble herunder slipt mot hverandre, uten bruk av slipemiddel. Etter avsluttet behandling i trommelen var alle glassbitene mykt avrundet og hadde en tilnærmet kubisk kornform.

Spillmaterialet fra slipeoperasjonen utgjorde en uønsket fraksjon og ble fjernet ved en avsluttende sikting.

Ved støping av betongplater med glassbelegg gikk man fram på følgende måte: I tillegg til vanlig mørtel blandet man en spesiell fasade- eller overflatemørtel hvori forbehandlete glassbiter inn-gikk som komponent. Overflatemørtelen bestod av finkornet sand (fraksjon 0,50 mm), sement, glassbiter og vann. Den øvrige mørtel-blanding for støping av betongplaten bestod av finkornet grus (4-8 mm), sand (1 mm), sement og vann.

Først fylte man overflatemørtelen med glassbitene i en 10 cm dyp horisontal form med rektangulært eller kvadratisk tverr-snitt, slik at overflatemørtelen fylte A01 av formens volum. I ukomprimert tilstand hadde dette mørtelsjikt en høyde på 4 cm. Deretter ble formen fylt med vanlig mørtel (601 av formvolumet). Ved hjelp av et vibrerende stempel ble støpemassen presset sammen inntil betongplaten var blitt komprimert til en tykkelse på 5 cm.

Så ble platen vendt om slik at den glassbelagte flaten ble liggende øverst. Platen ble tilslutt ført gjennom et spyleverk for å spyle bort sementen og derved avdekke glassflaten på betongplaten.

Claims (3)

1. Framgangsmåte for framstilling av byggeelementer av betong e.l. støpemasse, med en flate i det minste delvis dekket av innstøpte glassbiter, karakterisert ved at det først støpes glassklumper som knuses og på kjent måte siktes til en kornstørrelse som går gjennom siktåpninger fra 15 til 35 mm, og at disse glassbiter tromles i en slipetrommel og deretter slutt-siktes for fjerning av spill.

2. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at glassbitene etter avsluttet sikting blandes inn i en fasade- eller overflatemørtel, som støpes sammen med den øvrige mørtel, og danner det glassbelagte fasadesjiktet på betongelementet.

3. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at tromlingen i slipetrommelen gjennomføres uten slipemiddeltilsetning, idet glassbitene ruller rundt og slipes mot hverandre under trommelens rotasjon.