NO800573L - Papirbestrykningsmasse. - Google Patents

Description

Ved fremstilling av belagt trykkpapir anvendes som kjent papirbestrykningsmasser som i det vesentlige består av et i vann dispergert pigment, f.eks. kaolin, kalsiumkarbonat eller titandioksyd, og et eller flere bindemidler. Mens det som bindemiddel tidligere utelukkende ble anvendt høymolekylære naturprodukter, så som stivelse og kasein, forsøker i stadig stigende utstrekning å erstatte naturproduktene helt eller delvis med syntetiske høymolekylære polymerisater i form av vandige dispersjoner. Bindemidler på basis av naturprodukter har de ulemper at de ikke alltid erholdes i samme kvalitet,

er ømfintlige overfor angrep fra mikroorganismer, må oppsluttes ved kostbare fremgangsmåter og gir sprø belegg. Bindemidler på basis av syntetiske høypolymerer oppviser riktignok ikke samtlige ovennevnte ulemper ved de naturlige bindemidler, men trenger likevel å forbedres.

Fra US-patent nr. 3 081 198 er det kjent at man som bindemiddel for papirbestrykningsmasser kan anvende blandinger av en polymerdispersjon som er uoppløselig i alkalier, og en i alkalier oppløselig kopolymer som innpolymerisert innehol-

der 15-40 vekt% av en etylenisk umettet karboksylsyre. Istedenfor polymerdispersjonen kan det også anvendes bindemidler på basis av naturprodukter, f.eks. kasein eller protein fra soyabønner. Anvendelse av disse bindemidler i papirbestrykningsmasser gir imidlertid belagte papir med utilstrekkelig vannfasthet. De kjente papirbestrykningsmasser lar seg dessuten ikke alltid behandle på tilfredsstillende måte i hurtig-løpende bestrykningsanlegg.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å tilveie-bringe en papirbestrykningsmasse som oppviser en høy vannretensjon og- gir bestrøket papir med høy vannfasthet.

Denne oppgave løses i henhold til oppfinnelsen med papirbestrykningsmasser som pr 100 vektdeler av et findelt pigment inneholder som bindemiddel 5-25 vektdeler av i det minste én kopolymer med en glasstemperatur fra -40 til +50°C i form av vandige dispersjoner og 0,1-10 vektdeler av i det minste ett vannoppløselig eller vannsvellbart kobindemiddel på basis av polyvinylalkohol, modifisert cellulose, stivelse, kasein, alginater eller høymolekylære, karboksylgruppeholdige polymerer, hvor kobindemidlet ved emulgering i en hydrokarbonolje overføres i en vann-i-olje-emulsjon og er blitt innarbeidet i papirbestrykningsmassene i denne form.

De nevnte bindemiddelkombinasjoner gir papirbestrykningsmassene i henhold til oppfinnelsen en høy vannretensjon, slik at de lett lar seg behandle i de vanlige bestrykningsanlegg. Videre erholder man bestrøket papir som oppviser en tydelig høyere vannfasthet enn papir som er bestrøket med de kjente papirbestrykningsmasser.

Som kopolymerer med en glasstemperatur fra -40 til +50°C

i bindemiddelblandingen kan man anvende alle handelsvanlige syntetiske bindemidler som ved pH-verdier over 7 foreligger som vandig dispersjon, og som anbefales til bruk ved fremstilling av papirbestrykningsmasser. Typiske monomerer som kan anvendes ved fremstillingen av disse polymerdispersjoner, er eksempelvis estere av akrylsyre og metakrylsyre, akrylnitril, metakrylnitril, akrylamid, metakrylamid, C^- til C^-etylenisk umettede mono- og dikarboksylsyrer, halvestere av etylenisk umettede C-^- til C^-dikarboksylsyrer, vinylklorid, vinylidenklorid, etylenisk umettede hydrokarboner med en eller flere dobbeltbindinger, så som etylen, propylen, butylen, 4-metylpenten-l, styren, butadien, isopren og kloropren, vinylestere, vinylsulfonsyre, og estere av etylenisk umettede karboksylsyrer som er avledet av fler-verdige alkoholer, f.eks. hydroksypropylakrylat og -metakrylat.

Egnede bindemidler er eksempelvis kjent fra tysk utlegnings-. skrift 1 100 45b. Slike kopolymerer kan foruten en akrylester dessuten inneholde styren og/eller butadien og/eller akrylnitril så vel som etylenisk umettede syrer. Istedenfor syrene kan det i kopolymerene innpolymeriseres andre polymeriserbare hydrofile forbindelser, f.eks. hydroksylgruppeholdige monomerer så som hydroksypropylakrylat og -metakrylat. De akrylestere som anvendes ved polymeriseringen, kan eksempelvis være avledet fra enverdige alkoholer med 1-12 karbonatomer. Akrylesterinnholdet kan når det gjelder disse kopolymerer, variere innenfor vide grenser, f.eks. mellom 10 og 99 %, eller det kan anvendes homopolymerer av akrylsyreestere. Innholdet av etylenisk umettede syrer i disse kopolymerer utgjør i regelen opp til 10 vekt%.

Som etylenisk umettede syrer kommer først og fremst akrylsyre, metakrylsyre, vinylsulfonsyre, akrylamidpropansulfonsyre og itakonsyre i betraktning.

Polymetakrylatene har en lignende oppbygning som poly-akrylatene, men inneholder en metakrylsyreester istedenfor en akrylsyreester. Det er imidlertid også mulig å kopolymeri-sere akrylsyreester og metakrylsyreester sammen med andre etylenisk umettede forbindelser og anvende produktet som en be-standdel i bindemiddelkombinasjonen. Som komonomerer kan det eksempelvis også anvende etylen eller propylen.

Som kopolymer i bindemiddelblandingen kan man dessuten anvende kopolymerer av butadien og styren. Disse kopolymerer inneholder 20-60 vekt% butadien og 40-80 vekt% styren og/eller akrylnitril. De kan inneholde ytterligere komonomerer, eksempelvis estere av etylenisk umettede karboksylsyrer med 3-5 kar-bonatomerer og eventuelt opp til 10 vekt% av andre etylenisk umettede kopolymeriserbare forbindelser, så som akrylsyre, metakrylsyre, maleinsyre, krotonsyre og fumarsyre. Polymerer av denne type, og også polyakrylater, er eksempelvis kjent fra tysk patent nr. 1 546 316. Egnede styren-butadien-kopolymerer som innpolymerisert inneholder en etylenisk umettet karboksylsyre eller en halvester av en etylenisk umettet dikarboksylsyre,

og som anvendes som kopolymer, er kjent fra tysk utlegnings-skrift 1 221 748.

Som bindemiddel i papirbestrykningsmassen ifølge oppfinnelsen kan det dessuten anvendes polymerisater avledet fra vinylestere, f.eks. av typen vinylacetat eller vinylpropionat, og polymeriserbare hydrokarboner, f.eks. etylen eller propylen, og slike vinylestere er eksempelvis kopolymerer av vinylestere med akrylestere og/eller metakrylestere og/eller akrylnitril, kopolymerer av etylen, vinylacetat og akrylsyre og andre polymeriserbare hydrofile forbindelser, f.eks. etylenisk umettede syrer eller hydrpksylgruppeholdige monomerer. Kopolymerene kan ennvide-re innpolymerisert inneholde etylenisk umettede forbindelser

så som akrylamid, n-metylolakrylamid, N-metylolmetakrylamid, vinylklorid og vinylidenklorid. Egnede vinylesterkopolymerer er eksempelvis kjent fra tysk patent 1 264 945. Man kan også anvende homopolymerer av vinylestere.

Kobindemidlet er derimot oppløselig og svellbart i vann eller vandige baser. Egnede kobindemidler er polyvinylalko^hol, modifiserte celluloser, stivelse, kasein, alginater eller høymolekylære karboksylgruppeholdige polymerisater. Produkter av denne art er kjent og anbefales også for fremstilling av papirbestrykningsmasser, slik at en detaljert redegjørelse her-om anses å være unødvendig. Polyvinylalkohol som anvendes som kobindemiddel i henhold til oppfinnelsen, har en forsåpningsgrad på mer enn 80 mol% og en viskositet i henhold til DIN 53 015 på fortrinnsvis 2-70 mPas (målt i 4%ig vandig oppløsning ved 20°C). Som kobindemiddel kan det videre anvendes naturlige polymerer eller derivater derav, f.eks. kasein, stivelse, alginater eller modifiserte celluloser og som celluloseetere eller celluloseestere. Fortrinnsvis anvender man polyvinylalkohol og karboksymetylcellulose.

Egnet som kobindemiddel er også emulsjonspolymerer som fremstilles ved polymerisering av a) 10-50 vekt% akrylsyre, metakrylsyre, maleinsyre og/eller maleinsyre-halvester, b) 20-80 vekt% vannuløselige, homopolymerdannende monomerer, så som hydroksyetylakrylat, hydroksypropylakrylat,

hydroksybutylakrylat, styren, vinylklorid, vinylidenklorid og

c) 5-50 vekt% akrylnitril, metakrylnitril, estere av akrylsyre eller metakrylsyre med enverdige C^-C^-alkoholer

og vinylestere av mettede C2-C4-karboksylsyrer

i vandig emulsjon. Som kobindemiddel kan det også anvendes homopolymerer av akrylsyre og/eller metakrylsyre, hvilke fremstilles ved polymerisering av monomerene i vandig emulsjon.

Disse kopolymerer anses både som kobindemiddel og fortyk-ningsmiddel. De er oppløselige ved pH-verdier over 6. Ved tilsetning av ammoniakk eller alkalilut danner de klare oppløsnin-ger og øker viskositeten av de vandige systemer.

Det. er et vesentlig trekk ved den foreliggende oppfinnelse at de vannoppløselige eller vanns<y>ellbare kobindemidler kan overføres i en vann-i-olje-emulsjon. Dette fremgangsmåteskritt utføres på vanlig måte ved at man blander en vandig oppløsning eller dispersjon av kobindemidlet med en i vann uoppløselig olje, fortrinnsvis hydrofobe hydrokarboner eller derivater derav, under tilsetning av spesielle emulsjonsmidler, hvorved det erholdes en stabil vann-i-olje-emulsjon. Dette fremgangsmåteskritt lar seg også utføre ved pH-verdier under 6, slik at og-så de ovenfor beskrevne alkalioppløselige kopolymerer som fore ligger som vandige dispersjoner ved pH-verdier under 6, som så-danne kan overføres i en vann-i-olje-emulsjon.

Med vann-i-olje-emulsjoner forstås emulsjoner som oppviser en lipofil, koherent oljefase, i hvilken den vandige fase, som inneholder de vannoppløselige, vannoppsvellbare eller i vann dispergerte kobindemidler, er emulgert. Som kontinuerlig ytre oljefase i vann-i-olje-emulsjonen kan det eksempelvis anvendes hydrofobe hydrokarboner, så som bensinfraksjoner, klorerte hydrokarboner så som perkloretylen eller 1,2-dikloretan. Andelen av vandig, emulgert fase utgjør f.eks. mellom 30 og 70 vekt% av emulsjonen, men kan også ligge høyere og kan gå opp til 90 vekt%. For å dispergere den vandige fase som inneholder kobindemidlet

i hydrokarbonoljen, anvender man som kjent vann-i-olje-emulsjonsmidler, f.eks. sorbitanmonostearat, sorbitanmonooleat, glycerol-estere, hvis syrekomponenter er avledet fra C^^-C2Q-karboksylsyrer, cetylstearylnatriumftalat eller emulsjonsmidler som er beskrevet i det tyske offentliggjørelsesskrift nr. 2 536 537.

Disse emulsjonsmidler har en HLB-verdi på høyst 8. Med HLB-verdi forstår man emulsjonsmidlets hydrofile-lipofile balan-se, dvs. likevekten mellom størrelsen og styrken av de hydrofile og de lipofile grupper i emulsjonsmidlet. En definisjon av dette begrep finner man eksempelvis i "Das Atlas HLB-System", Atlas Chemie GmbH, EC 10 G, juli 1971, og i Classification of Surface Active Agents by "HLB", W.C. Griffin, Journal of the Society of Cosmetic chemist, s. 311 (1950).

Disse emulsjonsmidler foreligger i den ferdige emulsjon i mengder på 0,1-30, fortrinnsvis 1-15 vekt%.

For en del kan det være fordelaktig å fremstille vann-i-ol je-emulsjonene med mer vann i den vandige polymerfase enn ønsket og deretter fjerne det overskytendé vann fra emulsjonen, f.eks. ved destillasjon.

Videe kan man til vann-i-olje-emulsjonen tilsette et fuktemiddel hvis HLB-verdi ligger over 10. Det dreier seg her om ho-vedsakelig hydrofile vannoppløselige produkter, så som etoksylerte alkylfenoler, dialkylestere av natriumsulfosuksinater, hvor alkylgruppen i det minste har 3 karbonatomer, såper fremstillet av fettsyrer med 10-22 karbonatomer, og alkalisalter av alkyl-eller alkenylsulfater med 10-26 karbonatomer. Fortrinnsvis anvendes etoksylerte nonylfenoler med en etoksyleringsgrad på 6-20, etoksylerte nonylfenol-formaldehyd-harpikser med en etoksyleringsgrad på 6-20, dioktylestere av natriumsulfosuksinater og oktylfenolpolyetoksyetanol.

Den ferdige vann-i-olje-emulsjon består av en vandig fase som eksempelvis utgjør 30-70 %, og som inneholder kobindemidlet. Konsentrasjonen av kobindemiddel i den vandige fase utgjør 20-60 vekt%. Det valgfritt anvendte fuktemiddel med en HLB-verdi over 10 foreligger - beregnet på den samlede emulsjon -

i en mengde på 0,1-20 vekt%. Den kontinuerlige ytre fase av vann-i-olje-emulsjonen inngår med 10-70 vekt% ved oppbygningen av den samlede emulsjon.

Ved fremstillingen av papirbestrykningsmasser kan man og-så anvende flere vannoppløselige eller i vann svellbare kobindemidler. Slike blandinger erholdes eksempelvis ved at man fremstiller en vandig oppløsning av to eller flere kobindemidler og emulgerer den vandige oppløsning i en hydrokarbonolje. Man kan imidlertid også gå frem på den måte at man emulgerer en oppløsning av ett kobindemiddel i en hydrokarbonolje og blander den erholdte vann-i-olje-emulsjon med en vann-i-olje-emulsjon av et annet vannoppløselig eller i vann svellbart kobindemiddel. Egnede blandinger av denne art er eksempelvis kobindemiddelblandinger av polyvinylalkohol og stivelse eller av polyvinylalkohol og syntetiske kobindemidler.

En ytterligere utførelse av oppfinnelsens gjenstand består i å kombinere vann-i-olje-emulsjoner inneholdende de ovenfor beskrevne kobindemidler, med slike vann-i-olje-emulsjoner av kopolymerer som er fremstilt ved polymerisering av vannopplø-selige monomerer i en vann-i-olje-emulsjon. Egnede vannopplø-selige etylenisk umettede monomerer som polymeriseres på denne måte, er eksempelvis akrylsyre, metakrylsyre og kopolymerer av de nevnte, karboksylsyrer med de tilsvarende amider eller nitri-ler. Papirbestrykningsmassene ifølge oppfinnelsen inneholder, beregnet på 100 vektdeler av et findelt pigment, 5-25 vektdeler av en kopolymer, som foreligger i form av en vandig dispersjon, som bindemiddel og 0,1-10 vektdeler av i det minste et vannopp-løselig eller vannsvellbart kobindemiddel i form av en vann-i-ol je-emuls jon . Ved fremstillingen av papirbestrykningsmassen ifølge oppfinnelsen blandes bindemidlene og kobindemidlene på

i og for seg kjent måte med fyllstoffer eller pigmenter. Egnede pigmenter av denne art er først og fremst leiremineraler,

kalsiumkarbonat, kalsiumaluminiumpigmenter eller titandioksyd. Likeledes kan man til papirbestrykningsmassene også tilsette andre hjelpemidler, eksempelvis alkalier, så som natriumhydrok-syd, kaliumhydroksyd eller ammoniakk, eller hvitpigmenter på basis av vannuløselige urea-formaldehyd-kondensasjonsprodukter eller de tilsvarende melamin-formaldehyd-kondensasjonsprodukter, så vel som andre kjente papirhjelpestoffer, så som urea, melamin, melamin-formaldehyd-harpikser eller urea-formaldehyd-harpikser. For å oppnå en god dispergering av stoffene anvender man i regelen 0,5-5 vekt% av et dispergeringsmiddel, f.eks. lavmolekylære polymerer av akrylsyre, spesielt ammonium- eller natriumsalter av polyakrylsyre med en K-verdi på 10-25. Rekke-følgen i hvilken de enkelte bestanddeler av papirbestrykningsmassen blandes, er ikke avgjørende. Det har imidlertid vist seg gunstig å tilsette vann-i-olje-emulsjonen av kobindemidlet på slutten av fremstillingen av bestrykningspreparatet. Som kobindemiddel anvendes fortrinnsvis polyvinylalkohol og modifiserte celluloser, så som celluloseetere eller celluloseestere.

De følgende eksempler vil ytterligere belyse oppfinnelsen. De i eksemplene angitte deler er vektdeler, og prosentangivel-sene er på vektbasis med mindre annet er sagt.

Påstrykningspreparatenes vannretensjon ble angitt i se-kunder og betyr den tid som det tok for en med et rødt farve-stoff farvet vandig fase av preparatet å trenge så langt inn i

•i

et blåttbånd-filter at remisjonen, målt ved hjelp av et remi-sjonsfotometer (filter 4), nedsettes til 40 % av den opprin-nelige remisjonssgrad.

Vannfastheten av belegget på det bestrøkne papir ble målt ved hjelp av den såkalte "wet rub test", hvor en vanndråpe gnies på det bestrøkne papir ved hjelp av et bestemt antall gnibevegelser og uttrekkes på sort papir. Avgnidningen an-gis etter en verdiskala (fra 1 til 5), hvor lave verdier betyr god vannfasthet hos belegget og høye verdier betyr en dårlig vannfasthet.

Fremstilling av kobindemiddel I

I en beholder forsynt med en godt virksom rører blir

ved romtemperatur 71 deler av en 15 prosentig vandig oppløs-ning av polyvinylalkohol med en viskositet på 18 mPas, 250 deler av en hydrokarbonblanding av 84 % mettede alifatiske hydrokarboner og 16 % nafteniske hydrokarboner (kokepunkt av

blandingen : 192-254°C) og 38,5 deler av det i eksempel 1 i tysk offentliggjørelsesskrift 2 536 597 beskrevne emulgeringsmiddel blandet så lenge at det erholdes en koagulatfri, stabil vann-i-olje-emulsjon. Deretter avdestilleres 35 vektdeler vann i det vakuum som oppnås med en vannstrålepumpe.

F remstilling av kobindemiddel II

I det i eksempel 1 beskrevne apparat blander man 71 deler

av en 15 prosentig vandig oppløsning av handelsvanlig, lavmolekylær karboksymetylcellulose, 225 vektdeler av den i eksempel 1 beskrevne hydrokarbonblanding, 35 vektdeler sorbitanmonooleat og 30 vektdeler etoksylert nonylfenol. Etter tilstrekkelig blanding erholdes en stabil vann-i-olje-emulsjon, fra hvilken det avdestilleres 35 vektdeler vann i det vakuum som erholdes ved hjelp av en vannstrålepumpe. Denne vann-i-olje-emulsjon beteg-nes kobindemiddel II.

Fremstilling av kobindemiddel III

I den i eksempel 1 beskrevne apparatur blander man 71 de-^ler av en 20 prosentig vandig kaseinoppløsning, 225 deler av den i eksempel 1 beskrevne hydrokarbonblanding, 35 deler av det i eksempel 1 i tysk offentliggjørelsesskrift 2 536 597 beskrevne emulgeringsmiddel og 30 vektdeler etoksylert nonylfenol med en etoksyleringsgrad på 10. Etter tilstrekkelig blanding og opp-konsentrering som beskrevet i foregående avsnitt erholdes kobindemiddel III som en stabil vann-i-olje-emulsjon.

•L

Fremstilling av kobindemiddel IV

Kobindemiddel IV fremstilles analogt kobindemiddel III, bortsett fra at man istedenfor den vandige kaseinoppløsning anvender en 20 prosentig vandig stivelsesoppløsning.

Fremstilling av kobindemiddel V

Kobindemiddel V fremstilles likeledes analogt kobindemiddel III. Man anvender imidlertid istedenfor den vandige ka-seinoppløsning en 40 prosentig vandig dispersjon av en karbok-sylgruppeholdig polymer av 80 deler etylakrylat, 19 deler akrylsyre og 1 del akrylamid.

Eksempel 1

Ved fremstilling av en papirbestrykningsmasse egnet for fremstilling av papir for offsettrykk dispergerer man ved hjelp av et kraftig dispergeringsaggregat 90 deler bestrykningsleire og 10 deler kalsiumkarbonatpigment i ca. 66 prosentig vandig oppslemning under anvendelse av 0,2 del natronlut og 0,3 del av et handelsvanlig dispergeringsmiddel på basis av lavmolekylær polyakrylsyre. Til pigmentoppslemningen tilsetter man 12 deler (beregnet på 100 deler pigment) av en vandig dispersjon av en kopolymer av 50 % n-butyl-akrylat og 50 % styren som bindemiddel. Til dette tilsetter man under kraftig omrøring så meget av kobindemidlet I at bestrykningsblandingen inneholder 2 deler polyvinylalkohol (beregnet på 100 deler pigment). Man innstil-ler faststoffinnholdet i bestrykningsblandingen på ca. 58 %

ved tilsetnin av vann, og pH-verdien innstilles på 8,5 med natronlut. Etter en blandetid på 15 minutter kan papirbestrykningsblandingen anvendes, f.eks. i et bestrykningsanlegg med utstryk-ningskniv. Bestrykningsblandingens egenskaper og vannfastheten av det bestrøkne papir er angitt i tabellen.

S ammenligningseksempel 1

Sammenligningseksempel 1 skiller seg fra eksempel 1 bare ved at de to deler polyvinylalkohol ikke ble anvendt som vann-i-olje-emulsjon, men som vandig oppløsning.

E ksempel 2

Eksempel 2 ble utført på samme måte som i eksempel 1, bortsett fra at kobindemiddel II ble anvendt istedenfor kobindemiddel I, idet man tilsatte så meget av vann-i-olje-emulsjonen at bestrykningsblandingen inneholdt 2 deler karboksymetylcellulose.

Sammenligningseksempel 2

Eksempel 21 ble gjentatt med unntagelse av at 2 deler karboksymetylcellulose ble anvendt som vandig oppløsning istedenfor som vann-i-olje-emulsjon.

Eksempel 3

Man går frem som i eksempel 1, men anvender istedenfor kobindemiddel I den samme mengde av kobindemiddel III, idet man tilsetter så meget vann-i-olje-emulsjon at bestrykningsblandingen inneholder 2 deler kasein.

Sammenligningseksempel 3

Dette skiller seg fra eksempel 3 bare ved at kaseinet ble tilsatt som vandig oppløsning.

Eksempel 4

Eksempel 1 ble gjentatt med unntagelse av at man istedenfor kobindemiddel I anvendte den samme mengde av kobindemiddel

IV, idet det ble tilsatt så meget av vann-i-olje-emulsjonen at bestrykningsblandingen inneholdt 2 deler stivelse.

Sammenligningseksempel 4

Dette skiller seg fra eksempel 4 bare ved at stivelsen ble tilsatt som vandig oppløsning.

Eksempel 5

Eksempel 5 ble utført som eksempel 1 med unntagelse av at man istedenfor kobindemiddel I anvendte den samme mengde av kobindemiddel V, idet det ble tilsatt så meget vann-i-olje-emulsjon at bestrykningsblandingen inneholdt 2 deler av den høymolekylære, karboksylgruppeholdige polymer.

Sammenligningseksempel 5

Dette skiller seg fra eksempel 5 bare ved at den høymole-kylære polymer ble tilsatt som sur vandig dispersjon og ikke i form av den med denne dispersjon fremstilte vann-i-olje-emulsjon.

Ved vurderingen av tabellverdiene erkjennes følgende:

Ved anvendelse av kobindemiddel slik oppfinnelsen angir, blir det sammenlignet med deres konvensjonelle anvendelse i vandig løsning til tross for sammenlignbar viskositet oppnådd en tydelig forhøyelse av bestrykningsblandingenes vannretensjon så vel som en ikke forutsebar forbedring med hensyn til wet-rub-test, hvilket betyr en økning i papirets våtavgnidningsfasthet eller vannfasthet.

Claims (3)

1. Papirbestrykningsmasser som pr. 100 vektdeler av et findelt pigment inneholder som bindemiddel 5-25 vektdeler av i det minste én kopolymer med en glasstemperatur på -40 til +50°C i form av vandige dispersjoner og 0,1-10 vektdeler av i det minste ettvannoppløselig eller vannsvellbart kobindemiddel på basis av polyvinylalkohol, modifisert cellulose, stivelse, kasein, alginater eller høymolekylære karboksylgruppeholdige emulsjonspolymerer,karakterisert vedat kobindemidlet ved emulgering i en hydrokarbonolje er blitt overført i en vann-i-olje-emulsjon og innarbeidet i papirbestrykningsmassene i denne form.

2. Papirbestrykningsmasse ifølge krav 1,karakterisert vedat det som kobindemiddel anvendes cellulo-seeter og/eller celluloseester.

3. Papirbestrykningsmasse ifølge krav 1,karakterisert vedat det som kobindemiddel anvendes polyvinylalkohol med en viskositet på 2-70 mPas (målt etter DIN 53 015 i 4 prosentig vandig oppløsning ved 20°C).