NO793980L

NO793980L - Stativ for loesbart forbundne profilstenger.

Info

Publication number: NO793980L
Application number: NO793980A
Authority: NO
Inventors: Bruno Stenemann
Original assignee: Vieler Gmbh Geb
Priority date: 1979-10-10
Filing date: 1979-12-06
Publication date: 1981-04-13
Also published as: ES254326U; BE881643A; GR65760B; US4345849A; NL7908319A; SE7909427L; GB2060118B; FI793477A7; ES254326Y; JPS5659009A; GB2060118A; IT1127624B; YU280A; DE2941008B1; IT7927623A0; FR2467353A1; DK469979A; IE800150L; LU81874A1; DE2941008C2

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et stativ bestående av løsbart forbundne profilstenger, av hvilke i det minste enkelte oppviser underskårne, langsgående spor med T-formet tverrsnitt, i hvilke det griper inn fra enden

av andre profilstenger utragende koplingsender fra elementer som er anordnet i disse profilenes indre, og bestående av et lagerelement for et tverrstilt eksenter som er betjenbar fra en av profilens sider, og av et holdeelement med krokformet koplingsende som er tilbakeskyvbart av eksenteret og sideveis forskyvbart ved hjelp av en stigende styreflate, hvilken krokformet koplingsende griper inn bak veggen på det underskårne sporet ved sammenkopling,

^fed kjente stativer av denne art (DE-Gm 73 41 203) er det plateformede holdeelement ved sin indre ende og ved sitt fremre område forsynt med skrå skuldre som er forsynt /med tilsvarende stigende styreflater på et lagerelement som oppviser et U-formet grunnprofil. Ved dreiing av eksenter hever holdeelementet seg med sine to skrå / skuldre i forhold til styreflaten på lagerelementet, mot virkningen av en separat bladformet fjær. Disse delene som tjener til sammenkopling av profilstenger i stativet er kompliserte, tungvinte og gir ingen sikker koplingsfor-bindelse.

Oppfinnelsen går ut på å fremskaffe en enkel forbindelse av profilstenger ved det ovenfor nevnte stativ, som kan fremstilles billig og som er pålitelig i bruk.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at lagerelementet oppviser et midtsteg som er omgitt av en U-formet bladfjær som danner et holdeelementpar, at midtsteget oppviser ved sitt indre område en utsparing for lagring av eksenteret og ved det ytre området er forsynt med en tosidig stasjonær kilespiss som ved sammenkopling er virksom inn mot det underskårne sporet, at den innoverrettede flaten på tverrsteget mellom de to bladfjærene danner en mot eksenteretrréttét arbeidsflate og at bladfjærens ben, som oppviser motsatt rettede krokender, i området ved kilespissen oppviser sammenfallende, konvergerende skråflater som er utspredbare ved hjelp av kilen.

Den langsgående midtveggen på lagerelementet har flere funksjoner. Den bestemmer først og fremst stillingen på den omsluttende U-formede fjæren, tjener som lagring for eksenteret, er føringselement for den U-formede bladfjæren ved skyvebevegelsen som er betinget av eksenterbevegelsen, og tjener endelig med sin fremre kilespiss som drivmiddel for utspreding av benene på bladfjæren som viser krokformede koplingsender. Selv om lagerelementet er i ro med sin kilespiss, oppstår det en spredeeffekt på grunn av den av eksenteret forårsakede bevegelse innover av bladfjæren og som ganske enkelt bevirkes av at eksenteret er anordnet i området mellom de to benene på bladfjæren og avstøttet mot den innvendige flaten på tverrsteget. Bladfjærens U-form, som primært er valgt slik på grunn av den fjærende elastisitet i benene, fremskaffer derved samtidig ved tverrstegsområdet en arbeidsflate for eksenteret, gir samtidig en meget enkel fremstilling av et sammenhengende holdeelementpar og letter i forbindelse med det spesielle lagerelementet den nødvendige montasjen. Selv om man benytter et dobbelt holdeelement og dermed får en sikker kopling, tar likevel liten plass. Lagringen av eksenteret i det indre av veggen på lagerelementet tar ingen plass og er anordnet tilstrekkelig langt fra enden av profilstangen slik at man lett kan komme til eksenter ved sammensetting og demontering av stativet. Kilen derimot befinner seg i den ytre enden av den langsgående midtveggen på lagerelementet, altså lengst mulig ut mot .enden av prof il-stangen hvorfor utspredingen av U'ens ben nettopp kommer på det sted der låsingen skal iverksettes, nemlig på

den delen av benene som skal gripe inn bak det underskårne sporet på den andre profilstangen, hvor U-benene er forsynt med krokformede ender.

Ved tilspenning av eksenteret blir krokendene på U'ens ben skjøvet utover fra profilens indre på grunn av den nevnte fjærelastisiteten og innstikkingen i de underskårne sporene blir derfor lettvint. Dersom skråflåtene på U'éns ben krysser hverandre foran kilespissen på lagerelementet i koplingsstillingen, slik at krokendene ligger mot hverandre, kan man på en enkel måte oppnå en plassparende utgangsstilling for de krokformede koplingselementene dersom disse er forskutt i høyden i forhold til hverandre. Bredden på åpningen på det underskårne sporet kan da være liten, noe som fører til en sterk og lukket profilform. Under bevegelsen av holdeelementet som er betinget av eksenterstyringen,spres ikke bare holdeelementets koplingsender fra hverandre slik at krokendene griper inn i det underskårne sporet, men først og fremst bevirkes en innovergående bevegelse, slik at det oppnås en tilpressing av enden av holde-elementparet mot den andre profilstangen. Stillingen og vinkelen på kilespissen bestemmer størrelsen på utspredingen av de to holdeelementene i forhold til innskyvnings-bevegelsen.

For økning av koplingseffekten og forenkling av monteringen av stativet, anordner man koplingstapper over og under koplingsendene på U'éns ben. Disse koplingstappene griper inn i lysåpningen på det underskårne sporet og sikrer derved stillingen på stengene i forhold til hverandre. Lagerelementet kan også benyttes for dette formål ettersom man..umiddelbart kan omforme dette til koplingstapper. En konisk form sørger for en god passform for koplingstappene i det underskårne sporet.

Dersom man utformer lagerelementet som et profilstykke med dobbelt T-tverrsnitt eller H-formet tverrsnitt, vil et slikt tverrsnitt danne den nevnte langsgående midtveggen. Foruten den enkle form på et slikt lågere le-v>: ment, sørger T-flensene for en sikker avstøtning av lagerelementet og for den ytterligere delen som er tilpasset lagringselementet inne i profilstangen. Ved et firkantet rørprofil støtter T-flensene seg mot de smale veggene. De tjener samtidig som føring for den mellom-liggende U-formede bladfjæren. En sliss ved den bakre enden av T-steget danner den nevnte utsparing for lagring av eksenteret, idet en avsmalning av slissen i forhold til diameteren på eksenteret sikrer en enkel montasje og lettvint innbygning av delen i stangprofilen. T-flensene kan på den ene side være forsynt med utsnitt eller utsparinger for å muliggjøre en stor eksentervei og på den annen side danne anslag for begrensning av en bestemt dreievinkel på eksenteret.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen som viser et ut-førelseseksempel for oppfinnelsen.

Fig. 1 viser de delene som er beregnet for sammenkopling av en med underskårne spor forsynt profilstang,

fig, 2 viser en del av elementene i større målestokk,

fig. 3 er en detalj av et annet element utenfor den profilstang som det skal koples sammen med,

fig. 4 viser i stor målestokk et snitt gjennom en del av de elementene som er anbragt inne i hulrommet i en profil,

fig. 5a viser et snitt av den profilstang som skal tilkoples, med innsatte elementer og vist i stilling før sammenkoplingen,

fig. 5b er et vertikalsnitt gjennom profilstangen ifølge fig. 5a, likeledes før sammenkoplingen,

fig. 6a viser det samme som fig. 5a, men med profilstengene i sammenkoplet stand, og

fig. 6b viser et vertikalsnitt gjennom profilstengene ifølge fig. 5b, vist i sammenkoplet stand.

Av stativet ifølge oppfinnelsen er det bare vist to profilstenger 10,11 med tilstøtende deler ved hjelp av hvilke den løsbare forbindelsen skjer. Den ene stangen 10 er i foreliggende tilfelle et hulprofil mens den andre stangen 11 er utformet som en åttekantet søyle som ved sidene oppviser T-formede, underskårne spor 13. Hulrommet 12 i profilstangen 10 tjener til opptagelse av elementene 2 0,30 hvis utseende best fremgår av fig. 1.

Lagerelementet 20 er dannet av et profilstykke med dobbelt T-tverrsnitt. T-steget danner i innstukket tilstand en langsgående midtvegg 21 i hulrommet 12 i stangen 10. Profil på lagerelementet 20 tilsvarer lysåpningen i det firkantede tverrsnittet på hulrommet 12

og T-flensene 22 på profilet ligger an mot innerflatene på profilveggen i stangen 10 og støtter seg med kantene mot sideveggene i profilen. I innstukket tilstand, slik som det best fremgår av fig. 3 og fig. 5b, rager det ut koplingstapper 23 på lagerelementet 20 fra den fremre enden 14 på hulprofilstangen 10. Lagerelementet 20 er utført som en sprøytestøpt del, fortrinnsvis av elastisk materiale, f.eks. plast, og er fremstilt i ett stykke. Koplingstappene 23 har en konisk form hvis basis, slik som antydet i fig. 3, er tilpasset lysåpningen i sporet 15. I sammenkoplet tilstand ifølge fig. 6a og 6b blir det god pasning mellom koplingstappene 23 og åpningen 15. Mot T-flensene 22 er koplingstappene forsynt med en avtrapping 24 som i innstukket tilstand støtter seg mot endeflaten 14 på profilstangen 10, slik som det fremgår av fig. 5b. Derved er innstikningsdybden på lagerelementet 20 i profilrommet 12 i stangen 10 bestemt.

I innstukket tilstand er den midtre veggen 21

på lagerelementet 20 omgitt av et holdeelement 30 som er utformet tangformet og består av en U-formet bladfjær hvis utseende best fremgår av fig. 1. Den U-formede delen omgriper i montert tilstand ifølge fig. 5a den indre veggdelen på midtveggen 21 på lagerelementet 20,

og de to U-benene 32 forløper først langs de to vegg-sidene på midtveggen før de foran den fremre veggenden, som er tildannet til en kilespiss 26, løper inn mot hverandre. I tillegg har U-benene 32 en fremre del med skråflater 33 som danner den nevnte konvergering (se fig. 2) og har en konvergensvinkel 34 på fortrinnsvis 80°. Spissen 27 på kilespissen 26 ligger i montert tilstand, slik som det fremgår av fig. 3, i plan med endeflatene 14 og rekker i koplet stilling inntil kanten av sporet 15, slik som det fremgår av fig. 6a og 6b.

Skråavsnittene 33 går over i benender som er til-formet til krokender 36,36'. Selv om det er tilstrekkelig for utførelse av fremgangsmåten når de to benendene 35 ligger rygg mot rygg, slik at begge krokendene er rettet fra hverandre, er det fordelaktig for å få en tynnere samlet form når de, slik som fremgår av fig. 2, krysser hverandre i sammenkoplet tilstand. Foran det i fig. 2 antydede krysningspunkt 37, stikker benendene 35 frem med mot hverandre vendende haker 36,36', slik at man får en ytterst liten konstruksjonsbredde 38, som befinner seg innen det vertikale profilriss på den nevnte koplingstappen 23 for lagerelementet 20 i monteringstilstand, noe som best fremgår av den avkoplede stilling for elementet i fig. 5a. Denne lille konstruksjonsbredde 38 for de kop-lingsferdige benendene 35 muliggjør trange sporåpninger 15 i profilsøylen 11 som da til tross for mange langsgående slisser 13 får utseende som en lukket profil. I denne utgangstilstand er de to krokene 36,36' anordnet fluktende i lengderetningen til hverandre. For å få denne innstillingen i flukt med hverandre er de to krokendene 36,36' anordnet forskutt i høyden og det motsvarende området av de to benendene 35 er forsynt med utsnitt 39 i hvilket den andre benenden ligger i utgangsstillingen.

I en bakre del 4 0 av de to U-benene 32, som hen-siktsmessig oppviser et parallelt forløp i forhold til sideveggene i profilstangen 10, blir det i monteringstilstand satt inn et eksenter som har form av en trådsnelle. Ved de to innerflatene på benene på dette avsnittet 40 kommer det til å ligge en eksenterskive, slik som det fremgår av fig. 5a, hvilke eksenterskiver er forbundet med hverandre over en lagerskål 52. For montering blir eksenteret 50 helt enkelt lagt ovenfra eller nedenfra inn i endene av U-bladfjæren 3 0 og sammen med denne skjøvet inn i lagerelementet 20 inn i den andre veggenden 25 inntil lagertappen 25 blir liggende i en slissaktig utsparing 28 i midtveggen 21 som da danner lager for eksenteret50. Som det fremgår av fig. 1 er slissenden 29 innsnevret i forhold til plassen i utsparingen 28, hvorved montasje-stillingen for lagertappene 52 etter gjennomføring av disse i den trange^passasjen sikret. I monteringshensikt er slissenden 29 dessuten forsynt med bakoverrettede skrå ledeflater for innføring av lagertappene 52 i eksenteret 50. På grunn av det elastiske materialet, særlig plast i lagerelementet 20, blir det en ettergivende deformering av innsnevringsstedet ved slissenden 29. Ved monteringen av de U-formede bladfjærene 30 på lagerelementet 2 0 i forbindelse med eksenteret 50 skyves de utpressede bend-endene 35 langs sideflatene på midtveggen 21 inntil de blir liggende foran kilespissen 27 hvor de snepper inn med skråflatene 33 og på grunn av elastisiteten i U-fjæren 30 blir de fastholdt i denne stilling. Medvirkende til denne fjærende elastisitet er et delstykke 41 av de to benene 32, som danner en flat vinkel 42. I denne til-standen før monteringen danner elementene 20,30,50 en monteringsdel som kan håndteres som en enhet. De U-formede bladfjærene 30 er nemlig fasthold mellom de to T-flensene 22 på lagerelementet 20 og omslutter med sin bakre U-sløyfe det i avsnittet 28 på veggen 21 anordnet eksenter som derved ikke kan mistes.

Denne monteringsdelen kan nå skyves fra enden 14 inn i hulrommet 12 i profilstangen 10 inntil det kommer til det nevnte anslag på avtrappingen 24. Da befinner et betjeningssted 53 for eksenteret 50 seg i flukt med en siderettet åpning 16 på stangen 10. Denne åpningen 16

er beliggende så langt fra enden 14 på stangen 10 at man lettvint kan komme til. For betjening av eksenteret 20

er også det ene ben 3 2 på bladfjæren 30 forsynt med et vindu 43. Innstillingen av eksenteret skjer i foreliggende tilfelle .indirekte over en innsats 54 som løper gjennom åpningen 16 i stangen 10 inn til betjeningsstedet 53 på eksenteret 50. For å oppnå en dreiefast forbindélse, er innstikningsenden 55 på innsatsen 54 og eksenteråpningen 5 3 utformet komplementære i form av en mangekant-profil, f.eks. som firkant eller sekskant. I foreliggende tilfelle er denne dreiefaste forbindelse frembragt ved en tannprofil på innstikningsenden 55 på innsatsen 54, mens åpningen 53 har en tilsvarende innvendig fortanning.

Den ferdig monterte tilstand på dette sted er

vist i fig. 4, hvor innsatsen 54 med en utvendig fortanning

på innstikningsenden 55 er ført inn i opptaksåpningen 53 med innvendig fortanning. Innsatsen 54 er forsynt med en rundtløpende rille som er dimensjonert slik at den må presses inn i vinduet 43 i benet 32 på den U-formede bladfjæren. En utenfor denne rillen 56 beliggende betjenings-ende 57 på innsatsen 54 blir liggende i åpningen 16 på profilstangen 10 hvorved det oppnås en gjensidig sikring av enheten i forhold til stangen 10. Den nevnte enheten 20,30,50 er fastsittende ved hjelp av innsatsen 54 i forhold til profilstangen 10, og kan således ikke mistes, men fjerning av enheten kan på en enkel måte gjøres på følgende måte.Ved hjelp av et hammerslag på betjenings-endens 57 på den monterte innsatsen 54 kan denne trykkes gjennom vinduet 43 helt inn i rommet mellom de to U-benene 32 ettersom det i denne tilstand er tilstrekkelig fritt rom 58 bak innsatsen 54 i eksenteråpningen 53. I denne hensikt er betjeningsenden 57 ikke sterkere med hensyn til tverrsnittet enn den fortannede innstikningsenden 55.

Når innsatsen 54 er trykket inn på den måte, så kan hele enheten 20,30,50 helt enkelt tas ut av enden 14 fra hulrommet 12 i stangen 10. På den måte kan man bytte ut deler av forbindelsen eller hele innsatsen. I stedet for å ha et fritt rom 58, er det også mulig å forsyne begge sideveggene i rørprofilstangen 10 med åpninger 16 hvorved innsatsen 54 kan drives ut igjen av vinduet 54 i bladfjæren 3 0 i omvendt retning av det den ble satt inn. Det kantede profil, særlig tannprofilet mellom eksenteret 50 og innsatsen 54, muliggjør en enkel montasje og også en enkel demontering av enheten i profilstangen 10.

Etter monteringen befinner monteringsdelen seg først i en utgangsstilling som er vist nærmere i fig. 5a og fig. 5b. Ut fra den fremre enden 14 på stangen 10 rager de med kroker forsynte benendene 3 5 og koplingstappen 23 på den måte som er beskrevet utførlig ovenfor. Eksenteret 50 befinner seg i sin tilbakedreide, uvirksomme stilling hvor den minste eksenterhøyden ligger an mot steget 31 på den U-formede bladfjæren 30. Den iboende fjærelastisiteten i fjærbenene 32 tilstreber å holde ben endene 35 trykket sammen. De nevnte skråflåtene 3 5 på benene trykker seg mot begge skråflåtene på kilen 26, hvorved krokendene 36,36' i denne sammentrykte tilstand er skjøvet lengst mulig utover i stangens 10 lengderetning. De rager>slik som det fremgår av fig. 5b utenfor enden

av koplingstappene 23. Utskyvingen av benendene 35 er sikret ved hjelp av en medbringernese 44 som tilformes i det minste ved den ene innsiden av de to benene 32 og rager inn i tilbakedreiningsveien for^eksenteret 50,

slik som det fremgår av fig. 5a og fig. 4. Nesen 44 er dannet av materialet i bladfjæren 30 og oppstår ved ut-formingen av vinduet 43 ved en innoverbøying av kanten.

På medbringernesen 44 glir den ene eksenterskiven 51 og tvinger bladfjæren 3 0 til sin utovertrykte stilling. Det foreligger en koplingsstilling i hvilken koplingsenden som stikker ut fra rørprofilstangen 10 er egnet til å

bli stukket inn i åpningen 15 i det indre av søylen 11. Koplingstappene 23 sikrer da den utoverrettede stilling

på stangen 10 ved at den avstøtter seg i sporet 13 med tett pasning.

Etter at koplingen mellom de to stengene 10 og

11 er kommet i stand, kan man bare dreie eksenteret 50 hvorved det nevnte element vil bli bragt i den låsestil-ling som er vist i fig. 6a og 6b. For å bevirke dreiingen av eksenteret, blir innsatsen 54 ved hjelp av en innstik-ningsnøkkel eller lignende dreiet i pilens 59 retning. Derved kommer begge eksenterskivene 51 i kontakt med innerflaten 45 på steget 31. Eksenteret 50 trykker U-bladfjærene ved hjelp av steget 31 bakover slik som vist i fig. 4, hvorved det skjer en bevegelse innover i pilens 4 6 retning av bladfjærene 30. Da beveger også de nevnte skråflåtene 33 seg langs kilen 26 på elementet 20. Kilespissen 27 treffer krysningspunktet 37 resp. berørings-punktet for de to benendene 35 og presser disse fra hverandre i retning av dobbeltpilen 47 i fig. 6a. På den måten blir ikke bare benendene 35 skjøvet bak spissen for koplingstappene 23, men også sideveis slik at krokendene 36,36' trykkes fra hverandre og griper inn bak kanten på sporveggen 17. Den sporveggen 17 som ligger på begge sider av åpningen 15, blir av de utpressede krokendene 36,36' trykket inn mot enden 14 av profilstangen 10 ved den nevnte inntrekking 46. Sporveggen 17 blir presset mellom krokendene 36,36' og endeflaten 14 på stangen 10. Det oppstår derved en stabil innfesting. De i stor vertikalavstand i forhold til hverandre beliggende koplingstappene 23 sikrer profilstangen 10 mot en aksiell dreiing av sporet 13.

Ved overgangen fra utkoplet stilling som vist i fig. 5a til sammenkoplet stilling som vist i fig. 6a åpner den U-formede bladfjær seg ved benendene 35. Det skal påpekes at delstykkene 41 som i stillingen i fig.5a konvergerer mot spissen, i låst stilling ved at kilen 26 har drevet skråflåtene 33 fra hverandre, tilnærmet for-løper parallelt med sideveggen i profilstangen 10. Derved er det innbygd store fjærkrefter i området ved krokendene 36,36' .

Som det fremgår tydelig av fig. 1 er den ene T-flensen 22 i lagerelementet 20 forsynt med en utsparing 48 på begge sider, slik at eksenterskivene 51 kan få plass ved dreiebevegelsen, slik som vist i fig. 6b. Dette muliggjør en ekstrem innskyving 46 av bladfjæren 30 uten å behøve øke dimensjonen og uten å gi avkall på den symmetriske oppbygningen. Det øvrige område av T-flensen 22 er tilstrekkelig for føring av den U-formede bladfjæren 30 ved dens forskyvning 46. Den andre T-flensen som ligger overfor utsparingen 48 tjener med sin innerflate 49 som anslag for eksenteret 50 når eksenterskivene befinner seg i sin uvirksomme stilling ifølge fig. 5. Derved oppnås en stor eksenterbevegelse og en stor dreievinkel for eksenteret 50 og på den annen side er utgangsstillingen for dreieeksenteret 5 0 i utkoplet stilling bestemt av disse anslagsflåtene 49.

Claims

1. Stativ bestående av løsbart forbundne profilstenger, av hvilke i det minste enkelte oppviser underskårne langsgående spor (13) med T-formet tverrsnitt, i hvilke det griper inn fra enden av andre profilstenger utragende koplingsender fra elementer som er anordnet i disse profilers indre og bestående av et lagerelement for et tverrstilt eksenter som er betjenbar fra en av profilens sider, og av et holdeelement med krokformet koplingsende som er anordnet tilbakeskyvbart av eksenteret og sideveis forskyvbart ved Ihjelp av en stigende styreflate, hvilken krokformede koplingsende griper inn bak veggen på det langsgående sporet ved sammenkopling,- karakterisert ved at lagerelementet (20) oppviser et midtsteg (21) som er omgitt av en U-formet bladfjær (30) som danner et holdeelementpar, at midtsteget ved sitt indre område oppviser en utsparing (28) for lagring av eksenteret (50) og ved det ytre området er forsynt med en tosidet stasjonær kile (26) som ved sammenkopling er virksom inn mot det underskårne sporet (13), at den innoverrettede flaten på tverrsteget (31) mellom de to bladfjærene (30) danner en mot eksenteret rettet arbeidsflate (45), og at bladfjærens ben (32), som oppviser motsatt rettede krokender (36,36'), i området ved kilen (26) oppviser sammenfallende, konvergerende skråflater (30) som er utspredbare ved hjelp av kilen.

2. Stativ ifølge krav 1, karakterisert ved at skråflåtene (33) i utkoplet stilling (fig. 5a) krysser hverandre ved (37) foran kilespissen (27) og at krokendene (36,36') er anordnet i flukt over hverandre.

3. Stativ ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de krokformede benendene (35) er forskutt i høyden i forhold til hverandre og ligger i et utsnitt (39) i det andre benet.

4. Stativ ifølge et eller flere av kravene fra 1-3, karakterisert ved at de to koplingsendene (35) på benene (32) i utkoplet stilling ligger innenfor det vertikale profilomriss for over og/eller underliggende faste koplingstapper (33) som rager frem fra enden (14) av profilstangen (10), og oppviser en maksimalbredde som svarer til lysåpningen (15) i sporet (13) .

5. Stativ ifølge krav 4, karakterisert ved at de på lagerelementet (20) tilformede koplingstappene (33) er utformet konisk og at bredden tilsvarer sporåpningen (15) med nøyaktig pasning.

6. Stativ ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at de på lagerelementet (10) tilformede koplingstappene (33) rager utenfor omrisset av profilstangen (10) og oppviser en avtrapping (24) ved hjelp av hvilken den avstøtter seg mot endeflaten (14).

7. Stativ ifølge et eller flere av foregående krav, karakterisert ved at lagerelementet (20) består av et profilstykke med dobbelt T-tverrsnitt hvis T-steg danner den langsgående midtveggen (21).

8. Stativ ifølge et eller flere av kravene fra 1-7, karakterisert ved at utsparingen (28) i den langsgående midtveggen er slissformet og åpen mot tverrsteget (31) på den omsluttende bladfjæren (30), og at slissenden (29) er innsnevret i forhold til eksenter-dreielagerets diameter.

9. Stativ ifølge et eller flere av kravene fra 4-8, karakterisert ved at den ene T-flensen (22) oppviser utsparinger (48) i dreieveien for eksenteret (50), og at den andre T-flensen (22) tjener som anslag (4 9) for begrensning av eksenterets dreievinkel.

10. Stativ ifølge et eller flere av kravene fra 1-9, karakterisert ved at de to benene på den U-formede bladfjæren (30) divergerer fra skråflaten (33) og bakover.

11. Stativ ifølge et eller flere av kravene fra 1-10, karakterisert ved at lagerelementet (20) med sine faste koplingstapper (23) er fremstilt av elastisk ettergivende materiale, særlig plast.

12. Stativ ifølge et eller flere av kravene fra 1-11, karakterisert ved at det på innsiden av U-benet (32) er anbragt en inn i dreieveien for eksenteret (50) ragende medbringernese.

13. Stativ ifølge et eller flere av foregående krav, karakterisert ved at eksenteret (50) har en aksialboring for dreiefast opptagelse (53) av en gjennom en sideåpning (16) i profilstangen innført og fra utsiden tilgjengelig innsats (54) , som er innpresset gjennom et vindu (43) i U-benet (32).

14. Stativ ifølge krav 11, karakterisert ved at innsatsen (54) er et mangekantet profil, særlig et tannprofil og at aksialboringen (53) i eksenteret oppviser en tilsvarende kantet hulprofil, særlig en innvendig fortanning.