NO800699L - Skistoevel. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en skistøvel, særlig hvordan skistøvelen funksjonerer i forhold til skiløperens fot og ben ved svinging og manøvrering. Den utgjør en forbedring av skistøvlene ifølge US-patentskrifter 4.074.446 og 4.144.659, særlig med hensyn til. anordningen for støtte, av foten i støvelen for å oppnå mer komfortable og bedre funksjonerende skistøvler.

Ved skiløping svinger skiløperen ved å forskyve sin vekt slik at denne temporært overføres til enten inner- eller .ytter-kantene på skiene. Dette medfører en ubalanseeffekt på skiene,

og de svinger i retning av de belastede kanter.

Tidligere er skiløperens fot og ankel blitt holdt stort sett ubevegelige i kjente skistøvler slik at bevegelser av skiløperens fot uten bevegelse av hans legg har vært umulig,

og skiløperen har svingt ved vridning av hele torso. Kjente ski-støvler har derfor ikke utnyttet fotens naturlige vippebevegelser, som er kjent som innkrengning og utkrengning. Foten har et sub-talar ledd, som dersom ikke foten og ankelen ikke holdes på

plass tillater vipping av foten uten bevegelse av resten av leggen. Det er av den grunn mulig å forskyve kroppsvekten nett-opp ved innkrengning eller utkrengning av foten med betydelig mindre knebevegelse eller vridning av torso.

US-patentskrifter 4.074.446 og 4.144.659 vedrører ski-støvler som omfatter anordninger hvorved den naturlige innkrengning og utkrengning av foten kan anvendes til forskyvning av skiløperens vekt, hvorved skiene svinges. Ifølge en utførel-sesform anvendes det en vippbar innsats i en eksisterende ski-støvel. Innsatsen består av en plate som har et balansepunkt på sin bunn og som anbringes i skistøvelen, slik at den balanserer på skosålens innerside. Platen kan fritt vippe i sideretning inne i skistøvelen. Skiløperen kan overføre sin vekt ved vipping av foten inne i støvelen, noe som medfører en tilsvarende vipping av innsatsen. Denne vektforskyvning overføres til skikanten mens støvelen og skien bibeholdes i nivå.

Selv om anordningene ifølge ovennevnte patentskrifter er tilfredsstillende, er det konstatert at en størst mulig cavus-eller høy vrist er best for„en skiløpers fot idet cavusstillingen tillater en maksimal sideveis vektforskyvning med minimal innkrengning eller utkrengning. Et hovedformål med oppfinnelsen er derfor å frembringe en skistøvel hvor det er anordnet en innsats som er innrettet til å frembringe en funksjonell cavusfot og som er betydelig mer komfortabel å anvende. Formålet er oppnådd ved hjelp av den i de etterfølgende patentkrav nærmere definerte konstruksjon.

Oppfinnelsen vil i det etterfølgende bli nærmere beskrevet under henvisning til de medfølgende tegninger som viser utfør-elseseksempler, idet: Fig. 1 viser et sideriss av en skistøvel ifølge oppfinnelsen, for en skiløpers venstre fet, hvorved et nedre parti er bortskåret og viser innsatsen i stilling før den anbringes på skiløperens venstre fot. Fig. 2 tilsvarer fig. 1, men viser skistøvelen etter an-bringelse på skiløperens venstre fot, hvorved tyngden virker på innsatsen når skiløperen står eller går på ski.

Fig. 3 viser et snitt etter linjen 3-3 i fig. 1.

Fig. 4 viser i snitt plasseringen av skistøvelens deler etter utkrengning av • skiløperens venstre fot. Fig. 5 viser i snitt plasseringen av skistøvelens deler etter utkrengning av skiløperens venstre fot. Fig. 6 viser ovenfra selve innsatsen ifølge oppfinnelsen.

Fig. 7 viser et snitt etter linjen 7-7 i fig. 6.

Fig. 8 viser et snitt etter linjen 8-8 i fig. 7.

Fig. 9 viser et snitt etter linjen 9-9 i fig. 7.

Fig. 10 viser skjematisk innsatsens funksjon for å frembringe en funksjonell cavusfot.

Tegningene viser en første utførelsesform av en skistøvel 10 ifølge oppfinnelsen. Skistøvelen 10 har to hovedelementer,

en ytterstøvel 12 og en fotstøttende innsats 30.

Som vist i fig. 1 omfatter ytterstøvelen 12 et øvre skall 14 som er stort sett ubøyelig og festet til en støvelsåle 16

. som har en øvre flate 17 og en nedre flate 18. En liten del av sålen 16 rager forbi hver ende av det øvre skall 14, hvorved

det dannes en fremre leppe 21 og en bakre leppe 22. Det resterende parti av den øvre flate 17 på sålen 16, som befinner seg inne i det øvre skall 14, omfatter en innerbunn 24 av ytterstøvelen 12 og har en fremre fordypning 19 og en bakre fordypning 20.

Ytterstøvelen 12 kan festes til en ski 26 ved hjelp av

et par bindinger 27 som danner inngrep med den fremre leppe 21

og den bakre leppe 22. En isolert innerstøvel 29 passer inne i det øvre skall 14 av ytterstøvelen 12 og hviler på innsatsen 30, slik at det nedre parti av innerstøvelen 29 er sideveis vippbart inn i ytterstøvelens 12 øvre skall.

Den fotstøttende innsats 3 0 er anordnet i ytterstøvelen 12. Som det fremgår av fig. 7 omfatter innsatsen 3 0 hovedsakelig

et fotleie 40, en bakre helbalansetapp 50, en midtre balansepute 6 0 for mellomfotområdet og en fremre balansepute 7 0 for tåområdet. Tåputen 70 er anordnet i den fremre fordypning 19,

den midtre pute 60 hviler på eller over flaten 17 og helbalanse-tappen 50 er anbrakt i den bakre fordypning 20.

Fotleiet 4 0 er stort sett fotformet og har en øvre flate

41 som kan være ru for å hindre gliing av innerskoens såle,

samt en nedre flate 42. En hul hel 43 og en hul sylinder 44

som er formet til å oppta tappen 50, er utformet ved den bakre,, nedre flate 4 2 av fotleiet 4 0 under heiområdet. For å lette mon-tering av tappen er det i fotleiet utformet en åpning 4 5 for å danne en luftventilasjonsåpning under monteringen.

Som det fremgår av fig. 7 har fotleiet 40 et bakre parti

4 6 og et fremre parti 47, som begge er stort sett horisontale.

Et skråttstilt eller svakt oppadbuet midtparti 48 forbinder det fremre parti 4 7 med det bakre parti 46. Det fremre partis 47 sider har redusert tykkelse for å danne bøyelige horisontal-sidestabilisatorer 49, som når innsatsen 30 er i sin nøytral-stilling hviler på atskilte sideområder 51, som er utformet på motstående sider av den fremre fordypning 19, noe som fremgår av fig. 3.

Balanseputen 7 0 for tåområdet er anbrakt på undersiden av fotleiets 4 0 fremre ende. Puten 7 0 er et massivt, haugformet parti hvis senterlinje er litt forskjøvet innover i forhold

til fotleiets senterlinje. Putens 70 nedre flate dannes av to krumme sideflater 71 og 72 hvorav den førstnevnte er brattere og befinner seg på fotleiets innadvendende side, som vist i fig. 8.

Den midtre mellomfotbalansepute 60 er stort sett likedan, men litt større i horisontalplanet. Puten 60 dannes av usymme-trisk krumme sideflater 61 og 62, hvorav flaten 61 på fotleiets innadvendende side er brattere enn flaten 62, slik det fremgår av fig. 9.'Putene 70 og 60 er utformet med rygger 73 og 63 som flukter med hverandre, slik som vist i fig. 6, og deres til-støtende endeområde 6 7 er avsmalnet og har mindre høyde for å danne en svekket bøyesone for fotleiet.

Fotleiet 4 0 er fortrinnsvis fremstilt av et formbart plast-materiale, f.eks. skummet, glassarmert Surlyn, som er valgt slik at det i tilstrekkelig grad kan bibeholde sin i fig. 7 viste form, når den ikke er utsatt for påkjenninger, men tilstrekkelig bøyelig til å kunne deformeres til en cavusfotplas-sering når skiløperens fot er anbrakt på den, slik som vist i fig. 2. Årsaken til dette er at tyngden av skiløperens fot F

på fotleiet 40 presser det bakre parti av helen 43 noe nedad, bøyer den bakre del av midtpartiet 4 8 oppad og presser den fremre del av midtpartiet 4 8 nedad for således å frembringe en fot-leieform som holder foten i en funksjonell cavusstilling. Dette er vist skjematisk og noe overdrevet ved hjelp av prikkstrekete linjer i fig. 10.

Heltappeh, som er fremstilt av et egnet elastisk materiale, f.eks. naturgummi, presses sammen når skiløperen anbringer sin fot på fotleiet 40. Dessuten presses putene 60 og 70, som er av et materiale, f.eks. uretanskum med lukkete celler, som er mykere enn materialet i fotleiet 4 0, men hardere enn materialet i tappen 50, mot støvelens innerside og trykkes sammen. Mellom-fotputen 60 funksjonerer som en mellomfotstang under mellomfotområdet M av skiløperens fot F for å avlaste trykket på tåområdet T og oppnår av den grunn vanligvis et høyere trykk enn tåputen 70. Foruten materialvalget letter formen og den varier-ende tykkelse på fotleiet 40 deformasjonen av dette til ønsket form, slik som vist i fig. 2 og 10.

Innsatsen 30 er slik dimensjonert i forhold til skistøvelens indre at den kan vippe i forhold til ytterstøvelen 12 for å til-late selektiv, ønsket vektforskyvning, som forårsakes av innkrengning eller utkrengning av foten. I nøytralstillingen er vekten jevnt fordelt over fotleiets 4 0 øvre flate 41, og innsatsen 30 holdes i nivå eller horisontalstilling i forhold til ytterstøvelen 12 og skien 26. Skiløperens tyngde virker i skiens senterlinje, hvorved under disse betingelser, dersom andre betingelser er like, skiløperen beveger seg langs en rett linje.

Dersom skiløperens tyngde forskyves til den ene eller annen side, noe som skjer ved innkrengning eller utkrengning av foten, vippes innsatsen 3 0 i forhold til ytterstøvelen 12 og skien 26

og forskyver vektutøvelseslinjen mot støvelens og skiens ytter-respektivt innerkanter. Fig. 4 og 5 viser vippingen av innsatsen 3 0 som følge av innkrengning av skiløperens venstre fot. Den funksjonelle cavusplassering av skiløperens fot, som tilsiktet forårsakes av innsatsen 3 0 sammen med den' litt innadrettede og i lengderetningen avvinklete plassering av de høye rygger på putene 60 og 7 0 resulterer sammen med plasseringen utad av tappen 50 i en betydelig vipping med utgangspunkt i en forholds-vis liten utkrengning. Tappen 50 tillater slik vipping ved indre påvirkning, sammentrykning og distorsjon, og putene 60, 70 presses sammen og svinger. Under denne operasjon bibeholdes skiløperens fot i en komfortabel tilstand på grunn av den myke fjæringseffekt av putene 60 og 70 samt tappen 50. Selvfølgelig kan den ikke viste høyre fot utkrenges på samme måte.

En ytterligere fordel med skistøvelen ifølge oppfinnelsen er at den tillater en viss helningsbevegelse forover og bakover, hvorved skiløperen kan tilpasse seg til forskjellige skiløpnings-forhold, såsom myk, hard, tørr og våt snø eller puddersnø, is etc. Den resulterende flytende understøttelse av foten ved hjelp av heltappen og putene muliggjør denne selektive vippebevegelse. Det innses at innsatsene kan ha forskjellige størrelser eller størrelsesområder ved forskjellige støvelstørrelser. Videre kan tappen 50 for å tilfredsstille forskjellige skiløpere fremstilles med forskjellig hardhet eller dimensjoner for å oppnå ønsket grad av tappelastisitet.

Oppfinnelsen ivaretar av den grunn den naturlige struktur og funksjon av en menneskes fot og medfører at skiløperens føtter på en ønskét måte inntar funksjonelle cavusplasseringer. Denne cavusplassering er best for skiløping, f.eks. på grunn av at

■ det er mulig å oppnå en mer utpreget utkrengning av føttene og en bedre anpressing av skienes innerkanter og følgelig bedre ski-kontroll. Den relative hardhet av putene og tappen tillater myk vippe- eller svingebevegelse av fotleiet som reaksjon på utkrengning og innkrengning av føttene uten plutselige- bevegelser. Den totale operasjon er komfortabel for skiløperen og for hans føtter,

som uavhengig av at de deformeres til å nærme seg cavusplasser-ingen understøttes av elastisk fjærende organer. Ved at føtter og ankler, som er anordnet for fri selektiv innkrengning eller utkrengning i ytterstøvelen ikke klemmes sammen, tillates god blodsirkulasjon i skiløperens føtter, hvorved avkjøling, krampe og liknende unngås. Skistøvelen ifølge oppfinnelsen tillater skiløperen å manøvrere ved hjelp av naturlige bevegelser av føttene uten noen større bøyning av knærne eller vridning av torso.

Det innses at materialer, dimensjoner og konstruksjons-detaljer kan varieres innenfor rammen av oppfinnelsen. Tappens 50 størrelse og hardhet kan varieres for skiløperne. Dersom det er ønskelig kan tappen 50 gjøres hul eller ha-en spiralfjær. Tappens stilling kan også varieres, og mer enn én tapp kan anvendes. Selvfølgelig kan putenes 60 og 70 hardhet likeledes varieres og støvelens innerside gjøres plan. En fagmann kan også variere form- og hardhetsbetingelsene dersom dette er ønskelig, f.eks. variere en dels elastisitet ved å gjøre den større eller av hardere materiale eller en kombinasjon av begge.

Dersom det er ønskelig kan innsatsen 3 0 utformes som en integrert del av innerstøvelen 29. Dersom dette skjer, sent-reres innsatsen automatisk i skistøvelen.

Selv om oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med en skistøvel vil en fagmann på området innse at den også kan anvendes for støvler for skøyter eller liknende sportsstøvler.

Claims (10)

1. Skistøvel som omfatter en ytterstøvel (10) som har et stort sett ubøyelig, øvre skall (12) og en såle (16) med en indre bunn (17), en fotstøttende innsats (30) som er anordnet i ytterskoen på den indre bunn (17) på en slik måte at den kan vippes sideveis i forhold til ytterstøvelen (10) ved innkrengning eller utkrengning av skiløperens fot, karakterisert ved at innsatsen (30) har et stort sett plateformet fotleie (40) for bæring av skiløperens fot, at fotleiet (40) former og holder skiløperens fot i.en funksjonell cavusfotstilling når foten er plassert på den, at innsatsen (30) også har et balanseorgan (50) for et bakre, heiområde anordnet på en nedre flate (42) i den ene ende, og en fremre balansepute (70) for tåområdet anordnet på den nedre flate (42) rett overfor det bakre balanseorgan (50), hvorved balanseputen (70) for tåområdet og balanseorganet (50) for heiområdet er formet og anordnet slik at de bevirker en jevn bevegelsesoverføring av det nedadrettede trykk fra skiløperens- fot via fotleiet (40) til skien fra det sideveis utadvendte heiområde til det mellom-liggende . tåområde ved utkrengning av skiløperens fot.

2. Skistøvel i samsvar med krav 1, karakterisert ved at fotleiet (4 0) har en midtre mellomfotpute (60) som er anordnet mellom balanseputen (70) for tåområdet og balanseorganet (50) for heiområdet og danner en svekket bøyesone mellom den midtre pute (60) og tåbalanseputen (70).

3. Skistøvel i samsvar med krav 2, karakterisert ved at både balanseputen (7 0) for tåområdet og den midtre mellomfotpute (6 0) er utformet med en nedadrettet rygg henholdsvis (73) og (63), som ligger på linje med hverandre og er forskjøvet innad fra fotleiets (40) midtlinje når skistøvelen (10) er i driftsstilling.

4'. Skistøvel i samsvar med krav 1, karakterisert ved at balanseorganet (50) for heiområdet omfatter et sammentrykkbart rør som er sideveis forskjøvet utad fra fotleiets (40) midtlinje når skistøvelen (10) er i driftsstilling.

5. ' Skistøvel i samsvar med krav 2, karakterisert ved at balanseputen (7 0) for tåområdet er fremstilt av et materiale som er mykere enn materialet i fotleiet (4 0) og hardere enn materialet i balanseorganet (50) for heiområdet.

6. Skistøvel i samsvar med krav 3, karakterisert ved at hver av putene har to sideveggsflater (61,62;71,72) som danner nevnte rygger (63,73), idet vegg-flatene (61,.71) på fotleiets innerside har en spissere hel-ningsvinkel enn de på yttersiden (62,72).

7. Skistøvel i samsvar med krav 2, karakterisert ved at fotleiet (40) er fremstilt av et sterkt, bøyelig materiale, at balanseorganet (50) for heiområdet er fremstilt av et mykt, elastisk materiale, og at putene (60,70) er fremstilt av et materiale som er litt mykere enn materialet i fotleiet (4 0) og betydelig hardere enn materialet i balanseorganet (50) .

8. Skistøvel i samsvar med krav 1, karakterisert ved at atskilte sidepartier (49) av fotleiet (40) på motstående sider av balanseputen (7 0) for tåområdet har redusert tykkelse for å danne horisontale stabilisatorer som letter plasseringen av innsatsen (30) i ytterstøvelen (14).

9. Skistøvel i samsvar med krav 2, karakterisert ved at fotleiets (4 0) tykkelse fra mellomfotområdet og fremover er mindre enn fra mellomfotområdet og bakover for å lette formingen av cavusfoten.

10. Skistøvel i samsvar med krav 2, karakterisert ved at fotleiet (40) og putene (60,70) er fremstilt i ett stykke.