NO801868L - Stikksag med motordrift. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en stikksag med motordrift, særlig for saging av byggematerialer, såsom mursten, rør, planker oglignende, og anordnet på et understell med et sagbord, idet sagbladet er forsynt méd på et grunnlegeme påsatte, i en retning skjærende skjæreplater.

Sagblader til stikksager har vanligvis på et grunnlegeme påsatte, for det meste fastloddede skjæreplater av hårdmetali. Véd sk*jæring av grove eller hårde materialer, slik tilfellet eksempelvis er ved byggematerialer,, foreligger det en fare for at skjæreplatene skal brytes eller løse fra grunnlegeme.t under stikksagens retur slag. Man har derfor for disse formål hittil anvendt spesialsagblader som vanligvis er forsynt med to rader av skjæreplater som skjærer i mot-satte retninger og er tilsvarende anordnet.

En ulempe ved en slik utførelse er at slike sagblader er kompliserte og tilsvarende kostbare.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en stikksag hvormed man også med enkle sagblader kan skjære grove og hårde materialer.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at

a) sagbordet for fremskyvning av 'materialet som skal sages kan forskyves på tvers av skjæreplanet på

understellet,

b) sagbladet på sin i forhold til innspennings- og driv-

siden motliggende frié ende i dettes endeområde har

en avskråning 18 over en lengde som minst omtrentlig svarer til sagens returslag, hvilken avskåning er slik at bredden avtar mot den frie ende,

c) det i området ved sagbladets frie ende og på dets bakside er anordnet en i skjæreplanet liggende rulle

hvis akse ligger på tvers av skjæreplanet og er opplagret i understellet,

d) det i området ved sagbladets frie ende virker en fjær som er slik avstøttet i understellet at den tilveiebringer

en pressing av sagbladet mot rullen, og

é) sagbladet er leddopplagret i skjæreplanet på innspenningssiden.

Disse tiltak oppnår man på en enkel måte at sagbladet avlastes under stikksagens returslag. Derved at sagbladets bredde avtar i det frie endeområdet og sagbladet trekkes tilbake ved hjelp av fjæren, kan sagbladet under returslaget. løfte seg litt fra materialet som skjæres, dvs. at sagbladet avlastes tilsvarende. Under?sagbladets oppad-gående og nedadgående bevegelse presses nemlig sagbladet mot rullen ved hjelp av fjæren. Som følge av avskråningen vil sagbladet trekkes bakover av.fjæren under returslaget, under hvilket tennene ikke skjærer.' Med avskråningen på baksiden oppnår man på en enkel måte en avlastning av sagbladet henholdsvis en tilbaketrekking av dette. Derved unngår man ved saging i hårde materialer at sagtennene rives løs. Ved mykere materialer kan sagsponene falle ut.

En ytterligere fordel, med anvendelse av fjæren er at den kan tjene somvibrasjonsutligningsanordning og dempe sagbladsvingningene.

Dersom - ifølge) krav"2 - sagbladet er lett skråttstilt i forhold til den vertikale retning som angitt,

så unngår man derved overraskende en løsbryting av det materialet som sages ved slutten av sagsnittet. Ved slutten av sagsnittet foreligger det nemlig ofte en fare for at materialet brytes løs, fordi sagbladet trykker mot materia-let og materialet lett kan brytes løs de siste centimeterne.

Sagbladet skråstilles i samsvar med graden

av avskråningen. Dette bevirkes av rullen, som trykker sagbladet ,forpver. Ved begynnelsen av sageslaget vil sagbladet således bare ha en liten skråstilling, som så økes under sageslaget. Hvor sterk skråstilling sagbladet skal innstilles for vil være avhengig av forholdene, eksempelvis avhengig av materialet, og kan lett finnes empirisk.

En meget vesentlig fordel eksempelvis med hensyn til en enkel innspenning. henholdsvis en enkel drift av sagbladet oppnås' dersom sagbladet ved sin frie ende styres ved hjelpav rullen, henholdsvis gis en kraftav-lastning ved hjelp av fjærspenningen. Ifølge oppfinnelsen kan sagbladet være leddinnfestet i en holdeplate på innspenningssiden, idet holdeplaten i skjæreplanet har etter hverandre anordnede styrehylser som omslu-frter et i skjæreretningen liggende rør, og holdeplaten har et spor hvori en styrebplt i en veivdrift har inngrep. Sammenlignet med den lagring eller styring som er beskrevet eksempelvis i DE-GM 77 02

782, skjer styringen her bare ved hjelp av et i skjæreplanet liggende rør, istedet for ved hjelp av to rør med hylse, som dessuten må være leddet av toleransegrunner. Det er den i-følge oppfinnelsen nedre avstøtting av sagbladet som mulig-gjør dette.

Fordelaktig er det mellom holdeplaten og et tannhjul i'veivdriften anordnet en skive som tjener som føring for holdeplaten. Som følge av denne skriven og de nevnte styrehylser holdes og styres holdeplaten.på en problem-løs måte. Dette muliggjør dessuten også utligning av tole-ranseunøyaktigheter.

Faren for utbrekking av tenner, særlig i det øvre området, reduseres sterkt dersom sagbladet i det øvre området på samme måte som i det nedre området forsynes med et innhakk eller en avskråning, med dermed samvirkende rulle og fjær,, idet samtidig sagbladets opplagring utformes for-skyvelig i sagsnittretningen. Istedet for en pendelbevegelse av sagbladet vil man få en parallell tilbaketrekning av sagbladet, svarende til graden av bredderedusering..

En meget fordelaktig videreutvikling av oppfinnelsen går ut på at sagbladet har en rundt fjærstålstav som kjerne, hvilken fjærstålstav er omgitt av en hylse hvorpå skjæreplaténe er festet, idet fjærstål og hylse på den ene siden er festet i en innspesnhingsdel og på den andre frie siden er festet i et endestykke, hvilket endestykke på sin bakside har en mot enden rettet avskråning.

En slik utforming av sagbladet muliggjøres

ved avstøttingen ved den frie enden. På fjærstålet kan man ikke fastlodde noen skjæreplater, og derfor skyver man hylsen oppover fjærstålstangen. På hylsen kan man fastlodde skjæreplaténe. Utformer man innspenningsdelen og endestykket tilsvarende så kan såvel et vanlig sagblad som det nevnte rundsagblad innspennes i samme sag. Det nye rundsagblad har den fordel, at man derved også kan skjære kurvesnitt. Således kan

man eksempelvis skjære til halv=runde utsparinger i murstener . for rør og lignende.. På denne måten unngår man kuldebroer som skyldes for store utsparinger eller utbrytinger, som man hittil vanligvis har utformet manuelt.

er Med stikksag skal i forbindelse med foreliggende oppfinnelse forstås, enhver sagtype hvor sagbladet i hovedsaken - utfører en lineær oppoverrettet og nedoverrettet bevegelse. Hertil hører eksempelvis.også sager med bøylebefestigelse ved den frie ende.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under hne-visning til tegningene, hvor

fig. 1 viser et frontriss av en stikksag

ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et sideriss av stikksagen,

fig. 3 viser et utsnitt av sagbladets nedre område, med rulle og fjær,

fig. 4 viser et snitt gjennom drivverket,

fig. 5 viser drivverket sett bakfra,

fig. 6 viser et utførelsesform av et sag-

blad,

fig. 7 viser et snitt etter linjen VII-VII

i fig. 6,

fig. 8 viser en stikksag med skråttstilt

sagblad, og

fig. 9 viser et sagblad med en avskråning

i øvre og nedre område.

Stikksagen i fig. 1-3 innbefatter et sagblad

1 som ved sin øvre ende er opplagret i et understell 2 og

på vanlig måte drives med en elektromotor 3. Et ikke nærmere vist drivverk omsetter motorens 3 dreiebevegelse til en slagbevegelse. • Understellet 2 innbefatter et sagbord 4. Sagbordet kan forskyves i skjæreretningeh pg bevirker

fremskyvingen av materialet som skal skjæres. I foreliggende tilfelle dreier det seg om en mursten 5, som er vist med strekpunkterte linjer. Utførelsen av understellet 2 og sagbordet 4 gjør det mulig også å legge lange elementer, eksempelvis planker, på tvers av sagbordet 4 og for skjæring.

En ytterligere fordel er at sagbladets 1 skjæring i retning nedover og sagbladets "tilbaketrekkingsbevegelse" under returslaget muliggjør skjæring av eksempelvis planker uten spesielle innspenningsanordninger, fordi plank-ene får bedre liggeanlegg. Fremskyvningsbevegelsen oppnås ved hjelp av to tannstenger 6 og 7. Disse er anordnet på sagbordet 4 og samvirker med tannhjul 8 og 9 i understellet 2. Fremskyvingen av'sagbordet 4 kan eksempelvis skje manuelt ved hjelp av et på sagbordet 4 anordnet håndtak 10, eller via en aksel 11 hvorpå tannhjulene 8 og 9 er festet. Akselen 11 kan på egnet måte være forbundet med et håndratt eller med.en motor. Sagbordets fremskyvning kan også styres ved hjelp av en hydraulisk innretning. For fastspenning av materialet 5 er dét anordnet en eksenterspennanordning av vanlig type. Som vist er mursten 5 lagt under en horison-tal list 26 som er forstillbar i høyden med styring i vertikale stenger 15a og 15b. 'Stengene 15a og 15b holdes i støttebærere 12 og 13 og har styring i vertikalretningen. Eksenterspenningen blir på vanlig måte tilveiebragt ved hjelp av.en spak 14 og en dreiestang 51 med kammer som virker på stavene. For fastspenning av emnet som skal skjæres fastklemmes listen 26 i riktig høyde på stavene 15a og 15b og deretter blir stavene 15a og 15b sammen med listen 26 beveget litt nedover ved hjelp av eksenterspenningen, hvorved emnet fastklemmes. For løsgjøring tjener en fjær 16 mellom de respektive staver 15a, b og sagbordet 4.

Stikksagen kan etter behov forflyttes ved hjelp av et inn- og utsvingbart hjulpar 17 som er opplagret i understellet 2.

Sagbladet 1 har på vanlig måte en konstant bredde b over nesten hele lengden. Bare i det. nedre område har sagbladet på sin bakside en avskråning 18 som minst omtrent svarer til returslagets lengde. I dette område er det dessuten anordnet en dreibar rulle 19. Rullen er opplagret på en akse 20 i understellet 2. Nærmere detaljer

er vist i fig. 3. En fjær 21 er med sin ene ende innfestet i en boring 22 i sagbladets 1 nedre ende, og fjærens andre

ende er innfestet i i.en holder "2 3 i understellet 2. Det ut-øves derved en strekk-kraft•på sagbladet 1, rettet i fra det materialet som skal skjæres.

Sagbladet 1 innbefatter et grunnlegeme hvorpå hårdmetallskjæreplater 2 4 er fastloddet slik at de under sagbladets 1 nedadrettede slagbevegelse bevirker skjæring av materialet.

Avlastingen av sagbladet 1 henholdsvis dets tilbaketrekking oppnås som følge av avskråningen 18 og fjæren 21. I fig. 3 er det tilnærmet vist den stilling som sagbladet 1 inntar omtrent midt i et slag. Når sagbladet 1 befinner srg i sin nederste stilling vil punktet P omtrent

ligge på høyde med aksen 20 for rullen 19. Når sagbladet

1 begynner å bevege seg oppover vil det trykkes vekk fra materialet 5 som følge av fjærkraften og avskråningen 18

i samvirke med rullen. For at dette skal kunne skje må sagbladet 1 oventil være leddopplagret i innspenningsstedet. Rullen 19 har et omkretsbord 25. Sagbladets 1 bakside

glir i dette omkretsspor 25 og man får derved en sikker sideføring av sagbladet. Derved økes stabiliteten og skjærenøyaktigheten.

I tillegg til sin hovedoppgave, nemlig til-baketrekkingsbevegelsen av sagbladet, har fjæren eller fjærene 21 en ytterligere funksjon. Under returslaget spennes den og bevirker derved en avlasting av motoren under den etterfølgende nedadrettede sagebevegelse, fordi fjærkraften kommer i tillegg i virkning nedover. Det. betyr at motoren ikke belastes så sterkt, og at den eventuelt kan dimensjoneres noe svakere.

Treverk som skal skjæres på langs, eksempelvis forskalingsbord, kan på en enkel måte skyves gjennom fra forsiden...

I fig. 4 og 5 er drivverket 28 vist nærmere.

Det består på vanlig måte av en veivdrift som innbefatter

et av en drivmotor 29 drevet tannhjulsdrev 30 og et tann-

hjul 31 med en styrebolt 32. Styrebolten 32 glir i et spor.

33 i en holdeplate 34. Holdeplaten 34 er forsynt med to over heverandre anordnede styrehylser 35 og 36 > som begge ligger i skjæreplanet. Styrefrylsene 35 og 36 glir på et rør 56 som er festet til understellet 2. Derved oppnås den øns-^kede slagbevegelse av holdeplaten 34.

Sagbladet 1 er ved hjelp av et lager 39 ledd-forbundet med holdeplaten 34. Lageret holdes på plass av en klemplate 37 med tilhørende skrue 38. Sagbladet 1 er opplagret på en bolt 45. Istedet for lageret 39 kan man naturligvis også anordne en enkel glideføring. y-Styrebolten ' 32 er forsynt med et lager 40. Mellom holdeplaten 34 og tannhjulet 31 er det anordnet

en skive 42 av bronse. Denne gir sammen med styrehylsene 35 og 36 en god føring for holdeplaten 34.

Har sagbordet 4 hydraulikkdrift, så kan driv-motoren 29 drive en hydraulisk pumpe 44 ved hjelp av et drev 43. Hydraulikkpumpen bevirker da den ønskede fremskyving av sagbordet 4. I fig. 6 og 7 er det vist et utførelseseksempel av et sagblad som muliggjør kurvesnitt. Sagbladet innbefatter en fjærstålstav 46 som er omgitt av en hylse 47. På hylsen 47 er det fastloddet skjæreplater 24. Monteringen av skjæreplatene 24 kan på enkel måte lettes ved at hylsen 47 forsynes med tilsvarende innsnitt, idet skjæreplatene 24 stikkes inn i disse og loddes på plass.. Sk jæreplatene . kan ha en vilkårlig form.

Ved den øvre enden blir fjærstålstaven 46 og hylsen 47 fastklemt i en innspenningsdel 49 ved hjelp av en spennbøyle 48, hvorved det samtidig tilveiebringes en fast forbindelse mellom fjærstålstaven 46 og hylsen 47.

Et endestykke festes på samme måte ved den nedre enden ved hjelp av en spennbøyle 51. For å mulig-gjøre den ønskede tilbaketrekkingsbevegelse av sagbladet ifølge oppfinnelsen er endestykket 50 forsynt med en avskråning 18 på sin bakside.

Istedet for en klembefestigelse av sagbladet ved innspenningsdélen 49 og endestykket 50 er det naturligvis også mulig å benytte andre befestigelsesmåter. Ved en slitasje av skjæreplatene 24 kan hylsen 47 på en enkel måte byttes ut sammen med skjæreplatene, idet en ny hylse

med nye sk jæreplater se ttes in"n..

Likeledes er det innefor rammen av foreliggende oppfinnelse også mulig å utforme skjæreplatene som helt runde skiver (antydet med stiplede linjer i fig. 7). I et slikt tilfelle dannes hylsen av flere tilsvarende korte avsnitt med mellomliggende skjæreplater.

Ved det i fig. 8 viste utførelseséksempel, som-i hovedsaken er bygget opp som det foran beskrevne ut-førelseséksempel, hvorfor det da også er benyttet de samme henvisningstall i stor utstrekning, er aksen 20 og dermed, rullen 19 forskjøvet litt forover, slik at sagbladets skråstilling forsterkes. Dette gjør seg sterkest gjeldende i den nedre stilling (slutten av sagslagbevegelsen).

For at aksen 20 skal.kunne innstilles etter behov er det på begge sider i understellet 2 anordnet langhull 60 hvori aksen er opplagret og kan fastklemmes.

I fig. 9 er det vist et utførelseséksempel hvor sagbladet 1 har en avskråning henholdsvis et innhakk 61 også i sitt øvre område. Med hensyn til dimensjonering og vinkelstilling er det her samsvar med avskråningen 18 i det nedre område av sagbladet, 'sagbladet er vist i større målestokk, og avkortet (av plassgrunner på tegningen). I området ved innhakket 61 er det anordnet en rulle 62 som svarer til rullen 19. Denne rullen kan være i form av én valse, en regulær rulle, en stav eller lignende og den er fast opplagret i understellet.

I sagbladets område angriper det en fjær 63 på sagbladet 1, i samme hensikt som fjæren 21. Den ene enden av fjæren 63 er innhengt i understellet, mens den andre enden er innhengt i en boring 64 i sagbladet 1.

På denne måten vil man også i sagbladets 1 øvre område få en tilbaketrekkingskraft og derved en stadig'pressing mot valsen 62..

Disse tiltak vil i samsvar med avskråningens utforming bevirke en.parallell tilbaketrekking av sagbladet 1 under returslaget. Tilbaketrekkingen er antydet med bokstaven b<1>. Opplagringen av sagbladet 1, hvormed sagbladet er forbundet med den i fig. 4 og 5 viste drivan- ordning, må kunne fors tilles sagsnittretningen. Dette kan skje ved at bolten 45 opplagres i et langhull. Et langhull kan være anordnet i holdeplaten 34 og i klemflaten 37 eller i sagbladet. Langhullet 65 er i fig. 9 vist med stiplet linje. Etter behov kan valsen 62 på samme måte som rullen 19 ha et omkretsspor som gir bedre styring, dvs. gir samme virkning som omkretsbordet 25 på rullen 19.

I fig. »9 er sagbladet vist i sin øvre stilling, umiddelbart før det nedadrettede arbeidsslag, dvs. at sagbladet befinner seg ved slutten av returslaget. Sagbladet er med strekpunkterte linjer vist i den stilling det inntar ved slutten av arbeidsslaget. Sagbladet utfører-en relativ-bevegelse i sagsnittretningen (om bredden b') og man kan derfor på en enkel måte anordne en føler innretning 66 i forbindelse med sagbladet. Føleren 67 kan da utnyttes for å styre sagbordets 4 fremskyving. Således kan f.eks. ved enden av arbeidsslaget, når sagbladet 1 altså befinner seg i sin nederste stilling, og føleren 67 er helt utkjørt,

en tilsvarende koplingsforbindelse med følerinnretningen 66 bevirke en utkopling av sagbordets 4 fremskyvning. På

den måten skånes hårdmetallskjæreplatene under returslaget.

Claims (10)

1. Stikksag med motordrift, særlig for saging av byggematerialer såsomaanursten, rør, planker og lignende, og:anordnet på et understell med et sagbord, idet sagbladet er forsynt med på et grunnlegeme påsatte, i en retning skjærende skjæreplater, karakterisert ved at a) sagbordet er forskyvbart i skjæreretningen på understellet (2) , for frems.kyying av materiale som skal sages, b) sagbladet (1) på sin i forhold til innspennings- og drivsiden motliggende frie ende og i sitt frie endeområde oppviser minst en over:omtrentlig en lengde svarende til sagens returslag forløpende avskråning (18), slik at sagbladets bredde avtar mot den frie ende, c) det i området ved sagbladets (1) frie ende og på sagbladets bakside er anordnet en i skjæreplanet liggende rulle (19) hvis akse (20) ligger på tvers av skjæreplanet og er opplagret i understellet (2), d) en fjær virker på sagbladets (1) frie ende, hvilken fjær (2.1) er slik avstøttet i understellet (2) at den bevirker en pressing av sagbladet (1) mot rullen (19), og e) sagbladet (1) er leddopplagret i skjæreplanet på innspenningssiden.

2. Stikksag ifølge krav ^ karakterisert '"' 'v ed at sagbladet (1) er utført lett skrå-stilt i forhold til den vertikale retning mellom innspenningsstedet og rullen (19), på en slik måte at sagbladets (1) frie ende ligger lengre fremme (relativt materialet' som sages) enn innspenningssiden.

3. Stikksag ifølge krav 2, kar a.'k teris-e r t ved at rullens (19) akse (20) er slik opplagret i understellet (2) at sagbladets skråstilling frem-kommer.

4. Stikksag ifølge krav 1,.2 eller 3, karakterisert ved at rullen (19) er dreibar og har et omkretsspor (25) hvori sagbladets (1) bakside har føring.

5. Stikksag ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at sagbladet (1) på sin inn- spenningsside er leddinnfestet i en holdeplate (34), hvilken holdeplate (34) i skjæreplanet er forsynt med etter hver andre anordnede styrehylser (35, 36) som griper om et i skjæreretningen liggende rør (56), idet holdeplaten (34) har et spor (33) hvori en styrebolt (32) i en veivdrift har inngrep.

6. Stikksag ifølge krav 5, karakterisert ved at det mellom holdeplaten (34) og et tannhjul (31) i veivdriften, hvilket tannhjul er forsynt med styrebolten (32), er anordnet en skive (42) som styring for holdeplaten (34).

7. Stikksag.ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at sagbladet (1) i sitt øvre område og på sin bakside har et innhakk eller en avskråning (61) som med hensyn til dimensjonering og skråvinkel svarer til den nedre avskråning (18), at det området ved innhakket i understellet et innfestet en rulle eller valse (62) som med hensyn til stilling og funksjon svarer til rullen (19), at den opplagring hvormed sagbladet (1) er forbundet med drivverket er forskyvbar i sagsnittretningen, og ved at det i det nevnte øvre sagbladområde virker en i understellet avstøttet fjær (63) på sagbladet, hvilken fjær bevirker en pressing av sagbladet mot rullen.

8. Stikksag ifølge krav 7, karakterisert ved at opplagringen innbefatter en bolt (45) hvormed sagbladet er forbundet med drivverket, idet bolten (45) har føring i et langhull (65) i en til drivverket hørende innretning (34, 37) eller i et langhull i sagbladet.

9. Stikksag ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at sagbladet er forsynt med en følerinnretning (66.) , hvis i sagsnittretningen liggende føler (67) bryter fremskyvingen. av sagbordet (4) under returslaget. k

10. Stikksag ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at sagbladet (1) som kjerne innbefatter en rund fjærstålstav (46) dom er omgitt av en hylse (47) hvorpå skjæreplatene (24) er festet, og ved at fjærstålstav og hylse på den ene siden er festet i én innspenningsdel (39) og på den andre frie siden er festet i et endestykke (50), idet endestykket (50) på sin bakside er utformet med en mot enden rettet avskåning (18).