NO800141L - Hydraulisk system for to hydrauliske vinsjer, saerlig for traalvinsjer - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et hydraulisk system for to hydrauliske vinsjer, særlig for trålvinsjer, omfattende en hydraulisk drivkrets for hver av vinsjene, i hvilken krets det inngår en hydraulisk pumpe og en hydraulisk motor, som driver en tilhørende wiretrommel og en mellom pumpen og motoren anordnet manøverventil med flytestilling og en tilbakeslagsventil.

For å oppnå størst mulig utbytte av tråleoperasjonen, det vil si best mulig fiske ved tråleoperasjonene, er det vesentlig at trålposeåpningen holdes på plass i en stabil stilling med størst mulig åpningstverrsnitt, det vil si med en jevn og sym-metrisk utspenning av trålåpningen. For å oppnå en slik stabil stilling for trålåpningen er det vesentlig at det utøves et jevnt strekk mot trålåpningens motstående ytre sidepartier,

idet trålåpningens mellomliggende øvre kant løftes oppad ved hjelp av flottører, mens trålåpningens mellomliggende nedre kant trekkes nedad ved hjelp av vektdeler, graden av sideveis ut-strekning av trålåpningen fastlegges ved hjelp av strekkgeo-metrien via tråldørens festeliner. Ved å regulere trålens hastighet i sjøen i forhold til trålerens hastighet i sjøen kan man regulere høydenivået for trålen, det vil si med en bestemt hastighet av trålen i forhold til sjøen kan man innstille trålen i et bestemt nivå i sjøen og ved en økning av trålens hastighet i sjøen vil trålen stige i sjøen, mens ved en senkning av trålens hastighet i sjøen vil trålen synke i sjøen. Ved å holde jevn hastighet på tråleren kan man regulere trålens hastighet i sjøen ved henholdsvis å øke og minske slepewirenes lengde. Det er innlysende at man kan foreta en viss regulering av trålens stilling i sjøen ved å øke og å minske trålerens hastighet, men at den vesentlige regulering av trålens stilling i sjøen foregår ved regulering av slepewirenes lengde.

På en tid det ble benyttet en eneste trålvinsj med til-hørende to wiretromler (en ved hver ende av vinsjen) til samtidig håndtering av hver sin slepewire, kunne man på enkel måte slakke ut og trekke inn slepewirene med nøyaktig like store lengder ved synkron drift av de to wiretromler. Begge wiretromler var utstyrt med hver sin båndbremse og kopling, slik at tromlene kunne frikoples eller bremses samtidig eller uavhengig av hverandre. Man satte ut trålen, dørene og en del wire manuelt, slik at dørene begynte å ta (skjære seg ut på grunn av sin skråstilling i forhold til wirene). Deretter stoppet man vinsjen og frikopler begge wiretromlene, og den ønskete wirelengde ble utsatt (utskutt) fra de frikoplete wiretromler. For å holde trål og tråldører i korrekt stilling gikk båten med en dertil avpasset fart. På grunn av de frikoplete tromler måtte man hele tiden passe på å telle (wiren var merket for hver 25. favn) hvor mange favner som gitt ut fra hver trommel, samtidig som man måtte passe på at merkene kom likt fra hver trommel. Dette ble gjort ved at det stod en mann ved hvert trommelbremseratt og bremset litt dersom merkene fremkom ulikt.

Når den ønskete wirelengde var utsatt (utskutt), ble tromlene stoppet med bremsene, men bremsene ble tilsatt akku-rat så meget at de holdt slepekraften. Lengden på wiren ble ved bunntråling bestemt av at trålen var nådd ned til sjø-bunnen, og normalt var da den aktuelle wirelengde lik omtrent det tredobbelte av dybden. Men dette kunne avhenge av bunnfor-hold og skipper (trålbas). Ved tråling på dårlig (ujevn) sjø-bunn kunne det være fornuftig å ha så kort slepewire som mulig, slik at trålen gikk lettere klar av bunnens ujevnheter. Dersom trålen satte seg fast i bunnen, ga den ene eller den andre eller begge tromlene ut wire og bremsene virket som en wire-sikring. Når grepet løsnet i bunnen , måtte igjen wirene jus-teres i forhold til merkene og under hele taueoperasjonen ble det påpasset at wirenes merker var likt utsatt. Vanligvis prøvde man å unngå å svinge, men måtte man svinge, måtte man ha en viss radius som forhindret at ytterste dør ble presset for nær den innerste. Den dør som gikk yttersving fikk større hastighet enn den indre, og dermed større wirestrekk. Ved at dørene nærmet seg hverandre ble også trålåpningen minsket,

for det var vanlig å passe på at det alltid var lik wirelengde

ute. Dette også for splittvinsjer.

Etter at det ved tråling ble benyttet såkalt "splitt-vins jer", det vil si en separat vinsj med hver sin wiretrommel for hver sin slepewire, i forbindelse med overgangen til såkalte hekktrålere, var det også kjent i visse tilfeller å kople.de to vinsjene mekanisk sammen for å oppnå synkron drift av wiretromlene for derved å sikre innhiving av nøyaktig lik wirelengde i de to slepewire r. For øvrig var det vanlig å anvende merker på slepewirene, slik at man visuelt kunne konstatere at wirene ble satt ut med like lengder, og at man hadde like lengder under sleping av trålen. Selve reguleringen foretok man da ved motsvarende regulering av de to wiretromlers atskilte hydrauliske systemer. Det var vanlig å kople ut vinsjmotorene og istedenfor bruke bremser til å bremse utsettingen av trålen. Det krevet den største oppmerksomhet fra operatørens eller operatørenes side under den manuelle styring av bremsene og under samtidig visuell kontroll av merkene på wirene etter hvert som wirene ble satt ut. Selv under rolige sjøforhold og med rettlinjet bevegelse av tråleren og trålen i sjøen krevdes det stor oppmerksomhet fra operatørens eller operatørenes side, særlig under selve utsettingsoperasjonen. I tilfeller hvor det oppsto generende sidestrømmer og/eller tråleren måtte foreta svingning med motsvarende svingning av trålen, krevdes det stor oppmerksomhet fra operatørens eller operatørenes side også under selve tauingsoperasjonen, idet det da skjønnsmessig måtte passes på at dørene ikke kom for nær hverandre, slik at det var fare for at trålen klappet sammen. Alt var basert på visuell kontroll av merkene på de to slepewirene. Disse ble alltid holdt like (lik wirelengde), med den følge at trålåpningen minket ved sidestrøm og svinging.

Det har vært benyttet strekkmålere for å finjustere nøy-aktig strekk i slepewirene under tråling, med tilsvarende av-passing av trålerens hastighet, trålens hastighet samt trålens nivå i sjøen, mens en finregulering av slepewirelengdene ble foretatt ved manuell påvirkning av manøverventil eller bremse.

Ved anvendelse av strekkmåleutstyr har man således hatt mulighet for å justere innen det generelle prinsipp med lik lengde på slepewirene, ved mer eller mindre kontinuerlig manuell regulering av slepewirelengdene hver for seg under samtidig visuell overvåking av opptredende wirestrekk og visuell overvåking av merkene på slepewirene, eller annen lengdemåling for å holde lik wirelengde.

Med den foreliggende oppfinnelse tar'man sikte på, istedenfor prinsippet med lik lengde på slepewirene og manuell regulering av lengden på slepewirene ved opptredende skjevtrekk i trålen, å anvende det prinsipp at det skal herske konstant lik. strekk i slepelinene til enhver tid. Herved kan man på en over-raskende enkel måte unngå bruken av en eller to vinsj-opera-

tører som må foreta en mer eller mindre kontinuerlig visuell overvåking av strekkemåleutstyr og merker på wirene eller annen lengdemåling for å oppnå lik wirelengde samt manuell regulering av bremse eller manøverventil. Herved kan man ved hjelp av automatisk virkende styreinnretninger gjøre vinsj-operatørene over-flødige, i alle fall i vesentlige andeler av tråloperasjonene.

Fra GB-PS 1.071.866 er det kjent et hydraulisk system

til styring av to samvirkende vinsjer hvor to wirer bærer en. felles last over hver sin vinsjtrommel. Ved opptredende skjey-stilling av lasten sørger styresystemet for automatisk innstilling av wirene med lik lengde via et hydraulisk styre-

system basert på en signalgivning via mekaniske føleorganer som avføler opptredende utilsiktet bevegelse av wirene. Det kjente system kan imidlertid ikke anvendes for formålet ifølge oppfinnelsen til automatisk innstilling av wirene til likt strekk.

Fra DE-US 1.913.324 er det kjent et hydraulisk system med

to samvirkende vinsjer med hver sin hydrauliske drivkrets,

hvori det er innskutt en separat regulerbar pumpe for hver sin drivkrets. Ved hjelp av en første ledningsforbindelse (med til-hørende ventil) mellom de to drivkretsers trykkside og en annen ledningsforbindelse (med tilhørende ventil) mellom de to driv-kretsenes returside kan man sammenkople drivkretsene og i av-hengighet av ventilenes virkemåte oppnå en viss trykkutjevning mellom drivkretsene innenfor et bestemt trykkområde. Med andre ord vil man innenfor det trykkområde som fastlegges ved de nevnte to trykkventiler kunne oppnå en trykkutjevning mellom de to drivkretser, og innenfor dette trykkområde kan man oppnå jevnt strekk i wirene. Det kjente system med trykkregulering via separat regulerbare pumper er imidlertid uegnet for formålet ifølge oppfinnelsen, hvor det for å oppnå ønsket regulering av vinsjmotorene benyttes pumper som ikke skal reguleres, men hvor vinsjmotorenes drivhastighet reguleres ved mengderegulering

av drivolje via manøverventil innenfor et bestemt trykkområde.

Ifølge oppfinnelsen har man kommet frem til et nytt hydraulisk system som er kjennetegnet ved

at de to kretsers manøverventiler er utstyrt med hvert sitt påvirkningsorgan som inngår i en separat styrekrets med et for påvirkningsorganene felles styreorgan,

at styreorganet er forbundet med to strekkindikatorer som er forbundet med hver sin wire fra hver sin wiretrommel fnr ved opptredende strekkvariasjoner i den respektive wire via styreorganet å påvirke den tilhørende manøverventils påvirkningsorgan ,

at styreorganet er regulerbart for regulering av den strekkraft som skal utøves i den respektive wire til et bestemt strekknivå, og

at påvirkningsorganene, som er innrettet il å innstille den respektive manøverventils ventilorgan (sleide) i forskjellige aktuelle stillinger, er forbundet med det felles styreorgan via hver sin tilhørende styreledning,

idet styreorganet er innrettet til å sørge for likt strekk i wirene ved det bestemte strekknivå.

En vesentlig fordel ved det hydrauliske system ifølge oppfinnelsen er at de styreoperasjoner som man hittil har måttet foreta manuelt via bremse eller manøverventil, under samtidig visuell overvåking av wirestrekk og visuell overvåking av bestemte merker på slepewirene, nå kan foretas momentant og selvregulerende ifølge oppfinnelsen ved hjelp av en automatisk virkende styremekanisme. I tillegg til den besparelse man oppnår ved å frigjøre vinsjoperatøren eller -operatørene til annet arbeid, oppnår man den fordel at styreoperasjonene kan foretas på en langt nøyaktigere og sikrere måte med den automatiske styremekanisme enn ved manuell styring. I et tilfelle hvor f.esk. tråleren under selve utsettingsoperasjonen (hvor den automatisk virkende styremekanisme er aktiv) av hensyn til hindringer i det nærmeste farvann må foreta en avbøynings-manøver, kan en slik avbøyningsmanøver foretas uten at dette virker uheldig inn på utsettingsoperasjonen og de strekkforhold som trålposeåpningen skal utsettes for, idet tendenser til skjevtrekking av trålposeåpningen som følge av svingning av trålposen vil unngås ved sikring av jevnt strekk i slepewirene. Tilsvarende vil lokalt opptredende sidestrømmer i sjøen med derav følgende sideveis forskyvning i trålen i forhold til tråleren og deiav følgende forskjellige lengder av slepewirene, kompenseres for ved automatisk opprettelse av slikt strekk i slepewirene. Således vil den ellers vanlige visuelle overvåking av lengdeforhold og strekkforhold i slepewirene kunne over-våkes av den automatisk virkende styremekanisme på helkontinuer-lig måte uten behov for visuell kontroll og med automatisk virkende styring av strekkutjevningen.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse foregår trålingen innledningsvis på samme måte som tidligere med manuell styring av manøverventilene, nemlig under den innledende utsetting av selve trålposen og under den umiddelbart etterfølgende utsetting av tråldørene. Etter at tråldørene er kommet på plass i. sjøen - f.eks. etter at 30-40 m slepewire er utsatt - aktiveres den automatiske styremekanisme. Når den automatiske styremekanisme er aktivert, vil manøverventilene sammen med den automatiske styremekanisme sørge for at trålen avbremses i sjøen på tilsiktet måte, slik at den fremføres i sjøen med en bestemt hastighet i forhold til sjøen og i forhold til tråleren. Når den tilsiktete slepewire-lengde er utsatt, kan trålskipperen på lettvint måte omstille styremekanismen til ny arbeidsstilling, det vil si tauestilling, idet styremekanismen sørger for en annen avbremsing av trålen i sjøen, slik, at trålen etter hvert inntar samme fremdriftshastighet som tråleren,

mens den automatiske styremekanisme uavbrutt og på tilsvarende måte som under utsettingsoperasjonen sørger for jevnt strekk i slepewirene.

Ved å la styremekanismen påvirke manøverventilene i de

to innbyrdes atskilte vinsjkretser kan man sørge for at det.

til enhver tid utøves likt strekk i slepewirene med et strekknivå som fastlagt av det regulerbare styreorgan. I praksis vil dette si at ved opptredende overskridelse av det fastlagte strekknivå i wiren eller wirene, vil styreorganet automatisk, via respektive manøverventilers påvirkningsorgan, sørge for utslakking av wire inntil det bestemte strekknivå er gjenopprettet. Dette sistnevnte kan særlig være aktuelt i forbindelse med at trålen får for stor friksjon mot underlaget og eventuelt henger seg opp i hindringer i underlaget. Man kan herved automatisk hindre at det opptrer brudd i wirene. Straks hindringen er passert ved utslakking av slepewire, sørger styreorganet for at den aktuelle manøverventil innstilles i hivstilling,

slik at wire inntrekkes inntil opprinnelig trålingsposisjon er gjenopprettet.

Likt strekk i wirene bevirker at trålen automatisk får størst mulig åpning, i motsetning til ulikt strekk som situa-sjonsvis oppnås ved alltid å ha lik wirelengde. Samtidig oppnås med likt strekk nevnte fordeler ved at tråldørene holdes lengst mulig fra hverandre, slik at man tråler bedre i side-strøm og svinging.

Ved å stille manøverventilen for hver drivkrets i stopp-stilling oppnår man ved hjelp av manøverventilen en gunstig avbremsing av vinsjtromlene ved strupning av oljestrømmen gjennom manøverventilen til vinsjmotoren.

Det foretrekkes

at styreorganet er utstyrt med en første styreventil som normalt sørger for likt strekk i de to styreledninger og ved overskridelse av det bestemte strekknivå i en vilkårlig av wirene, ved påvirkning fra den tilhørende strekkindikator, innstiller den tilhørende manøverventil i slakkstilling via det tilhørende påvirkningsorgan inntil det bestemte strekknivå er gjenopprettet i nevnte wire, og

at styreorganet er utstyrt med et annet, regulerbart styreorgan som, ved overskridelse av det bestemte strekknivå

i begge wirer, innstiller begge manøverventiler i slakkstilling via tilhørende påvirkningsorganer og, ved underskridelse av det bestemte strekknivå i begge wirer, innstiller begge manøver-ventiler i hivstilling via tilhørende påvirkningsorganer inntil det bestemte strekknivå er gjenopprettet i begge wirer.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det benyttet en separat, i forhold til de to hydrauliske vinsjkretser uavhengig styrekrets. Denne styrekrets kan bestå av en hydraulisk krets eller av en pneumatisk krets eller et kombinert system av hydraulisk og pneumatisk styring.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et utførelseseksempel av det hydrauliske system ifølge oppfinnelsen, under anvendelse av en separat hydraulisk styrekrets. Fig. 2 viser detaljer av styrekretsen som ifølge et annet utførelseseksempel er vist med pneumatisk drift.

I fig. 1 er det vist et hydraulisk system ifølge oppfinnelsen, som omfatter to tilsvarende, samvirkende trålvinsj- arrangementer A og B for manøvrering av hver sin trålwire via hver sin vinsj trommel 10A henholdsvis 10B. I det etterfølgende skal det bare beskrives detaljene i det ene trålvinsjarrange-ment A, idet det benyttes bokstaven A i forbindelse med hen-visningstallene, mens detaljene i det annet trålvinsjarrange-ment er tilsvarende utformet og gis henvisningstall med bokstaven B istedenfor bokstaven A. Henvisningstall uten bokstav A eller B viser til felles komponenter.

Trommelen 10A drives via en aksel llAfra en hydraulisk motor 12A. Motoren 12A tilføres trykkolje fra en pumpe 13A via en tilførselsledning 14A, en manøverventil 15A. Motoren leverer returvæske via en returledning 18A til pumpen 13A. I ledningen 18A er der anbrakt et oljefilter 19A. Pumpen 13A er også til-knyttet en væsketank 2 0 via grenledningen 21A. Ved bevegelse i hivretning tilføres motoren 12A trykkolje i ledningen 16A og avleverer væske i ledningen 17A. Ved bevegelse i slakkretning tilføres motoren 12A olje fra pumpen 13A i ledningen 17A og avleverer væske i ledningen 16A. Trykket i løpet 16A vil være direkte proporsjonalt med strekket PA i wiren på trommelen 10A.

(Forutsetter atm. trykk på retursiden 17A).

De komponenter som er beskrevet ovenfor er av vilkårlig kjent utførelse og skulle ikke være nødvendig å beskrives ytterligere her, idet oppfinnelsen bygger på ytterligere detaljer som skal beskrives i det etterfølgende.

To wirer 100A og 100B som er forbundet med vinsjtromlene 10A og 10B løper over hvert sitt løpehjul 101A og 101B hvor wirene blir avbøyd en vinkel aA og aB. Wirene vil ved strekk-belastning utøve et motsvarende aksialt strekk i en stang 103A og 103B i hver sin strekkindikator 104A og 104B. Strekkindikatoren omfatter en sylinder 105A (105B) med et til-hørende stempel 106A (106B) som oppdeler sylinderen i to kamre 107A (107B) og 108A (108B) . Det første sylinderkammer i strekkindikatoren er via en ledning 109A (109B) forbundet med et styreorgans 117 ene ende, mens det annet sylinderkammer i strekkindikatoren via en ledning HOA (110B) er ført til det hydrauliske systems returside (det vil si til tanken 20).

De to trålvinsjarrangementers motorer 12A og 12B avbremses av manøverventilene 15A og 15B og for justering av skjevheter på de to wirer blir motorene 12A og 12B påvirket ved å føre manøverventilenes 15A og 15B sleide mot slakkstilling eller

o

hivstilling etter behov.Påvirkningen av manøverventilene skjer automatisk ved behov via en separat styrekrets hvori det inngår styreorganet 117 samt en separat styreledning 119A fra styreorganet 117 til et påvirkningsorgan 120A som mekanisk påvirker manøverventilens 15A sleide henholdsvis en separat styreledning 119B fra styreorganet 117 til et påvirkningsorgan 120B som mekanisk påvirker manøverventilens 15B sleide.

Signalene fra strekkindikatorene 104A og 104B går via ledningene 109A og 109B til styreorganet 117 som sammenligner størrelsen på signalene og sender signal via ledningen 119A (119B) til påvirkningsorganet 120A (120B) som fører sleiden

i manøverventilen 15A (15B) i slakk eller hivposisjon til like-vekt er oppnådd i strekkindikatorene 104A og -104B igjen. Styreorganet 117 inneholder innretninger som sikrer et ønsket minste-trekk i wirene 100A, 100B stort nok til å holde trålen utspent ved skyting. Videre finnes innretninger som beskytter anlegget mot overbelastning ved tauing og hiving av trål.

Et eksempel på styrekretsen med styreorganet 117 og påvirkningsorganene 120A, 120B er vist i fig. 2, her tilpasset en type pneumatisk fjernstyring for manøverventilen 15A og 15B.

Ved vanlig manøvrering får vi ved å bevege hendelen på en fjernstyreventil 130A mot slakkstilling et trykk i ledningen 131A som er proporsjonalt med utslaget på hendelen og ledningen 132A er da trykkløs. Beveges hendelen på fjernstyreventilen 130A mot hivstilling, får vi et trykk i ledningen 132A proporsjonalt med hendelutslaget, mens ledningen 131A da er trykkløs. Sylinderen 133A >har innebygget fjærer slik at stemplets vandring mot slakkstilling henholdsvis hivstilling, blir direkte pro-porsjonal med trykket i ledningen 131A henholdsvis 132A. Sleiden i manøverventilen 15A er festet til stemplet i sylinderen 133A slik at man struper olje inn i og ut av motoren 12A propor-sjonal med utslaget på sylinderen 133A. Vekselventilen 134A

vil automatisk kople til fjernstyreventilen 130A eller styreorganet 117 ved betjening av en av disse i slakkretning. Et motsvarende system' 120B (130B) er arrangert på den andre manøver-ventilen 15B.

Styreorganet 117 kan bestå av styreventilen 135, styreventilen 136, styreventilen 137, vekselventilen 138 og strupe-ventilene 139A og 139B. Trykket fra strekkindikatorene i ledningene 109A og 109B går via ledningene 140A og 140B til vekselventilen 138, denne slipper største trykket over til den ene enden på sleiden i ventilen 136 via ledningen 141. På motsatt ende på sleiden i ventilen 136 virker fjæren 142. Stilles nå fjæren 142 inn på en bestemt kraft, vil dette gi

et tilsvarende maksimalt strekk i wirene. Blir kraften mot enden på stemplet i ventilen 13 6 fra trykket i ledningen 141 større enn kraften fra fjæren 142, vil ventilen 136 slippe luft inn på sylindrene 133A og 133B gjennom ledningene 143A, 143B, 119A, 119B og ventilene 139A, 139B og 137 og 134A, 134B og føre sleiden i manøverventilene 15A og 15B over i slakkretning, og vinsjene vil gi ut wire. Er kraften fra trykket i ledningen 141 og fra fjæren 142 like, vil sleiden i ventilen 136 innta en mellomstilling og stenge av løpene til ledningene 143A og 143B og stemplene i sylindrene 133A og 133B vil bli stående i samme stilling, hvorved systemet er stabilt. Blir strekket i wirene mindre enn ønsket, det vil si at kraften fra trykket i ledningen 141 mot sleiden i ventilen 136 blir mindre enn kraften fra fjæren 142, vil ventilen 136 åpne for ledningene 143A og 143B ut til fri luft og der vil strømme luft ut av sylindrene 133A og 133B via ledningene 119A, 119B og 143A og 143B. Fjærene i sylindrene 133A og 133B vil derimot føre manøverventilene 15A og 15B mot stopp og vinsjene vil gi ut wire med mindre hastighet og eventuelt stoppe helt. Ved å stramme fjæren 142 i ventil 13 6 vil en således kunne regulere skytehastigheten fra 0 til maksimum samtidig som en sikrer en minstestrekk i wirene stort nok til å holde trålen utspent.

Ved tauing og innhiving vil ventilen 13 6 på samme måte. beskytte mot overbelastning av anlegget. Stilles fjæren 142 for en maksimalkraft og trykket i ledningen 141 mot sleiden i ventilen 136 overskrider denne, vil ventilen 136 slippe luft til sylindrene 133A og 133B som ved skyting. Står manøverven-tilene 15A og 15B i stopp, vil luften skyve disse mot slakkstilling og står manøverventilen 15A og 15B i hivstilling, det vil si at vi har et trykk i ledningene 132A og 132B fra ventilene 130A og 130B, vil vi få trykk på begge sider av stemplet i sylindrene 133A og 133B og fjærene her vil bringe manøverventilen mot stopp. Luften fra ledningene 132A og 132B unnslipper i ventilene 130A og 130B dersom trykket overskrider den innstilte verdi. Vekselventilene 134A og 134B hindrer at luften fra ventilen 136 går ut i friluft gjennom ledningene 131A og 131B og ventilene 130A, 130B. Stilles matetrykket på luften for ventilen 136 høyere enn maksimalt trykk i ledningene 132A og 132B, vil ventilen 136 kunne bringe manøverventilene 15A og 15B over i slakkretning selv om ventilene 13 OA og 130B står i hivposisjon og dermed få vinsjene til å slakke ut wire ved overbelastning også ved innhiving av trål.

Ventilen 135 styrer de to wirene parallelt. Trykket fra ledningene 109A og 109B går inn på hver sin ende til sleiden i ventilen 135. Med likt trykk i ledningene 109A og 109B vil sleiden i ventilen 135 innta en midtstilling på grunn av de to svake fjærene 144a og 144B. Sleiden i ventilen 135 vil dermed kortslutte de to ledningene 145A og 145B og sikre likt trykk i ledningene 119A cg 119B og dermed samme stilling på stemplene i sylindrene 133A og 133B. Blir strekket i en wire større enn i den andre, f.eks. i wiren 100B, vil trykkøkningen i ledningen 109B skyve sleiden i ventilen 135 over (fjærene 144A (144B) er så svake at trykkdifferansen som skal til for å skyve denne over, kan aksepteres i systemet) og sleiden vil stenge for ledningen 145A og åpne for mateluften i ledningen 145B og via ledningen 119B til sylinderens 133B slakkside, og manøver-ventilen 15B vil bli ført mer i slakkretning enn manøverventil 15A. Dermed vil motoren 12B slakke mere ut enn motoren 12A og wirene vil bli opprettet igjen, og vi får like trykk i ledningene 109A og 109B og sleiden i ventilen 135 vil innta sin miststilling igjen. Strupeventilen 139B begrenser luftstrømmen fra ledningen 145B og ut i ventilen 136 (i ytterstilling) slik at der er nok luft fra ventilen 135 til å foreta den beskrevne regulering. Samtidig begrenser den lufttilførselen for ventilen 136 til sylindrene 133A og 133B og gir dette system den nød-vendige demping.

Motsvarende vil skje om strekket i wiren 100A blir større enn i wiren 100B. Sleiden i ventilen 135 vil bli skjøvet over til motsatt side og gi lufttrykk til ledning 145A og dermed bevege manøverventilen 15A over mot slakkretning og rette opp skjevstillingen på wirene.

Ventilen 137 er avstengningsventil for systemet. Omstilles denne fra den viste stilling, vil ledningene fra ventilene 135 og 136 bli avstengt, mens ledningene 119A og 119B blir koplet til friluft. Veksélventilene 134a og 134B vil, dersom ventilene 130A og 130B betjenes, stenge for ledningene 119A og 119B.

Claims (5)

1. Hydraulisk system for to hydrauliske vinsjer, særlig for trålvinsjer, omfattende en hydraulisk drivkrets for hver av vinsjene, i hvilken krets det inngår en hydraulisk pumpe og en hydraulisk motor, s qti driver en tilhørende wiretrommel og en mellom pumpen og motoren anordnet manøverventil med flytestilling og en tilbakeslagsventil, karakterisert ved at de to kretsers mahø verventiler (15A,15B) er utstyrt med hvert sitt påvirkningsorgan (120A ,120B) som inngår i en separat styrekrets med et for påvirkningsorganene felles styreorgan (117), at styreorganet (117) er forbundet med to strekkindikatorer (104A,104B) som er forbundet med hver sin wire fra hver sin wiretrommel (10A,10B) for ved opptredende strekkvariasjoner i den respektive wire via styreorganet å påvirke den tilhørende manøverventils påvirkningsorgan, at styreorganet (117) er regulerbart for regulering av den strekkraft som skal utø ves i den respektive wire til et bestemt strekknivå, og at påvirkningsorganene (120A,120B), som er innrettet til å innstille den respektive manø verventils ventilorgan (sleide) i forskjellige aktuelle stillinger, er forbundet med det felles styreorgan (117) via hver sin tilhørende styreledning (119A, 119B)., idet styreorganet (117) er innrettet til å sørge for likt strekk i wirene ved det bestemte strekknivå.

2. Hydraulisk system i samsvar med krav 1, karakterisert ved at styreorganet (117) er utstyrt med en første styreventil (135) som normalt sørger for likt strekk i de to styreledninger (119A,119B) og ved overskridelse av det bestemte strekknivå i en vilkårlig av wirene, ved påvirkning fra den tilhø rende strekkindikator (104A,104B), innstiller den tilhø rende manø verventil (15A,15B) i slakkstilling via det tilhørende påvirkningsorgan (120A,120B) inntil det bestemte strekknivå er gjenopprettet i nevnte wire, og at styreorganet (117) er utstyrt med et annet, regulerbart styreorgan (136) som, ved overskridelse av det bestemte strekknivå i begge wirer, innstiller begge manøverventiler (15A,15B) i slakkstilling via tilhø rende påvirkningsorganer (120A,120B) og, ved underskridelse av det bestemte strekknivå i begge wirer, innstiller begge manøverventiler (15A,15B) i hivstilling via tilhørende påvirkningsorganer inntil det bestemte strekknivå er gjenopprettet i begge wirer.

3. Hydraulisk system i samsvar med krav 2, karakterisert ved at den første styreventil (135) er en treveis styreventil hvis ventillegeme på den ene side via en grenledning (109A) er forbundet med en trykkmediumsylinder i den tilhørende strekkindikator (104A) og på den annen side via en grenledning (104B) er forbundet med en trykkmediumsylinder i den til-hørende strekkindikator (104B), og at den første styreventils (135) ventillegeme i en midtstilling forbinder styreledningene (119A,119B) med hverandre" og i ytterstillingene forbinder den respektive styreledning med en trykkmediumkilde.

4. Hydraulisk system i samsvar med krav 2, karakterisert ved at den annen styreventil (13 6) er en treveis styreventil hvis ventillegeme på den ene side er belastet av en regulerbar trykkraft (ved 142) og på den annen side er belastet av en trykkraft basert på det maksimale trykknivå i strekkindikatorene (104A,104B), og at den annen styreventils (136) ventillegeme i den ene ytterstilling forbinder begge styreledninger (119A,119B) med en trykkmediumkilde og i den annen ytterstilling forbinder begge styreledninger med en undertrykkskilde.

5. Hydraulisk system i samsvar med krav 3 og 4, karakterisert ved at strekkindikatorenes (104A,104B) trykkmediumledninger (109A,109B) via grenledninger (140A,140B), som kortslutter gren-ledningene utenom den første styreventil (135), er forbundet med en vekselventil (138) som slipper det største trykket, det vil si trykket fra trykkmediumledningen med det relativt største trykk, via en samleledning (141) til den nevnte annen side av den annen styreventils (136) ventillegeme, idet ledningsforbindelsene (143A,143B) fra den annen styreventil (136) til styreledningene (119A ,119B) er utstyrt med hver sin strupeventil (139A,139B)..