NO800165L - Fremgangsmaate og apparat for maaling gjennom ir-termometri av temperaturen i en traad, stav, roer eller plate - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer anvendelse av infrarod termometri for måling av temperatur i tråder, staver eller ror og plager som kan forskyve seg i lengderetningen (i det etterfølgende har man benyttet uttrykket "tråd" for også å betegne staver og ror).

Den vedrorer likeledes kontroll ved denne temperatur ved å benytte en slik måling.

Fransk patent 2.109.406, inngitt 15. oktober 1970 av Laboratoires d'Electronique et de Physique Appliquée (LEP), og som er levert og publisert 26. mai 1972, beskri-ver en fremgangsmåte og en innretning for måling av temperatur i tråder som benevnes lange, rette sylindriske legemer i dette patentet, i bevegelse i lengderetningen hvor man kan forskyve tråden som man vil måle temperaturen på foran en sort vegg med jevn temperatur og man fokuserer

på de folsomme element i den infrarode detektoren, et parallelt stråleknippe som utsendes av systemet som består av

den sorte veggen og den nevnte tråden og utgangssighalet

for detektoren er representativt for temperaturen i tråd-

en og stort sett uavhengig av forskyvningen av tråden i forhold til den sorte bakgrunnen. Fokuseringen sikres ved hjelp av et plant, oscillerende speil og en linse

som er transparent i infrarbdt.

Selv om anvendelsen av et parallelt stråleknippe for å undersbke tråden og den morke bakgrunnen ved hjelp

av det oscillerende speilet gir det fortrinn at man sikrer en temperaturmåling som er uavhengig av trådens stilling i forhold til den sorte bakgrunnen, gir innretningen i patent 2.109.406 den ulempe at man i hby grad begrenser

det optiske utbytte i systemet siden bare en meget liten del av de infrarode stråler, nemlig de som stort sett er parallelle med den optiske akse i systemet, fokuseres på

det folsomme element i detektoren og dermed omdannes til et nyttbart elektrisk signal, og dette signal vil videre opphore når temperaturen i tråden er identisk med temperaturen i den sorte bakgrunnen siden man benytter en differ-

ensialmåling mellom utstrålingen av selve den sorte bakgrunnen og utstrålingen av den sorte bakgrunnen hvorpå er overlagt en del av tråden.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en forbedring av fremgangsmåten &g innretningen ifblge det forannevnte patent, som oppnås ved å benytte en stbrre del av de infrarode stråler som kommer fra tråden og den sorte bakgrunnen. For å oppnå dette, oppsamler man i stedet for bare foku-sere ved hjelp av linsen de infrarode stråler som stort sett er parallelle med den optiske akse som reflekteres ved hjelp av et plant speil, en faktisk stbrre del av de infrarode stråler som utsendes av den sorte 'bakgrunnen og tråden eller et platestykke, hvor man vil måle temperaturen, f.eks. ved hjelp av et sfærisk konkavt speil.

Oppfinnelsen vedrorer således en fremgangsmåte, for ved hjelp av infrarod termometri, å måle temperaturen i en tråd eller en plate som forskyves i lengderetningen foran en sort bakgrunn med konstant temperatur, hvor man samler opp og tilforer det folsomme element i en infrarod detektor, i lbpet av visse tidsperioder, stort all infrarod stråling som utsendes av en del av den nevnte tråden eller platen langs en på forhånd bestemt, fast vinkel.

Oppfinnelsen vedrorer likeledes en innretning for å utfore denne fremgangsmåten, og denne innretning omfatter minst ett oscillerende, plant speil som sender i en viss retning all infrarod stråling fra en del av den nevnte tråd eller plate ogCjsorte bakgrunnen langs en for-håndsbestemt fast vinke}, og minst ett sfærisk, konkavt speil som samler opp den infrarode strålebunten som er. overfort av det'nevnte plane, oscillerende speil og diri-gerer denne strålebunten som er samlet opp mot det nevnte, folsomme element.

Man kunne på forhånd tro at det forhold at man ikke begrenser infrarode stråler til stort sett de som er parallelle med den optiske akse som utsendes av den under-søkte del av tråden eller platen og den omgivende, sorte

[3akgrunn, ville oke påvirkningen på målingen av forskyv-ninger av tråden eller platen. Man har imidlertid kunnet konstatere - og man gir i den etterfølgende detaljerte beskrivelse tallangivelser på dette, - at denne påvirkning blir redusert hvis man sorger for at tråden eller platen oscillerer rundt en likevektsstilling og hvis man innforer integrasjonsinnretninger for signalet som sendes ut av den infrarode stråledetektor for å oppnå en statistisk respons hvor fluktuasjonenepsom^Icyldes forgkyyning a v tråden eller platene kompenseres.

Nærmere bestemt har oppfinnelsen til formål å tilveiebringe: - en fremgangsmåte for ved hjelp av infrarbd termometri å måle temperaturen i et legeme som minst i én retning har en liten dimensjon, slik som en tråd eller en plate, samtidig som den beveger seg i lengderetningen, foran en sort bakgrunn, og spesielt forskjellen mellom temperaturen i dette legeme og den sorte bakgrunnen, og den nevnte fremgangsmåten består i å overfbre til det fblsomme element i en infrarod detektor alternerende og i rekkefolge, på den ene side minst en del av den totale uts^dte eller reflekterte infrarode utstråling fra en del av lengden av det nevnte legeme og som utstråles av en sone av den nevnte sorte bakgrunn /som omslutter den nevnte del, og på den annen side minst en del som tilsvarer den totale, infrarode utstråling som utsendes bare av den nevnte sone, eller en tilsvarende sone av den nevnte sorte bakgrunn uten innblanding av det nevnte legeme, og ved å måle forskjellen i intensitet mellom disse to deler ved å måle forskjellen mellom de korresponderende utgangssignaler av det fblsomme element og som erkarakterisert vedat man samler på dette nevnte fblsomme element stort sett den totale utstrålte eller reflekterte infrarode bestråling i en fast, foran-bestemt vinkel av den nevnte del av det nevnte legeme og den nevnte sone av bakgrunnen og alternerende og. i rekkefolge stort sett den totale infrarode utstråling som ut sendes i den samme faste vinkel bare av den nevnte sone, eller en tilsvarende sone av den nevnte sorte bakgrunn, uten påvirkning av det nevnte legeme;

- en innretning for å utfore den forannevnte fremgangsmåte,karakterisert vedat den omfatter - i kombinasjon med minst ett plant speil som kan reflektere, alternerende og i rekkefolge på den ene side minst en del av den totale utsendte eller reflekterte infrarode bestråling fra en del av lengden av det nevnte legeme og utsendt av en sone av den sorte bakgrunnen som omslutter den nevnte del og, på den annen side minst en korresponderende del av den totale infrarode utstråling som bare utsendes av nevnte sone, eller en tilsvarende sone, av den nevnte sorte bakgrunn, uten påvirkning av det nevnte legeme, og innretninger som kan måle forskjellen i intensitet mellom de to deler ved å måle forskjellen mellom de korresponderende utgangssignaler fra det nevnte fblsomme element - innretninger for å samle på det nevnte fblsomme element stort sett den totale utsendte eller reflekterte infrarode utstråling i en fast, på forhånd bestemt, vinkel av den nevnte del av det nevnte legeme og den nevnte sone av bakgrunnen og alternerende og i rekkefolge stort sett den totale infrarode bestråling som utsendes i den samme faste vinkel bare av den nevnte sone eller av en tilsvarende sone av den nevnte sorte bakgrunn, uten påvirkning av de nevnte legemer.

Etter en fbrste type utfbrelser er:

- fremgangsmåten viderekarakterisert vedat man gjennomfbrer overforingen av den totale infrarode bestråling alternerende og i rekkefblge ved hjelp av et plant, oscillerende speil og samler opp utstrålinger ved hjelp av et sfærisk, konkavt, fast speil; - innretningen er viderekarakterisert vedat det nevnte speil består av et plant, oscillerende speil og de nevnte innretninger for å samle opp den infrarode bestråling består av et sfærisk, konkavt speil.

Ifolge en annen utfbrelse er:

- fremgangsmåten viderekarakterisert vedat man gjennomfbrer oppsamlingen av de infrarode stråler ved hjelp av to plane og faste speil og oppsamlingen av de infrarode stråler som er overfort ved hjelp av de plane sp"eil, ved hjelp av to sfæriske, konkave speil, hvor hvert sfærisk speil er tilknyttet ett plant speil og ved at man alternerende og i rekkefblge avbryter på den ene side den totale infrarode bestråling som utsendes eller reflekteres av en del av lengden<&>y det nevnte legeme og utsendes iay en sone av den sorte bakgrunn som omslutter den nevnte del og som er reflektert av ett av de nevnte, plane,

faste speil og av ett av de nevnte, konkave speil, og,

på den annen side, den totale infrarode utstrålingen som bare utsendes av den nevnte sone eller en tilsvarende sone av den nevnte sorte bakgrunn, uten påvirkning av det nevnte legeme, og som er reflektert av det annet plane speil og av det annet sfæriske speil;

- innretningen viderekarakterisert vedat det nevnte plane speil består av to, plane, faste speil og at de nevnte innretninger for å samle opp den totale infrarode bestråling består av[to, sfæriske, konkave

speil hvor hvert sfærisk, konkavt speil er knyttet til et plant speil og ved at man anvender innretninger for alternerende og i rekkefblge å avskjære den totale infrarode bestråling som utsendes eller reflekteres av en del av lengden av nevnte legeme og utstråles av en sone av den sorte bakgrunnen som omslutter den nevnte del og er reflektert av et av de nevnte plane, faste speil og av et av de nevnte konkave speil, og på den annen side den totale infrarode utstråling som utsendes bare av den nevnte sone eller av en tilsvarende sone av den nevnte sorte bakgrunn uten påvirkning av det nevnte legeme og som reflekteres

av det annet, plane speil og det annet, sfæriske speil.

Siden man fortrinnsvis vil bnske en stor fblsomhet i temperaturmålingen når temperaturen i tråden eller i platen tilsvarer eller i nærheten av den sorte bakgrunnen, er det anbefalt å redusere til et minimum stbyen som opp-står i den nevnte detektor og i forforsterkeren som mater denne detektoren.

For dette formål og i overensstemmelse med en annen side ved oppfinnelsen fortrinnsvis anvendt samtidig med de hovedtrekk som er angitt ovenfor, forsyner man den elektroniske del som mater den nevnte detektor med innretninger for å gjore spenningen fra detektoren symmetrisk i forhold til et referansepotensial, innretninger for å tillate en påvisning av positive eller negative avvik som henholdsvis tilsvarer at tråden eller platen er varmere eller kaldere enn den sorte bakgrunn og, motsatt, innretninger for å påvise de nevnte positive og negative awiksspenninger og innretninger for å bestemme den algebraiske sum av disse positive og negative awiksspenninger som er påvist på denne måten.

Oppfinnelsen kan forstås bedre ved.hjelp av den fblgende beskrivelse og likeledes de vedheftede tegninger som er gitt som en antydning. Fig. 1 viser skjematisk og i delvis snitt en utfbrelse av innretningen ifb.lge oppfinnelsen for å måle temperaturen i en tråd, med unntak av den elektroniske del. Fig. 2-7 illustrerer de elektriske signaler som benyttes i denne utfbrelsen. Fig. 8 viser den elektroniske del i denne utfbrelsen. Fig. 9 og 10 viser elektriske signaler som benyttes i montasjen i fig. 8. Fig. 11 tilsvarer fig. 1, men vedrorer en temperaturmåling i en plate.

Fig. 12 viser den mekaniske del av innretningen

i fig-. 1 og 11.

Fig. 13 viser skjematisk, i delvis snitt, en annen utfbrelse av en innretning utfort med forbedringene ifblge oppfinnelsen og spesielt tilpasset temperaturmåling

i et ror eller en stav.

Fig. 14 viser innretninger for alternerende og i rekkefblge å sende infrarode stråler mot det fblsomme element i den utfbrelse som er vist i fig. 13, sett fra siden. Fig. 15 og 16 viser i to plan loddrett på hverandre, de optiske innretninger som benyttes i innretningen i fig. 13. Fig. 17 viser endelig skjematisk hele det mekaniske system i innretningen i fig. 13.

Ifblge oppfinnelsen foreslår man å utfore en fremgangsmåte og en innretning for ved hjelp av infrarod termometri å måle temperaturen i en tråd eller en plate hvor man går frem på fblgende eller tilsvarende måte.

I det etterfølgende begrenser man seg generelt til tilfellet med en tråd, men det er underforstått at forklaringene som folger likeledes kan benyttes i de til-feller hvor det dreier seg om en plate og likeledes (spesielt i fig. 13 - 17) når det dreier seg om et ror eller en stav.

I fig. 1 hvor man for enkelhets skyld ikke har vist åpningene som tillater gjennomfbring av den infrarode stråling, ser man at man ved 1 vist tråden som man vil måle temperaturen på og som befinner seg omsluttet av et legeme eller en sort bakgrunn 2 som f.eks. består av et grafittrbr eller et materiale som benevnes "p^_r^x"__jsom tillater hby utstråling. Et isolerende, sylindrisk hylster 3, som er utfort i glassfiber, omslutter det sorte legemet 2. De infrarode stråler 4 som utsendes av tråden 1 og de infrarode stråler 5 som utsendes av det sorte legemet, overfores, i visse tidsperioder, av et plant, oscillerende speil 6 som en . stråle 7 til speilet 8.

Ifblge et hovedtrekke ved oppfinnelsen dreier

det seg om et sfærisk, konkavt speil som samler opp, etter refleksjon fra det oscillerende speilet 6 (når det befinner seg i den stilling som vist i fig. l) all utstråling fra

tråden 1 og området av det sorte legemet som omslutter denne og ikke bare strålene som er stort sett parallelle med den optiske akse som tilsvarer aksialstrålen 4c som reflekteres som 7c på det oscillerende speil 6 i den stilling det er vist i fig. 1.

Det sfæriske speilet 8 overforer strålene 7 som strålene 9 til det fblsomme element 10 i detektoren 11

for infrarod bestråling. Man legger nu merke til at aksialstrålen 7c reflekteres fra speilet 8 som aksialstrålen 9c og at det sfæriske speil 8 har sin akse forskjbvet i forhold til aksen for den infrarode bestråling 7c; det dreier seg således om et sfærisk spell "off axis".

Fortrinnet ved systemet som kan beskrives under henvisning til fig. 1, er at det har et meget godt utbytte når man sammenligner det med et system som bare anvender de infrarode stråler som utsendes av tråden 1 og den omgivende, sorte bakgrunn i en retning som stort sett.ér parallel med den optiske akse 4c. Dette kan vises i det tilfelle hvor man har en utfbrelse som tilsvarer- den man ser i fig. 1. 'I denne utfbrelsen kan det sfæriske sepil ha en radius på 75 mm, en åpning hvor diameteren er 40 mm og en forstørrelse på 1, avstanden mellom tråden og det oscillerende speil er 53 mm mens avstanden mellom sentrum 6c i det oscillerende speil og sentrum 8c i. det sfæriske speil er 97 mm. Helningen på den midtre stråle i forhold til speilaksen er 7° og den faste vinkel som tråden betraktes under tilsvarer 5,56.10 steradian.

Når man som vindu i detektoren 11, dvs. som fblsomt element, benytter en kvadratisk overflate med en side-kant på 2mm, vil en del på 2 mm av lengden av tråden (i retning loddrett på planet i fig. l) fremkomme på den fblsomme overflaten. Hvis man antar at tråden har en dia-meter på 1 mm, vil forholdet mellom overflaten på tråden og overflaten på den sorte bakgrunnen, sett fra detektoren, være 50%.

I motsetning til dette vil det når det dreier seg om innretningen ifblge det forannevnte patent nr. 2.109.406 være den indre overflaten i en sirkel på 23 mm som under-søkes , denne overflaten vil være bestemt av to diafrag-maer som begrenser og holder konstant lengden på tråden (som ellers ville være variabel, noe som ville forvrenge målingen). I dette tilfelle er forholdet mellom overflaten på tråden og overflaten på den sorte bakgrunnen bare 4,35%

(i stedet for 50% i det tilfelle som er vist vedheftede fig. l), noe som tilsvarer et meget svakt optisk utbytte som skriver seg fra at man bare benytter de stråler som er parallelle med den optiske akse.

I motsetning, som antydet foran, har systemet i fig. 1 i prinsippet den ulempe at det er fblsomt overfor trådens stilling i dybderetningen (dvs. når avstanden mellom tråden og speilet 6 og således speilet 8 varierer). Men beregninger har vist at en forskyvning på 5 mm frem-over eller bakover medfbrer en relativ variasjon i overflaten av tråden 1 som undersøkes av detektoren 11 mindre enn 2%, noe som bare medfbrer en variasjon i strbmmen av infrarode stråler og således i det elektriske signal som utsendes av detektoren 11 i samme størrelsesorden. Likeledes som nevnt foran, vil ulempene ved denne variasjonen reduseres av det forhold at tråden oscillerer rundt en likevektsstilling og ved at elektronikken som folger detektoren 11 (som forklart i det etterfølgende) gir en statistisk respons som eliminerer fluktuasjonene på grunn av en integratorkrets. Av denne grunn er den gjennomsnitt-lige stilling av tråden 1 i forhold til den sorte bakgrunnen 2 det som er viktig.

I fig. 11 (hvor man gjenfinner referansene i fig. l) har man vist ved la platene som forskyver seg gjennom en trang spalte 3a som er utfort i det sorte legemet 2 og det omgivende, sylindriske hylster 3. Alle de infrarode stråler 4 som går ut fra kanten lb av platen la som i tilfellet med tråden, sammen med de infrarode stråler fra det sorte legemet 2, samles opp i visse tidsperioder ved hjelp av det oscillerende speilet 6 som strålen 7 til det sfæriske speilet 8. Platens la plan er stilt i en viss vinkel med den aksiale stråle 4c for å unngå at de ytre stråler som kommer gjennom spalten 3a når det fblsomme element 10.

Opp til nå har man ikke angitt hvorfor speilet

6 er et oscillerende speil. Man frembringer oscillasjonene av speilet 6 for å tilfore detektoren 10 alternerende en infrarod strbm som omfatter strålene 4 som kommer fra tråden 1 samtidig med strålene 5 fra den sorte bakgrunnen på den ene side, og bare strålene 5 som kommer fra den sorte bakgrunn på den annen side. Dersom man får frem en forskjell mellom på den ene side den fbrste strålingen og den annen stråling på den annen side,, får man et signal som er null når tråden 1 befinner seg på samme temperatur som det sorte legemet 2 og som er positiv eller negativ alt ettersom temperaturen i tråden 1 er stbrre eller - lavere enn på den sorte bakgrunnen 2 (alt etter polariteten kan man få en slik respons eller den motsatte respons som en funksjon av temperaturforskjellen mellom tråden 1

og det sorte legemet 2).

I fig. 12 har man skjematisk vist den mekaniske innretning som gjor det mulig å få en [oscillasjon av det plane speil"6 samtidig med synkroniseringssignalet. En motor og et reduksjonsgir 81 trekker samtidig en trinse 82 med sin drivkjede 83 og en skive 84 med en spalt 85. Drivkjeden 83 trekker en annen trinse 86 som er festet

til systemet med en drivstang 87 og en krumtapp 88 hvor drivstangen 87 glir i en muffe 89 som kan dreie seg rundt en aksel 90 festet i rommet. Denne aksel 90 er festet til det plane speilet 6 som oscillerer på grunn av bevegelsen av drivstangen 87 med en amplitude som er regulerbar ved å modifisere lengden på armen 88. I fig. 12 gjenfinner man elementene 1, 8 og 11 fra fig. 1. Skiven 84 med spalten 85 passerer under en optoelektronisk detektor 91 som påviser passasjen av spalten 85 på grunn av en lyskilde 92 når

strålene når detektoren 91. Ved å forandre vinkelstilling-

en på skiven 84 med spalt i forhold til drivtrinsen 82, modifiseres den synkrone deteksjonsstilling.

Man ser således at den elektroniske del som

ikke er vist i fig. 1 kan sikre en stor fblsomhet i mål-

ingen rundt null deteksjon, når tråden 1 og den sorte bakgrunnen 2 befinner seg på samme temperatur. Dette resul-terer i at stbyen fra detektoren 11 og den som skriver seg fra forsterkeren som mater detektoren og som kan være sammenbygget med detektoren eller plassert mot denne, på

kjent måte, får meget stor betydning.

I overensstemmelse med karakteristiske trekk

ifblge oppfinnelsen, sorger man for at det finnes innretninger som gjor spenningen fra detektoren 11 symmetrisk i forhold til referansepotensialet, og det spesielt ved hjelp av en forbindelseskapasitet med hby impedans. Man måler deretter de positive eller negative avvik, og det ene korresponderer med det tilfellet hvor tråden er varmere enn den sorte bakgrunnen og det annet det motsatte tilfellet, deretter måles positive og negative avviksspenninger rundt "null-målepunktet" og man fremstiller deretter - den algebraiske sum av positive og negative spenningsawik.

I fig. 2 - 7 er vist forskjellige tilsvarende signaler.

Man tilveiebringer således en positiv måle-

spenning 12 som illustrert i fig. 2 hvor amplituden a er ordinat qg tiden t er abscisse.

I fig. 4 har man vist, un^er anvendelse av den

samme ordinat a og abscisse ftT; den negative målespenning 13.

I fig. 6 har man vist med samme ordinat a og abscisse 5, signalet 14 som måles rundt null og man ser at man får en meget god fblsomhet som er f.eks. i størrelses-orden 0,5°C for en temperatur på den sorte bakgrunnen i stbrrelsesorden 70°C, dvs. at man -kan påvise variasjoner på 0,5°C i temperaturen på tråden over eller under tempe- råturen over eller under temperaturen på det sorte legemet når denne er i størrelsesorden 70°C.

Fig. 3, 5 og 7 illustrerer med de samme ordinat-er a og abscisser t, de positive spenninger 12b, de negative 13b og den algebraiske sum 14b som korresponderer med henholdsvis signalene 12, 13 og 14. I fig. 7 ser man spesielt den positive del 14p, den negative del I4n og delen l4o som utgjor den algebraiske sum av den positive del I4p og den negative del I4n av det integrerte signal, i det tilfellet hvor temperaturen i tråden henholdsvis er hbyere, lavere eller stort sett lik temperaturen i den sorte bakgrunnen.

I fig. 8 ser man den elektroniske oppbygning

og i fig. 9 og 10 beskrives monteringen av den elektroniske del etter en foretrukken utfbrelse ifblge oppfinnelsen.

Man skal begynne med fig. 9 for bedre å forstå virkningen av komponentene i innretningen på fig. 8.

I fig. 9 har man forst vist signalet 15 som er utgangssignalet på detektoren 12 og som /derfor ejr^repre- .~r~r~ sentert i koordinatsystet a og/t/, forskjellen mellom temperaturen i tråden 1 og temperaturen på det sorte legemet 2.

Synkront med oscillasjonene i speilet 6 dreier skiven 84 med spalten 85 (fig. 12) som, når denne spalten slipper igjennom stråleknipper fra kilden 92 mot den fotoelektroniske detektorenhet 91, gir en elektrisk impuls 16 som er synkron med signalet 15. Dette medfbrer at for hver topp 15d ved signalet 15 får man en impuls 16. Ved hjelp av innretninger som vil bli beskrevet i det etter-følgende under henvisning til fig. 8, får man, fra hver impuls 16, to symmetriske impulser 17 og 18, hvor den ene er positiv og den annen negativ, med bestemt stbrrelse (mindre enn for impulsen 16) og hvor frontene er forsinket i forhold til fremre front i den korresponderende impuls 16. Videre får man, hele tiden med utgangspunkt i en serie impulser 16, en serie impulser 19 hvor hver lbper foran det korresponderende impulspar 17 og 18.

Fig. 8 viser skjematisk det elektroniske system. Utgangssilpoalet for den fotoelektroniske detektor som mottar lysknippet som går gjennom spalten i den forannevnte skiven, ..dvs. impulsrekken 16, tilfores inngangen 20 i kretsen i fig. 8. Impulsene 16 forsterkes av to operasjonelle forsterkere 21 og 22 montert i serie; og disse impulser som gjenfinnes i utgangen 32, forsinkes av kretsen 23 som omfatter en kondensator 24 og en operasjonell forsterker 25, og den nevnte kondensator sorger for en skille mellom impulsvene mellom inngangen og utgangen på kretsen 23 ved hjelp av en defaseeffekt. Utgangen 26 av kretsen 23 er på den ene side forbundet over en operasjonell forsterker 27 montert som vender til dioden 28 montert direkte og på den annen side direkte til dioden 29 montert omvendt. Man får på denne måten ved utgangen 30 serien av positive impulser 17 og ved utgangen 31 serien av negative impulser 18 (symmetrisk med impulsene 17) og disse par av impulser 17 og 18 forsinkes (ved hjelp av kondensatoren 24) i forhold til ;riiingangs impuls ene 16.

Videre vil utgangsimpulsené fra forsterkeren 22 fra punktet 32, fores til basis av en transistor 33 av typen PNP; på kollektoren på denne transistoren 33 får man en negativ spenning når transistoren ikke er ledende,

dvs. når basis gjores negativ av utgangen 32. Man får således på kollektoren i transistoren 33, ved 34, en negativ impuls for hver positiv impuls 16. Varigheten av impulsene som fremkommer ved 34 reduseres av transistoren 35 på grunn av forbindelsen mellom basis av transistoren 35 og utgangen )2é i kretsen 23. Når utgangen 26 frembringer en impuls (som ;kan[være et par positive og negative impulser 17 og 18), får den en negativ spenning som gjor transistoren 35 ledende og forer derved kollektoren på denne transistoren til jord, noe som undertrykker den del av impulsen som fremkommer ved 34 under frembringelsen av impulsene 17 og 18. Dette ser man tydelig på fig. 9 hvor man ser at impulsen 19 tilsvarer den delen av impulsen 16 som ikke

tilsvarer impulsparet 17 og 18. Ved 36 har man i virkelig-heten ikke positive impulser som vist i fig. 9, men negative impulser som angitt foran, og det er den operasjonelle forsterkeren 37 som vender polariteten på grunn av sin montering, og impulsene 19 som.effektivt er tilgjengelige ved 38.

Man ser således at den ovre del av monteringen

i fig. 8 gjor det mulig ved 30, 31 og 38 å få en rekke impulser 17, 18 og 18 med utgangspunkt i den impulsrekken 16 som kommer inn i inngangen 20.

I den gedre del av fig. 8, er utgangen i infra-rbddtektoren 11, dvs. signalet 15d,r^Ipå'fb'rt til inngangen 39. Systemet av kondensatoren 40 og motstanden 41 gir en inngang med hby impedans som har den effekt at signalet 15 gjores symmetrisk i forhold til jord samtidig som det deformeres minst mulig. Det symmetriske signal som er tilgjengelig ved 42 påfbres en instrumentalforsterker med meget hby inngangsimpedans, som består av operasjonelle forsterkere 43, 44 og 45. ^!T^tgangen3"^d_46 får man et signal som vil bli behandlet som fremstilt i det etter-følgende under anvendelse av impulsene 17, 18 og 19 som er tilgjengelige ved 47, 48 og 49.

Transistorene 50 og 51 er alltid ledende, bortsett fra i det byeblikk hvor impulsene 18 (som kommer inn ved 48) og 17 (sonPkommer inn ved 47) tilfores deres basis. Av denne grunn stoppes det modifiserte signal 15 som kommer inn ved 46 av transistorene 50 og 51, bortsett fra under varigheten av impulsene 17 og 18. Kretsen omfatter videre to blokkeringskretser 52 og 53 som hver omfatter to operasjonelle forsterkere hvor den operasjonelle inn-gangsforsterker 52e, 53e forsterker lbpende inngangsim-pulsen for å lade opp kondensatorene 52c og 53c, mens den operasjonelle utgangsforsterker 52s[~og 53s bringer til henholdsvis kondensatorene 52c og 53c en meget liten strbm for å gi en kontinuerlig utgangsspenning som tilsvarer inn-gangs impuls spenningen....

Blokkeringskretsene 52 og 53 mates henholdsvis

av de positive og negative deler av signalet 46 gjennom diodene 54 og 55; de positive delene passerer blokkeringskretsen 52 mens negative deler, etter at polariteten er vendt i den operasjonelle forsterker 56, fbres gjennom blokkeringskretsen 5£5;. Dette forer til at signalet som lagres i kondensatorene 52c og 53c alltid er positivt.

Informasjonen ender endelig i form av en kontinuerlig spenning i blokkeringskretsene 52 og 53 og benyttes enten Hiirekte ved 57 elDer ved 58 etter vending i den operasjonelle forsterker 59. Det positive signal som er tilgjengelig ved 57 og det negative signal som er tilgjengelig ved 58, legges sammen og tilfores den operasjonelle forsterker 59.

Det er underforstått at kondensatorene 52c og 53c på forhånd utlades og dette gjores ved hjelp av impulsene 19 som er tilgjengelige ved 49 og som tilfores basis i transistorene 52t og 53t i blokkeringskretsene 52 og 53; når disse transistorene 18 og 19 gjores ledende ved hjelp av impulsene 19, vil de korresponderende kondensatorer 52c og 53c utlades til jord gjennom emisjons-kollektor-kretsene på disse transistorer.

Fblgelig vil det ved 39 og således ved 46, opp-tre en positiv spenning samtidig med impulsen 18, som spiller en rolle som et vindu, den lades positivt i kondensatoren 52c og opptrer i form av en kontinuerlig negativ spenning ved utlbpet 60 i den operasjonelle blandingsforsterker 59; derimot opptrer den ved 39 og fblgelig ved 46, som en negativ spenning under impulsen 17, og spiller der likeledes rollen som vindu, den lagres positivt i kondensatoren 53c og opptrer i form av en kontinuerlig, negativ spenning ved utgangen 60; endelig opptrer den ved 39 og således ved 46, en spenning som kan være både positiv og negativ (det er i tilfelle av stby) og denne spenning lagres i kondensatorene 52c og.53c og opptrer ved 60 i form av forskjellen mellom de negative og positive spenninger, og denne for-

skjell kan selv være postiv eller negativ.

Man ser altså at rekkefblgen av signaler 16 som skapes av spalten i den skiven som ikke er vist, synkront med signalet 15 i detektoren, vil frembringe impulsene 19 som utgjor vinduene, som utlader kondensatorene 52c og 53c; etter denne utladning tillater vinduene 17 og 18 lagring i de samme kondensatorer av signalet 15 som på forhånd er behandlet og frembringer en kontinuerlig spenning ved utgangen 60. Denne spenning er positiv eller negativ alt etter polariten i signalet 15 og alt ettersom tråden 1 er varmere eller kaldere enn bakgrunnen 2, når man for-utsetter at amplituden av denne kontinuerlige spenningen varierer på samme måte som temperaturforskjellen. Man ser videre at innflytelsen av stby har en tendens til å bli eliminert. Den kontinuerlige positive eller negative spenning som frembringes ved 60 fornyes ved hver impuls-gruppe 17, 18 og 19, og antallet kan f.eks. være 10 gjen-tagelser pr. sekund.

Man skal legge merke til at dette kontinuerlige signal kan frembringes i en liten positiv eller negativ sone av det infrarode deteksjonssignal eller den algebraiske sum av de to positive og negativer soner, hvis stbyen gir en informasjonsamplitude som dekker nullaksen til jorcL;. Denne innretningen tillater en stor nbyaktig i målingen i den mest interessante sonen der hvor temperaturen i tråden ligger i nærheten av det sorte legemets.

Spenningen som frembringes ved 60 fores deretter gjennom et filter 61 for å fjerne visse raske variasjoner, og tidskonstanten i disse filtre kan være i størrelses-orden 0,5 sekunder. Det er endelig ved 62 at man får en kontinuerlig positiv eller negativ spenning som er det signal som representerer forskjellen mellom temperaturen i tråden og den sorte bakgrunnen.

I fig. 10 har man endelig vist i stor målestokk og med antydning (ojvolt V eller millivolt mV) polaritetene som et eksempel (potensialet til jord er angitt ved nivå m)

av de forskjellige signaler, nemlig:

- signalet 63 fra den fotoelektriske detektor

som samvirker med skiven med spalt som påvirkes synkront med det oscillerende speil 6 for å tilveiebringe en syn-kroniseringsinnretning, dette signalet 63 omfatter impulsene 16 i fig. 9, som fremkomm'er! ved 20 (fig. 8),

- signalet 64 som er tilgjengelig ved 32,

- signalet 65 som er tilgjengelig ved 26,

- signalet 66 med impulsene 18, som er tilgjengelig ved 31 og 48, - signalet 67 med impulsene 17, som er tilgjengelig ved 30 og 47, - signalet 68 som er tilgjengelig ved 34,

-/jsigrialet 69 som er tilgjengelig ved 36,

- og endelig signalet 70 med impulsene 19, som

er tilgjengelig ved 38 og 49.

Man ser at utforelsen som er beskrevet gjor det mulig å få en meget nbyaktig måling av temperaturen i en tråd eller i en plate i forhold til en sort bakgrunn med konstant temperatur, selv om tråden eller platen oscillerer foran den sorte bakgrunnen og selv om forskjellen i temperatur er meget liten, f.eks. mindre enn 1°C mellom tråden og den sorte bakgrunnen.

Men anvendelsen av et oscillerende speil gir et antall ulemper: - innstillingen av sikteaksen må være meget nbyaktig, - tversgående forskyvning av legemet frembringer variasjoner i utgangssignalfrekvensen i det fblsomme element, - forholdet "dimensjon av det optiske innsikt-ningsvindu i forhold til avstanden mellom dette vindu og legemet" bbr holdes liten ot det er derfor behov for å oke dimensjonen i den sorte bakgrunnen når diameteren i det legeme som ses av det plane speil bkery - fblsomheten avtar dersom den forannevnte dia-meter reduseres.

Dette forer 't?il problemer når diameteren i legemet er meget stor eller meget liten og/eller når legemet underkastes tversgående forskyvning i forhold til den sorte bakgrunnen.

For å unngå disse ulemper kan man frembringe en innretning ifblge oppfinnelsen ved å samle de infrarode stråler, ikke bare ved hjelp av et enkelt, plant, oscillerende speil, men ved hjelp av to faste, plane speil og en oppsamling av de infrarode stråler ikke bare ved hjelp av et enkelt, sfærisk, konkavt speil, men ved hjelp av to sfæriske, konkave spiel, hvor hvert sfærisk speil er knyttet til et plant speil, sammen med innretninger for alternerende og i rekkefblge å avbryte, på den ene siden, den totale infrarode bestråling som utsendes eller reflekteres av en del av lengden av nevnte legeme og utsendes av en sone av den sorte bakgrunn som omslutter den nevnte del og reflekteres av et av de nevnte faste speil og av et av de nevnte konkave speil, og, på den annen side, den totale infrarode utstråling som utsendes alene av den nenvte sone eller en ekvivalent sone, av den nevnte sorte bakgrunn, uten påvirkning av det nevnte legeme, og som reflekteres av det annet plane speil og det annet sfæriske speil.

Man benytter således (fig. 13 - 17) utnyttelsen av stråler som utsendes på den ene side av det langstrakte legemet (spesielt av en tråd, en stav eller et ror i den illustrerte utfbrelse) og, på den annen side, av den sorte bakgrunn, ikke bare ved hjelp av et oscillerende, plant speil og et sfærisk, konkavt speil (som i de utforeiser som jer, vist i fig. 1 - 11), men ved'å benytte to faste sikteretninger som hver anvendet et plant fast speil og et sfærisk, konkavt speil, plassert på en slik måte at de deler som benyttes av strålene som utsendes enten av tråden, staven eller roret eller av den sorte bakgrunn, overfores ved hjelp av det plane speil og samles opp av det konkave speil i hver sikteretning mot den samme fblsomme sone på en detektor, og dette under den samme vinkel, og hvor man har innretninger som gjor det mulig alternerende og i rekkefolge å avskjære strålingen som finnes i hver av disse sikteretninger.

Denne utfbrelse kan spesielt benyttes for å måle temperaturen i staver eller ror.

Nærmere bestemt ser man i fig. 13 at den infrarode stråling 4 av legemet 1 sendes av et plant, fast speil 6a til et sfærisk, konkavt speil 8a som samler opp all den infrarode utstråling som er overfort ved hjelp av det plane speil \ 6a og konsentrerer denne i den fblsomme sonen 10 i en detektor 11.

Den sorte bakgrunn 2a består i den utfbrelsen som er vist, av plater av kobber som er belagt med kolloidal grafitt for hby utstråling, og kobberet har den fordel at det er en god termisk leder. Denne sorte bakgrunnen opp-varmes ved hjelp av elektriske motstander 101 som er lagt inn i et isolerende, sylindrisk hylster 3a (f.eks. av glassfiber). En temperaturmåler 102 (såsom en motstands-sone eller et termoelektrisk element) hvor utgangstrådene er vist ved 103, gjor det mulig ved hjelp av en termostat (som ikke er vist) å regulere temperaturen i motstanden 101 og således i det sorte legemet 2a.

I den utfbrelse som er vist har man gitt den sorte bakgrunn 2a et rektangulært tverrsnitt for å lette konstruksjonen og for å få innstilling på en del 104 av den sorte bakgrunn på en plan overflate og således under en konstant vinkel.

Innsiktingen i delen eller sonen 104 utfores ved hjelp av et plant speil 6b som overforer den infrarode utstråling 5 som utsendes av denne sonen 104 til et sfærisk-konkavt speil 8b som samler opp all den infrarode bestrål-ling overfort av speilet 6b som skriver seg fra sonen 104, til den samme fblsomme sone 10 i detektoren 11, og utstrål-ingene fra de konkave speil 8a og 8b når under den samme vinkel den fSlsomme sone 10. Man sorger likeledes for at den optiske vei er den samme fra den infrarbde stråling som skriver seg fra [sonen 104 og fra den infrarode bestråling fra tråden 1.

En slik innretning har et dobbelt avvik fra den optiske akse og dette., avvik reguleres av speilene 6a og 6b og på den annen side av de konkave speil 8a og\8.b.

I fig. 15 og 16 ser man henholdsvis et snitt i vertikalplanet og et snitt i horisontalplanet, og man ser at hvis innsiktingen på tråden 1 utfores vertikalt, vil de plane speil 6a og 6b kontrollere forskyvningen av de infrarode stråler i et vertikalplan, mens de konkave speil 8a og 8b frembringer forskyvningen i horisontalplanet. I et spesielt ikke-begrensende eksempel er speilene 8a og 8b sfæriske speil med en brennvidde på 110 mm og en åpning på 40 mm, avstanden mellom tråden 1 og mellom det plane speil 6a er 110 mm og avstanden mellom sentrene i det plane [speilj 6a og i det sfæriske speil 8a er likeledes 110 mm.

I fig. 14 har man satt på referanser på strålene 7 og 9 som overfores av de plane speil, på den ene side,

og av de sfæriske speil på den annen side, og likeledes sentralstrålene 4c, 7c og 9c som korresponderer til strålene 4, 7 og 9, dvs. de samme referanser som er vist i fig. 1 og 11.

Hellingen i vertikalplanet som kontrolleres av

de plane speil 6a og 6b er således 8°2, mens hellingen i horisontalplanet som kontrolleres.av de sfæriske speil 8a og 8b er 5°9 for de to speil. Likeledes er den faste vinkel hvorunder tråden 1 ses 6,28 x 10"^ steradian.

På fig. 15 og 16 har man vist hellingsvinklene i vertikalplanet og i horisontalplanet.

Innretningen som beskrevet omfatter de innretninger som vist i fig. 13 og 14 som gjbr det mulig alternerende og i rekkefblge å avsperre den infrarode stråling 4 fra tråden 1 og den infrarode stråling 5 fra den sorte bakgrunnen. Som et eksempel kan disse innretninger bestå av en skive 105 illustrert i fig. 14, som bringes til å rotere med konstant hastighet av en motor 100.

Denne skiven omfatter:

- på den ene side to åpninger 106 som begrenses av to ortagonale diametre 107 og av fire kvartssirkler 108 og 109, - på den annen side to utsparinger 110 som likeledes begrenses av ortagonale diametre 107 og av to kvars-sirkler 111 og 112.

Åpningene 106 samvirker med et vindu 113 som finnes i det sorte legeme 2a og det isolerende hylster 3a, slik at når én av dem befinner seg på nivå med dette vindu 113, vil den infrarode stråling 4 som utsendes av legemet eller tråden 1 mot det plane speil 6a og således mot det fblsomme element 10 av detektoren 11 etter oppsamling av det konkave speil 8a kunne slippes igjennom.

Åpningene eller utsparingene 110 samvirker likeledes med et analogt vindu 114 som gjennomstråles av infrarod stråling 5 som utsendes av sonen 104 for at denne strålingen kan fores mot det plane[j3Peil 6fo?og deretter mot det konkave oppsamlingsspeil 8b hvorfra det' når det fblsomme element 10 når disse åpninger befinner seg like overfor vinduet 114.

På grunn av vinduene 113 og 114 og åpningene 106 og 110 som etterfblger hverandre i rekkefolge (siden de begrenses av de samme diametre 107), ser man at det fblsomme element 10, mottar, etter overforing ved hjelp av de plane speil 6a og 6b og oppsamling av de konkave speil 8a og 8b, alternerende og i rekkefblge og under den samme vinkel, den infrarode stråling som kommer fra tråden 1 og som kommer fra det sorte legemet (sone 104).

Detektoren 11 er fortrinnsvis en pyroelektrisk detektor som er fblsom overfor all infrarod stråling som utsendes av tråden, eller et annet legeme 1 og den sorte bakgrunnen (sone 104) ved alle temperaturer, spesielt f.eks. omkring 150°C.

Den endelige måling i denne utfbrelse med to plane, faste speil og to sfæriske, konkave speil, finner sted som f.eks. beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 2-10, dvs. ved hjelp av synkron måling. Dersom strålingsfrekvensen er stabil, vil man siden innstillingen er fast uten at man benytter et (oscillerende speil, kunne få en utmerket synkron måling.

Man legger merke til at man kan benytte sammen

med innretningen i fig. 13 - 17, det samme elektroniske sytem som for innretningene i fig. 1, 11 og 12, av fSi-gende grunner: - i systemet med ett oscillerende speil (fig. 1, 11 og 12) forer man gradvis ved hjelp av oscillasjon av speilet, innstillingen fra tråden til den sorte bakgrunnen og motsatt;

- i innretningen med to par faste speil (fig.

13 - 17) forer man likeledes gradvis innstillingen fra tråden til den sorte bakgrunn og omvendt, siden når åp-ningen 10^3gradvis dekker vinduet 113, vil de ugjennomsiktige soner 115 gradvis erstatte åpningene 110; av denne grunn vil strålingen som skriver seg fra legemet 1 gradvis erstattes av strålingen fra sonen 104 på det fblsomme ele-mentQlO i detektoren; det skjer således en gradvis overforing fra en stråling til en annen; på samme måte når åpningenellO kommer istedenfor de ugjennomsiktige soner 115 foran vinduet 114, vil utstrålinger fra sonen 104 gradvis erstattes av infrarod stråling fra tråden 1 på den fblsomme sone 10 i detektoren 11.

Man legger merke til at denne fblsomme 10 mottar likeledes stråling fra de ugjennomsiktige soner 115 og 116. For at dette ikke skal forstyrre målingen, er det nbdvendig at disse soner har samme temperatur og dette oppnås (ved å~^u~irfb re"~ sk Tven l_0_5,jL^e_t_materiale som er varmeledende slik at temperaturen blir jevn. Man kan f.eks. utfore skiven 105 i kobber.

I fig. 17 har man vist skjematisk systemet med to par faste speil med en praktisk drivinnretning for skiven 105 ved hjelp av en motor 100 som driver akselen 117 på skiven ikke direkte, men ved hjelp av en kjede 118, akselen 119 i motoren 100 er forskjbvet i forhold til akselen 117 og dette gjor det mulig på den ene side uten problemer å plassere motoren 100, og på den annen side de plane speil 6a og 6b.

Som antydet foran, har innretningen i figC' 13 - 17 en rekke fortrinn i forhold til innretningene i fig. 1, 11 og 12, spesielt når det gjelder en forbedring i følsom-heten, reguleringslettheten, muligheten til å måle temperatur i legemer såsom ror og staver som har et relativt stort tverrsnitt, uten at dette gjor det nbdvendig å an-vende en sort bakgrunn med store dimensjoner, og endelig under forbedrede betingelser å benytte en synkron måling på grunn av stabiliteten i frekvensen i den målte infrarode utstråling. Men innretningene i fig. 1, 11 og 12 passer godt for visse dimensjoner av tråd eller plate.

Oppfinnelsen begrenses imidlertid ikke til de eksempler som er anført, men ^omfatter derimot variasjoner.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for temperaturmåling ved hjelp av infrarbd termometri av et legeme som i minst én retning har en liten dimensjon, såsom en tråd, stav eller ror, eller en plate, samtidig som det beveger seg i lengderetningen foran en sort bakgrunn, og spesielt temperaturforskjellen mellom dette legeme og den sorte bakgrunnen, hvor den nevnte fremgangsmåte består i å overfb <*> re til et fblsomt element i en infrarod detektor, alternerende og i rekkefblge på den ene side minst én del av den totale infrarode stråling som utsendes eller reflekteres av en del av lengden [ajv det nevnte legemet, og som utsendes av en sone av den sorte bakgrunn som omslutter den nevnte, del og, på den annen side minst én del som tilsvarer den totale, infrarode utstråling som utsendes bare av den nevnte sone eller en ekvivalent sone av den nevnte sorte bakgrunn uten påvirkning av det nevnte legeme, og måling av en forskjell i intensitet mellom de to deler ved å måle forskjellen mellom de korresponderende utgangssignaler fra det nevnte fblsomme element, karakterisert ved at man på det nevnte fblsomme element samler opp stort sett all den infrarode utstråling som utsendes eller reflekteres i en fast, på forhånd bestemt, vinkel av den nevnte del av det nevnte legeme og nevnte sone i bakgrunnen, og, alternerende og i rekkefblge, stort sett all infrarod utstråling som utsendes i den samme, faste vinkel bare av den nevnte sone eller en tilsvarende sone av den nevnte sorte bakgrunn, uten påvirkning av det nevnte legeme.

2. Fremgangsmåte ifblge krav 1, karakterisert ved at man sorger for en overforing av den totale, infrarode utstråling alternerende og i rekkefblge ved hjelp av et plant, oscillerende speil og samler opp denne utstråling ved hjelp av et sfærisk, konkavt, fast speil.

3. Fremgangsmåte ifblge krav 1, karakter if£~ sert ved at man gjennomfører overforingen av den infrarode stråling ved hjelp av to plane, faste speil og oppsamlingen av den infrarode stråling, som oversendes av de plane speil, ved hjelp av to sfæriske, konkave spil, hvor hvert sfærisk speil er knyttet til et plant speil, og ved at man alternerende og i rekkefblge avbryter, på den ene side, den totale infrarode stråling som utsendes eller reflekteres av en del av lengden av det nevnte legeme og utsendes av en sone av den sorte bakgrunn som omslutter den nevnte del og som reflekteres av et av de plane, faste speil og av et av de nevnte konkave speil og, på den annen side, den totale infrarode stråling som utsendes vare av den nevnte sone eller av en tilsvarende sone av den nevnte sorte bakgrunn, uten påvirkning av det nevnte legeme, og som reflekteres av det annet plane speil og det annet sfæriske speil.

4. Fremgangsmåte ifblge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at man behandler det elektriske utgangssignal fra nevnte detektor for å gjore det symmetrisk i forhold til et referansepotensial, man måler sepa-rat de positive og negative spissverdier av signalet som er gjort symmetrisk, bestemmer den algebraiske sum av de på denne måte målte positive og negative toppverdier.

5. Fremgangsmåte ifblge krav 4, karakterisert ved at man bearbeider rekkefølgen av impulser som hvert utgjor et vindu som gjor det mulig å kappe opp det nevnte signal som er gjort symmetrisk i deler som utgjor de positive og negative spissignaler som man deretter gjen-nomfører den algebraiske summering av.

6. Innretning for utfbrelse av en fremgangsmåte ifblge krav 1, karakterisert ved at den omfatter - i kombinasjon med minst et plant speil som alternerende og i rekkefblge på den ene side kan reflektere minst en del av den totale infrarode utstråling som utsendes eller reflekteres av en del av lengden av det nevnte legeme og utsendes av en sone av den sorte bakgrunnen som omslutter den nevnte del og, på den annen side, minst en del som korresponderer med den totale, infrarode stråling som utsendes bare av nevnte sone eller en ekvivalent sone av den nevnte sorte bakgrunn, uten påvirkning av det nevnte legeme, og av innretninger som kan måle intensitetsfor-skjellen mellom de to deler ved å måle forskjellen mellom de korresponderende utgangssignaler av nevnte folsomme element - innretninger for oppsamling på det nevnte fblsomme legeme av stort sett den totale, infrarode utstrål-ling som utsendes eller reflekteres i en fast, på forhånd bestemt, vinkel av den nevnte del av det nevnte legeme og nevnte sone av bakgrunnen og, alternerende og i rekkefblge, stort sett all den infrarode utstråling som utsendes under den samme, faste vinkel bare av nevnte sone eller av en ekvivalent sone av den nevnte sorte bakgrunn, uten påvirkning av det nevnte legeme.

7. Innretning ifblge krav 6, for utfbrelse av fremgangsmåten ifblge krav 2, karakterisert ved at det nevnte plane speil består av et oscillerende, plant speil og at de nevnte innretninger for å oppsamle den infrarode stråling består av et konkavt, sfærisk speil.

8. Innretning ifblge krav 6, for utfbrelse av fremgangsmåten ifblge krav 3, karakterisert ved at det nevnte minst ett plane speil består av to faste, plane speil, og at de nevnte innretninger for oppsamling av den totale infrarode stråling består av to konkave, sfæriske speil, og hvert sfærisk, konkavt speil er knyttet til et plant speil, og ved at man har innfort innretninger for å avskjære alternerende og i rekkefblge på den ene side den totale infrarode stråling som utsendes eller reflekteres av en del av lengden av det nevnte legeme og utsendes av en sone av den sorte bakgrunn som omslutter den nevnte del og reflekteres av et av de nevnte, plane, faste speil og av et av de nevnte, konkave speil og, på den annen side, den totale infrarode stråling som utsendes bare av den nevnte sone eller en ekvivalent sone av den nevnte sorte bakgrunn uten påvirkning av det nevnte legeme, og reflekteres av det annet plane speil og det annet sfæriske speil.

9. Innretning ifblge et hvilket som helst av kravene 6-8, karakterisert ved at den nevnte detektor er en pyroelektrisk detektor som er fblsom.overfor all utsendt infrarod stråling på den ene side(^av^^t^j nevnte legeme, og på den annen side av den sorte bakgrunn ved alle temperaturer.

10. Innretning ifblge krav 9, karakterisert ved at de plane speil og de speil som er konkave er plassert slik at det fblsomme element i detektoren mottar den infrarode stråling fra det nevnte legeme og den infrarode stråling fra den sorte bakgrunn under den samme vinkel og stort sett langs den samme optiske vei.

11. Innretning ifblge et hvilket som helst av kravene 9 og 10, karakterisert ved at de nevnte innretninger for alternerende og gradvis avbrudd av den infrarode stråling som kommer fra det nevnte legeme og som kommer fra den nevnte sorte bakgrunn består av en skive som bringes til å rotere med konstant hastighet, som er ut-styrt med etterfølgende åpninger hvor halvdelen lar den infrarode stråling som utsendes av det nevnte legeme og av bakgrunnen som omslutter det passere og den annen halvdel den infrarode stråling som utsendes av den korresponderende sone av den sorte bakgrunn og hver halvdel av åpningene samvirker med et vindu som er fremstilt i det nevnte sorte legeme for å la den infrarode stråling passere.

12. Innretning ifblge et hvilket som helst av kravene 6-11, for utfbrelse av fremgangsmåten ifblge krav 3, karakterisert ved at den forbundet med utgangen i den nevnte detektor omfatter innretninger for å gjore signalet fra.den nevnte detektor symmetrisk i forhold til referansepotensialet, innretninger for atskilt måling av verdien av de positive og negative spissijgnsTler som kommer fra de nevnte innretninger som er nevnt i fbrste rekke og innretninger for å bestemme den algebraiske sum av utgangen av innretninger som er nevnt i annen rekke.

13. Innretning ifblge krav 12, for utfbrelse av fremgangsmåten ifblge et hvilket som helst av kravene 3 og 4, karakterisert ved at den omfatter innretninger for å frembringe en fbrste rekke impulser som er synkrone med spissignalet fra utgangenfay detektoren, innretninger for på grunnlag av dein] nevnte fbrste rekke impulser å frembringe en annen rekke symmetriske impulspar, hvor der er en positiv og en negativ puls i hvert impulspar som har samme amplitude og samme varighet, hvor den fremre front i impulsen i hvert par er forsinket i forhold til den fremre front i impulsene som tilsvarer den fbrste rekke og innretninger for å bestemme verdien av den positive og negative spiss av de nevnte signaler som er gjort symmetrisk bare under varigheten av de nevnte impulspar.

14. Innretning ifblge krav 13, karakterisert ved at den omfatter innretninger for å frembringe fra den fbrste nevnte rekken impulser en tredje rekke impulser som lbper foran et korresponderende impulspar fra den annen rekke impulser, innretninger for lagring som kan lagre det nevnte symmetriske signal som skriver seg fra de nevnte innretninger for å gjore signalet fra den nevnte detektor symmetrisk, innretninger som i respons til hver impuls fra den nevnte tredje impulsrekke kan utlade nevnte innretninger for lagring og innretninger som kan sende inn det nevnte integrerte signal i de nevnte lagringsinnretninger under varigheten av hver impuls av den annen nevnte impulsrekke.