NO794304L - Sengeunderlag. - Google Patents

Description

Sengeunderlag.

Foreliggende oppfinnelse angår et sengeunderlag, slik som en madrass, dyne, pute eller lignende, og som omfatter en relativ tykk kjerne bestående av en myk, elastisk plast med hovedsakelig åpne celler og med to motstående hovedsider. Sengeunderlaget i henhold til oppfinnelsen er særlig be-regnet til å anvendes innen syke- og eldrepleie.

Det er tidligere kjent å anvende madrasser og puter av skum-gummi eller skumplast. Slike madrasser og puter har imidlertid den ulempe at de er vanskelige å holde rene og å gjøre rene. Særlig besværlig er det å rengjøre og desinfisere madrasser og puter som anvendes i sykehussenger på en tilfredsstillende måte. Denne ulempe har hittil vært unngått ved at madrassene og putene ved slike anvendelser har vært utstyrt med et stort antall løse beskyttelseslag, som anbringes i form av poser, overtrekk, underlegg, laken osv. Det store antall løse beskyttelseslag har imidlertid vanskeliggjort rengjøringen og den daglige sengeredningsrutine.

Hovedformålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et bekvemt og behagelig sengeunderlag, særlig •'. en madrass, som er lett å rengjøre og å desinfisere, slik at antall løse beskyttelseslag vesentlig kan reduseres, hvorved arbeidet med rengjøring og normal sengeredning vesentlig reduseres, samtidig med at det oppnås en vesentlig forbedring sett fra et hygienisk synspunkt, og som dessuten er forholdsvis billig å fremstille. Dette formål oppnås med et sengeunderlag utformet i henhold til de etterfølgende patentkrav.

Ved anvendelsen av en indre, relativ, tykk kjerne av en myk, elastisk plast med hovedsakelig åpne, dvs. innbyrdes kommuniserende, celler, oppnås et mykt underlag som lett og raskt til-passer seg kroppen til det menneske som hviler på underlaget. For at denne raske tilpasning skal bli mulig kreves imidlertid uhindret luftutveksling mellom cellene i denne kjernen og den omgivende atmosfære. En slik luftutveksling kan ikke skje gjennom det tynne sjikt av plast med hovedsakelig lukkede celler og utenpåliggende plastfolie som er anbrakt på kjernens hovedsider og kantsider, og dette problem er i henhold til oppfinnelsen løst ved at åpninger er anordnet i det tynne sjikt og at plastfolien er anordnet ved en eller flere av kjernens kantsider, fortrinnsvis ved madrassens to kortsider. Det tynne sjikt av en plast med lukkede celler med den pålagte plastfolie, som er anbrakt av hygieniske grunner, kan lettest unnværes ved kortsidene av en madrass, ettersom risikoen for tilsmussing av madrassen der er minst. Med unn-tak av kortsidene er madrassen helt omgitt av det beskyttende tynne sjikt av plast med lukkede celler og den pålagte plastfolien. Ved at de tynne sjiktene med pålagt plastfolie er sammenføyd med hverandre langs madrassens langsgående kantsider, elimineres risikoen for tilsmusning av madrassen i skjøten mellom de tynne sjiktene. Særlig fordelaktig er det å anbringe skjøten mellom de to tynne sjiktene med pålagt plastfolie som dekker kjernens to hovedsider, hovedsakelig langs den langsgående midtlinjen på den tykke kjernens lange kantsider, ettersom bevegelsene i kjernen der er små, uavhengig av hvilken madrasside som vender oppover. Ved at madrassens luftutvekslingsåpninger er anordnet på madrassens kortsider, kan også disse åpninger plasseres slik at det oppnås full symmetri med hensyn til madrassens horisontale midtplan, hvorved madrassens egenskaper blir helt upåvirket av hvilken side som vender oppover.

Den ytterst pålagte plastfolien, som har en særdeles jevn overflate, letter i høy grad rengjøringen av madrassen, ettersom forurensninger og bakterier ikke kan feste seg i overflaten. Anordningen av et tynt sjikt av plast med hovedsakelig lukkede celler mellom den tykke kjernens overflate og plastfolien bevirker en vesentlig sterkere forbindelse mellom folien og kjernen enn det som er mulig dersom plastfolien anbringes direkte på kjernen. Ettersom kjernen består av en plast med kommuniserende celler kan nemlig bevegelser av en kropp som"hviler på madrassen forårsake lokalt opptredende, høyelufttrykk mot folien fra undersiden, og denne kan derved få en tendens til å løsne fra kjernen. Det tynne sjikt av plast med hovedsakelig lukkede celler, og som har porede overflatestruktur, kan lettere oppta eventuelle store lokale lufttrykk fra undersiden uten at det er risiko for at sjiktet skal løsne fra kjernen. Ved at noen av cellene i det tynne sjiktet er åpne, hvilket er tilfellet også dersom cellene hovedsakelig er lukkede, oppnås også en viss trykkreduksjon, og følgelig en minskning av påkjenningene i overgangsflaten mellom kjernen og det tynne sjiktet. Noen risiko for at plastfolien skal løsne fra det tynne sjiktet ved belastning av madrassen foreligger ikke, ettersom det tynne sjiktet har hovedsakelig lukkede celler, og derfor kan det ikke oppstå store lokale lufttrykk mellom det tynne sjiktet og plastfolien. En ytterligere fordel med det mellomliggende, tynne sjiktet er at dette, som fortrinnsvis kan bestå av en polyesterskumplast, størkner umiddel-bart og derfor lettere kan anbringes ved varmlaminering på kjernen enn en plastfolie.

En utførelsesform av et sengeunderlag i henhold til oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere, under hen-visning til den vedføyde tegning, som viser en madrass sett mot den ene kortsiden.

Den viste madrass omfatter en relativt tykk indre kjerne 10

av en myk, elastisk plast, med hovedsakelig åpne, dvs. innbyrdes kommuniserende celler. Et passende plastmaterial er polyeterskum, hvilket er et forholdsvis billig material, med en tetthet på omtrent 35 kg/m . Kjernen har parallellepipedisk form, med to motstående hovedsider 10a, 10b, som kan ha dimen-sjonene 2000 x 900 mm. Kjernen kan f.eks. ha en tykkelse på 100 mm. Hver hovedside 10a og 10b er dekket av et tynt sjikt 11, 12 av en myk, elastisk plast med hovedsakelig lukkede,

dvs. ikke kommuniserende celler, og som er fast forbundet med kjernens overflate. Et passende material er polyesterskumplast, og sjiktet har f.eks. en tykkelse på 0,5-3 mm. I det viste utførelseseksempel forløper de tynne sjiktene 11 og 12 over

kanten av kjernen 10, langs dennes langside, og dekker også kjernens kantside 10c. De ombøyde kantdelene lia og 12a av sjiktene 11 og 12 forløper til anlegg mot hverandre, og danner en tett skjøt 13, hovedsakelig langs den langsgående midtlinjen på kjernens kantside 10c. De tynne sjiktene kan være festet til kjernens hovedsider ved hjelp av varmlaminering og til kjernens kantsider ved hjelp av lavfrekvenssveising.

De tynne sjiktene 11 og 12 er dekket av en plastfolie 14 og

15, som passende kan ha en tykkelse på 0,01 - 1,0 mm, og som er fast forbundet med de tynne sjiktenes ytterflater. Et passende material for plastfolien er en polyuretanfilm. Plastfolien kan med fordel være varmlaminert til de tynne sjiktene, hvilket fordelaktig kan utføres før de tynne sjiktene anbringes på kjernen. Kjernens korte kantsider (f.eks. 16) er i det viste eksempel ikke dekket av de tynne sjiktene og plastfolien, men er åpne for at luftutveksling skal kunne skje mellom de kommuniserende cellene i kjernen og den omgivende atmosfære.

En uhindret luftutveksling er vesentlig for god funksjon for madrassen. Dersom luftutvekslingen hindres, vil madrassen komme til å ligne en luftmadrass, hvilket gir vesentlig dårligere bekvemmelighet.

Tegningen viser bare en langside og en kortside av den eksempelvis beskrevne madrassen. Den annen langside og den annen kortside er imidlertid utført på samme måte som de viste sidene. Den viste og beskrevne madrassen er således symmetrisk om et horisontalt midtplan gjennom madrassen, og madrassen kan følgelig vendes uten at egenskapene på noen måte forandres.

Selv om det er vist og beskrevet bare en eneste utførelsesform av oppfinnelsen, vil det forstås at et stort antall forandringer og modifikasjoner kan gjøres innen rammen av oppfinnelsestanken. Sengeunderlaget kan således gis en annen form, slik at det passer som pute, dyne eller lignende, hvorved de motstående hovedsidene til kjernen ikke behøver å være parallelle. Dersom full vendbarhet ikke er nødvendig, trenger sengeunderlaget ikke å være symmetrisk med hensyn til et horisontalt midtplan, slik at det oppnås større frihet med hensyn til plasseringen av skjøter og luftutvekslingsåpninger. Videre kan de store luft-utvekslingsåpningene ved madrassens kortsider, som inngår i det beskrevne utførelseseksempel, erstattes av en eller et større antall mindre åpninger som befinner seg ved en eller flere passende kantsider på sengeunderlaget. Mange andre plastmaterialer kan anvendes i stedet for de som er nevnt i forbindelse med den beskrevne utførelsesform. Også andre metoder enn varmlaminering og lavfrekvenssveising, f.eks. liming, eksempelvis under anvendelse av smeltefolier, kan anvendes for å forbinde de forskjellige sjiktene med hverandre.

Claims (9)

1. Sengeunderlag, omfattende en relativt tykk kjerne (10) bestående av en myk, elastisk plast med hovedsakelig åpne celler, samt to motstående hovedsider (10a, 10b) og kantsider som forbinder disse, karakterisert ved at kjernens to hovedsider (10a, 10b) og i det minste en del av kantsidene er dekket av et tynt sjikt . (11, 12) som er fast forbundet med de nevnte sider, av en myk, elastisk plast med hovedsakelig lukkede celler samt en plastfolie (14, 15) som dekker det tynne sjikt og er fast forbundet med dette, idet det i det minste en kantside av kjernen er anordnet i det minste en åpning (ved 16) gjennom det tynne sjikt og plastfolien, slik at luft kan passere inn og ut fra kjernen.

2. Sengeunderlag, særlig madrass, som angitt i krav 1, idet kjernen (10) har hovedsakelig parallellepipedisk form med rektangulære hovedsider (10a, 10b) , karakterisert ved at kjernens lange kantsider (f.eks. 10c) er dekket av det tynne sjikt (10a, 12a) og plastfolie, mens kjernens korte kantsider (f.eks. 16) ikke har noe tynt dekksjikt eller plastfolie.

3. Sengeunderlag som angitt i krav 2, karakterisert ved at de tynne sjikt (11, 12) og plastfoliene (14, 15) som dekker kjernens to hovedsider (10a, 10b) forløper ubrutt over kjernens langsgående kanter og er sammenføyd med hverandre langs den langsgående midtlinjen (ved 13) på dé to lange kantsider (f.eks. 10c) av kjernen (10).

4. Sengeunderlag som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at de tynne sjiktene (11, 12) er varmlaminert på kjernen (10).

5. Sengeunderlag som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at plastfolien (14, 15) er varmlaminert på de tynne sjiktene (11, 12).

6. Sengeunderlag som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at de tynne sjiktene (11, 12) er festet til kjernens kantsider (f.eks. 10c) ved hjelp av lavfrekvenssveising.

7. Sengeunderlag som angitt i krav 2, karakterisert ved at kjernen (10) består av polyeterskum.

8. Sengeunderlag som angitt i krav 7, karakterisert ved at de tynne sjiktene (11, 12) består av polyesterskumplast.

9. Sengeunderlag som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at plastfolien (14, 15) består av en polyuretanfilm.