NO801833L - Fremgangsmaate for aa forhindre utskillelse av paraffiner i paraffinholdige raaoljer, samt krystallisasjonsinhibitor for fremgangsmaatens utfoerelse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for å forhindre paraffinutskillelse i paraffinholdige råoljer ved utvinning og transport av jordolje, såvel som midler for gjennom-føring av fremgangsmåten.

I avhengighet av det aktuelle jordoljeutvinningsfelt kan råoljene inneholde tetydelige mengder av paraffiner. Ved avkjøling under en bestemt terrperatur utkrystalliserer paraffinene og danner derved et tredimensjonalt nettverk av skjell og/eller nåler, som er oppfylt med olje. En slik struktur gir råoljen uheldige egenskaper med hénblikk på flyteevne og håndtering av oljen.

Utkrystallisert paraffin i råoljen bevirker at oljen knapt eller slett ikke lenger flyter, ikke eller bare meget vanskelig kan pumpes og danner avleiringer i rørledninger og oljeledninger,

i lagerbeholdere eller i skipstanker, noe som fører til betydelige produksjons- og kapasitetstap.

Det fremgår av dette at flyteegenskapene til råoljen såvel under utvinning og lagring som også ved transport og endog ved raffinering spiller en stor rolle og at de ting som påvirker flyteegenskapene, må motvirkes.

De råoljer som befinner seg i oljeførende lag,har en temperatur som avhenger av dybden. I de dypere lagene, fra hvilke olje utvinnes, hersker høyere temperaturer, ved hvilke paraffinene fortsatt er flytende og er løst i råoljen. Dersom en paraffinholdig råolje i denne tilstand tilsettes krystallisasjonsinhibitorer, bevirkes på den ene side en senkning av råoljens størkningspunkt. På den annen side forandres krystallstrukturen til de utskilte voksene ved tilsetning av krystallisasjonsinhibitorene på en slik måte at oljens flyteegenskaper forbedres.

Når det gjelder krystallisasjonsinhibitorer dreier det seg mest om polymerisater som fremstilles ved polymeriasering av ol e-finisk umettede forbindelser, som minst delvis inneholder en ufor-grenet, mettet hydrokarbonkjede med minst 18 C-atomer. Slike produkter er eksempelvis beskrevet i:BRD-utl. skrifter nr.:

Fra US-patent 3.340.030 er det kjent anvendelse av et kopolymerisat av alkylakrylater og dialkylaminoalkylakrylater i en synergistisk blanding med salter av alkylbenzensulfonsyre i fyr-ingsoljer, som inneholder katalytisk krakket materiale, for for-bedring av stabilisering, filtrerbarhet og vannutskillelsesegen-skaper.

Praksis viser dog at det hefter ulemper ved mange kjente produkter. Det har eksempelvis vist seg at mange produkter ikke

kan anvendes universielt på alle typer olje og mister sin virkning ved forskjellige oljer.

Ytterligere en ulempe hos mange produkter ligger i deres

høye følsomhet overfor skjærkrefter. Det har vist seg i praksis at mange kjente produkter bare oppfyller sin oppgave som krystallisasjonsinhibitorer for paraffinholdige råoljer når de behandlede oljer ikke underkastes skjærkrefter. Normalt transporteres imidlertid råolje i oljeledninger, hvorved transporten bevirkes av pumper.

Herved ødelegger den skjærkraft som utøves av pumpene, fullstendig virkningen av mange krystallisasjons inhibitorer.

Det var derfor oppfinnelsens oppgave å fremstille krystall-isas jonsinhibitorer som

- i et flertall av de forekommende paraffinholdige olje-

typer medfører en tydelig senkning av størkningspunktet,

- foruten nedsettelsen av størkningspunkte også bevirker

en reduksjon av paraffinavleiringen,

- senker råoljens viskositet og

- bibeholder sin virkning under skjærbelastning (pumper).

Oppgaven løses av krystallisasjonsinhibitorer som består

av et kopolymerisat av n-alkylakrylater og dialkylaminoalkylakrylater eller som inneholder slike kopolymerisater.

Oppfinnelsesgjenstanden er en fremgangsmåte for å forhindre utskillelse av paraffiner i faraffinholdige råoljer ved tilsetning av krystallisasjonsinhibitorer på basis av polymerisater av olefinisk umettede forbindelser,karakterisert vedat det anvendes krystallisasjonsinhibitorer som består av et kopolymerisat av n-alkylakrylater med den generelle formel: og dialkylaminoalkylakrylater med den generelle formel:

eeler inneholder et slikt kopolymerisat, hvorved R, står for hydrogen eller metyl, R 2 for en n-alkylrest med minst 16 C-atomer R_ og , som kan være like eller forskjellige, for en lavere

lineær eller forgrenet alkylrest med 1-8 C-atomer,og X ér en lineær eller forgrenet alkylenrest med 2-5 C-atomer i de generelle formler A og B. Fortrinnsvis oppviser R216-30 C-atomer, spesielt minst

20 C-atomer. R^og R^har fortrinnsvis 1-4 C-atomer.

Eksempler på resten X er den lineære 1,2-etylen-, 1,3-propy-len-, 1,4-butylen- og 1,5-pentylen-rest, såvel som de tilsvarende forgrenede rester som f.eks. 1,1-etylen- (= metyl-metylen), 1,1-propylenresten (= etyl-metylen), 1-metyl- 1,2-etylen- eller 2-metyl-1,2-etylen-resten som forgrenede rester med 3 C-atomer, en 1,2-eller 1,3-butylenrest som 2-metyl- 1,3-propylenresten, 1,2-dimetyl-1,2-etylenresten eller også 1,1-butylenresten (propyl-metylen) og endelig neopentylresten.

Molforholdet mellom n-alkylakrylatene (A) og dialkylamino-alkylakrylatene (B) oppgår i almennelighet til fra 20:1 gil 1:10, fortrinnsvis fra 16:1 til 1:5 og spesielt.fra 4:1 gil 1:1.

Grenseviskositeten til kopolymerisatet oppgår til 8 til 100 ml/g, fortrinnsvis 10 til 50 ml/g, målt i toluen ved 20°C.

Ved forbindelsene med formel A dreier det seg om estere av akrylsyre henh. metakrylsyre med lineære alkoholer som inneholder minst 16 C-atomer. Den øvre grense for antallet C-atomer er ikke kritisk. Den gir seg av alkoholens tekniske tilgjengelighet. Slike alkoholer kan være av nativ eller syntetisk opprinnelse. Vanligvis dreier det seg om alkoholblandinger med bred C-kjedefordeling. Resten R ? står da for den midlere kjedelengde, som følger av C-kjedefordelingen til alkoholblandingen. R2ligger fortrinnsvis i området fra 20 til 22 C-atomer.

C-kjedefordelingen i alkoholblandingen skal tilsvare omtrent følgende sammensetning:

Bestemte fraksjoner av de syntetiske alkoholer etter Ziegler-syntesen har vist seg særlig egnet, hvorved et foretrukket gjennom-snitt viser følgende sammensetning:

En spesielt foretukket fraksjon syntetiske alkoholer oppviser et enda lavere innhold av C,,-C,„- alkoholer og har følgende

-L o -L o

sammensetning:

Riktignok inneholder også denne alkoholfraksjon avhengig

av fremstillingen fortsatt lave andeler på opptil ca. 3% av lavere C^g- til C^g- alkoholer.

Ifølge sin syntetiske fremstillingsmåte kan alkoholene dess-uten inneholde en liten prosentsats av nøytrale andeler, f.eks. paraffin, som dog ikke virker forstyrrende på egenskapene til produktene fremstilt ifølge oppfinnelsen.

Fra alkoholene og akrylsyren henh. metakrylsyren fremstilles de monomere estere på vanlig og kjent måte, idet alkoholblandingen oppvarmes med akrylsyre resp, metakrylsyre i nærvær av en forest-ringskatalysator, som f. eks. svovelsyre eller p-toluensulfonsyre, og en polymerisasjonsinhibitor, som f. eks. hydrokinon, hensikts-messig i nærvær av et azeotropt løsningsmiddel, som f.eks. benzen, toluen eller xylen, inntil reaksjonsvannet er fjernet. Forestringen gjennomføres ved en temperatur mellom 70 og 170°C, avhengig av løs-ningsmidlet.

Forbindelsene med formel B er dialkylaminoalkylestere av akrylsyre resp, metakrylsyre. Herved dreier det seg for det meste om teknisk tilgjengelige råstoffer, som utvinnes ved omestring av metylakrylat henh. metylmetakrylat med dialkylaminoalkoholer.

Som dialkylaminoalkoholer foretrekkes produkter i hvilke alkyl-restene i dialkylaminogruppen er like. Som dialkylaminoalkoholer er dialkylaminoderivatene av etanol, propanol, butanol og neopen-tylglykol egnet.

Egnede produkter med formel B er f.eks.:

Dimetylaminoetylakrylat,

Dimetylaminoetylmetakrylat,

Dietylaminoetylakrylat,

Dietylaminoetylmetakrylat,

Dimetylaminopropylakrylat,

Dimetylaminopropylmetakrylat,

Dimetylaminobutylakrylat,

Diisopropylaminoetylakrylat,

Dibutylaminoetylmetakrylat oder

Diisobutylaminoetylmetakrylat,

Dimetylaminoneopentylakrylat.

Av tekniske og økonomiske grunner foretrekkes dimetylamino-ety lmetakrylat som komonomer.

Kopolymerisatene fremstilles ved kopolymerisasjon av de monomerer som er betegnet med formlene A og B. Polymerisasjonen kan enten gjennomføres uten løsningsmiddel (substanspolymerisasjon) eller i et organisk løsningsmiddel, som monomerene og kopolymeren er løselige ifølge kjente fremgangsmåter. På denne måte oppnås polymeren enten i fast form eller som løsning. Løsningsmidlet må være inert overfor monomerene og kopolymerisatet. Det er fortrinnsvis et aromatisk eller alifatisk hydrokarbon, hvorved imidlertid også ethvert annet løsningsmiddel såvel som tekniske løsningsmiddel-blandinger som tilsvarer de ovenfor angitte fordringer, kan anvendes. Egnede løsningsmidler omfatter eksempelvis benzen, toluen, flytende paraffiner, klorhydrokarboner (f.eks. trikloreten, tetra-kloretylen), osv. Foretrukne løsningsmidler er toluen eller en aromatholdig løsningsmiddelblanding med følgende sammensetning:

Monomerkonsentrasjonen i løsningsmidlet oppgår til 20 til 100, fortrinnsvis 50 til 100, vekt%, slik at det etter polymerise-sjonen oppnås et i hovedsak voksaktig produkt eller en løsning.

Ved høyere monomerkonsentrasjoner er riktignok reaksjonen sterkt eksoterm, men på den annen side er reaksjonshastigheten ikke særlig høy, slik at kontrollen med polymerisasjonsprosessen kan opprett-holdes uten vanskeligheter.

Polymerisasjonen kan gjennomføres ved en temperatur innen-for området fra 50 til 150°C, hvorved de foretrukne temperaturer ligger i området fra 80 til 120°C.

Ifølge fremgangsmåten i oppfinnelsen oppgår reaksjonstiden ved 85 til 95°C til 4 timer.

For polymerisasjonen kreves en organoløselig, radikaldan-nende katalysator. Egnede katalysatorer omfatter benzoylperoksyd, kaprylperoksyd, acetylperoksyd, acetylbenzoylperoksyd, di-tert-butylperoksyd, azoisobutyronitril, dimetylazoisobutyrat og mange andre. Også blandinger av slike katalysatorer er egnet i polymerisa-sjons fremgangsmåten i foreliggende oppfinnelse.

De kopolymerisater som ifølge oppfinnelsen anvendes som krystallisasjonsinhibitorer er voksaktige. Faste produkter, som løser seg lett i organiske løsningsmidler, som f.eks. toluen, og noe langsommere i smøreoljer og i råoljer. Det er derfor hensikts-messig for anvéndelsen å fremstille produktene direkte i løsning, eller dersom det gjelder substanspolymerisasjon, å fremstille løs-ningen like etter kopolymerisasjonen ved sammenblanding av det smeltede ko-polymerisatet med egnede løsningsmidler, slik at de fer-dige produktene foreligger som løsning eller dispersjon.

Polymerisasjonsgraden, som er viktig for karakterisering

av kopolymerisatene, kan ikke bestemmes direkte, fordi konstantene

i Mark-Houwink-forholdet til nå ikke er kjent for slike kopolymerisater. Det foreligger derfor bare den mulighet å trekke slutninger om den relative polymerisasjonsgrad fra den ifølge vanlige metoder bestemte grenseviskositet (i toluen ved 20°C). Grenseviskositeten til ko-polymerisatet er i avhengighet av fremstillingsbetingelsene 8 til 100 ml/g, hvorved den foretrukne grenseviskositet oppgår til 10 til 50 ml/g.

Gjenstand for oppfinnelsen er videre midler for gjennom-føring av fremgangsmåten. Disse midler består av eller inneholder blandpolymerisater av n-alkylakrylater med den generelle formel A: og dialkylaminoalkylakrylater med den generelle formel B:

hvor betyr hydrogen eller metyl, R2en n-alkylrest med minst 16 C-atomer, R^ og R^, som kan være like eller forskjellige, en lavere, lineær eller forgrenet alkylrest med 1 til 8 C-atomer og X en lineær eller forgrenet alkylenrest med 2 til 5 C-atomer.

De foretrukne produktei, hvor R2i den generelle formel A står

for en alkyl-rest med minst 20 C-atomer, er nye, hvorved den øvre grense ikke er kritisk, men denne oppgår som regel til 30 C-atomer. Særlig foretukket blir produkter hvor R2oppviser 20 til 22 C-atomer. R^og R^i den generelle formel B har fortrinnsvis 1 til 4 C-atomer.

Anvendelseskonsentrasjonen for krystallisasjonsinhibitorene i oppfinnelsen'er forskjellige fra råolje til råolje og må beregnes for den aktuelle oljetype på forhånd ved størknings-punktbestemmelse og avleiringsforsøk.

I alminnelighet ligger anvendelseskonsentrasjonene for krystallisasjonsinhibitorene i oppfinnelsen ved 20 til 1000 ppm, hvorved konsentrasjoner fra 50 til 350 ppm foretrekkes.

Krystallisasjonsinhibitorene ifølge oppfinnelsen tilsettes

fortrinnsvis allerede i borehullet.

Bestemmelse av størkningspunktet foretas i alminnelighet

etter ASTM-D97 B Section 6 f, hvorved det skilles mellom fire forskjellige typer av størkningspunktbestemmelse:

a) The actual pourpoint (Det aktuelle hellepunkt)

b) The minimum pourpoint (Det minimale hellepunkt)

c) The maximum pourpoint (Det maksimale hellepunkt)

d) The 'true' maximum pourpoint (Det virkelige maksimale

hellepunkt)

Virksomheten til forbindelsen ved paraffinavleiring testes ifølge en metode som er utviklet av firma SERVO, som er beskrevet

i firmabrosjyren "Servo paraffin inhibitors for paraffin deposit prevention ", SERVO bv, Delden/Nederland. Etter denne metode kondi-sjoneres en paraffinholdig råolje i et isolert kar til en temperatur T0. To metallskiver som er innsatt i en holder avkjøles deretter

til en temperatur Tc, mens de er neddykket i oljen.

Ved samtidig gradvis senkning av temperaturene TQog Tcoppnås det

en rask sti. mulering av praktiske betingelser. Paraf f inavleiringen bestemmes ved veining av metallskivene, og avleiringsreduksjonen kan beregnes i prosent sammenlignet med et blindforsøk uten tilsetning av krystallisasjonsinhibitorer.

I de etterfølgende eksempler beskrives fremstillingen av

de monomere og polymere produkter såvel som anvendelsen av dem:

Eksempel 1.

Sammensetning og egenskaper for utgangsalkoholene:

Alkoholen A og B utgjøres av syntetiske, primære, lineære alkoholer, som er fremstilt ifølge Ziegler-fremgangsmåten ("Alfole"), mens alkohol C er et produkt på basis av plante- og dyre-oljer og fett.

For syntese av de monoraere alkylakrylatene ble følgende materialer anvendt:

Alkoholbestenddelene ble løst under oppvarming til ca. 60°C i toluen. Etter tilsetning av hydrokinon og akrylsyre ble forestringen katalysert med svovelsyre. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til tilbakeløp og reaksjonsvannet adskilt azeotropisk. Ca. 98% av den teoretiske vannmengde ble fjernet på 6 timer. Deretter ble løs-ningsmiddel og ikke omsatt akrylsyre fjernet fra reaksjonsblandingen ved vakuumdestillasjon. Den monomere akrylsyreester oppviste følgende data:

Eksempel 2.

I et polymerisasjonskar ble innført 80,0 g akrylsyreester

A, 1,8 g dimetylaminoetylmetakrylat (DMAEMA) i molforholdet 16:1

og 0,6 ml dodecylmerkaptan og blandingen ble oppvarmet under nitrogenatomsfære til 85°C. Ved denne temperatur ble det tilsatt 0,15 g azoisobutyronitril (AIBN) i 3,0 ml toluen. Temperaturen steg i løpet av 6 minutter til 105°C. Etter avkjøling til 85°C

ble det tildosert ytterligere mengder av katalysatoren, sålenge det var en bemerkbår eksoterm reaksjon. Ialt ble det forbrukt 0,55 g AIBN. Reaksjonstiden oppgikk til 4 timer, og polymerisasjonstemperaturen lå på 85 til 105°C.

Ko-polymerisatet oppviser en grenseviskositet (i toluen

ved 20°C) på 12,7 ml/g og dets tekniske anvendelsesegenskaper er oppført i tabellene 1, 2, 3 og 5.

Eksempel 3.

I et polymerisasjonskar ble det anbragt 80 g akrylsyreester A og 7,94 g DMAEMA i molforholdet 4:1, og blandingen ble oppvarmet under nitrogenatmosfære til 85°C. Ved tilsetning av 0,15 g AIBN i 3,0 ml toluen ble polymerisasjonen startet. I løpet av dé første 25 minutter steg temperaturen til 92°C. Sålenge en eksoterm reaksjon kunne fastslås ble det tilsatt initiatorløsning i flere porsjoner (ialt 0,65 g AIBN). Den totale reaksjonstid oppgikk til 4 timer. Polymerisasjonstemperaturen lå ved 85 til 92°C. Ko-polymerisatet har en grenseviskositet på 4 2,3 ml/g og

dets tekniske anvendelsesegenskaper er angitt i tabellene 1, 2,

3 cg 5.

Eksempel 4.

Ifølge den i eksempel 3 beskrevne fremgangsmåte ble kopolymerisasjonen av akrylsyreesteren B (105,3 g) med DMAEMA (8,8 g) i molforholdet 4:1 gjennomført. Ialt ble det tilsatt 0,9 g AIBN i flere porsjoner til reaksjonsblandingen under polymerisassjonen. Reaksjonstiden var 4 timer ved 84 til 91^C. Ko-polymerisatet har en grenseviskositet på 12,5 ml/g. Dets anvendelsestekniske egenskaper fremgår av tabellene 1 og 2.

Eksempel 5.

Ifølge den i eksempel 3 beskrevne fremgangsmåte ble kopolymerisasjonen av akrylsyreesteren B (83,3 g) med DMAEMA (31,6 g) i molforholdet 1:1 gjennomført. Ialt ble det tilsatt 0,75 g AIBN

i flere porsjoner til reaksjonsblandingen under polymerisasjonen. Reaksjonstiden var 4 timer ved 85 til 95°C. Ko-polymerisatet har en grenseviskositet på 30,8 ml/g. Dets anvendelsestekniske egenskaper fremgår av tabellene 1 og 4.

Eksempel 6.

Ifølge den i eksempel 4 beskrevne fremgangsmåte ble kopolymerisasjonen av akrylsyreesteren C (80,0 g) med DMAEMA (9,0 g) i molforholdet 4:1 gjennomført. Ialt ble det tilsatt 0,60 g AIBN i flere porsjoner til reaksjonsblandingen under polymerisasjonen. Reaksjonstiden var 4 timer ved 85 til 115°C. Dets anvendelsestekniske egenskaper fremgår av tabellene 1 og 2.

Eksempel 7.

Ifølge den i eksempelene 2 og 3 beskrevne fremgangsmåte

ble kopd}merisåsjonen av akrylsyreesteren A med DMAEMA i forskjellige molforhold gjennomført:

Eksempel 8.

Til et polymerisasjonskar ble det tilført 393,6 g akrylsyreester A, 39,7 g DMAEMA og 206 g aromatisk løsningsmiddelbland-ing (sammensetning se side 6), og blandingen ble oppvarmet til 85°C. Ved denne temperatur ble det tilsatt 0,25 g AIBN i 5 ml toluen og videre ble det tilsatt ialt 4,0 g AIBN (løst i toluen)

i flere posjoner i løpet av 2 timer. Under tilsetningen av initi-ator steg temperaturen til 100°C. Etter den eksoterme reaksjonen ble blandingen etter-rørt i 4 timer til ved 85°C.

Eksempel 9.

Ifølge den i eksempel 8 beskrevne fremgangsmåte ble det utført kopolymerisasjon av akrylsyreesteren A (95,4 g) med DMAEMA (16,9 g) i molforholdet 2,3:1. Som fortynnelsesmiddel ble det benyttet 50 ml toluen. Ialt ble det tilsatt 0,5 g AIBN til reaksjonsblandingen i flere porsjoner under polymerisasjonen. Reaksjonstiden var 4 timer ved 90 til 110°C. Virkningen av produktet henført til 72% aktivsubstans fremgår av tabellene 1 og 4.

Eksempel 10.

Ifølge den i eksempel 3 beskrevne fremgangsmåte gjennom-førtes kopolymerisasjonen av akrylsyreesteren A (80 g) med dibutylaminoetylmetakrylat (12,2 g) i molforholdet 4:1. Ialt ble det tilsatt 0,9 g AIBN til reaksjonsblandingen i flere porsjoner under polymerisasjonen. Reaksjonstiden var 4 timer ved 85 til 95°C. Kopolymerisatet har en grenseviskositet på 20 ml/g. Dets egenskaper fremgår av tabellene 1 og 2.

Eksempel 11.

Ifølge den i eksempel 1 beskrevne fremgangsmåte ble det fremstilt en ester av 1003 g (3 mol) alkohol A og 258 g (3 mol) metakrylsyre.

80 g av denne ester og 8,6 g dietylaminoetylakrylat ble

kopolymerisert i et omtrentlig molforhold på 4:1 analogt eksempel

3. Ialt ble det tilsatt 0,9 g AIBN i flere porsjoner under poly-merisas jonen. Virkningen av produktet fremgår av tabellene 1 og 3.

92,5 Gew.-% av en Bensinfraksjon med kokeområde 161-197°C

og ytterligere data:

Den særlige virksomhet til krystallisasjonsinhibitorene ifølge oppfinnelsen bekreftes ved hjelp av de følgende sammen-liknings eksempler .

Sammenlikningseksempel 1.

Med et kopolymerisat ifølge BRD-off, skrift 2,210,431 av 4-vinylpyridin og akrylsyreester A(alkoholblanding med en gjennom-snittlig C-kjede på 21 C-atomer) i molforholdet 1:1 ble det oppnådd følgende størkningspunktnedsettelser:

Sammenlikningseksempel 2.

Med et kopolymerisat ifølge BRD-off, skrift 2,210,431 av 2-vinylpyridin og akrylsyreester A (alkoholblanding med en gjennom-snittlig C-kjede på 21 C-atomer) i molforholdet 1:1 ble det oppnådd følgende størkningspunktnedsettelser:

De råoljer som er anvendt i de anførte eksempler, er kjennetegnet ved følgende tabell 6 angitte egenskaper:

Claims (17)

1. Fremgangsmåte for å forhindre utskillelse av paraffiner i paraffinholdige råoljer ved tilsetning av krystallisasjonsinhibitorer på basis av polymerisater av olefinisk umettede forbindelser,karakterisert vedat det anvendes krystallisasjonsinhibitorer som består av et kopolymerisat av minst ett n-alkylakrylat med den generelle formel:

og minst ett dialkylaminoalkylakrylat med den generelle formel:

eller inneholder et slikt kopolymerisat, hvorved i de generelle formler A og B R^ står for hydrogen eller metyl, R2for en n-alkylrest med minst 16 C-atomer, R^og R^, som kan være like eller forskjellige, for en lavere, lineær eller forgrenet alkylrest med 1 til 8 C-atomer og X er en lineær eller forgrenet alkylenrest med 2 til 5 C-atomer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det anvendes krystallisasjonsinhibitorer hvor resten R2 i. den generelle formel A har 16 til 30 C-atomer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det anvendes krystallisasjonsinhibitorer hvor resten R2i den generelle formel A har 20 til 22 C-atomer.

4. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 3,karakterisert vedat det anvendes krystallisasjonsinhibitorer hvor R^ og R^ i den generelle formel B er en alkyl-rest med 1-til 4 C-atomer.

5. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 4, karak-teriser' t ved at det anvendes krystallisasjonsinhibitorer hvor molforholdet mellom n-alkylakrylat og dialkylaminoalkylakrylat er 20:1 til 1:20.

6. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 4, karak terisert ved at det anvendes krystallisasjons inhibitorer hvor molforholdet mellom n-alkylakrylat og dialkylaminoalkylakrylat er fra 16:1 til 1:5.

7. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 4,karakterisert vedat det anvendes krystallisasjonsinhibitorer hvor molforholdet mellom n-alkylakrylat og dialkylaminoalkylakrylat er fra 4:1 til 1:1.

8. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 7,karakterisert vedat grenseviskositeten for kopolymerisatet (målt i toluen ved 20°C) ligger i området fra 8 til 100 ml/g.

9. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 7,karakterisert vedat grenseviskositeten for kopolymerisatet (målt i toluen ved 20°C) ligger i området fra 10 til 50 ml/g.

10. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 9,karakterisert vedat det anvendes krystallisasjonsinhibitorer som er oppnådd ved radikalpolymerisasjon.

11. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 10,karakterisert vedat krystallisasjonsinhibitorene anvendes som løsning eller dispersjon i et løsningsmiddel.

12. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 11,karakterisert vedat krystallisasjonsinhibitorene anvendes i konsentrasjoner fra 20 til 1000 ppm av aktiv substans, regnet på paraffinholdig råolje.

13. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 11,karakterisert vedat krystallisasjonsinhibitorene anvendes i konsentrasjoner av 50 til 350 ppm, regnet på paraffinholdig råolje.

14. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 til 13,karakterisert vedat krystallisasjonsinhibitorene tilsettes i borehullet.

15. Krystallisasjonsinhibitorer for anvendelse ved fremgangsmåten ifølge kravene 1 til 14,karakterisertved at de består av eller inneholder kopolymerisater av n-alkylakrylater med den generelle formel:

og dialkylaminoalkylakrylater med den generelle formel:

hvor R^står for hydrogen eller metyl, R2for en n-alkylrest med minst 20 C-atomer, R2og R4, som kan være like eller forskjellige, for en lavere, lineær eller forgrenet alkylrest med 1 til 8 C-atomer og X er en lineær eller forgrenet alkylenrest med 2 til 5 C-atomer.

16. Krystallisasjonsihhibitor ifølge krav 15,karakterisert vedat resten R2i den generelle formel A har 20 til 22 C-atomer.

17. Krystallisasjonsinhibitor ifølge et av kravene 15 og 16,karakterisert vedat restene R 3 og R4. i den generelle formel B har 1 til 4 C-atomer.