NO800882L - Sveiset konstruksjon. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår sveisede konstruksjoner og særlig sveisede metallkonstruksjoner beregnet for bruk i korrosivt miljø.

Selv om det er klart ønskelig å anvende metaller som er motstandsdyktige mot korrosjon, er dette av økonomiske eller andre grunner ikke alltid mulig.

Når en konstruksjon beregnes bestemmes komponentenes tykkelse ikke bare på grunnlag av den antatte belastning og fastheten til metallet som skal anvendes, men også av den grad av korrosjon som forventes under konstruksjonens levetid, slik at konstruksjonen på tross av korrosjonen likevel vil ha tilstrekkelig styrke ved slutten av den beregnede levetid.

I noen konstruksjoner er det nødvendig å sammensveise komponenter av forskjellige metaller. Dersom sveiseforbindelsen mellom metallene i visse metallkombinasjoner utsettes for korrosiv påvirkning vil den aksellererte korrosjon som finner sted ved den utsatte forbindelse virke til å frem-bringe såkalt knivlinje-korrosjon langs grenseflaten mellom de to metaller fra den utsatte forbindelse.

Med andre metallkombinasjoner, særlig der metallene er

av samme art opptrer ikke knivlinje-korrosjon, eller den opptrer bare i ubetydelig grad. Knivlinje-korrosjon er således tilbøyelig til å opptre ved en forbindelse mellom et syrefast stål og et karbonstål, men kan være ubetydelig ved en forbindelse mellom to''forsk jellige syrefaste stål eller mellom to forskjellige karbonstål. I den følgende beskrivelse anvendes uttrykket knivlinje-korroderbar kombinasjon der metallene er slike som i en innbyrdes skjøt er tilbøyelige til å oppvise markert knivlinje-korrosjon.

Graden av knivlinje-korrosjon i en knivlinje-korroderbar metallkombinasjon kan være flere ganger den normalt forventede korrosjon ved områder i avstand fra metallsammenføyningen.

Ved en-karbonstål/syrefast stål-forbindelse, hvor den normalt forventede korrosjon av"karbonstål-komponenten i løpet av konstruksjonens beregnede levetid kan trenge inn til en dybde av 2-3 mm fra komponentens overflate, vil graden av knivlinje-korrosjon som opptrer ved grenseflaten mellom karbonstålet og det syrefaste stål i løpet av samme tidsrom være 1 - 2 cm eller mer.

Det er klart at dersom man ikke tar forholdsregler for å motvirke effekten av slik knivlinje-korrosjon, vil konstruksjonens levetid bli vesentlig redusert. I enkelte tilfeller kan knivlinje-korrosjon unngåes ved å forsyne konstruksjonens overflate med et beskyttende belegg, men slike belegg krever vedlikehold, og kan ved visse anvendelser være utilfredsstil-lende av andre grunner.

Ifølge foreliggende oppfinnelse minskes disse problemer ved å utforme sveiseforbindelsen slik at lengden av den bane langs hvilken knivlinje-korrosjon finner sted fra metall-metall-forbindelsen som utsettes for det korrosive miljø økes.

Oppfinnelsen tilveiebringer således en sveiset konstruksjon, for bruk i korrosivt miljø, omfattende en sveis mellom komponenter dannet av metaller av en knivlinje-korroderbar metallkombinasjon, hvor hver bane der knivlinje-korrosjon er tilbøyelig til å opptre har en lengde, fra det korrosive miljø til hver metall-metall-forbindelse i det belastningsbærende område av sveisen hvor knivlinje-korrosjon er til-bøyelig til å opptre, som er minst lik den for-

ventede utstrekning av knivlinje-korrosjon langs nevnte bane 1 løpet av konstruksjonens beregnede levetid.

Hensynet til styrke er den vesentlige faktor ved den kon-struktive utforming av en konvensjonell sveis, enten det dreier seg om en sveis mellom metallene i en knivlinje-korroderbar kombinasjon eller ikke, og den sveisutforming som kon-vensjonelt ville vært benyttet for oppnåelse av den nødvendige styrke eller fasthet vil her bli betraktet som det belastningsbærende område av sveisen.

Ved foreliggende oppfinnelse er lengden av knivlinje-korrosjonbanen fra metall-metall-forbindelsen som utsettes for det korrosive miljø til dette belastningsbærende område av sveisen større enn utstrekningen av den knivlinje-korrosjon som ventes å opptre i løpet av den sveisede konstruk-sjons beregnede levetid, og denne lengde er fortrinnsvis minst 2 cm.

Ved beregning av en sveiset konstruksjon ifølge oppfinnelsen er det følgelig først nødvendig å bestemme den sveisutforming som er nødvendig for oppnåelse av den nødvendige styrke uten hensyn til knivlinje-korrosjon. På denne måte fastlegges sveisens belastningsbærende område. Deretter må konstruksjonen modifiseres for å kompensere for knivlinje-

korrosjon.

Ved utforming av den sveisede konstruksjon tar man normalt hensyn til virkningene av normal korrosjon, hovedsakelig ved å øke komponentenes tykkelse. Dersom således styrkebereg-ninger tilsier at tykkelsen på en gitt komponent skal være x enheter og man forventer en normal korrosjonshastighet på

y enheter pr år samt setter konstruksjonens beregnede levetid til n år, må komponenten ha en tykkelse som er større enn x + ny enheter.

Knivlinje-korrosjonshastigheten mellom de to metaller det gjelder kan bestemmes og dette vil indikere den forventede grad av knivlinjekorrosjon i løpet av den sveisede konstruk-sjons levetid n år, og og således bestemme den minste utstrekning over hvilken den utsatte metallforbindelse skal forskyves fra sveisens belastningsbærende område.

Sveiser mellom to ulike metaller utføres ofte ved å anvende et sveisemetall, f.eks. fra en sveisetråd, lik det ene av de to ulike metaller. I slike tilfeller vil vanligvis liten eller ingen knivlinje-korrosjon opptre mellom sveisemetallet og det metall som er lik sveisemetallet. Metall-metall-forbindelsen som må beskyttes mot knivlinjekorrosjon er således forbindelsen mellom sveisemetallet og det metall som er ulikt dette. I visse tilfeller kan imidlertid forbindelsen mellom sveisemetallet og det tilsvarende metall også utsettes for knivlinje-korrosjon, og i dette tilfelle må der-for også denne forbindelse beskyttes slik at knivlinje-kor-ros jonen ikke når sveisens belastningsbærende område.

Beskyttelse av forbindelserl i sveisens belastningsbærende parti mellom en knivlinje-korroderbar metallkombinasjon ved å legge et. lag av ett av metallene, eller av et metall som ikke danner en knivlinje-korroderbar kombinasjon med nevnte ene metall, over og kontinuerlig sveises til det andre av nevnte metaller fra sveisens belastningsbærende område over en strekning som er minst lik den forventede utstrekning av knivlinje-korros jon mellom nevnte lag og det andre metall.

Dette metallag kan ganske enkelt være et overtrekk av sveisemetallet eller av et annet metall som ikke danner en knivlinje-korroderbar kombinasjon med'sveisemetallet.

Overtrekket kan være et overtrekk over en del av overflaten til den ene av komponentene som skal sveises sammen med det metall av hvilket overtrekkmetallet danner en knivlinje-korroderbar kombinasjon: overtrekket bør strekke seg over en slik avstand at lengden av sveiseforbindelsen mellom overtrekkmetallet og den komponent med hvilken det danner en knivlinje-korroderbar kombinasjon, fra det punkt hvor det korrosive miljø angriper til sveisens belastningsbærende område, er større enn den forventede utstrekning av knivlinje-korros jon. Under konstruksjonens beregnede levetid kan således knivlinje-korrosjon finne sted langs lengden av denne sveiseforbindelse mellom komponentoverflaten og overtrekkmetallet, men på grunn av at det punkt hvor forbindelsen utsettes for det korrosive miljø er forskjøvet fra sveisens belastningsbærende område vil knivlinje-korrosjonen ikke nå sveisens belastningsbærende område i løpet av konstruksjonens beregnede levetid.

Overflaten til den komponent som overtrekket legges på kan innbefatte i det minste en del av overflaten til et vedheng som er utformet i ett stykke med, eller sveiset til nevnte komponent. Der hvor vedhenget ikke er utformet i ett med komponenten bør det fremstilles av et metall som ikke danner en knivlinje-korroderbar kombinasjon med det sveisemetall som benyttes for å sveise vedhenget til komponenten,

og dette sveisemetall bør igjen ikke danne en knivlinje-korroderbar kombinasjon med metallet i komponenten.

I en foretrukket utførings form av oppfinnelsen omfatter vedhenget en bimetallisk strimmel hvis ene sideflate sveises til komponenten ved hjelp av sveisemetall som ikke danner en knivlinje-korroderbar kombinasjon med metallet i denne sideflate eller med komponentmetallet. I dette tilfelle påføres overtrekkmetallet slik at det dekker hele komponentens overflate mellom sveisens belastningsbærende område og vedhenget og i det minste en del av bimetallstrimmelens andre sideflate, idet bimetallstrimmelens andre overflate utgjøres av et metall med hvilket overtrekksmetallet ikke danner en knivlinje-korroderbar kombinasjon, slik at bimetallstrimmelens andre overflate utgjør en del av beskyttelseslaget.

Forskjellige utføringsformer av oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor: Figur 1 og 2 er tverrsnitt gjennom en konvensjonell sveis

før.og etter korrosjon,

Figur 3 og 4 er riss lik figur 1 og 2, som viser en foretrukket urføringsform av oppfinnelsen, Figur 5 til 9 er riss lik figur 1, som viser alternative utføringsformer av oppfinnelsen, Figur 10 er et riss lik figur 3, som viser anvendelsen av utføringsformen på figur 3 i et prefabrikert skjøtelement, Figur 11 er et tverrsnitt lik figur 10, som viser en an-vendelse av oppfinnelsen for sammensveising av rør av ulike metaller.

På figur 1 er vist en buttsveis mellom to komponenter 1, 2 som består av ulike metaller, f.eks. henholdsvis syrefast stål og karbonstål. Komponentene 1 og 2 sammensveises ved bruk av sveisemetall 3 av en type som er hensiktsmessig for sveising av ulike metaller. Produsenten av de metaller som komponentene er fremstilt av anbefaler vanligvis passende sveisemetaller. I disse utførings former antas at sveisemetallet 3 er det samme som metallet i komponent 1, eller det er et metall som ikke danner en knivlinje-korroderbar kombinasjon med metallet i komponent 1. I henhold til normale konstruksjonskriterier, såsom fasthet, må sveisen ha en utforming som vist, dvs. en utforming hvor sveisemetallet 3 fyller rommet mellom komponentene 1, 2, kanskje med en noe hevet overflate 4 nær sveisen.

Under bruk''utsettes konstruksjonens øvre overflate 5 for et korrosivt miljø. Etter en viss tid korroderer konstruksjonen. For enkelhets skyld antas det her at korrosjonen av komponent 1 og av sveisernetallet 3 er ubetydelig sammenlignet med korrosjonen av komponent 2. Korrosjonen antar to former, for det første den normale korrosjon av overflaten 5 som fører til en tykkelsesreduksjon av komponent 2, og for det annet en knivlinje-korrosjon som starter ved den utsatte forbindelse 6 mellom sveisemetallet 3 og metallet til komponent 2.

En typisk korrodert konstruksjon er vist i figur 2, der den opprinnelige utforming er antydet med stiplet linje. Det fremgår at når utstrekningen av knivlinje-korrosjonen som opptrer langs grenseflaten 7 mellom de to metaller vesentlig overskrider utstrekningen av den normale korrosjon på overflaten til komponent 2, vil sveisen svikte ved forbindelsen mellom de ulike metaller lenge før det opptrer brudd i kompo-

nent 2 som følge av normal korrosjon.

Ved utføringsformen ifølge oppfinnelsen vist på figur 3 har imidlertid sveisen mellom de to komponenter 1, 2 samme utforming, og har vesentlig samme belastningsbærende område som ved sveisen på figur 1. Sveisutformingen avviker imidlertid fra den som er vist på figur 1 ved at sveisemetallet 3 fortsetter over overflaten 8 til komponent 2 inntil den berø-rer og sveiser til en side 9 av et vedheng i form av en bimetallisk strimmel 10 med samme utstrekning som lengden av sveisen mellom komponentene 1 og 2. Strimmelen 10 er en sveiset laminatkonstruksjon som f.eks. er fremstilt ved eks-plosjonssveising. Strimmelsiden 9 nærmest sveisen mellom komponentene 1 og 2 består av samme metall som komponent 1, eller av samme metall som sveisemetallet 3, eller av et metall som ikke danner en knivlinje-korroderbar kombinasjon

med sveisemetallet 3, Bimetallstrimmelens 10 andre side 11 er sveiset til komponent 2 ved en sveis 12 av samme metall som komponent 2 eller av et metall som ikke danner en kniv-lin je-korroderbar kqmbinasjon med metallet i komponent 2. Siden 11 av bimetallstrimmelen 10 utgjøres av et metall, f.eks. samme metall som komponent 2, som ikke danner en

<.>i

knivlinje-korroderbar kombinasjon med metallet som benyttes for sveisen 12. Banen mellom metallene hvor knivlinje-korrosjon er tilbøyelig til å opptre utsettes for det korrosive miljø ved 13 og'har således en lengde som svarer til bredden av strimmelen 10 pluss avstanden i tverretningen mellom strimmelen 10 og forbindelsen mellom komponent 2 og sveisemetallet 3 i rommet mellom komponent 1 og 2.

Som vist på figur 4 opptrer knivlinje-korrosjon nedover langs grenseflaten 14 mellom strimmelens 10 sider, og denne korrosjon opptrer således i god avstand fra sveisens belastningsbærende område.

Det skal påpekes at strimmelen 10 må ha en slik stør-relse, og befinne seg i' en slik avstand fra sveisen at kniv-lin je-korros jonen ikke vil nå det belastningsbærende parti av sveisen mellom komponent 1 og 2 under konstruksjonens beregnede levetid.

På figur 5 er vist en modifisert "utføringsform av syste-met ifølge figur 3. Istedenfor en bimetallstrimmel 10 benyttes her som vedheng en flens 15 som er utformet i ett med kom ponent 2 og hvis ene side er forsynt med et overtrekk 16 av sveisernetallet 3.

Som vist på figur 3 til 5 foretrekkes at grenseflaten 14 mellom metallene ved vedhenget er sideveis forskjøvet fra sveiselinjen, slik at spenningskonsentrasjon på grunn av knivlinje-korrosjon er flyttet fra sveiselinjen.

I'visse tilfeller, særlig der sveisen ikke belastes eller bare belastes i liten grad, er det imidlertid ikke nød-vendig å flytte grenseflaten fra sveiselinjen. Som vist i figur 6 kan således vedhenget ha form av en laminert strimmel 10 som er opptatt i og strekker seg ut av sveisen mellom komponent 1 og 2, med strimmelsiden 11 sveiset til komponent 2 med sveisemetall 12 av et metall som ikke danner knivlinje-korroderbar kombinasjon med sveisemetall 12 og med tallet i komponent 2.

Som vist i figur 7 kan vedhenget alternativt bestå av en flens 15 utformet i ett med komponent 2 og med et overtrekk 16 av sveisemetall 3 på vedhengets side nærmest komponent 1.

I utføringsformen ifølge figur 8 er komponentene 1, 2 sveiset til motsatte sider henholdsvis 9, 11 av en sveiset bimetallstrimmel 10 med samme utstrekning som lengden av den ønskede forbindelse. Siden 9 av strimmelen 10 er sveiset til komponent 1 med sveisemetall 3, mens siden 11 er sveiset til komponent 2 med sveisemetall 12. I dette tilfelle ansees sveisens belastriingsbærende område å være det areal av sveisen mellom strimmelsidene 9 og 11, innbefattende arealet umiddel-bart mellom komponentene 1 og 2, som er nødvendig for å gi sveisen den nødvendige styrke. Den utsatte forbindelse 13 mellom de ulike metaller er således flyttet fra det belastningsbærende området en strekning tilsvarende avstanden fra kanten 17 av strimmelen til kanten av det belastningsbærende området.

Ved utføringsformen ifølge figur 9 er komponent 2, eller

i det minste dens ende nærmest komponent 1, kraftigere utformet enn det som normalt ville være nødvendig, og den utsatte forbindelse mellom de to metaller er flyttet fra sveisens belastningsbærende område bare ved å anordne et overtrekk 16 av sveisemetall 3 over komponentens 2 overflate 8. Grunnen til behovet for en øket tykkelse på enden av komponenten 2 er at metallet i komponenten 2 i løpet av knivlinje-korrosjonen opp-

spises til en større dybde enn det som normalt ville opptre. Formen etter korrosjon vil typisk være som antydet med stiplet linje i figur 9.

I noen tilfeller, særlig ved konstruksjoner i kjemiske anlegg, kan det være ønskelig å fremstille som en separat en-het, en forbindelseskomponent i samsvar med foreliggende oppfinnelse ved å sammensveise komponenter av ulike metaller med et hensiktsmessig plassert, knivlinje-korrosjonsforflyttende element, og å sveise denne forbindelseskomponentens sider til komponentene som er laget av de ulike metaller med konvensjo-nelle sveiser. Et slikt arrangement er vist i figur 10 hvor to komponenter 18, 19 laget av ulike materialer er forbundet ved hjelp av en forbindelseskomponent fremstilt i henhold til utformingen på figur 3. Komponent 18 er sveiset til komponent 1 på forbindelseskomponenten med sveisemetall 20 som ikke danner en knivlinje-korroderbar kombinasjon hverken med metallene 1 komponent 1 eller 18. Komponent 19 er sveiset til komponent 2 av forbindelseskqmponentene med sveisemetall 21. Også sveisemetallet 21 er slik at det ikke danner en knivlinje-korroderbar kombinasjon hverken med metallet i komponent 2 eller 19. Denne fremstillingsmetode har den fordel at de spe-sielle sveiseforbindelser kan utføres under mer kontrollerte betingelser mens bare normale sveiser, mellom komponentene 1 og 18, og mellom komponentene 2 og 19, trenger å utføres på stedet.

I den foregående beskrivelse har en antatt at konstruksjonen bare utsettes for et korrosivt miljø på sin ene side. Det skal forståes at der hvor begge overflater utsettes for et korrosivt miljø er det ønskelig at de utsatte metall-metall-forbindelser forflyttes fra sveisens belastningsbærende område på begge de utsatte overflater. Videre har en i den foregående beskrivelse antatt at det korrosive miljø har liten eller ingen virkning på ett av de metaller som anvendes. I tilfeller hvor begge metaller er tilbøyelige til å korrodere gjelder imidlertid de samme prinsipper for forflyttning av den utsatte metall-metall-forbindelse. Det vil også være klart at tykkelsen av metallaget eller -lagene som benyttes for å forflytte den utsatte forbindelse skal være slik at normal korrosjon ikke fjerner dette lag eller disse lag på noe sted i en slik grad at laget eller lagene eroderes ned til grenseflaten mellom

metallene før knivlinje-korrosjonen har nådd dette punkt.

I den foregående beskrivelse er buttsveiser omhandlet, men det skal forståes at oppfinnelsen kan anvendes ved andre sveiseformer.

Oppfinnelsen kan anvendes overalt hvor der er fare for

at knivlinje-korrosjon kan opptre ved en sveisforbindelse mellom ulike metaller. Den er av særlig interesse ved sveising av syrefast stål til karbonstål (i dette tilfelle er sveisemetallet vanligvis et syrefast stål), men den kan også med fordel anvendes mellom andre metallkombinasjoner, f.eks. ved sveising av karbonstål til nikkel eller til legeringer med høyt innhold av nikkel.

Oppfinnelsen er særlig fordelaktig ved konstruksjon av kjemiske anlegg, særlig for deler som ikke tilfredsstillende kan beskyttes mot korrosjon ved metoder som f.eks. påføring av et beskyttende belegg. Slike forhold oppstår der det er ønskelig å bruke en avtettet beholder eller kar slik at inn-vendige vedlikeholdsoperasjoner blir dyre og forårsaker pro-duksjonstap. Oppfinnelsen er særlig anvendbar ved konstruksjon av fermenteringsapparatur der beholderen utsettes for korrosive angrep av fermenteringsmediet som ofte utgjøres av en lufttilsatt, vanlig oppløsning av inorganiske salter. Bru-ken av sveisede forbindelser for sammenføyning av ulike metaller, f.eks. slike som danner knivlinje-korroderbare kombina-sjoner, istedenfor tetningssytemer der man unngår utsatte metall-metall-forbindelser, er ønskelig ved slike konstruksjoner idet det derved blir lettere å bibeholde sterilitet.

Et annet eksempel på oppfinnelsen er vist i figur 11 (som ikke er i målestokk). En ring 22 med 36 cm utvendig diameter og 10 mm.tykkelse er sveiset til en kort lengde av et rør 2 med veggtykkelse 10 mm og nominell ytterdiameter 30 cm ved hjelp av en sveis 12, slik at 15 mm av røret 2 stikker ut gjennom ringen 22. Ringen 22, røret 2, og sveisen 12 er alle fremstilt av karbonstål av typen ASTM A106 B. En kort lengde av et rør 1 av syrefast stål (Sandvik 3 RE 60) med samme dimensjoner som røret 2 er sveiset til enden av røret 2 som stikker ut gjennom ringen 22 ved bruk av et sveisemetall 3 (Inconel 182) som er anbefalt for sveising av det syrefaste stål Sandvik 3 RE 60 til karbonstål. Ingen knivlinje-korrosjon vil opptre mellom Sandvik 3 RE 60 og Inconel 182 sveisemetall. Etter sveising av røret 1 til røret 2, påføres et 3 mm tykt lag 23 av syrefast stål av type 316 ved oversveising med sveisemetall 3 over det utstikkende parti av røret 2 samt over siden 24 av ringen 22 nærmest rørets 2 utstikkende ende. Ingen knivlinje-korrosjon vil opptre mellom Inconel 182 sveisemetall 3 og det syrefaste stål, type 316.

Den således fremstilte forbindelses-rørstuss benyttes så til å forbinde et rør 19 med et rør 18 av syrefast stål (Sandvik 3 RE 60) med samme dimensjoner som rørene 1 og 2. Røret 2 sveises til røret 19 med en sveis 21, og røret 19 er av karbonstål type AST A 106 B. Røret 1 er fastsveiset til rør 18 ved bruk av en sveis 20 av syrefast stål (AVESTA 3 RE

60 PW) anbefalt for sammensveising av Sanvik syrefast stål

3 RE 60. Ingen knivlinje-korrosjon vil opptre mellom AVESTA

3 RE 60 PW og Sandvik 3 RE 60.

Den sveisede konstruksjon er beregnet til å ha en bruks-tid på 15 år med rørenes utvendige overflate utsatt for et lufttilsatt, vandig, mineralsaltinneholdende fermenterings-medium ved 35°C. I løpet av den beregnede levetid regner man med en korrosjon av rørene 19 og 2 som vil innebære en reduk-sjon i veggtykkelse på ca. 3 mm. Samtidig er forventet kniv-lin je-korros jon ca. 30 mm mellom det syrefaste stål 316 og karbonstålet. Ettersom knivlinje-korrosjonsbanen fra metall-metall-forbindelsen 25 som utsettes for det korrosive miljø

ved kanten av ringen 22 til sveisens 3 belastningsbærende område har en lengde på ca. 45 mm, ser man at knivlinje-korrosjonen ikke vil nå sveisen 3 under konstruksjonens beregnede bruks-tid.

Claims (10)

1. Sveiset konstruksjon for bruk i et korrosivt miljø innbefattende en sveis mellom komponenter som består av metaller av en knivlinje-korroderbar kombinasjon, karakterisert ved at hver bane hvor knivlinje-korrosjon er tilbøyelig til å opptre har en lengde, fra det korrosive miljø til hver metall-metall-forbindelse i det belastningsbærende område av sveisen hvor knivlinje-korrosjon er tilbøyelig til å opptre, som er minst lik den forventede utstrekning av knivlinje-korrosjon langs nevnte bane i løpet av konstruksjonens beregnede levetid.

2. Konstruksjon ifølge krav 1, karakterisert ved at knivlinje-korrosjonsbanen er en kontinuerlig sveiset forbindelse mellom metaller av en kniv-lin je-korroderbar kombinasjon.

3. Konstruksjon'ifølge krav 2, karakterisert ved at den kontinuerlig sveisede forbindelse omfatter forbindelsen mellom overflaten på en av komponentene og et metallag som strekker seg fra sveisen over, og sammensmeltet med nevnte overflate.

4. Konstruksjon ifølge krav 3, karakterisert vedrat komponentoverflaten som laget strekker seg over innbefatter i det minste en del av overflaten til et vedheng sc? m er utformet i ett stykke med komponenten, eller sveiset til komponenten med et sveisemetall som danner en knivlinje-korroderbar kombinasjon hverken med metallet i vedhenget eller metallet i komponenten .

5. Konstruksjon ifølge krav 4, karakterisert ved at vedhenget omfatter en bimetallstrimmel hvis ene side er sveiset til komponenten ved hjelp av et sveisemetall som danner en knivlinje-korrOderbar kombinasjon hverken med metallet i nevnte side eller med metallet i komponenten, mens metallet i den bimetalliske strimmels andre side utgjør en del'av laget.

6. Konstruksjon ifølge et av kravene 3 til 5, karakterisert ved at i det minste en del av laget er av samme metall som benyttes for å danne sveisen mellom komponentene, eller består av et metall som ikke danner en knivlinje-korroderbar kombinasjon med det metall som brukes for å danne sveisen mellom komponentene.

7. Konstruksjon ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at det metall som anvendes for sveisen mellom komponentene er av en type som ikke danner en knivlinje-korroderbar kombinasjon med en av komponentene.

8. Konstruksjon ifølge et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at é <*> n komponent er laget av syrefast stål og den andre komponent er laget av karbonstål.

9. Konstruksjon ifølge et av kravene 1 til 8, karakterisert ved at lengden av hver bane hvor knivlinje-korrosjon er tilbøyelig til å opptre er minst 2 cm.

10. Sveiset konstruksjon innbefattende et første element tildannet av et første metall og et annet element tildannet av et annet metall sammenføyet ved hjelp av en sveiset fqrbindelseskonstruksjon ifølge et av kravene 1 til 9,f karakterisert ved at for-bindelseskonstruksjonen omfatter en første komponent tildannet av det første metall sveiset til en annen komponent tildannet av det annet metall, idet det første element er sveiset til den første komponent ved hjelp'avet sveisemetall som ikke danner en knivlinje-korroderbar kombinasjon med det første metall og idet det annet element er sveiset til den annen komponent ved hjelp av et sveisemetall som ikke danner en kniv-lin je-korroderbar kombinasjon med det annet metall.