NO801574L - Langstrakt byggeelement for underlagstak. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et. langstrakt, stort sett plant byggeelement, beregnet for utlegging,for et undertak på en takstolkonstruksjon eller lignende, idet det plane byggeelement har en profil med egnet bærelektefunksjon for utlegging av- taksten, hvilken profil også avstiver byggeélementet i dets lengderetning.

En slik konstruksjon er kjent fra det franske patent 923.251, i form av en med ribber forsynt plate. Ribbene muliggjør unngåelse av den spesielle type lekte, ved hjelp av hvilken beleggingsma-terialet får feste. Denne type plate kari fremstilles av fiber-sement, sement, plast eller et hvilket som helst materiale som er egnet for trykkstøping. Likeså kan den fremstilles av stanset eller valset metall. Lektene kan gjøres hule eller massive. Ifølge patentet bør elementene gjøres så store som mulig med hensyn til transportmulighetene.

En annen konstruksjon.er kjent fra det svenske patent 7704355-2 og vedrører en slags lemmer eller elementer med en plate, på hvilken lekter er festet med innskutte avstandselementer,

som har form åv klosser. Videre er platens underkant (dvs. den kant som er beregnet på å monteres nederst i takhellingens ret-'ning) forsynt med en direkte mot platen anordnet lekte, som for plassering nederst heller ved underkanten og for de øvrige elementer har en overlapping, slik at et nedenfor plassert elements øvre kant kan tekkes av denne. Platen er beregnet på å kunne anvendes med' lektene oppad for takstentekking og med disse nedad for papptekking. I begge tilfeller vil lekten avstive platen i en slags sandwichkonstruksjon.

Ved disse to tidligere kjente konstruksjoner løses imidlertid

. ikke det problem at man vil kunne variere lekteavstanden for å

få best mulig økonomi med hensyn til takstentekkingen. Det for-,

holder seg nemlig slik at overlappingen mellom taksten har stor betydning for tetningsfunksjonen. Et svakt hellende takstentak fordrer større overlapping mellom takstenene i takhellingsretningen, f or å unngå utetthet,. enn hva som gjelder for tak med større helling, hvor takstenene kan legges med mindre overlapping-og allikevel gi utmerket tetning. Det er således mulig å spare taksten og tyngden blir videre noe mindre. Det er derfor av stor

betydning å kunne variere lekteavstanden..

Det er et hovedformål for foreliggende oppfinnelse, med anvend-else av elementer av det innledningsvis nevnte slag, å tilveiebringe • mulighet til variert lekteavstand.

Dette og andre formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved at byggeelementets lektefunksjon tilveiebringes av et eneste opphøyet lekteparti, anordnet mellom to plane partier, og hvor byggeelementet er beregnet på,å legges ut med overlapping over et nedenforliggende, lignende byggeelement, hvorved avstanden mellom' lektepartier i suksessive lag av byggeelementer er regulerbar ved oyeriappingsgraden, slik at lekteavstanden er valgbar.

En hovedtanke er således at; et takbyggingsarbeide skal kunne skje på en slik måte. at man etterat takstolene.er lagt'ut skal kunne legge på et ferdig undertak ved hjelp av elementer omfattende hver sin lekte. Ut fra håndteringssynspunkt bør de ikke være for store og tunge. Samtidig bør skjøtingen ikke være for besværlig og bør dog gi god tetningsfunksjon. Den valgte løsning gir tetning i takhellingsretningen ved overlapping, mens skjøtingen i elementenes lengderetning kan være noe mer komplisert.

Ved oppfinnelsen benyttes helt ut de fordeler som-fås ved den vesentlig høyere fremstillingspresisjon som betongtakstenene har tilført taktekkingsteknikken og som muliggjør i det vesentlige . total tetningsfunksjon. Man får derved en billigere konstruksjon, spesielt ved at man reduserer arbeidet på selve taket.

Det er hensiktsmessig' å fremstille byggeelementene ved pressing

eller på annen lignende måte i form av stort sett plane elementer, hvor lektef unks j-onen utøves av en avstivende opphøyning. Lekten kan i så tilfelle ta form av en nedad åpen "kasse".. Bøyestiv

■ skjøting kan da oppnås ved i skjøten nedenifra ved liming, spik-■ ring eller på annen lignende måte å feste en trelistbit som pas-ser i "kassen" og forløper over skjøten.

Ved fremstilling kan lekten også utføres massiv, med utfresing i det minste ved endene. Det foretrekkes imidlertid å utføre ele- meritet i det vesentlige som et ved hjelp av lekten "korrugert" sjikt av kryssfinér, fiberplate, sponplatemateriale, eller lignende. Det er hensiktsmessig allerede ved fremstillingen å for-syne elementet med et ytre.tetningssjikt. Undersiden bør deri-mot ha en viss vannopptagende evne, på grunn av de regelmessig opptredende tilfeldige fuktighetstopper som alltid forekommer ved tak. For ved slike forhold å slippe dryppende fuktighet an-befales en vannopptagende evne på undersiden på i det minste 150-200 g/m 2, hvilket er .lett'å tilveiebringe når man vet at en trefiberplate som er 4,5 mm tykk uten vanskelighet er i stand til

2

enkelsidig å oppta en vannmengde på 500 g/m .

I overensstemmelse med en spesiell utførelse består elementet av en presset plate, på undersiden forsynt med et.buffrende kondens-sjikt som kan oppta kondens ved-fuktighetstopper. Da prinsippet forøvrig er det samme som ved et element helt utført i fibermate-riale, behøver denne konstruksjon ikke beskrives nærmere, da dets' konstruksjon turde fremgå klart av foreliggende beskrivelse i sin helhet.

Det foreslås altså først og fremst at lektefunksjonen skal til- . .veiebringes av en profil utført i ett med elementet. For å mulig-gjøre vannavrenning, ettersom lekten vanligvis ikke er opphøyet over tetningssjiktet, lar man eventuelt vann renne sidelengs ved at den mot mønet vendte side av lekten fortrinnsvis gis en slik . profil at den monotont heller mot hvert elements kortsider. Ved skjøtene lar man derved vannet passere under lekten i en skjøt-renne, hvis bunn ligger på høyde med elementets underside; Dersom man sørger for at skjøtene i suksessive lag av elementer ikke faller over hverandre, hvilket er naturlig men ikke absolutt nød-vendig, så kan en slik renne ha sitt utløp på underliggende elements overside.

Ordet "monotont." anvendes her i den betydning- som er vanlig innen matematikken, innebærende en uavbrutt hellning i samme retning, som i hvert tilfellé ikke vender mer enn én gang og da fortrinnsvis på midten av elementet. Det er selvsagt mulig å anordne avrenning bare i én retning, men man får bedre fall med samme fall-høyde dersom man . lar vannet renne i hver .sin retning fra et høy-

este punkt omtrent midt på lektefunksjonselementet.

Med hensyn til forekommende mål på taksten, er en egnet bredde på et element 420 mm, lektefunksjonspartiet kan være 50 mm bredt og rage 50 mm opp, og lektens øvre kant kan ligge 110 mm nedenfor den øvre kant. Et hensiktsmessig, for nærværende foretrukket materiale er 7,5 mm vannfast kryssfinér (plyfa), kledd med plast-folie og formpresset i forbindelse med finerens samm.enliming

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere i forbindelse med et ikke-begrensende utførelseseksempel ifølge figurene.

Fig. 1 viser perspektivisk et byggeelement.

. Fig. 2 viser en prinsippskisse med et tverrsnitt gjennom et ut-lagt undertak. Fig. 3 viser et forstørret tverrsnitt gjennom et lektefunksjons-parti, idet en fremgangsmåte for bøyestiv skjøting skisséres. Fig. 4 viser en s-kjøt mellom to elementer, sett i retning fra mønet, med en underliggende takstol.

I fig. 1 vises et eksempel på et byggeelement ifølge oppfinnelsen, hvilket er presset av et trefibermateriale. Mellom to langsgående kanter 1 og 2 er der to i det vesentlige plane partier 3 og 5, det første beregnet på å monteres nedenfor det andre, noe bredere. Mellom de to plane partier er der et opphøyet lektefunk-sjonsparti 4. Dette er utført som et nedentil åpent kasseparti, stort sett<:>parallellepipedisk men fortrinnsvis utført med slike slippvinkler at det kan fremstilles ved pressing mellom to form-halvdeler. Ved en forøvrig egnet formgivning kan man da oppnå at elementet blir stablingsbart, hvilket medfører innlysende fordeler ved lagring og transport. Man kan legge merke til. at lektepartiet på midten av elementet strekker seg noe lengre opp på den øvre flate av det andre plane parti for å muliggjøre sidelengs avrenning. Videre kan man legge merke til at lektepartiet ved enden forløper hoe forbi de to plane partier'. Formålet med dette vil bli forklart nedenfor.

I fig. 2 vises skjematisk et tverrsnitt i takhellingsretningen av et montert undertak. Det fremgår uten videre at partiene 3Overlapper underliggende elementers partier 5. Elementene er"

ikke vist sett spikret i takstoler, med spennvidder som normalt er ca. 1,2 m. Selv om elementenes vridningsstivhet ikke ér høy, vil de' i montert stand få tilstrekkelig støtte. Ved den forsterk-ning som lektepartiene gir, vil takets styrke vesentlig overskride den som plane plater av samme godstykkelse ville kunne gi.

Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom et lekteparti nær en skjøt.

En listbit 10 er festet -i lektepartiet samt strekker seg over skjøten, hvorved dennes bøyestivhet øker kraftig. Det fremgår videre at elementets utadvendte side har et tetningssjikt a<y>plast 8.

Av fig. 3 fremgår videre en utførelse.for avrenningsflaten 6, som forener lektens øvre del med det øvre parti 5 av elementet.

I fig. 4 vises en detalj av en skjøt, sett vinkelrett på elementene, sammen med et snitt gjennom en underliggende takstol 11. Det vil sees at elementene er forsynt med små tversgående spor 12. De ifølge fig. 1 utstikkende lektepartier er lagt tett mot hverandre, mens det mellom de plane partier dannes et mellomrom 1.3.'. En U-formet renne av plast, lakkert galvanisert platemateri-ale eller lignende er. med sine kanter innpasset i sporene 12

og forløper altså i mellomrommet 13, passerende under lekteparti-enes 4.ender. Dermed muliggjøres avrenning.

I dette tilfelle er skjøten anordnet oppå en takstol, hvorfor rennens innfesting kan skje på den viste, enkle måte. Imidlertid er det også mulig å anbringe skjøtene fritt, i hvilket tilfelle rennen 14 må festes på annen måte. Det er da en mulighet å ut-forme rennene med forstørrede bunner, i hvilke til disse avpas-sede rennekanter innføres, enten ved innskyvning i lengderetning

eller ved sneppertforbindelse.

Ved takets sidekanter lar man elementene gå nesten frem til enden. Det er mulig også der å anordne platematerial- eller plast-renner, som i så tilfelle får strekke seg maksimalt ut under

sidetaksten eller frem til eventuelle vindskier.

Ved montering av byggeelementene på de reiste og ferdigmonterte takstoler begynner man med lengst nede ved takfoten.å spikre på elementplater med omtrent samme bredde og tykkelse som elementene, mén uten lekte. De underste lekter skal.nemlig være noe høyere for å gi samme takstenhelling, ettersom de ikke er lagt på no'en nedenforliggende takstenrekke. Disse underste lekter kan fortrinnsvis anordnes med underliggende spalter mot undertakoverfla-ten, slik at vann kan passere lektene.

Deretter påspikres elementene ifølge oppfinnelsen på takstolene, med begynnelse nedenifra, idet den på forhånd bestemte lekteavstand følges. Det tetnings- og bæresjikt som dermed -tilveiebringes har tilstrekkelig styrke til å bære takstensjiktet og ut-gjør en lettmontert og i styrkemessig samvirke med de underliggende takstoler stabil konstruksjon.

Selv om det foretrekkes å tilpasse elementene til en bredde svar-ende til en montert takstenlengde, er det naturligvis mulig å gjøre dem noe bredere, f.eks. utstyrt med tp lektefunksjonspar-tier. Man mister riktignok da fordelen med å kunne regulere lekteavstanden, og elementene blir selvsagt vanskeligere å hånd-tere. Hensikten eir dog at slike modifikasjoner innenfor opp-finnelsestankens ramme skal falle inn under det av patentkravéne angitte beskyttelsesomfang.

Claims (5)

1. Langstrakt, stort sett plant byggeelement, beregnet for utlegging, for et undertak på en takstolkonstruksjon eller lig-• nende, idet det plane byggeelement har en profil med egnet bærelektefunksjon for utlegging av taksten, hvilken.profil også avstiver byggeelementet i dets lengderetning, karakterisert ved at lektefunksjonen tilveiebringes av ett eneste opphøyet bærelekteparti (4), anordnet mellom to plane partier (3,. 5), og at byggeelementet er beregnet på å legges ut med overlapping over et nedenforliggende, lignende byggeelement, hvorved avstanden mellom lektepartier (4) i suksessive lag av byggeelementer er regulerbar ved overlappingsgraden, slik at lekteavstanden er valgbar-.

2. Byggeelement som angitt i krav 1, karakterisert v e d at lektepartiet (4) ved sin tilslutning til det ene plane parti (5) har en avrenningsflate (6) som danner en vinkel med dette plane parti, og hvis forbindelseslinje (7) med dette plane parti oppviser en avstand til byggeelementets langsgående -øvre kant (2) som fortrinnsvis fra midten av byggeelementet, sett i dettes lengderetning, øker monotont mot byggeelementets ender..

,3. Byggeelement som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved .at ved elementets kortsider som forløper vinkelrett på lektefunksjonspartiet (4), rager dette noe utenfor de to plane partier (3,5).

4. Byggeelement som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at lektefunksjonspartiet (4) i det minste ved endene har en nedad åpen kasseform.

5. Byggeelement som angitt i krav 2, karakterisert ved at de to plane partier (3, 5)'på undersiden og nær resp. ender er forsynt med et på elementets lengderetning vinkelrett spor (12) for anbringelse av en vannførende renne (14) under lektefunksjonspartiets (4) utragende ende..