NO793684L - Fremgangsmaate og anordning for forstoevning, saerlig av pulverformet paafoeringsmaterial - Google Patents

Description

"Fremgangsmåte og anordning for forstøvning, særlig av pulverformet påføringsmaterial".

Foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for for-støvning av forstøvningsmaterial, særlig pulverformet på-føringsmaterial, som støtes ut gjennom et kanalstykke som utvider seg traktformet i materialets strømningsretning.

Videre gjelder oppfinnelsen en forstøvningsanordning særlig for pulverformet påf øringsmaterial, og utstyrt med en føirings-kanal for forstøvningsmaterial, en munningsåpning som utvider seg traktformet i materialets strømningsretning og er fri for hindringer san i vesentlig grad kan avbøye forstøvnings-materialet, samt minst en gasskanal for innføring av gass fra siden inn i materialstrømmen.

Anordningen av denne art er kjent fra DE-AS 14 27 642 og DE-OS 17 77 284. Ved disse anordninger er det mellom den egentlige pulverkanal og munningsåpningen anordnet et virvelkammer. I dette virvelkammer munner det ut nær, men ikke umiddelbart ved begynnelsen av munningsåpningen utløpet for en gasskanal for innføring av gass, vanligvis luft, som bringer pulveret i virvelbevegelse. Den egentlige forstøv-ning finner ved disse kjente anordninger først sted videre medstrøms ved strømningsavrivning ved en skarp ytterkant av munningsåpningen. Derved kan det imidlertid bare frembringes en meget smal og sammentrengt forstøvningsstråle.

Når det imidlertid, som i de fleste tilfeller, ønskes frembragt en større pulversky, vil det ved de kjente anordninger være nødvendig å anbringe innsatser i munningsåpningen, slik som vist i fig. 3 - 5 i det nevnte DE-OS 17 77 284 og som har en refleksjons- og avbøyningsvirkning. Forstøvning av pulver ved anvendelse av refleksjonsplater er også kjent fra DE-OS 15 77 760 og DE-PS 17 52 027. Videre er det kjent fra DE-PS 20 30 388 å lade opp pulveret elektrostatisk for at det skal tiltrekkes av den gjenstand som skal påføres belegg og hefter seg bedre til denne, samtidig som en mindre andel av pulveret-går tapt.

Det er et formål for foreliggende oppfinnelse å oppnå at forstøvningsmaterial, særlig pulverformet påføringsmaterial, forstøves til en sky som har hovedsakelig ensartet tetthet på tvers av strømningsretningen og hvis aksiale utbrednings-hastighet er vesentlig mindre enn den aksiale hastighet av det uforstøvede material. Videre tar man sikte på å forhindre avleiringer av forstøvningsmaterial på og i forstøv-ningsanordningen.

Disse formål oppnås ved oppfinnelsens fremgangsmåte ved at forstøvningsmaterialet ved påvirkning fra en gass som til-føres på tvers av materialets strømningsretning drives til sådan spredning at det ved. frembragt undertrykk trekkes til sideveggen av det progressivt utvidede kanalstykke og hovedsakelig uten tilbakestrømninger strømmer langs kanalveggen til et utløpssted (Coanda-effekt).

Videre oppnås de ovenfor angitte formål ved hjelp av oppfinnelsens forstøvningsinnretning ved at: a) munningsåpningen utvider seg progressivt i strømnings-retningen, og b) gasskanalen og munningsåpningen er avpasset slik i forhold til hverandre at forstøvningsmaterialet drives av

gass-strømmen mot munningsåpningens vegg og strømmer langs denne munningsvegg hovedsakelig uten tilbake-strømning frem til et utløpssted (Coanda-effekt).

Oppfinnelsen gjelder særlig pulverformet, innbefattet kornet forstøvningsmaterlal. Den kan imidlertid også være fordelaktig ved flytende forstøvningsmaterial. For tran-sport av pulverformet og kornet forstøvningsmaterial be-nyttes vanligvis en gass-strøm som river med seg forstøv-ningsmaterialet og fører dette frem til forstøvnings-innretningen.

I henhold til foreliggende oppfinnelse utnyttes for første gang den såkalte Coanda-effekt for forstøvning av strømnings-dyktige materialer. Coanda-effekten har sitt grunnlag i at væske- og gass-stråler under bestemte forutsetninger bøyer av mot en nærliggende vegg og hefter til denne. En stråle har normalt en tendens til å strømme videre rett frem. Den river med seg gass- og væskepartikler som befinner seg mellom strålen og veggen. Derved oppstår det mellom stråle og vegg et undertrykk som bøyer av strålen mot veggen. Kort sagt beror således Coanda-effekten på undertryksvirkning ved den strålerand som vender mot veggen. Denne vegg behøver ikke å være parallell med stråleaksen. Skråstillingeh eller vinkelen mellom veggen og stråleaksen kan f.eks. være omtrent 3 0°, og bør fortrinnsvis være 7°.

Under utvikling av foreliggende oppfinnelse ble det erkjent at anvendelse av Coanda-effekten på en materialstrøm i seg selv og alene ikke ville frembringe den ønskede fordelaktige forstøvning. I henhold til oppfinnelsen drives derfor materialstrømmen inn i et kanalstykke eller munningsstykke som utvider seg traktformet og dessuten i stadig større grad, således at kanalstykkets vegg danner en så stor vinkel med materialstrømmens ytterflate at Coanda-effekten egentlig ikke kan fremkomme. Først ved innføring av en gass-stråle med hensiktsmessig retning og styrke drives materialstrømmen til sådan spredning at omhylningsflaten av denne spredte materialstrøm frembringer Coanda-effekt i forbindelse med den traktformede vegg.

I henhold til oppfinnelsen frembringes på denne måte en sky av forstøvningsmaterial, som hovedsakelig allerede fra begynnelsen har hovedsakelig ensartet tetthet over hele sitt tverrsnitt på tvers av den aksiale utbredelsesretning. Videre er den aksiale utbredelseshastighet av denne forstøv-ningssky vesentlig mindre enn den aksiale hastighet av det uforstøvede material. Dette gjør at materialet vil hefte seg bedre til de gjenstander som skal påføres et belegg, da materialet i mindre grad kastes tilbake.

Ved at det i henhold til oppfinnelsen søkes unngått konstruksjonsdetaljer som i vesentlig grad kan avbøye forstøvnings-materialet, vil forstøvningsskyen fullstendig utfylle den traktformede utvidelse av munningsåpningen. Noen centimeter utenfor munningsutløpet har denne sky hverken hull eller noen utpreget strålekjerne. Den har i sitt indre hovedsakelig samme tykkelse som i områdene ved skyens ytterkanter. På dette grunnlag oppnås ved skiktpåføring av gjenstander kortere påføringstider og mer ensartede beleggflater, fra et behandlet påføringsområde vil bli jevnt belagt med forstøvningsmaterial på alle steder.

Den konstruktive løsning av det foreliggende problem i henhold til oppfinnelsen ligger således hovedsakelig i følgende forhold: a) forstøvningskanalens utløp er anordnet like inntil mot-strømsenden av munningsstykket, b) munningsstykket er utformet slik at det utvider seg fort-løpende i strømningsretningen fra forstøvningskanalens

utløpsende,

c) munningsstykket utvider seg i stadig tiltagende grad i strømningsretningen, og d) munningsstykket og pulverets strømningsvei gjennom dette er fritt for konstruksjonsdetaljer som oppviser ledeflater for pulveret.

I henhold til oppfinnelsen unngås konstruksjonsdetaljer som kan føre til avleiringer. Ved de tilsvarende kjente anordninger er det alltid en fare for at sådanne avleiringer fra tid til annen rives med strømmen, således at skikt-påføringen på vedkommende gjenstand må fornyes. Ved oppfinnelsens anordning strømmer imidlertid pulver/gass-blandingen langs munningsstykkets veggflate uten tilbake-strømningsvirvler, således at også en nedsmutsning av an-ordningens ytterflater unngås. Det er særlig bemerkelses-verdig at forstøvet pulver ved hjelp av oppfinnelsens anordning ikke bare kan avgis forholdsvis stråleformet, men også i form av forholdsvis store pulverskyer, da munningsstykkets åpningsvinkel uten å nedsette den gunstige for-støvningsvirkning kan velges meget stor. Dette forholder seg slik fordi forstøvningsluftens virvelvirkning og diffusorvirkningen i henhold til oppfinnelsen finner sted samtidig og på samme sted og endelig en uavbrutt diffusor-virkning foreligger helt frem til medstrømsenden av munningsstykket.

Fortrinnsvis er den vinkel som munningsstykkets veggflate danner med et plan. vinkelrett på pulver kanalens akse, i begynnelsesområdet ved motstrømsenden mindre enn 65° og i det endeområde som enda berøres av pulveret ved medstrøms-enden minst 0°. Særlig hensiktsmessig er en vinkel på høyst 50° ved motstrømsenden.

En særlig utførelse av oppfinnelsen ligger i at forstøvnings-kanalens utløp ligger ved enden av pulverkanalen og munningsstykkets åpningsutvidelse begynner umiddelbart på medstrøms-siden av dette utløp. Dette er således en utførelsesform hvori pulveret før utløpet fra forstøvningskanalen ennå ikke er utsatt for noen vesentlig ekspansjonsvirkning.

Særlig fordelaktig er det å utforme forstøvningsgass-kanalen som en ringformet sliss omkring pulverets strømnings-vei. Derved oppnås en ensartet virvelvirkning av forstøv-ningsgassen på pulverstrømmens samlede omfang. Hensikts-, messig forløper forstøvningsgass-kanalen motstrøms fra sin

utløpsende i spiralform med minst en spiralbinding.

Videre kan det i pulverets strømningsvei på i og for seg kjent måte være anordnet minst en elektrode for elektrisk eller elektrostatisk oppladning av pulveret.

I henhold til et ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen er den del som oppviser munningsåpningen løsbart anordnet, fortrinnsvis innstikkbar. Derved blir det mulig valgfritt å anvende forskjellige munnstykkeåpninger med forskjellige åpningsvinkler. En stor åpningsvinkel frembringer en forholdsvis stor pulversky, mens en mindre åpningsvinkel gir en mer stråleformet pulversky.

Munningsstykket, som enten omfatter den del som danner munningsåpningen eller selv danner munningsåpningen, er hensiktsmessig løsbart anordnet og står fortrinnsvis i stikk-kontakt-lignende forbindelse med resten av anordningen, og i overgangen mellom de to deler befinner det seg elektriske kontaktelementer, som i sammensatt tilstand utgjør elektrisk forbindelse til nevnte elektrode for elektrisk oppladning av pulveret. På denne måte er de elektriske deler lett tilgjengelig.

Et ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen er ikke be-grenset til forstøvning av pulver, men gjelder helt all-ment forstøvning av fargestoff, f.eks. også lakk. Dette særtrekk går ut på at minst en sliss-dyse er anordnet koaksialt med fargestoffkanalens akse (pulver eller væske) for å frembringe en gassmantel som utvendig radialt av-grenser den forstøvede fargestoffsky. For å oppnå en ensartet gassmantel utgjøres sliss-dysen fortrinnsvis av en ringformet sliss. For å tillate varierende anvendelse er sliss-dysen fortrinnsvis innstillbar. En største diameter for den gassmantel som avgis fra slissen oppnås når sliss-dysen er anordnet ved medstrømsenden av munnings-

stykket. Den styregass som avgis gjennom sliss-dysen,

og fortrinnsvis utgjøres av luft, strømmer hovedsakelig i retning av fargestoffskyen. Ved hjelp av styregass-mantelen oppnås optimalt en skarpt avgrenset fargestoffsky uten bruk av noen som helst mekaniske konstruksjonsdetaljer for dette formål. Ved hjelp av styregassens gassmantel oppnås ikke bare skarpe overganger mellom belagte og ikke-belagte flater på den gjenstand som skal påføres belegg,

men det hindres også at fargepartikler går tapt fra fargestoff skyen.

Alt etter sliss-dysens innstilling kan det frembringes en tykkvegget eller tynnvegget, sylinderformet eller kjegle-formet gassmantel samt en fargestoffsky av tilsvarende form innenfor mantelen.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser et avbrutt aksialsnitt gjennom en pulver-forstøvningsanordning i henhold til oppfinnelsen,

Fig. 2 viser et forstørret utsnitt av fig. 1,

Fig. 3 viser en skjematisk fremstilling av en materialsky av den art som fremkommer ved forstøvning av væske i kjente anordninger, Fig. 4 og 5 viser pulverskyer av den art som kan frembringes ved hjelp av oppfinnelsens anordning, Fig. 6 viser i aksialsnitt en foretrukket munnstykkeåpning i henhold til oppfinnelsen, Fig. 7 viser i aksialsnitt en annen foretrukket munnstykkeåpning i henhold til oppfinnelsen, og Fig. 8 viser i aksialsnitt et forstørret utsnitt av en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsens anordning.

Den anordning som er vist i fig. 1 kan ha form av et pistollegeme 1. Av dette er det bare tegnet en del. Denne del omfatter en forstøvningskanal 2 og en styregasskanal 3 samt høyspenningsledninger 4 og 5. Til pistollegemet 1 er det løsbart festet, f.eks. påsatt, et såkalt forstøvnings-munnstykke 6. I overgangen mellom de to deler befinner det seg elektriske stikkontakt-forbindelser 7 og 8 for høy-spenningsledningerie 4 og 5. Ved overgangen mellom for-støvningskanalen 2 og munnstykket 6 befinner det seg en tetning 9. Forstøvningsgassen, som vanligvis er luft, i kanal 2 munner ut i et ringkammer 10, som er tilsluttet et spiralformet kanalavsnitt 11, hvori forstøvningsgassen bringes i roterende bevegelse. Det spiralformede kanalavsnitt 11 dannes av en flatgjenge og en koaksialt avgrensende glatt sylindervegg. Forstøvningsgassen trer der-etter med en tangensial bevegelseskomponent ut av en ringformet sliss 12 og meddeler derved det tilførte forstøvnings-mater ial 14 gjennom kanalen 13 en skrue- eller virvelbevegelse. Ved dette innledes forstøvningen. Forstøvnings-materialet 14 utgjøres ved denne utførelsesform av drivgass, vanligvis luft, som materialbærer eller transportør samt pulverformet eller kornformet påføringsmaterial som transporteres av denne drivgass. Ved hjelp av forstøvnings-gassen gjennom slissen 12 nedsettes i vesentlig grad den aksiale hastighetskomponent for det forstøvningsmaterial som tilføres gjennom kanalen 13.

Gjennom styregasskanalen 3 ledes styregass inn i et ringkammer 15, hvorfra flere boringer 16 munner ut i et annet ringkammer 17. Fra dette kammer strømmer styregassen inn i en ringspalte 18. Alt etter den foreliggende gassmengde og gassutløpsvinkelen forminskes eller forstørres tverr-snittet eller forstøvningsvinkelen for den pulversky som ved enden av kanalen 13 trer ut gjennom en munningsåpning 26a. Denne munningsåpning 26a med en munningsvegg 26 utvider seg over hele sin lengdeutstrekning fortløpende og progressivt traktformet i strømningsretningen.

Ringspalten 18 kan være innstillbar ved at den i henhold

til fig. 2 er dannet mellom en munnstykkedel 29, som danner munningsåpningen 26a, og en innstillbar påskruet ytterring 30. Ved aksial forskyvning av ytterringen 30 forandres de flater på delene 29 og 30 som danner ringspalten 18, med hensyn til sin innbyrdes avstand og stilling.

Det pulverformede forstøvningsmaterial kan på i og for seg kjent måte opplades elektrostatisk (DE-PS 20 30 388). De høyspenningsledninger 4 og 5 som er nødvendig for dette formål, er over to beskyttelsesmotstander 19 og 20 tilsluttet stikkontakt-forbindelsene 7 og 8. Derved kan høy-spenning påtrykkes ledningene 21 og 21a, hvis ytterender danner ladeelektrodene 22, 23, 24 og 25.

Å anvende roterende luft som trer ut av en ringspalte for forstøvning av lakk er i og for seg kjent. Kjente anordninger av denne art oppviser imidlertid ingen diverger-ende munningsåpning og det oppnås da bare en forstøvnings-stråle som angitt i fig. 3. Den forstøvede væskestråle 3 5 har her til å begynne med en tett strålekjerne 36.

Videre gjelder ved forstøvning av væsker andre kriterier

enn ved pulverformede materialer.

Til forskjell fra den kjente anordning tilføres ved oppfinnelsens anordning forstøvningsgass gjennom kanalen 2 på sådan måte at forstøvningsmaterialet 14 trekker seg henimot åpningsveggen 26 som strekker seg traktformet og progressivt utvidende gjennom munningsåpningen 26a. Ved sådan drift fremkommer det langs ytterflaten 27 av munningsstykket 6 en luftbevegelse i retning av pilen 28. Derved hindres at det avleires pulver på denne flate. Sådant avlagret pulver ville ellers falle ned i periodiske avstander i form av pulverklumper på det objekt som skal påføres et belegg. Pulverskyen 37 har ved uhindret utbredelse en form som angitt i fig. 4.

Styreluft tilført gjennom ringspalten 18 kan forme strålen 38 til den form som er vist i fig. 5. Denne pulversky-form 38 er ønskelig i de tilfeller hvor det må sprøytes.i dybden, f.eks. ved påføring av skikt i det indre av en U-profil. Dette gjør det til en viss grad mulig å overvinne virkningen av det såkalte Faradaybur. Det er også mulig å påvirke pulverskyens størrelse og form ved å omkonstruere de munnstykkedeler 29 som danner munningsåpningen 26a på sådan måte at forskjellige munnstykkedeler 29 etter valg kan på-føres, idet munningsveggen 26 i disse forskjellige deler danner forskjellig vinkel med et plan vinkelrett på aksen. Munningsveggen 26 utvider seg progressivt i strømnings-retningen. Ved en konstruksjon i henhold til foreliggende oppfinnelse vil strømningen av pulver og luft trekke seg mot den munningsvegg som er vist i fig. 1. Hvis denne munningsvegg 2 6 ikke hadde dannet en vinkel fremover (i pulver/luft-blandingens utløpsretning), men i retning bakover, ville pulverskyen ved den valgte innstilling utføre en bevegelse bakover, altså i retning mot den opprinnelige tilførselsretning. Denne virkning opptrer ved den tid-ligere omtalte forstøvning av lakk, men den er uønsket, da hele den fremre del av sprøyteinnretningen klebes med lakk. For å unngå denne klebning, kan det også ved forstøvnings-anordninger for væsker med fordel anvendes en ringspalte 18 med utstrømmende styreluft for å forhindre tilbake-strømning og nedklebning av anordningen med lakk eller annen væske.

De vinkelforhold som er vist i fig. 6 og 7 har i henhold til oppfinnelsen vist seg som særlig gunstige. Ved en vinkel a på ca. 65° mellom pulverkanalen 13 og munnings-enden av forstøvningsgass-slissene 12, varierer vinkelen 6 mellom munningsveggen 26 og et plan 13a vinkelrett på pulverkanalens akse i henhold til fig. 6 mellom ca. 4 0°

ved begynnelsesenden på motstrømssiden og en minsteverdi på 0°, fortrinnsvis ca. 5°, ved medstrømsenden av munningsåpningen 26a. Ved en vinkel a på ca. 8 5° vil vinkelen 6

i henhold til fig. 7 variere mellom ca. 25° ved innløps-enden på motstrøms-siden og en minsteverdi på 0°, fortrinnsvis ca. 2,5°, ved medstrømsenden av munningsåpningen 26a.

Den ytre munningsdel 29 er ved hjelp av en gjenge 39 aksialt innstillbart påskruet en indre munnstykkedel 40. Ved hjelp av denne aksiale innstillingsmulighet kan lysvidden av ring-slissen 12 for forstøvningsgassen forandres.

Ved den utførelse som er vist i fig. 8, munner en for-støvningsgasskanal 41 i en vinkel a på omtrent 6 5° skrått inn i strømningsveien for pulverformet forstøvningsmaterial 42, som strømmer gjennom en føringskanal 43 inn i en munningsåpning 44. Denne utvider seg progressivt og traktformet fra innløpsenden 44a, som samtidig er utløpsende for førings-kanalen 43, fortløpende i strømningsretningen. Det avsnitt av munningsveggen 4 5 som ligger mellom innløpsenden 44a og det ringslissformede utløp for forstøvningsgass-kanalen 41 behøver ikke å forløpe progressivt utvidende. Krumningen av munningsveggen 45 er avpasset slik at Coanda-effekten blir virksom og forstøvningsmaterialet 42 forløper langs denne munningsvegg 45 frem til et ønsket utløpssted 46.

Når en forstøvningssky 47 av ensartet tykkelse uten utpreget strålekjerne 48 skal oppnås på denne måte, må vinkelen 8 mellom en resulterende energivektor 51 for forstøvnings-mater ialet 4 2 og en tangent 52 for et nærliggende område av munningsveggen 4 5 beløpe seg til høyst 3 0°. Fortrinns-

vis ligger denne vinkel 8 mellom 6 og 10°.

Energivektoren 51 er resultanten av den aksiale energivektor 53 for forstøvningsmaterialet 42 og den energivektor 54 for forstøvningsgassen som er rettet fra kanalen 41 mot munningsveggen 45. Uttrykt med andre ord betyr dette at Coanda-effektén blir virksom når vinkelen 8 mellom ytterflaten av den materialstrøm som av gassen drives til radial spredning, og munningsveggen 4 5 beløper seg til høyst 30°. Fortrinnsvis beløper imidlertid vinkelen 8 seg til 7°. Forstøvnings-materialet utgjøres i denne utførelsesform av pulverformet material samt en gass som transportør og bæremedium. Ned-strøms for den slissformede utløpsåpning 49 for forstøvnings-kanalen 41 er krumningen av munningsveggen 4 5 slik at tangentene 55 og 5.6 i to påfølgende punkter 57 og 58 i strømningsretningen på munningsveggen 4 5 danner en innbyrdes vinkel på mindre enn 3 0°. Fortrinnsvis ligger denne vinkel

o o

Y mellom 6 og 10 . En gunstig verdi er omtrent 7 .

I fig. 8 befinner utløpsåpningen 49 for forstøvningsgass-kanalen 41 seg i begynnelsesområdet på oppstrømssiden av munningsveggens krumning, mens den i fig. 1 befinner seg umiddelbart før den traktformede utvidelse. Forstøvnings-gasskanalen 41 i fig. 7 tilsvarer således kanalen 2, .11 i fig. 1. Munningsveggen 4 5 er dannet av en munnstykkedel 60, som over en gjenge, av samme art som gjengen 39 i fig.

1, er aksialt forskyvbart forbundet med en indre munnstykkedel 61. De to deler 60 og 61 danner til sammen et munnstykke 62, som hovedsakelig tilsvarer munnstykket 6 i fig. 1. Ved aksial forskyvning av den ytre del 60 i forhold til den indre del 61 kan spaltbredden av den ringsliss-lignende utløps-åpning 49 av forstøvningskanalen 41 forandres. Ved hjelp

av Coanda-effekten kan det mellom forstøvningsmaterialet 14, henholdsvis 42, og veggen 26, henholdsvis 45 av munningsåpningen 26a, fortrinnsvis 44, oppnås en kraftig friksjon. Denne friksjon kan anvendes for frembringelse av gnidnings-

elektrisitet, således at forstøvningsmaterialet opplades i sådan grad at oppladningselektrodene 22 til 25 kan bort-falle. For å oppnå dette er det nødvendig at den munnstykkedel 29, henholdsvis 60, som danner munningsåpningen 26a, henholdsvis 44, har et vesentlig annet spesifikt elektrisk spenningspotensial enn forstøvningsmaterialet.

For delene 29 og 60 egner seg således f.eks. teflon ved epoksy-forstøvningsmaterial og polyester ved plexiglass-forstøvningsmaterial.

Claims (29)

1. Fremgangsmåte for forstøvning av forstøvningsmaterial, særlig pulverformet påføringsmaterial, som støtes ut gjennom et kanalstykke som utvider seg traktformet i materialets strømningsretning, karakterisert ved at forstøvningsmaterialet ved påvirkning fra en gass som tilføres på tvers av materialets strømningsretning drives til sådan spredning at det ved frembragt undertrykk trekkes til sideveggen av det progressivt utvidede kanalstykke og hovedsakelig uten til-bakestrømning strømmer langs kanalveggen til et utløpssted (Coanda-effekten).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at gassen ledes inn i forstøvningsmaterialet i en vinkel som er mindre enn 9 0° og hvis spiss er rettet i forstøvningsmaterialets strømnings-retning .

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at gassen ledes inn i forstøvningsmaterialet i retning av et veggområde av det traktformede kanalstykke.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at forstøvningsmaterialet av gassen tvinges til en skrue- eller virvelbevegelse.

5. Forstøvningsanordning, særlig for pulverformet på-før ingsmaterial , og utstyrt med en føringskanal (13, 43) for forstøvningsmaterial, en munningsåpning (26a, 44) som på føringskanalens utløpssider utvider seg traktformet i materialets strømningsretning og er fri for konstruksjonselementer som i vesentlig grad kan avbøye forstøvnings-materialet, samt minst en gasskanal (2, 11, 41) for inn-føring av gass fra siden inn i materialstrømmen, karakterisert ved at: a) munningsåpningen (26a, 44) utvider seg progressivt i strømningsretningen, og b) gasskanalen (2, 11, 41) og munningsåpningen (26a, 44) er avpasset slik i forhøld til hverandre at forstøv-ningsmaterialet (14, 42) drives av gass-strømmen mot munningsåpningens vegg (26, 54) og strømmer langs denne munningsvegg hovedsakelig uten tilbakestrømninger frem til et utløpssted (Coanda-effekt).

6. Forstøvningsanordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at gasskanalen (2, 11, 41) er utformet slik at den gass som strømmer ut av kanalen meddeler forstøvningsmaterialet (14, 42) en skrue- eller virvelbevegelse.

7. Forstøvningsanordning som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at gasskanalens utløp (12, 49) er innstillbar.

8. Forstøvningsanordning som angitt i krav 5-7, karakterisert ved at utløpsenden (12, 49) av gasskanalen (2, 11, 41) forløper i en vinkel a hvis spiss peker i strømningsretningen av forstøvningsmaterialet (14, 42), mellom 60 og 90° med føringskanalen (13, 43), fortrinnsvis i en vinkel a mellom ca. 65 og 85°.

9. Forstøvningsanordning som angitt i krav.5 - 8, karakterisert ved at gasskanalen (2, 11, 41) munner ut nær inntil eller i begynnelsesområdet (44a) ved motstrømsenden av munningsåpningen (26a, 44).

10. Forstøvningsanordning som angitt i krav 5-9, karakterisert ved at utløpsenden (12, 49) av gasskanalen (2, 11, 41) er rettet mot.et område av munningsåpningens vegg (26, 45).

11. Forstøvningsanordning som angitt i krav 5-10, karakterisert ved at krumningen av veggen (26, 45) av den munningsåpning (26a, 44) som utvider seg fortløpende og progressivt i strømningretningen på ingen steder tiltar med en vinkel y større enn 3 0°, idet krumningsøkningen mellom påfølgende veggpunkter fortrinnsvis ligger mellom en vinkel y på 6 og 10°.

12. Forstøvningsanordning som angitt i krav 5-10, karakterisert ved at veggen (26, 45) av munningsåpningen (26a, 44) består av et material som sammen med forstøvningsmaterialet frembringer gnidnings-elektrisitet, fortrinnsvis teflon eller polyester.

13. Forstøvningsanordning som angitt i krav 8-12, karakterisert ved at vinkelen 6 mellom munningsveggen (26, 45) og et plan vinkelrett på førings-kanalens akse i et begynnelsesområde ved munningsåpningens motstrømsende ligger i området mellom 4 0 og 2 5°, ved en vinkel a mellom 65 og 85°, samt ved munningsåpningens ned-strømsende ligger mellom 5 og 0°.

14. Forstøvningsanordning for pulver ved påføring av belegg på gjenstander, samt utstyrt med en pulverkanal, en munningsåpning som på føringskanalens utløpsside utvider seg i strømningsretningen, samt minst en gasskanal for hovedsakelig tangensial innføring av forstøvningsgass i pulverets strømningsvei, karakterisert ved at: a) utløpet (12) av forstøvningsgasskanalen (2) er anordnet umiddelbart i oppstrømsenden av munningsåpningen (26), b) munningsåpningen (26) er utført slik at den utvider seg fortløpende i strømningsretningen fra utløpet (12) av forstøvningsgasskanalen (2), c) munningsåpningen (26) utvider seg progressivt i strøm-ningsretningen, og d) munningsåpningen (26) og den påfølgende pulver-strømningsvei er fri for konstruksjonselementer som oppviser ledeflater for pulveret.

15. Forstøvningsanordning som angitt i krav 14, karakterisert ved at vinkelen mellom munningsåpningens veggflate (26) og et plan vinkelrett på pulverkanalaksen er mindre enn 6 5° i begynnelsesområdet på oppstrømssiden samt beløper seg til minst 0° ved nedstrøms-enden som enda befinner seg i berøring med pulveret.

16. Forstøvningsanordning som angitt i krav 15, karakterisert ved at vinkelen mellom munningsåpningens veggflate (26) og planet vinkelrett på pulverkanalaksen er mindre enn 50° ved oppstrømsenden.

17. Forstøvningsanordning som angitt i krav 15 eller 16, karakterisert ved at den vinkel som munningsåpningens veggflate (.26) danner med planet vinkelrett på pulverkanalens akse, er større enn 9° ved ned-strømsenden som ennå berøres av pulveret.

18. Forstøvningsanordning som angitt i krav 14 - 17, karakterisert ved at utløpet (12) for forstøvningsgasskanalen (2) ligger ved utløpsenden av pulverkanalen (13) og munningsåpningens utvidelse begynner umiddelbart nedstrøms for dette utløp (12).

19. Forstøvningsanordning som angitt i krav 14 - 18, karakterisert ved at utløpet (12) for forstøvningsgasskanalen (2) utgjøres av en ringsliss som omgir pulverets strømningsvei.

20. Forstøvningsanordning som angitt i krav 14-19, karakterisert ved at forstøvningsgass-kanalen (2) oppstrøms for sitt utløp (12) forløper spiralformet (11) i minst en spiralvinning.

21. Forstøvningsanordning som angitt i krav 20, karakterisert ved at det spiralformede avsnitt (11) av forstøvningsgasskanalen (2) er dannet av en gjenge, fortrinnsvis en flatgjenge, samt en avgrensende glatt vegg som forløper koaksialt med gjengen.

22. Forstøvningsanordning som angitt i krav 14 - 21, karakterisert ved at minst en elektrode (22 - 25) for elektrostatisk oppladning av pulveret er anordnet langs pulverets strømningsvei.

23. Forstøvningsanordning som angitt i krav 14 - 22, karakterisert ved at den del (29) som danner munningsåpningen (26) er anordnet løsbar, fortrinnsvis stikkbar, på resten av anordningen.

24. Forstøvningsanordning som angitt i krav 2 2 eller 23, karakterisert ved at det munnstykke (6) som danner munningsåpningen (26)er løsbart, fortrinnsvis stikkbart, forbundet med resten (1) av anordningen, og elektriske kontaktelementer (7, 8) er anbragt på for-bindelsesstedet for i sammenstilt tilstand å danne strøm-forbindelser med nevnte elektrode (22 - 25).

25. Forstøvningsanordning for påføringsmiddel og utstyrt med en kanal for påføringsmidlet samt etter denne kanal et munnstykke som frembringer diffusorlignende forstøvning av påføringsmidlet, særlig som angitt i krav 14 - 24, karakterisert ved at det koaksialt med kanalen (13) for påfø ringsmiddel er anordnet en sliss-dyse (18) for å avgi en gassmantel som utvendig radialt av-grenser skyen av forstøvet påføringsmiddel.

26. Forstøvningsanordning som angitt i krav 25, karakterisert ved at slissdysen (18) er en ringformet sliss.

27. Forstøvningsanordning som angitt i krav 25 eller 26, karakterisert ved at slissdysen (18) er innstillbar.

28. Forstøvningsanordning som angitt i krav 25 - 27, karakterisert ved at slissdysen (18) munner ut ved nedstrømsenden av munningsåpningen for,for-støvet påføringsmaterial.

29. Forstøvningsanordning som angitt i krav 14 - 28, karakterisert ved at utløpet (12) for forstøvningsgasskanalen (2) munner ut i oppstrømsenden av det traktformet utvidede innløpsområde av munningsåpningens veggflate (26).