NO801890L - Instrument for maaling av overflaten paa et arbeidsstykke - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår generelt instrumenter for måling av overflater, spesielt gjengene på arbeidsstykker, og den er spesielt rettet mot et verktøy som vanligvis er forflyttbart for å utføre en hurtig og nøyaktig måling av rørgjenger, også omfattende gjengeflankene.

Ved skjæring av gjenger på arbeidsstykker, slik som rør, er det viktig at det opprettholdes dimensjonsnøyaktighet for vinklene på gjengeflankene og deres aksiale posisjon langs gjengelengden. Hvis det ikke opprettholdes slik dimensjonal nøyaktighet, vil sammenpasningen med et tilsvarende tapp- eller hylseelement bli vanskeliggjort, og dette kan føre til lekkasje ved rørskjøtene. Dette kan bli et alvorlig problem ved anven-delse som rørstreng- og foringsrør-skjøter i oljebrønner på steder dypt nede i grunnmassene. Opprettholdelse av gjenge-flankenøyaktighet er av spesiell betydning når det gjelder en i det siste utviklet og meget fordelaktig gjengetype som er kjent som "Blosegjenger", som er beskrevet i U.S. patent nr. 3 9 89 2 84.

Det er derfor blitt meget viktig å kunne være i stand til å foreta nøyaktig og hurtig avlesning eller måling av gjenge-flåtene, spesielt gjengeflankene, samt også dimensjonene ved gjengetopp eller gjengerot. Selv om det er kjent gjengemålere, er det ikke kjent noen som har de usedvanlige konstruktive og konvensjonelle fordeler som den gjengemåler som skal beskrives her.

Det er et hovedformål med oppfinnelsen å tilveiebringe et instrument som møter de krav som er beskrevet foran, ved at det kan festes hurtig til et arbeidsstykke, slik som en rørende, og kan foreta en nøyaktig måling av flater, spesielt gjengeflanker, men også av rørdiametere eller andre arbeids-stykkediametere, av skulderflater og av konisitet.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer derfor et instrument for måling av overflaten på et arbeidsstykke som innbefatter en akse,karakterisert vedkombinasjonen av: a) en holder med en fastholdningsanordning som løsbart forbinder holderen til arbeidsstykket, der holderen omfatter en referansekonstruksjon som er tilpasset en skulder på arbeids stykket og vender generelt i samme retning som arbeidsstykk-aksen, b) en måledel som er forskyvbar inn til og ut av kontakt med arbeidsstykket som skal måles, c) en slede for måledelen, omfattende en første seksjon som er bevegelig aksialt og en annen seksjon som er bevegelig radialt, der måledelen er montert på en av seksjonene som bæres av den andre seksjon og der denne ene seksjon er bevegelig, uavhengig av den andre seksjon, og d) en anordning som er drivforbundet med seksjonene for å frembringe en utgående angivelse av utstrekningen av måle-delens bevegelse.

Det vil fremgå at fastholdningsanordningen vanligvis omfatter en tvinge som er plassert for anlegg mot en omkretsflate på arbeidsstykket, og sammen.med en påvirkningsanordning presser tvingen i anlegg mot denne flate, samt også presser referansekonstruksjonen til anlegg mot en skulder på arbeidsstykket, og tvingen kan karakteriseres ved at den også for-enkler den aksiale innretting mellom referansekonstruksjonen og arbeidsstykket. Referansekonstruksjonen vil vanligvis passe teleskopisk inn i rørenden for å gi en nøyaktig loka-lisering av sledekonstruksjonen i et koaksialt forhold til røret, og forflyttbarheten av verktøyet bidrar til dette formål.

Separate kodere som avføler og innkoder aksialbevegelse, resp. radialbevegelse av selve måledelen, inngår også i instrumentet. Målenøyaktigheten blir forbedret og dette skyldes at måledelen kan bevege seg radialt på sledeseksjonen uavhengig av aksialbevegelsen til måledelen på en annen sledeseksjon. Utgangssignaler.fra koderen kan overføres til en datamaskin eller en komparator for sammenligning med det ideelle gejngeprofil, og sammenligningsresultatene kan avleses.

Instrumentet kan utformes for måling av både indre og ytre gjenger, såvel som andre skuldre : på arbeidsstykker,

med meget stor presisjon.

Andre trekk og fordeler med oppfinnelsen såvel som de-taljer ved en illustrerende utførelse, vil bli lettere å forstå av den følgende beskrivelse av tegningene, hvor: Fig. 1 er et sideoppriss av anordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et snitt, lagt i planet for linjen 2-2 på fig.l. Fig. 3 er et endeoppriss, lagt i planet for linjen 3-3 på fig. 1.

Fig. 4 er et snitt, lagt langs linjen 4-4 på fig. 1.

Fig. 5 er et snitt, lagt langs linjen 5-5 på fig. 4.

Fig. 6 er et snitt i større målestokk og viser hvordan en måledel opptas mellom gjengeflankene. Fig. 7 er et riss i likhet med det på fig. 4, men viser en modifisert utførelse. Fig. 8 er et snitt, lagt langs linjen 8-8 på fig. 7, og

Fig. 9 er et utsnitt av modifiserte gjenger.

På tegningene er et forflyttbart måleverktøy eller måle-instrument angitt med henvisningstallet lo, for måling av gjenger eller skuldre på et arbeidsstykke. Selv om målingen kan foretas på forskjellige arbeidsstykker, omfatter det viste eksempel et rør 11 med en muffeende lia som har indre gjenger 12. Gjengene kan ha forskjellig form, og et eksempel er vist på fig. 4 med en enkel uten trinn formet gjenge. En to-trinns gjenge kan ved 13a og 13b sees på fig. 9, der rørmuffen er antydet med 13. Gjengene kan også ha den form som er vist i U.S. patent nr. 3 989. 284 til Blose, og måleverktøyet har vist seg spesielt egnet til måling av en slik gjengeform. Fig. 6 er et eksempel på en slik gjenge 14 som er karakteristisk ved at den har halvt svalehaleformede eller underskårne flanker 14a og 14b, som vender om hverandre. På fig. 4 er røraksen antydet med henvisningstallet 15.

Måleverktøyet 10 omfatter en holder som er antydet med henvisningstallet 16, og holderen omfatter igjen en referansekonstruksjon som kan innpasses mot en skulder på arbeidsstykket, som generelt vender i samme retning som røraksen.

Den viste referansekonstruks jon omfatter en første plate 17 som ved 17a er innskåret og som har en indre skulder 17b, avpasset til å oppta enden 11b på rørmuffeenden lia. Denne ende har vanligvis en stumpkonisk ytre skulder lic som passer nøyaktig til plateskulderen 17b, slik at platen 17 blir lig-gende nesten sentrert i forhold til røret og dets akse, og slik at verktøyet strekker seg koaksialt til røret når det "spennes opp" på rørenden. Det er klart at denne konstruksjon sikrer eller øker nøyaktigheten ved gjengemålingen,

både radialt og aksialt.

Den viste holder 16 omfatter også en annen plate 18 som er plassert koaksialt med og i avstand fra den første plate og er forbundet med denne via forbindelseselementer 19 som er jevnt fordelt om aksen 15. Det skal bemerkes at platene 17 og 18 ligger generelt perpendikulært på aksen 15, mens elementene 19 generelt strekker seg parallelt med aksen 15. Elementene 19 kan være festet til platene ved hjelp av festeelementer 20 som kan sees på fig. 1. Et håndtak 21 er utformet i ett med et elemént 19, slik at verktøyet lett kan transporteres til forskjellige steder, og at det hurtig kan kobles til rørenden på en måte som skal beskrives senere.

Holderen 16 kan også omfatte et aksialt langstrakt rør 22 som strekker seg mellom platene, og rørformede plugger 2 3 og 24 sammenføyer motstående ender av røret til platene 17 og 18. Pluggene består av skaft 23a og 24a som går gjennom boringer

i platene, hoder 2 3b og 2 4b som ligger an mot platesidene, samt gjengede partier 23c og 24c som er i inngrep med tilsvarende rørgjenger.

Det er også anordnet en fastholdningsanordning som løsbart forbinder holderen 16 med arbeidsstykket eller røret. Fastholdningsanordningen kan omfatte en tvinge som plasseres for anlegg mot en omkretsflate på arbeidsstykket, og en påvirk-ningsmekanisme kan presse tvingen til fast anlegg mot arbeids-stykkeflaten og samtidig presse referansekonstruksjonen til fast anlegg mot skulderen lic på arbeidsstykket. En slik lo-kaliseringsskulder kan være utformet ved enden av røret,, se f.eks. også de ringformede skuldre 26-28.på fig. 9.

På tegningene er den viste fastholdningsanordning generelt betegnet med henvisningstallet 30 og omfatter en tvinge 31 som er anbrakt inne i røret for anlegg mot en omkretsflate 32 i rørboringen. Tvingen omfatter en krave 33 som har tre utad konvekse klembakker 34, som er montert på aksialt forløpende fjærarmer 35 i en avstand fra aksen 15, slik at de kan bøyes ettergivende utad til klemmende anlegg mot boringen 32. Armene strekker seg fra et fotparti som er glidbart montert på en aksialt forløpende påvirkningsstang 37. Denne stang strekker seg gjennom røret 22 og gjennom pluggene 23 og 24, slik at den er gli.dbart montert eller opplagret i disse plugger. Fjær-skiver eller "Bellevilleskiver" 38 er også montert på stangen og er plassert mellom fotpartiet 36 og hodet 24b på pluggen 24, slik at de blir sammenpresset og utøver en kraft som be-fordrer tilpasningen mellom referanseplaten og rørenden ved påvirkning av tvingen, slik det vil bli beskrevet senere.

Den foran angitte påvirkningsanordning kan med fordel omfatte en stang 37 og en skyver 43 som er montert på stangen for å presse klembakkene mot og i klemmende anlegg mot rør-boringeh ved en relativ aksialforskyvning, dvs. i retningen mot høyre på fig. 4. For dette'formål kan et godt tilgjengelig håndtak 40 være koblet til den høyre ende på stangen og dette kan bevirke forskyvning av stangen. Håndtaket 40 kan med dette for øye ha en gjenget forbindelse 41 med stangen, og det kan også påføre platen 18 en reaksjonskraft via en skive 42, slik at en dreining av håndtaket tvinger stangen mot høyre. Derved trekkes skyveren 43 mot høyre, og den utsetter klembakkene for en radialt utadvirkende kraft via koblingskuler 44 som er montert på skyveren og ligger an mot skråflater 45 på klembakkene. En skive 46 og en mutter 4 7 holder skyveren fast på venstre ende av stangen 37.

Klembakkene er konvekse og bæres av armer 35 som tillater en liten pendling utad når bakkene presses til klemanlegg i rørboringen. Bellevillefjærene tillater også en aksialbevegelse mot venstre av pluggene 24 og referanseplaten 17 mot fotpartiet 36, etter at tvingen er festet på plass, slik at referanseplaten 17 kan slutt-tilpasses i rørenden etterhvert som påvirkningshåndtaket dreies videre. "Konveksiteten" på klembakkene muliggjør en svingebevegelse, slik at når bakkene fast-settes, utvides de nok til å tilpasses innrettingen og sammenpasningen mellom referanseplatene og rørendens skuldre 17b og lic. En trykkfjær 48 på stangen mellom skyveren 43 og fotpartiet 36 presser skyveren og stangen mot venstre for derved å holde skiven 42 sammentrykt mellom håndtaket 40 og platen 18.

Som vist på fig. 4 og 6 er minst én målekontaktdel 50 opplagret for aksial og radial bevegelse i et rom 51 mellom de suksessive gjehgetopper, for derved å kunne føres i anlegg mot de aksialt motstående gjengeflanker. Se f.eks. flankene 14a og 14b på fig. 6. Denne måledel kan være utformet ved en full eller delvis kuleflate, og på fig. 6 har den en første flate 50a som er ringformet om en radial akse 51 og en annen flate 50b som er radialt utad kuppelformet og skjæres sentralt av aksen 51. Flaten 50a er utad konveks i plan som omfatter aksen 51, slik at den har punkter som er egnet for kontakt med gjengeflankene. Avstanden mellom flankene 14a og 14b kan således bestemmes nøyaktig, og denne avstand kan f.eks. variere langs gjengelengden, slik som ved den foran nevnte Blose-gjengen. Flaten 50b er konveks i radialretningen utad langs aksen 51, slik at den har punktkontakt med rørflaten 53 mellom flankenes rotpartier for å kunne foreta en nøyaktig måling av rotdybden. Gjengetoppen 5 3a kan kontaktes og måles på lignende måte. Måledelen 50 er montert på en radialt utstikkende fotdel 5 4 som igjen er opplagret på en slede. Den konvekse krumning av flaten 50a er vesentlig mindre enn krumningen av flaten 50a, sett i aksial- og radialplan.

Sleden er generelt antydet med henvisningstallet 56 og omfatter en første seksjon som er bevegelig aksialt, og en annen seksjon som er bevegelig radialt. Videre er målekontakt-delen 50 og fotdelen 54 montert på den av sledeseksjonene som bæres av den andre seksjon, og den sistnevnte er bevegbar uavhengig av den førstnevnte. Den viste og aksialt bevegbare første seksjon som generelt er betegnet med henvisningstallet 57, er spesielt Montert i lågere 57 og også dreibar i lagrene 58 om røret 22. Seksjonen 57 kan også være rørformet og kan strekke seg koaksialt med røret 22. Den viste og radialt bevegbare seksjon som generelt er betegnet med henvisningstallet 59, er via et lineært lager (antydet ved 90 inne i huset 60) montert på den første sledeseksjon, mellom platene 17 og 18. Huset 60 er radialt bevegbart og aksialt bevegbart i forhold til aksen 15. Den andre seksjon omfatter fire rammeelementer 61 som strekker seg parallelt med aksen 15 og på motstående sider av denne inn i røret via åpninger 17d i platen 17. To kontaktmålerdeler som vanligvis er like, er opplagret på tyk-kere partier 61a på rammeelementene 61, som det er vist på

fig. 4, slik at måledelene stikker radialt utad på motstående sider av aksen 15. En utvalgt av de to måledeler kan følgelig forskyves radialt inn i rommet mellom to gjengeflanker, av-hengig av retningen for den radiale bevegelse av den andre i

sledeseksjon. Den sistnevnte kan f.eks. forskyves manuelt ved et grep om den andre sledeseksjon. Det kan også være anordnet en automatisk innretning til å forskyve en eller begge sledeseksjoner. Ved en aksial forskyvning av den andre sledeseksjon forskyves også den første sledeseksjon langs førings-røret 22, slik at måledelene innstilles i forhold til de gjengeflanker som er utvalgt til å måles. Bruken av to diame-tralt motstående måledeler muliggjør målinger på motstående sider av røret for å bestemme rørets geometriske senterlinje. Dette kan være av betydning hvis rørenden ikke skulle være nøyaktig perpendikulær på røraksen. En hellning av instrument-aksen i forhold til røraksen kan også avføles.

Det er også sørget for an anordning som er operativt forbundet med de to sledeseksjoner 57 og 59 for å frembringe utgangssignaler som angi*? størrelsen av den aksiale og radiale bevegelse av de to seksjoner. Med dette for øye er den aksiale bevegelse av seksjonen 59 uavhengig av den aksiale bevegelse av seksjonen 57, for derved å oppnå maksimal målenøyaktighet. En slik anordning kan med fordel omfatte en aksial koder 65 ;og en radial koder 66. På fig. 1 er det vist at koderen 65 omfatter et stempel 6 7 som er presset mot flaten 6 8 på referanseplaten 17 ved hjelp av en fjær i en sylinder 69, som stemplet 67 kan forskyves i. Fordi seksjonen 57 er dreibar om aksen 15, har platen 17 så stor ringutstrekning om aksen 15 at den kommer i anlegg mot stemplet 67. ;En passende magnetisk avkodingskrets er anbrakt i sylinderen 69, som f.eks. omfatter en lineær differensialomfor-mer med et lineært spenningsutgangssignal. Utgangen fra denne krets, som er antydet med ledningen 70, overføres til kretsen 71 som omfatter en datamaskin og som på passende måte kvanti-fiserer utgangen fra omformeren, for sammenligning med data for den ideelle gjengeflankeposisjon, og f.eks. med en sam-menlignende utlesning ved 72. Det er således klart at koderen avføler nøyaktig de forskjellige stillinger for de gjengeflanker som måledelen kommer i kontakt med. Kun som en illu-strasjon kan en bryter 73 i ledningen 70 sluttes hver gang stillingen for måedelen som er i kontakt med en gjengeflanke skal avføles og overføres til datamaskinen, ;Den radiale avkoder 66 som er vist på fig. 4, omfatter;på lignende måte et stempel 76 som er presset mot en stopper 78 på det radialt bevegbare hus 60 ved hjelp av en fjær i en sylinder 79, hvori en del av stemplet 76 er forskyvbart. ;Denne sylinder 79 er festet til den aksialt bevegbare seksjon 57, slik at den ikke er radialt bevegbar. En passende magnetisk avkodingskrets er plassert inne i sylinderen79, og utgangen for kretsen i ledningen 80 overføres til datamaskinen 71 når bryteren 81 er sluttet. Et slikt utgangssignal sammen-lignes i datamaskinen med de radiale data for den ideelle gjengeflanke, (som f.eks. kan variere langs gjengelengden). Gjengetopp- og gjengerotdata kan også overføres til datamaskinen. ;Det skal nå vises til fig. 7 og 8, der det modifiserte og forflyttbare verktøy 110 er avpasset for å måle en gjenge eller skulder som vender radialt utad på et arbeidsstykke, ;som f.eks. den ytre gjenge 112 på tappenden Illa på et rør 111. Som foran kan gjengen ha mange forskjellige former, og et eksempel er den på fig. 7 og 8 viste entrinns gjenge. Gjengen kan også ha den form som er vist i Blosepatentet, U.S. patent nr. 3 989 284, som er nevnt foran. ;Verktøyet 110 omfatter en holder som generelt er betegnet med henvisningstallet 116, og denne omfatter en referansekonstruksjon som er avpasset for å kunne tilpasses enden på røret 112. Referanseplaten 117 er f.eks. utformet med en inn-skjæring ved 117a, slik at den har en stumpkonisk ytre skulder 111c som passer nøyaktig og teleskopisk sammen med plateskulderen 117b, slik at holderplaten blir nøyaktig sentrert i forhold til røret og dets akse 115. Det blir derfor som foran mulig å få en nøyaktig og presis måling av rørgjengen eller skulderen. ;Holderen 116 kan også omfatte en annen plate(ikke vist) som ligner den foran beskrevne plate 18, og den er forbundet med platen 117 via forbindelseselementer 119 som ligger i en avstand fra og rundt aksen 115. Et passende håndtak for verk-tøyet kan anordnes, og det kan tilsvare håndtaket 21 på fig.l. ;Holderen 116 omfatter et aksialt langstrakt rør 122 som strekker seg mellom den beskrevne første og andre plate. Pluggen 124 med skaftet 124a strekker seg gjennom platen 117, og disse deler 122 og 124 tilsvarer delene 22 og 24 på fig.4. ;Fastholdningsanordningen 130 er som foran anført, anordnet for å forbinde holderen løsbart med arbeidsstykket, ;som kan være røret 110. Fastholdningsanordningen omfatter vanlivgis en tvinge 131 og en påvirkningsanordning som funk-sjonerer slik som beskrevet foran. Til hverandre svarende deler er derfor gitt samme henvisningstall med tilføyelse av "1" foran det tilsvarende henvisningstall. ;I det minste én målekontaktdel 150 er opplagret<1>for aksial og radial bevegelse i rommet 151 mellom de etter hverandre følgende gjengevindingér for å kunne føres til kontakt mot motstående gjengeflanker. Denne måledel kan ha samme konstruksjon som eller lignende den for delen 50, som er beskrevet foran, men delen 150 er rettet innad istedenfor radialt utad. Delen 150 er montert på en fotdel 154. Det kan derfor foretas en nøyaktig måling av både gjengetopp, gjengerot og gjengeflanker, og aksialt- og radialtvendende skuldre kan også måles nøyaktig. Det er vist to målere 150 på motstående sider av aksen 115, og kan benyttes alternativt for å kunne foreta en hurtig måling (dvs. at det ikke kreves mer enn 180° dreining av en måler 150 og sleden for denne om aksen 115, for å måle gjengens eller skulderens utstrekning på motstående sider av ;Den viste slede 156 for måledelen 150 omfatter en første og en andre seksjon 157 og 159, som generelt i konstruksjon og virkemåte tilsvarer de respektive seksjoner 57 og 59 som er beskrevet foran. Den radialt bevegbare seksjon 159 er vist på fig. 7, og den omfatter åk-armer 159a som er bevegelige radialt og perpendikulært på tegningsplanet. Mellom armene og føringsdelen 191 på seksjonen 157 er det anordnet lågere 190. -Seksjonen 157 er aksialt bevegelig i forhold til aksen 115 slik som anført foran. ;Den andre seksjon 159 omfatter rammeelementer 161 (som tilsvarer elementene 61 på fig. 4) som strekker seg parallelt ;*£•}■ aksen 115 utenfor rørtappenden. En ring 19 3 kan være anordnet ved de frie ender av rammeelementene 161 for å beskytte måledelene 150 slik at de ikke slår utilbørlig mot den opp-

stukede skulder 194 på røret.

Aksiale og radiale avkodere er også anordnet, og de svarer i konstruksjon og funksjon til de tilsvarende avkodere 65 og 66.. Det er vist at den radiale avkoder 166 omfatter et stempel 176 som er presset mot en stopper 177 på det radialt bevegelige hus eller åk 159 av en fjær inne i en sylinder 179, hvori en del av dette stempel er forskyvbar. Denne sylinder er festet til den aksialt bevegelige seksjon 157, slik at den ikke er radialt bevegelig mot og bort fra aksen 115.

Et styringshåndtak 197 er anordnet på seksjonen 159, og dette har en mot siden vendende og riflet gripering 197a for å kunne foreta en nøyaktig radial og aksial føringsbevegelse av måledelen 150.

Claims (16)

1. Instrument for måling av flater på et arbeidsstykke som innbefatter en akse, karakterisert ved kombinasjonen av a) en holder med en fastholdningsanordning som løsbart forbinder holderen til arbeidsstykket, der holderen omfatter en referansekonstruksjon som er tilpasset en skulder på arbeidsstykket og vender generelt i samme retning som arbeidsstykke-aksen, b) en måledel som er forskyvbar inn til og ut av kontakt med arbeidsstykket som skal måles, c) en slede for måledelen, omfattende en første seksjon som er bevegelig aksialt og en annen seksjon som er bevegelig radialt, der måledelen er montert på en av seksjonene som bæres av den andre seksjon og der denne ene seksjon er bevegelig uavhengig av den andre seksjon, og d) en anordning som er drivforbundet med seksjonene for å frembringe en utgående angivelse av utstrekningen av måle-delens bevegelse.

2. Instrument som angitt i krav 1, karakterisert ved at fastholdningsanordningen omfatter en tvinge som er plassert for anlegg mot en ringflate på arbeidsstykket og at en påvirkningsanordning presser tvingen i anlegg mot denne flate og samtidig presser referansekonstruksjonen i anlegg mot skulderen på arbeidsstykket.

3. Instrument som angitt i krav 2, karakterisert ved at påvirkningsanordningen omfatter en driv-stang som strekker seg aksialt gjennom referansekonstruksjonen.

4. Instrument som angitt i krav 3, karakterisert ved at arbeidsstykket omfatter et rør med en boring, at tvingen omfatter klembakker som klemmer mot rør-veggen og at påvirkningsanordningen omfatter en skyveinnret-ning på stangen som tvinger bakkene mot rørboringen ved en aksial forskyvning av stangen.

5. Instrument som angitt i hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at arbeidsstykket omfatter et rør som har en endeskulder og at referansekonstruks jonen har en stumpkonisk skulder som er beregnet på å passe sammen med rørendeskulderen som også er stumpkonisk.

6. Instrument som angitt i hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at holderen omfatter et håndtak.

7. Instrument som angitt i krav 6, karakterisert ved at håndtaket er utformet i ett med referansekonstruks jonen .

8. Instrument som angitt i hvilket som helst av foranstående krav, karakterisert ved at måledelen er montert på den andre seksjon.

9.. Instrument som angitt i krav 8, karakterisert ved at referansekonstruksjonen består av en første plate, at holderen omfatter en annen plate i aksial avstand fra den første plate og sammenkoblet med denne og at påvirkningsanordningen i det minste delvis er understøttet av den andre plate.

10. Instrument som angitt i hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at den anordning som frembringer utgangssignaler omfatter en første avkoder som er operativt koblet til den første seksjon av sleden for å avføle og innkode den aksiale bevegelse av denne i forhold til referansekonstruksjonen, samt en annen avkoder som er operativt koblet til den annen seksjon på sleden for å avføle og innkode den radiale bevegelse av denne.

11. Instrument som angitt i krav 4, karakterisert ved at holderen omfatter en langstrakt føring som er i ett med referansekonstruksjonen og at den andre seksjon av sleden er aksialt forskyvbar langs føringen.

12. Instrument som angitt i krav 11, karakterisert ved at føringen er rørformet, at stangen går gjennom den rørformede fø ring, at tvingen og skyverinnretningen er anbrakt ved den ene ende av føringen, og at det er anordnet et påvirkningshåndtak som er forbundet med stangen ved den motstående ende av føringen.

13. Instrument som angitt i krav 4, karakterisert ved at tvingen omfatter en kravekonstruksjon méd klembakker, en ettergivende innretning mellom kravekonstruk-s .jonen og referansekonstruksjonen for å tilpasse en bevegelse av referansekonstruksjonen i forhold til kravekonstruksjonen <p> g en sentreringsinnretting av referansekonstruksjon i forhold til arbeidsstykket etter at klembakkene er presset mot rørboringen.

14. Instrument som angitt i et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at måledelen er montert slik på den nevnte ene seksjon at den strekker seg radialt innad moi, aksen.

15. Instrument som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 13, karakterisert ved at måledelen er montert slik på den nevnte ene seksjon at den strekker seg radialt utad fra aksen.

16. Instrument som angitt i et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at måledelen innbefatter en akse, at en konveks endevegg skjærer denne akse og en sidevegg strekker seg ringformet rundt denne akse, og at krumningen av den konvekse endevegg er vesentlig mindre enn krumningen for den konvekse sidevegg, sett i aksiale radialplan.