NO800489L - Fremgangsmaate og apparat for bearbeidelse av turbinbladpakninger - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører ferdigbearbeidelse

av pakningsdeler på gassturbinkomponenter, fortrinnsvis reparasjon og gjenoppbygging av slitte eller skadde pakninger for gassturbinblader og -skovler.

Aerofoiler eller bæreflater for gassturbiner, eksempelvis

i form av turbinblader, er utformet til å kanalisere gasser under høyt trykk og ofte høy temperatur. Ved mange utførelser er et større antall blader, som er forsynt med innbyrdes kommuniserende spissdekseldeler, festet rundt omkretsen av en skive, som er innrettet for rotasjon inne i den innkapslete strømningskanalen til en gassturbin. Det trenges da en pak-

ning for å forhindre at gas-s passerer mellom strømnings-

kanalen og den periferiske ring, som blir dannet av bladenes innbyrdes samvirkende dekseldeler. Dette blir vanligvis utført ved hjelp av periferiske ribber som løper langs ringen. Ribbene dannes av innbyrdes tilpassete segmenter eller pakninger på hver enkelt komponents dekseldel. Av utformings-årsaker er pakningene forholdsvis tynne og følgelig ømtålige.

På grunn av normalt vedlikehold og normal anvendelse samt uforutsette hendelser vil pakningene bli slitt eller skadet. Etter som aerofoiler for gassturbiner ofte er fremstilt av støpte superlegeringer og andre avanserte materialer, som er vanskelige å fremstille, medfører reparasjoner ofte enkelte problemer.

Når det fremstilles nye deler, blir de ofte bearbeidet

i relativt store antall. I den serie av arbeidsoperasjoner hvor det formes en pakning i en ferdig bearbeidet turbin-aerofoil, blir et større antall aerofoiler montert i et fastspenningsapparat, som er temmelig likt den skiven, som de senere skal fungere. Deretter utformes de periferiske ribbene på aggregatet ved hjelp av store roterende slipemaskiner. Ved

demontering vil hver del ha en pakning. En slik teknikk er imidlertid uegnet for et vanlig servicesenter, som har til opp-gave å reparere et lite antall pakninger på én gang og av et stort antall forskjellige utførelser. Det har vært gjort forsøk på å forenkle denne måte å gå frem på. Den hittil anvendte metode har generelt omfattet anbringelse av aerofoilene eller bæreflatene i et fastspenningsapparat og anvendelse av en plan-slipemaskin for å fjerne den gamle pakningen, hvoretter det sveises et nytt materialstykke fast på stubben eller restene av den gamle pakningen, idet overskuddsmateriale, som henger' over endene på nevnte pakningsstubbe, fjernes for å legge forholdene til rette for videre bearbeidelse i samsvar med en av de to følgende teknikker: enten sammenføyes delene i et fastspenningsapparat, som er utformet for å holde en hel opp-retting av deler på tilsvarende måte som benyttes for de opprinnelige delene, eller delene plasseres enkeltvis og atskilt i et roterende fastspenningsapparat, som er innrettet for fastholdelse av et mindre antall deler, hvoretter de anbringes i en roterende slipemaskin for sliping av pakningenes omkrets-flate. I begge tilfeller blir aerofoilenes eller bæreflatenes pakningsdeler montert i avs,.tand fra en omdreiningsakse som kan sammenliknes med en turbinmotors omdreiningsakse. Etter som moderne motorer har en diameter som normalt overstiger en halv meter, krever dette bruk av forholdsvis store verktøy-maskiner. Dessuten er oppsettingstiden ganske lang ved om-skifting fra et delantall til et annet. Det er nødvendig med vanlig kontroll og tilpasning av slipehjulsstørrelsen for å sikre dimensjonsnøyaktighet, og arbeidsomkostningene er relativt høye.

En maskin, som avhjelper enkelte av de forannevnte ulem-per, er beskrevet i US-patentskrift 3.969.848. Denne kjente maskin omfatter en sko for profilering av slipebeltet i dettes bevegelsesretning. Pakningens lengdeakse bringes på linje med bevegelsesretningen, og det er pakningens kraft på beltet som former dette etter skoens profil. Det er åpenbart at beltet vil motstå denne deformering, og kraftfordelingen på pakningen samt den antatte hastighet for fjerning av materiale vil variere. Etter som beltet er fjærforspent mot en plan utforming, vil et altfor langt opphold av det fastspente bladet i dets stoppstilling faktisk gjøre pakningens profil plan og jevne den ut sammenliknet med den profil som er dannet av skoen. Skoens profil må derfor, for åooppnå ønskete dimensjoner, justeres ved å prøve seg frem i avhengighet av metall, belte og operatør.

Det foreligger altså et behov for et forbedret apparat og fremgangsmåte for bearbeidelse og gjenoppbygging av pakninger, hvor det hurtig oppnås påkrevet pakningsprofil, sam-tidig som det unngås gjentatte kontroller eller forsøksvis justering av oppsettingen.

Det faktum at de vanlige aerofoiler eller bæreflater på turbiner har to pakninger, indikerer et ytterligere behov.

Som oftest har den ene av disse større krumningsradius enn

den andre etter som den er innrettet til å samvirke med en seksjon av motorens strømningskanal som har større diameter. Disse ulike radier blir selvfølgelig bearbeidet på passende måte under anvendelse av den lite attraktive rotasjonsslipe-metoden, men det foreligger behov for en billigere fremgangsmåte og apparat for å oppnå akseptable profiler hos begge pakninger til en komponent, som blir bygget opp igjen', uten ulike oppsettinger for hver pakning.

Oppfinnelsen tar sikte på å tillate økonomisk fordelaktig reparasjon og gjenoppbygging av aerofoil- eller bæreflatekomponenter for gassturbiner og med slitte eller skadde pakninger.

I samsvar med oppfinnelsen er det foreslått en fremgangsmåte og et apparat hvor det for det første tilveiebringes en pakningsrest eller -stubbe ved nedsliping av en gammel pakning hvor slipebeyegelsene foregår vinkelrett på pakningens lengdeakse, hvoretter pakningsresten .eller -stubben, blir påført et nytt pakningsmaterialstykke, eksempelvis ved sveising eller slaglodding, til dannelse av et pakningssveisestykke, som deretter blir slipt ved slipebevegelsen, som foregår vinkelrett på. sveisestykkets lengdeakse, til ønsket periferiradius ved hjelp av et slipeorgan som er profilert stort sett tilsvarende den profil som tilsiktes for pakningen, hvoretter eventuelt overskuddsmateriale fjernes fra pakningssveisestykket i andre områder enn på profilen ved periferiradien.

Det er vanlig at bæreflatekomponenter hver har to pakninger med forskjellige nominelle dimensjoneringskrumnings-radier. I overensstemmelse med den praksis som blir fore-trukket ved oppfinnelsen blir pakningssveisestykker på slike deler, mens de befinner seg i ett enkelt fastspenningsapparat, suksessivt slipt ned til en radius som ligger mellom de nominelle dimensjoneringsradiene, idet denne mellomliggende radius ligger innenfor tillatte toleranser for to pakningsutførelser. Det benyttes således én eneste oppsetting, ett profilert slipeorgan og ett fastspenningsapparat.

Ved den praktiske utnyttelse av oppfinnelsen foretrekkes(sliping ved hjelp av slipebelte. For å fjerne slitte pakninger på kompliserte deler, ledes beltet over en rett sylindrisk valse med passende radius, idet beltets inn- og utløpsvinkler er således valgt at det bare er pakningen som berøres av slipebeltet, mens komponentens øvrige viktige deler er uten berøring med beltet. Beltets bevegelsesretning forløper vinkelrett på pakningens lengdeakse, og det dannes en stort sett flat og plan overflate langs lengdeaksen for hver enkelt pakningsstubbe. Det er fortrinnsvis anordnet et fastspenningsapparat med to virksomme stillinger og som er innrettet for så vel fjerning av de gamle pakningene som, etter sveising, ferdigbearbeidelse og gjenoppbygging av de nye pakninger.

For avsluttende bearbeidelse i den første stillingen plasserer fastspenningsapparatet det første pakningssveisestykket rettet inn vinkelrett på slipebeltet ved det punkt hvor dette passerer over en profileringsflate, f.eks. på en valse. I den andre stillingen retter fastspenningsapparatet det andre pakningssveisestykket inn på tilsvarende måte. Profilerings-flaten er utformet i overensstemmelse med forannevnte mellomliggende radius som tilsiktes for pakningene. Slipebeltet bi-bringes sin profil ved at det strekkes rundt en profilert valse. Pakningsutformingen blir således oppnådd uavhengig av variasjoner i hastigheten eller tiden for pakningens anlegg mot beltet.

Oppfinnelsen egner seg særlig for reparasjon av komponenter av såkalte superlegeringer på nikkelbasis, men den passer også for andre konstruksjonsmaterialer. Oppfinnelsen kan også anvendes for gjenoppbygging av forskjellig utformete gassturbin-deler, iberegnet roterbare blader og ikke-roterbare skovler.

Fordeler med oppfinnelsen omfatter eliminering av den tidligere anvendte kostbare fastspenning og oppsetting, slik at det blir økonomisk gjennomførlig å reparere et mindre antall deler på en gang.Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tillater bruk av ' slipebelter, som sikrer bedre fjerning av metall enn slipehjul, og uten bruk av kjølemidler. Det oppnås således reduksjon i tid og arbeidsomkostninger. Oppfinnelsen tillater også enkeltvis bearbeidelse av delene, slik at visse forberedende arbeidstrinn for å passe inn delene som en gruppe for sluttbehandling kan sløyfes. Dessuten er fremgangsmåten og apparatet tilstrekkelig nøyaktige for å tillate pålitelig anvendelse av forinnstilte mekaniske stoppere og unngå gjentatte kontroller. Etter som fastspenning og bearbeidelse er enkel kan det lett utføres behandling av deler med ny eller avvikende form.

Oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, hvori: Fig. 1A-1E viser en serie riss av en del av et' turbinblad under bearbeidelsen og gjenoppbyggingen. Fig. 2 viser et delriss med snitt gjennom et apparat og blad under nedslipingen av en gammel pakning. Fig. 3 viser et grunnriss av et apparat og viser et turbinblad med to pakninger fastholdt i et fastspenningsapparat for sliping av et første pakningssveisestykke. Fig. 4 viser apparatet og bladet ifølge fig. 3 i sideriss. Fig. 5 viser et delsideriss av apparatet i fig. 3, men med fastspenningsapparat og"blad i stilling for sliping av et andre pakningssveisestykke. Fig. 6 viser et delvis gjennomskåret enderiss av fastspenningsapparat og blad ifølge fig. 4.

Pakningere er tynne, flensliknende strukturer, som er festet til spiss- eller endedekseldelene på aerofoil- eller bæreflatekomponenter til gassturbiner. Komponenter med pakninger omfatter så vel blader, som roterer i en gassturbinmotor, og skovler, som er ikke-roterende komponenter. Den foretrukne utførelsesrormen blir beskrevet i tilknytning til reparasjon og gjenoppbygging av et blad som består av en superlegering på nikkelbasis, selv om fremgangsmåten og apparatet også kan benyttes for skovler og komponenter av andre materialer.

Fig. IA viser en typisk ny bæreflatekomponent for gassturbinblader med to pakninger og tjener til å illustrere an-vendt terminologi. Bladet, som er betegnet med 20, består av en aerodynamisk bæreflateseksjon 22, som er montert mellom en rot 24 og en dekseldel 26. På dekseldelen 26 er det montert første og andre pakninger, henholdsvis 28 og 30. Hver pakning utmerker seg ved en lengde L, en bredde W og en høyde H. Lengden

L er hoveddimensjonen og bredden W er forholdsvis liten sammenliknet med de øvrige dimensjoner. Dimensjonene varierer i stor utstrekning med bladets utforming, men det er vanlig med en lengde på 2 cm, en høyde på 3 mm og en bredde på 1 mm. Det fremgår derfor at pakningene er relativt ømtålige og at de må bearbeides med forsiktighet. Vanligvis er dekseldelen 26 skråstilt i forhold til komponentens 2 0 hovedakse av aerodyna-miske årsaker, hvilket medfører at den første pakningen under komponentens anvendelse vil være plassert i en første radialt-rettet avstand R-^fra omdreiningsaksen for komponenten, mens den andre pakningen er plassert i en annen radial avstand R£

fra aksen. Pakningenes krumning vil således variere etter som de etter montering omfatter flenser med varierende omkretser.

Fig. IB viser bladets pakningsdeler etter normal slitasje og skader fra vedlikeholdsarbeid. Pakningenes materiale og utforming tillater ikke noen lokalisert reparasjon ved eksempelvis materialtilførsel på defekte flater ved hjelp av puddel-sveising eller liknende teknikk. Istedenfor blir de gamle pakningene ifølge fig. 1C fjernet ved nedsliping til plane rester eller stubber 32, 32'. Deretter festes det nye materialstykker 34, 34', som er tilvannet hver for seg av passende materiale, på de planslipte pakningsstubbene, slik som fig. ID viser. Normalt har de materialstykker, som blir påført, den bredde som ønskes for de pakninger som .bygges opp igjen, men oppviser overskuddsmateriale i lengde- og høyderetninger. Til. sist blir pakningssveisestykkene, som er utformet i foregående trinn, sluttbearbeidet ifølge fig. 1E slik at de får lengde og høyde som en gjenoppbygget pakning, iberegnet en akseptabel periferiradius-profil ved pakningens ytterende 36.

I det følgende forklares apparatet og gjennomføringen av oppfinnelsen mer detaljert. Ved den foretrukne praktiske gjennom-føring av oppfinnelsen benyttes det slipebelter, dvs. endeløse vevde sløyfer med metallskjærende slipemidler påført den ene belteside. Slipebelter og form, konstruksjon samt drift av slipemaskiner méd slike belter er velkjente innen slipetek-nikken.

Et blad, som har en skadd pakning, blir først undersøkt

og rengjort for smuss og belegg etter behov. Neste skritt er mekanisk fjerning av den slitte delen av den gamle pakningen. Dette skjer ved hjelp av et apparat og en fremgangsmåte som •

illustreres i fig. 2. Et slipebelte 38 ledes over et krummet element, f.eks. en roterbar, rett sylindrisk valse. 40, som roterer med en hastighet som er avpasset etter beltetypen. Pakningens hovedplan, dvs. det plan som dannes av pakningens høyde og lengde, ligger normalt på linje med et plan gjennom en diameter og lengdeaksen for valsen. Beltets bevegelsesretning og slipevirkning skjer således vinkelrett på pakningens lengderetning, idet den tilslipte flaten 4 2 normalt danner rett vinkel med pakningens høyderetning. På denne måte bringes beltet i kontakt med pakningen i et punkt hvor beltet ligger an mot valsen, og pakningen slipes ned til en rest eller stubbe 32, slik fig. 1C viser. Som det fremgår av fig. 2 vil den slipte flaten 42 fremvise en liten krumning langs bredden, avhengig av valsens 4 0 diameter. Denne krumning vil være til stede i pakningsstubbens endelige anleggsflate 48. Etter som pakningens bredde* er ganske liten sammenliknet med valsens diameter, er nevnte flate utformet plan for det praktiske formål å frembringe en passende, anleggsflate for opptak av det påførte nye materialstykke. Denne krumning likesom ethvert avvik fra et sant plan forårsaket av mindre, skjeve innstil-linger av pakningens hovedplan i forhold til planet gjennom valsens lengdeakse og diameter, er uten betydning for de aller fleste sammenføyningsprosesser. Den slipte flaten utmerker seg derfor som stort sett plant utformet. Det fremgår av fig. 2

at slipebeltet har en innløpsvinkel A og en utløpsvinkel B i forhold til den slipte pakningens plane flate. Disse vinkler fastlegges selvfølgelig ved plasseringen av andre valser i apparatet for styring og understøttelse av det bevegelige slipebeltet. Inn- og utløpsvinkelen må velges slik at beltet ikke kommer i kontakt med andre deler av dekseldelen 26, f.eks. opphøyningen 44, og utilsiktet forandrer deres størrelse. På tilsvarende måte må valsens 40 diameter begrenses. Apparatet er beskrevet i tilknytning til valsen, men det er innlysende at mindre valsediameter kan være forbundet med altfor høye omdreiningshastigheter og medfølgende kortere levetid. I slike tilfeller kan valsen skiftes ut med en vanlig tilbøyd metall-plate, som er utformet med et spor for gjennomstrømming av trykkluft i den hensikt å danne en smørehinne. Når det benyttes" en plate, kan dennes fremre krumning være ikke-sylindrisk,

men den bør ha stort sett samme diameter som den valsen den tjener som erstatning for.

Når den første pakningen er fjernet, omstilles bladet og den andre pakningen fjernes. For å holde bladet under disse operasjoner, kan det benyttes et forberedende slipe-fastspenningsapparat . Dette fastspenningsapparat kan, dersom så ønskes, også benyttes for den avsluttende slipingen, og det kan anvendes i stort sett samme apparat som for ferdigbearbeidelsen.

Et metallstykke, f.eks. et stykke båndformet materiale som i fig. ID, blir deretter fremstilt. Stykket må ha en størrelse som er passe for bearbeidelse til en konkret profilert pakning når det festes på pakningsstubben. Materialstykket utformes med en stort sett plan flate 4 6 på en side. Den plane flaten har en lengde som i det minste svarer til lengden av pakningsstubben som det skal festes til, for å

danne en anleggsflate for sammenføyning. Ofte har stykket større lengde, se stykket 34', for å lette plassering og for oppnåelse av en passende sveisefuge ved anleggsflåtenes ender, og stykket har også ofte større høyde for bearbeidelse av flaten 50, dvs. flaten motsatt anleggsflaten, til ønsket omkretsprofil. Dessuten er overskuddshøyden ønskelig for tilpasning etter dimensjonsvariasjoner i forbindelse med sammenføyningspro-sessen og etter variasjoner i plasseringen av pakningsstubbens slipte plane flate. Det kan"benyttes flere former for teknikk ved sammenføyningen av stykkene 34, 34' med stubben 32, 32' til dannelse av et pakningssveisestykke. Elektronstrålesveising er å foretrekke, men det kan også benyttes edelgass-sveising ved hjelp av wolfram. I begge tilfeller fastspennes stykket og pakningen på riktig måte og anbringes i en sveisemaskin på kjent måte. Det kan også benyttes slaglodding og annen teknikk som kan tilpasses etter det spesielle materialet for en bestemt aerofoil eller bæreflate.

Det pakningssveisestykke, som blir dannet ved sammen-føyningen av stykket og stubben, har en fri flate 50 motsatt den flaten på stykket som ligger an mot pakningsstubbens flate. Flatens 50 høyde over dekseldelen, dvs. pakningssveisestykkets høydedimensjon, vil være større enn den høyde som ønskes for den ferdige pakningen. Neste slipetrinn består i å bearbeide flaten 50 til en dimensjon som vil svare til den profil som kreves for en pakning og som vil tilsvare den opprinnelige komponentens dimensjoneringshøyde.

Etter sveising klemmes bladet med pakningssveisestykkene

på dekseldelenden fast i et fastspenningsapparat 52 hvor staver 53 eller andre festeorganer holder bladet fast i riktig stilling, fig. 3. Bladet fastholdes i fastspenningsapparatet ved hjelp av en hurtigkoplende kneleddsklemme, tapper, bolter eller andre mekaniske organer (ikke vist) og på kjent måte. Fastspenningsapparatet kan monteres i to stillinger på skinner 54, 54'. I fig. 3 og 4 er fastspenningsapparatet vist i den første stillingen. Skinnene blir festet på en maskinkonstruksjon 56, som også er innrettet for opplagring av en roterende og profilert valse eller kontakthjul 58. Et elastisk slipebelte 60 løper rundt valsen eller kontakthjulet, som har en forut-bestemt profil 62 som slipebeltet under innvirkning av normal spenning og egen elastisitet tilpasser seg etter. Slipebeltets bredde er større enn lengden av et pakningssveisestykke, og det består av et materiale som tillater lett nedsliping av materialet i sveisestykket. For å sikre at beltet fullt ut tilpasser seg etter profilen på kontakthjulet, er beltet fortrinnsvis forsynt med et særlig elastisk vevunderlag,' og kom-mersielle belter av type "J" har vist seg mest formålstjenlige. For nedsliping av superlegeringer på nikkelbasis foretrekkes

det belter med aluminiumoksyd-slipemiddel, kornstørrelse 120

US mesh. Beltets bevegelseshastighet utgjør ikke noen kritisk faktor ved oppfinnelsen og kan baseres på produsentens anbe-faling.

Bladet blir plassert nøyaktig i fastspenningsapparatet 52, som er montert på skinnene ved anlegg mot disse med sine tilpassete presisjonsflater 61, 61',61",■ 61111, fig. 4 og 6.

Bladet anbringes altså nøyaktig i apparatet med pakningssveisestykket vinkelrett på beltets bevegelsesretning, fig. 3 og 4.

Det fremgår dessuten av fig. 4 at pakningen plasseres i et rom slik at når den nærmere seg kontakthjulet vil dens midlere høydedimensjon stort sett ligge på linje langs en diameter i kontakthjulet. Kontakthjulets profil 62 velges slik at den tilsvarer radien R3, som er i- overensstemmelse med den radius

som ønskes som omkretsradieprofil for den pakning som slipes. Fastspenningsapparatet forskyves deretter langs skinnene slik

at flaten 50 på pakningssveisestykket kommer i kontakt med slipebeltet. Dette resulterer i hurtig sliping av pakningen

til ønsket profil. Fastspenningsapparatets bevegelse mot valsen

fortsetter inntil en første stillingsstopper 64 bringes i kontakt med en forinnstilt regulerbar stoppring 66, som er montert på maskinkonstruksjonen som bærer kontakthjul og skinner. Det oppnås derved ønsket høyde og ønsket omkretsprofil for pakningen.

Etter at den første pakningen er ferdig bearbeidet, føres fastspenningsapparatet bort fra kontakthjulet og løftes opp fra skinnene, svinges 180° omkring bladets akse mens bladet frem-deles er fastholdt i fastspenningsapparatet samt anbringes på nytt på skinnene i nevnte andre stilling. Som det fremgår av fig. 5 kommer fastspenningsapparatet nå i kontakt med skinnene med sine presisjonsflater 63, 63', 63", 63''' og plasserer det andre pakningssveisestykket slik i forhold til kontakthjulet at det oppnås analogt med plasseringsmåten for det første pakningssveisestykket og med fastspenningsapparatet i den første stillingen. Det andre pakningssveisestykket blir også bearbeidet ferdig på analog måte, og til dette bidrar en stopper 68 som samvirker med stoppringen 66 i denne uendrete stilling. Det fremgår av figurene at kontakthjulets diameter og beltets inn- og utløpsvinkler i forhold til bladet må være således valgt at ved sliping av et pakningssveisestykke må hverken den andre pakningen eller dekseldelen være i skadelig kontakt med beltet. Etter som pakningens ferdig bearbeidete flate stort sett befinner seg høyere opp fra dekseldelen enn rest- eller stubbeflåtene, foreligger det i denne sammenheng mindre risiko sammenliknet med fjerningen av pakningen.

X tilfelle detønskes en annen profil for -det andre pakningssveisestykket i forhold til det første, foretas det en tilsvarende utskiftning av kontakthjul når fastspenningsapparatet føres til sin andre stilling. Det kan tilveiebringes ulike profiler ved at det i rekkefølge slipes en serie første pakningssveisestykker hvor den ene komponenten etter den andre innføres i fastspenningsapparatet med dette i sin første stilling. Deretter kunne fastspenningsapparatet føres til sin andre stilling og bladene igjen innføres i fastspenningsapparatet i rekkefølge. Istedenfor å måtte benytte en slik uhensiktsmessig slipemåte har det vist seg at et nøye overveiet valg av kontakthjulets profil 62 på grunn av den store presisjon som oppnås med apparatet og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tillater bruk av det samme kontakthjul og den samme profil

for begge pakningene på de fleste turbinbæreflater. Dette

blir oppnådd ved å utforme kontakthjulet med en profil som

tilsvarer radien R3 som ligger mellom de nominelle dimensjoneringsradiene, henholdsvis Ri og R2 for de to pakninger. Dette er bare mulig når dimensjoneringstoleransene for pakningenes omkretsprofil tillater så.

Som nevnt i det foregående kan det materialstykket, som påføres pakningsstubben til dannelse av pakningssveisestykket, ofte ha større lengde enn den som ønskes for den ferdig bearbeidete pakning. Oppfinnelsen medfører den fordel at den ferdige profil kan utformes på pakningssveisestykket uten forut-gående fjerning av overskytende lengde. Dette står i motsetning til kjent teknikk hvor fastspenningskravene og de mekaniske kreftene som virker ved slipingen er av en slik art at nevnte overskuddslengde må fjernes før profileringen. Etter at pakningene er blitt profilert i samsvar med den foretrukne fremgangsmåte, blir den overskytende lengde, som er igjen, fjernet i en separat slipeoperasjon, og eventuelt annet overskuddsmateriale på pakningene, f.eks. langs sidene eller i sveise-områdene, blir likeens fjernet. Forsøk har vist at det fordres relativt lite arbeid etter profil-slipingen, utover nevnte trimming av lengden.

Den foregående arbeidsgang ble beskrevet i tilknytning

til et forberedende fastspenningsapparat, som tjente til fastholdelse av bladet mens gamle pakninger ble fjernet og planslipte pakningsstubber ble dannet, idet et annet fastspenningsapparat ble benyttet for den avsluttende profilering av pakningssveisestykkene. I praksis har det vist seg at det samme fastspenningsapparat og de samme skinner kan benyttes for begge operasjoner, idet fastspenningsapparatet i hovedsaken er utformet slik som beskrevet i detalj for ferdigbearbeidelses-operasjonene. Det kan utføres en passende regulering av stoppringen 66 for innstilling av korrekt grensestilling mellom fastspenningsapparatet og den rette sylindriske valsen som benyttes ved fjerning av gamle pakninger. Selv om den foretrukne utførelsesformen omfatter bruk av slipebelter, er det innlysende at det for spesielle formål også kan anvendes andre former for sliping, f.eks. slipehjul med egnet profil og diameter, skjønt nåværende kommersielt tilgjengelige hjul på langt nær vil være så tilfredsstillende som slipebelter ved gjennomføring av oppfinnelsen. Selv om komponenten er beskrevet i forbindelse med en første pakning som har større omkrets-

radius enn en andre pakning og arbeidsgangen er beskrevet i tilknytning til bearbeidelse av den første pakningen før den andre, er det klart at de relative radier kan være motsatt og det samme gjelder arbeidsgangen enten radiene har samme eller omvendt forhold til hverandre.

Også andre modifikasjoner og endringer av oppfinnelsen kan skje innenfor rammen for etterfølgende patentkrav.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for reparasjon og gjenoppbygging av en gassturbins aerofoil- eller bæreflatekomponent, som ved sin spiss-dekseldel har en periferisk pakning, karakterisert ved

   a) at komponentens pakningsdel slipes ned til dannelse av en pakningsdel eller -stubbe med en slipt flate, ■b) at det tilveiebringes et metallstykke med en flate som er tilpasset for anlegg mot nevnte flate på pakningsstubben og med en lengde som i det minste svarer til pakningsstubbeflatens lengde, c) at nevnte flater på henholdsvis metallstykke og pakningsstubbe rettes inn i flukt med hverandre slik at de blir liggende an mot hverandre med lengdeinnstilling i lengderetningen, d) at stykket føyes metallurgisk sammen med stubben til dannelse av et pakningssveisestykke, e) at det tilveiebringes en profilert slipeflate hvor profilen stort sett svarer til den profil som kreves på pakningen til en gjenoppbygget aerofoil eller bæreflate, f) at pakningssveisestykket slipes på den frie ytter-flaten, som ligger på den motsatte siden av sammenføynings-flaten, ved å forskyve komponenten i retning mot den profilerte slipeflaten på en slik måte at slipebevegelsen foregår stort sett vinkelrett på pakningssveisestykkets lengdeakse, g) at aerofoilens eller bæreflatens forskyvning begrenses i den hensikt å fjerne overskuddsmateriale fra pakningssveisestykket på en slik måte at dette slipes ned til en dimensjon som stort sett svarer til en gjenoppbygget paknings omkrets-radius, og h) at eventuelt annet overskuddsmateriale fjernes fra pakningssveisestykket ved sliping og polering for å avslutte bearbeidelsen og gjenoppbyggingen av pakningen.
2. 2. Fremgangsmåte for reparasjon av en gassturbins bæreflatekomponent, som er forsynt med en første periferisk pakning med en første nominell radius og en andre periferisk pakning med en andre nominell radius, karakterisert ved a) at pakningene slipes ned ved hjelp av et slipebelte til dannelse av første og andre pakningsrester eller -stubber med slipte flater, b) at det skaffes til veie første og andre metallstykker, som hver har en flate med en lengde som i det minste svarer til lengden på henholdsvis den første og andre pakningsstubbeflate, c) at de enkelte stykker og tilsvarende stubber bringes til anlegg mot hverandre med nevnte flater slik at disse blir liggende på linje med hverandre i lengderetningen, d) at stykkene og stubbene sammenføyes metallurgisk til dannelse av pakningssveisestykker, e) at det skaffes til veie et bevegelig slipebelte på en valse som er utformet med en overflateprofil, som tillater nedsliping til en radius mellom nevnte første og andre nominelle radier, f) at komponentene anbringes i et fastspenningsapparat som har en første stilling hvor den første pakningens omkretslengde stort sett er brakt på linje med valsens akse, og som har en andre stilling hvor den andre pakningens omkretslengde stort sett er brakt på linje med valsens akse, g) at fastspenningsapparatet forskyves i forhold til beltet til forutbestemte stoppstillinger i rekkefølge i nevnte første og andre stillinger, slik at pakningssveisestykkene blir slipt til en radius som ligger mellom de første og andre nominelle dimensjoneringsradier, og h) at overskuddsmateriale fjernes fra områder utenom omkretsradien for å avslutte utskiftningsoperasjonene for komponentens pakningsdeler.
3. 3. Apparat for reparasjon av en gassturbins aerofoilkomponent, som er utstyrt med første og andre pakninger, karakterisert ved a) et første bevegelig slipebelte på et krummet element og som i forhold til pakningen har tilstrekkelig små inn- og utløpsvinkler for å tillate sliping av en pakning, som er anbrakt vinkelrett på beltets bevegelsesretning, ned til en rest eller stubbe med stort sett plan flate, og uten å komme i berøring med andre deler av komponenten, b) et forberedende slipe-fastspenningsapparat med til-hørende styreorganer, for å holde komponentene fast under nedslipingen av pakningene til rester eller stubber med stort sett plane flater og tilpasset for anlegg mot stort sett plane flater på metallstykker, c) midler for sammenføyning av metallstykkene og stubbene til dannelse av pakningssveisestykker for ferdigbearbeidelse til en reparert komponent med pakninger, d) et andre bevegelig slipebelte, som i et plan vinkelrett på beltets bevegelsesretning har en valse-dannet overflateprofil med en radius som ligger mellom de første og andre pak-ningers nominelle dimensjoneringsradier, e) et ferdigslipings-fastspenningsapparat som er innrettet for fastholdelse av komponenter i forhold til det andre slipebeltet i en første slipesti-lling hvor den første pakningens omkretslengde forlø per parallelt med valsens akse, og i en andre stilling hvor den andre pakningens omkretslengde forløper parallelt med valseaksen, og f) midler for styring av ferdigslipings-fastspenningsapparatet mot det andre slipebeltet til forutbestemte stoppstillinger, for å fjerne overskuddsmateriale og for å gi pakningssveisestykkene deres endelige profil.
4. 4. 'Apparat i samsvar med krav 3, karakterisert ved g) slipemidler for fjerning av overskuddsmateriale fra pakningssveisestykkene i områder utenom den flaten som er slipt ved hjelp av det andre slipebeltet.
5. 5. Apparat i samsvar med krav 3, karakterisert ved at det forberedende slipe-fastspenningsapparatet og ferdigslipings-fastspenningsapparatet har identisk utforming.