NO800428L - Anordning ved aapen peis, kamin, kakkelovn e.l. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved-en kamin,

åpen peis, kakkelovn eller lignende, hvor tilhørende ildstedrom med røkgasskanal omgis av et omkretsrom, hvilket rom tilføres varme fra ildstedrommet og fra røkgasskanalen. ' Ved forskjellige arrangementer kan luft strømme gjennom nevnte rom og nevnte luft vil på grunn av gjennomstrømningen tilføres varme fra ildstedrommet og røkgasskanalen. Denne luft anvendes derpå videre til å varme opp andre gjenstander på forskjellig måte. Det gj.elder således å ta vare på den varme som er tilført den luft som har passert gjennom kaminen eller kakkelovnen. Røkgasskanalen og ildstedrommet omgis fortrinnsvis av to mantler som til sammen danner nevnte omkretsrom. Den ytre mantel isoleres da med hensiktsmessig isolasjonsmateriale som f. eks', mineralull. Det dan-nede omkretsrom anordnes på en slik måte at gass kan strømme oppad langs, omkretsrommet og deretter bøye av og strømme nedad langs omkretsrommet idet den luft som strømmet nedad tas vare på og anvendes videre. Varmeenergiinnholdet i den luft som forlater kaminen kan mange ganger ha en verdi som overskrider den som fordres ved den videre anvendelse av den luft som strømmer gjennom kaminen.

Foreliggende oppfinnelse har til formål å oppta varmeenergi fra den luft som passerer gjennom kaminen, slik at luften når den forlater kaminen har den varmeenergi som er tilstrekkelig for de anvendelsesformål som luften er beregnet å skulle anvendes til etter passasje gjennom kaminen. Ifølge oppfinnelsen kan man således ta vare på en del av den energi som tilføres luften ved passasje gjennom kaminen ved at man i den oppstrømmende del av kaminen eller den nedstrømmende del av kaminen eller i begge deler anordner rørsløyfer for væske slik som vann. Det er også tenkelig utenfor kaminen å. anordne en enhet som inneholder rør-sløyfer for væske, gjennom hvilken enhet luften fra kaminen kan passere. Væsken opptar varmeenergi fra luften, og den oppvarmede væske kan anvendes på forskjellige måter f.eks. til varmtvann i bolig eller for oppvarming av andre rom via et varmeledningssy-stem. Rørsløyfene kan også.kobles til et oppvarmingssystem for en bolig som anvender en vanlig varmekjele med tilkoblede radia-torer som gjennomstrømmes av vann.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er de forskjellige rørsløyfer i; sine utgangsender koblet til en termostat, som avføler temperaturen på utgående væske.; Dersom denne temperatur blir- for høy, begrenses gjennomstrømningen av luft gjennom omkretsrommet rundt ildstedrommet méd røkkanal, hvilket kan skje f.eks. ved hjelp av et spjeld, som samvirker med omkretsrommet eller også med styr-ingen av en vifte som påvirker luftgjennomstrømningen gjennom nevnte omkretsrom..

Ifølge oppfinnelsen er nevnte termostat konstruert slik at væske-temperaturen i rørsløyfe>n■ e ikke overskrider 100 o.

Videre anvendes også ifølge oppfinnelsen en termostat som avføler temperaturen på den luft som har avgitt energi til en rørsløyfe med væske. Denne termostat regulerer den. passerende luft gjennom omkretsrommet i kaminen på en slik måte at den luft som har avgitt energi til væske ikke overskrider 80°.

Ytterligere karakteristiske trekk ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av de etterfølgende patentkrav.

Foreliggende oppfinnelse vil bli beskrevet i forbindelse med utførelseseksempler vist på vedlagte seks tegninger, hvor

fig. 1 viser en åpen peis. inneholdende et omkretsrom som er oppdelt i to deler, hvor en rørsløyfe er anordnet i den ene del,

fig. 2 viser samme åpne peis som i fig. 1, sett bakfra, og inneholdende en rørsløyfe i den andre del av omkretsrommet,

fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom en åpen peis ifølge fig. 1, hvor det er innlagt en varmesløyfe som er anordnet både i den første og den andre del av omkretsrommet,

fig. 4 viser et lengdesnitt gjennom en åpen peis ifølge fig. 1, hvor lengdesnittet er vist forfra,

fig. 5 viser en separat enhet plassert i nærheten av en'åpen peis ifølge fig. 1, inneholdende en rørsløyfe for væske, og

fig. 6 viser et vertikalt tverrsnitt gjennom en peis ifølge fig.!

1, hvor rørsløyfene er anordnet i en separat enhet slik som ifølge fig. 5.

I fig. 1 vises en åpen peis 1, som har en indre mantelflate 2 for peisens ildstedrom 33 (se.fig. 4). Den indre mantelflate munner ut i en røkgasskanal 32 (se fig. 4) som dannes av en indre mantelflate 3. Nevnte indre mantelflate 3 utvider seg oventil slik det fremgår av fig. 1. Den indre mantelflate 2 og 3 omgis av en ytre mantelflate som<n>ligger på viss avstand fra den indre mantel-' flate. Den ytre mantelflate dannes av en nedre del 4 , som omgir selve ildstedrommet 'og en øvre del 5 som omgir selve -røkgasska-nalen. Den ytre mantelflate og den indre, mantelflate er oventil lukket ved hjelp av ikke viste lukkemidler, slik at det oventil bare er en åpning for røkgasskanalen 32. De to mantler 2 og 3, . 4 og 5 er lukket nedentil..Det rom som dannes rundt den indre mantel, er oppdelt i to rom av mellomvegger, hvorav den ene er gitt henvisningstaliet 9. Den andre, som ikke er synlig, er iden-tisk. Det turde være innlysende at bare én mellomvegg kan anvendes dersom denne deles opp oventil for å gi plass til den utvidede røkgasskanal 32. Til høyre for mellomveggen 9 dannes et bakre rom 10. Rommet foran mellomveggen er gitt henvisningstaliet 11. På grunn av ildstedrommet 33 deles det fremre rom rundt selve ildstedet opp i to deler, nemlig en høyre gren 13 og en venstre gren 12. I bunnen av hver av nevnte grener er der. en utløpsåp-ning 16, som reguleres av et plant spjeld ved hjelp av en spjeldspak 15. Tilsvarende åpning og spjeld med spjeldspak foreligger også i det venstre grenrom. Den ytre mantel kan oventil være forsynt med åpningsbart ikke vist spjeld. De to mellomvegger, hvorav den synlige er gitt henvisningstaliet 9, når ikke helt opp til peisens øvre del, hvilket innebærer at. det bakre rom 10 har en forbindelse med det fremre'rom 11 i peisens øvre del.

Slik det fremgår av fig. 4 har utløpsåpningen 16 forbindelse med et avløpsrør 18 og utløpsåpningen 20 forbindelse med et avløps-rør 19.

Den i fig. 1 viste åpne peis har to ved hjelp av hengsler oppheng-te peisdører 21 og 22, som kan holdes i stengt stilling ved hjelp av en låseanordning 23.

Den ytre mantel 4 og 5 er på sin bakside forsynt med et isola-sjonssjikt 8 av hensiktsmessig kjent isolasjonsmateriale.. Sjik-tet 8 kan på sin utside være forsynt med en dekkplate. Det samme er forholdet med den åpne peisens sideflater såvel som dennes forside eller frontside. På forsiden er .isolasjonssjik-tet gitt henvisningstaliet 24 (fig. 6).

Den åpne peis er ved. sin bunn forsynt med en vifte 25, (se fig.

6), som ved sin utblåsningsende har et tilknytningsrør 26 som

kobler viften til det bakre rom 10. I det fremre rom 11 er det anordnet en rørsløyfe 35, som kan være forsynt med utadrettede flenser 36 for å øke rørsløyfens varmeopptagelsesflate. Rørsløy-fen har en innløpstilkobling 34 og en utløpstilkobling 38. Foran sistnevnte tilkobling er det anordnet en termostat 37, som av-føler temperaturen på den væske som passerer gjennom- rørsløyfen. Den væske som først og fremst skal anvendes for rørsløyfen er vann. Tilkoblingene 34 og 38 kan kobles til en mengde forbruks-kilder som har behov for oppvarmet vann. Således kan tilkoblingene være koblet til et varmtvannsystem. De kan også. være koblet til et oppvarmingssystem for boliger som anvender vann som tran-sportmiddel for varmeengergi.

Den i det foregående beskrevne åpne peis fungerer på følgende måte. Det antas at vann tilføres ved tilkoblingen 34 og oppvarmet vann bortledes ved tilkoblingen 38 og at ildstedet 33 i peisen har et pågående' forbrenningsforløp. Videre tilføres det bakre rom 10 luft som strømmer opp og deretter strømmer ned langs det fremre rom 11 for så å overføres til avløpsrørene 18 og 19, som vist i fig. 4. For å. befordre nevnte lufttransport er der en vifte. 25, som tidligere nevnt. Viften kan hente luft fra forskjellige steder, f.eks. fra et rom hvor den åpne peis befinner seg. Ved passasjen gjennom det bakre rom 10 og det fremre rom 11 oppvarmes luften, og den oppvarmede luft overfører varmeenergi til rørsløyfen 35. Derved oppvarmes det vann som passerer' gjennom rørsløyfen. Ved at luft er det overførende medium av energi til rørsløyfen, unngås at den væske som strømmer i rørsløyfen

oppvarmes til for høye temperaturer. For å være på den sikre

side er imidlertid en termostat 37 blitt anordnet som er således innstilt eller innrettet at væsken maksimalt får en temperatur på maks. 100°. Dersom nevnte temperatur overskrides, kan termo-. staten f.eks. bevirke åpning av det tidligere nevnte ikke viste åpningsbare spjeld, eller termostaten kan også stenge av viften og dermed reduseres s.trømningshastigheten av luften i rommene 10 og 11. Naturligvis kan termostaten også tilveiebringe begge nevnte foranstaltninger samtidig.

I fig. 2 vises en åpen peis av samme slag som i fig. 1. Forskjel-len mellom den viste peis i fig. 2 og den viste peis i fig. 1 er at rørsløyfen 40 i fig. 2 er plassert, i det bakre rom 10 mens rørsløyfen i fig. 1 er plassert i det fremre rom 11. For øvrig er funksjonen i fig. 2 nøyaktig den samme som i fig. 1. Innløps-tilkoblingen er i fig. 2 gitt henvisningstaliet 39 og avløpstil-koblingen er gitt henvisningstaliet 43 og den foran liggende termostat henvisningstaliet 42. Rørsløyfens radiale utadrettede flenser er gitt henvisningstaliet 41.

I fig. 3 vises et langsgående tverrsnitt gjennom en åpen peis ifølge fig. 1. I tverrsnittet vises en tredje fremgangsmåte for å anordne en rørsløyfe, som er gitt henvisningstaliet 51. Rør-sløyfen er anordnet i de to rom 10 og 11 og trenger således igjen-nom mellomveggen 9. For øvrig'er funksjonen i fig. 3 nøyaktig den samme som i fig. 1 og.2.

I fig.. 5 vises et eksempel på en åpen peis eller kamin hvor rør-sløyfene er plassert utenfor selve den åpne peis eller kamin. En spesiell enhet 44 er blitt anordnet som kan være utvendig isolert f.eks. ved hjelp av mineralull. Enheten er gitt henvisningstaliet 44 og er helt lukket. De to avløpsrør 13 og 19 fra den åpne peis eller kamin er koblet til enheten 44 og enheten 44 har videre en avløpsledning 45 inneholdende, en termostat 46. I denne enhet- er en rørsløyfe 48 anordnet fortrinnsvis forsynt med utadrettede omkretsflenser 49. Rørsløyfen har en innløpstilkobling 47 og en utløpstilkobling 51.- Foran utløpstilkoblingen 51 er det anordnet en termostat 50. Denne anordning fungerer på følgende måte.

Fra avløpsrørene 18 og 19 tilføres enheten 44 oppvarmet luft fra den åpne peis som passerer rørsløyfen og varmer opp den væske som i de aller fleste tilfeller utgjøres av vann, som passerer gjennom rørsløyfen. Når den oppvarmede luft har passert forbi rørsløyfen er der en avløpsledning 45 beregnet for den brukte luft som kanskje tross alt har en viss varme som kan anvendes for annet formål. I avløpsledningen 4 5 er der en termostat 4 6 som avføler den utstrømmende lufts temperatur, og termostaten er fortrinnsvis innstilt slik at'varmere luft enn 80° ikke får passere. Dersom luften mot formodning skulle være varmere enn 80°, stenges viften 25 av eller også åpnes det åpningsbare spjeld

som er vist i fig. 3 og der har henvisningstaliet 1. Rørsløyfen 48 har likeledes en termostat som påvirker nevnte spjeld og nevnte vifte når vannets temperatur har en temperatur overskrid-ende 100°.

Fig. 6 viser til slutt et eksempel på hvorledes enheten 44 kan arrangeres sammen med en åpen peis.

I fig. 1 vises en rørsløyfe 35 anordnet i den øvre del av det fremre rom 11. Imidlertid kan det under visse omstendigheter være praktisk i stedet for én rørsløyfe 35 å ha to rørsløyfer, idet den ene er anordnet i det venstre siderom 12 og den andre i det høyre siderom 13. Ved en slik plassering reduseres risikoen for overoppheting av væske i nevnte rørsløyfer ettersom varmen i ildstedrommet 3 3 har en strålingsretning oppad og ikke så mye til sidene.

På grunn av at rørsløyfene ifølge foreliggende oppfinnelse ikke kommer i kontakt hverken med røkgass eller flammer så reduseres • risiko for overheting og eksplosjon. Samtlige rørsløyfer ifølge foreliggende oppfinnelse kommer bare i kontakt med luft eller gass som er blitt oppvarmet av røkgass eller flammer fra ildstedrommet.

Claims (3)

1. Anordning ved en åpen peis, kamin, kakkelovn eller lignende, hvor tilhørende ildstedrom med røkgasskanal omgis av en indre og en ytre mantel slik at det fås et omkretsrom omkring ildstedrom og røkgasskanal, hvilket rom er delt opp i to eller flere deler slik at et gassformet medium i en del kan strømme i retning mot røkgasskanalens utløp og i en annen med sistnevnte del samvirkende del kan strømme i motsatt retning og hvilket omkretsrom har en innløpsåpning og en avløpsåpning, hvor avløpsåp-ningen er koblet til en enhet som utnytter den varme nevnte gass- . formede medium kan oppta ved passasje gjennom omkretsrommet, karakterisert ved at én eller flere av nevnte deler åv omkretsrommet og/eller nevnte enhet inneholder hvert sitt rørsystem for væske, hvilket system har en innløpstilkobling. og avløpstilkobling.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at de forskjellige rørsystemer er sammenkoblet f.eks.,i serie eller parallelt.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at hvert rø rsystem er forsynt med et temperatur- avfølende organ slik som en termostat, hvilket organ påvirker de midler som kontrollerer strø mningen av det gassformede medium i omkretsrommet og i enheten slik at væsken i rørsystemet ikke over-stiger en forut bestemt verdi.