NO802060L

NO802060L - Skumprodukter av kondensasjonspolymerer og fremgangsmaate ved deres fremstilling

Info

Publication number: NO802060L
Application number: NO802060A
Authority: NO
Inventors: Per Lind Wolff
Original assignee: Leer Koninklijke Emballage
Priority date: 1979-07-10
Filing date: 1980-07-09
Publication date: 1981-01-12
Also published as: BE884258A; IT8023343A0; ZA804124B; US4291088A; JPS5615343A; LU82603A1; AR223536A1; DE3026181A1; DK296780A; PT71514A; BR8004264A; NL7905380A; SE8005051L; GB2055623A; IT1131939B; AU6018780A; FR2460781A1

Description

Denne oppfinnese angår skumprodukter, spesielt skumplater, av et furan- eller furfurylalkoholmodifisert fenolisk materiale eller aminoharpiksmateriale, som inneholder en borforbindelse i en mengde som i det minste er tilstrekkelig til at skummet vil bestå muffelovntesten ved 500°C og ikke har noen andre eksoterm ved 200°C, og som har overflater som er forbedret i mekanisk, kjemisk, fysikalsk og/eller estetisk henseende. Oppfinnelsen angår likeledes en fremgangsmåte ved fremstilling av slike "ferdigbehandlede" produkter.

Skumplater av et furfurylalkohol-aminoformaldehyd-harpiksmateriale, som inneholder en borforbindelse i en mengde som i det minste er tilstrekkelig til at skummet vil bestå muffelovntesten ved 500°C, og som ikke har noen andre eksoterm ved 200°C, er beskrevet i US patentskrift nr. 4 016 111 og dansk patentansøkning nr. 1276/75.

Skjønt disse skumplater har mange ønskelige og verdi-fulle egenskaper, er deres overflater lettsmuldrende og støvutskillende. Det er derfor behov for en dimensjons-stabilisering og en kvalitativ forbedring av overflaten av disse skumplater i mekanisk, kjemisk, fysikalsk og/eller estetisk henseende, uten forringelse og fortrinnsvis med forbedring av disse skumplaters gode ikke-brennbarhetsegenskaper. Denne oppgave bør løses ved hjelp av en økonomisk,-fu\" uj-innsvis kontinuerlig<c>remgangsmåte som utføres enten ;.-å produksjonsstedet eller in situ, og i løpet, av kortest mulig tid.

For å løse denne oppgave er det blitt foreslått:

1. å binde filmer, folier, stive plater eller kombinasjoner av slike innretninger til skumplaten. Ulempene med disse metoder er at materialene eller bindemidlene er antenne-lige, vil flamme opp, er ømfintlige overfor vann og/eller er temperaturømfintlige og vil delamineres fra ellerdeformere skumplaten under bruk eller i en brannsitua-s jon. 2. å påføre skumplaten et lag av en maling, en pasta, en gipsmørtel eller lignende ved påstryking, pålegging eller påsprøyting. Ulempene ved disse metoder er at vær- og vannbestandigheten og likeledes vedheftningen er dårlige, samtidig som de påførte lag har tendens til å sprekke

eller gjøre skumplaten vindskjev etter tørring.

Gjennom undersøkelser med sikte på å finne en løsning på de eksisterende problemer er det blitt bragt på det rene at noen metode til å oppnå god vedheftning av etterbehandlings-materialer til de ovennevnte skumplater, uten samtidig forringelse av de ferdigbehandlede platers egenskaper under brann-forhold, ikke finnes.

Det er derfor et mål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for stabilisering og forbedring av overflater av skumplater fremstilt av furan- eller furfuryl-alkoholmodifiserte fenoliske materialer eller aminoharpiks-materialer i mekanisk, fysikalsk og estetisk henseende,og for å avhjelpe de mangler som hefter ved de for tiden anvendte materialer, når disse påføres på nevnte type skumprodukter.

Det er ytterligere et mål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte ved hvilken ferdig-behandlingsmaterialene som anvendes, bindes fast til nevnte type skumplater.

Videre er det et mål med oppfinnelsen å løse de ovennevnte oppgaver ved å anvende komponenter og/eller materialer som fører til at den ferdigbehandlede plate bibeholder sine gode ikke-brennbarhetsegenskaper.

Sluttelig er det et mål med oppfinnelsen å tilveiebringe en ferdigbehandle';, .^kumplate som er vannugjennom-crengelig og punkteringssikker.

Det har nu vist 'seg at disse mål kan oppnåes ved

man enten:

a) innlemmer en porøs glassfiderduk i minst én overflate av nevnte stive skumproduktlag, slik at den blir en integrerende del av skumproduktets overflatelag, eller b) påfører i det minste delvis på én eller flere overflater i henhold til a) som skal belegges, et belegg

av et materiale på silikatbasis med et mengdeforhold mellom SiC>2og alkalimetalloxyd på fra 1,6:1 til 3,9:1,

alternativt

c) påfører i det minste delvis på én eller flere overflater ifølge a) som skal belegges, et bindemiddel av et materiale på silikatbasis med et mengdeforhold SiC^ til alkalimetalloxyd på fra 1,6:1 til 3,9:1 og deretter over dette bindemiddel anbringer en stiv eller fleksibel kledning.

Materialer eller bindemidler på silikatbasis herdner ved tørring eller ved reaksjon med andre materialer. Vanligvis er vanntapet som er nødvendig for at bindemidlet skal bli fast, fra 10 til 15% av bindemidlets vekt.

Det størknede silikat kan fortsatt inneholde inntil 50% vann, og det vil fortsette å avgi vann inntil det er oppnådd likevekt med atmosfæren under de rådende betingelser. Det vil aldri nå den vannfrie tilstand og kan inneholde inntil 30% vann på likevektspunktet.

Et materiale på kaliumsilikatbasis foretrekkes, fordi det har høyere smeltepunkt enn et materiale på natriumsili-katbasis og ikke blir matt og stygt etter reaksjon med car-bondioxyd.

Når en glassfiberduk anvendes har fortrinnsvis stapelfibrene i denne en lengde i området fra 5 til 20 mm, og aller helst en lengde i området fra 6 til 12 mm. Fortrinnsvis er glassfiberduken fremstilt etter våtprosessen.

Dersom ytterligere et bindemiddelmateriale på silikatbasis eller et materiale med overtrekk på silikatbasis anvendes, inneholder dette fortrinnsvis spesifikke additiver og 'dier fyllstoffer for<2>oppnå god vannfasthet, værbe-:■ tc-idighet og/eller bestandighet mot sprekkdannelse.

Et Velegnet additiv har vist seg å være Xanthan-^;. niui, som er en polysaccharidgummi avledet fra xanthomonas cam-pestris ved en renkultur-fermenteringsprosess og renset ved utvinning med isopropylalkohol. Xanthan-gummi tjener som et fortykningsmiddel, og det vil forhindre sedimentering av tunge fyllstoffer med stor partikkelstørrelse. Den er likeledes forlikelig med materialene på alkalimetallsilikat-basis, og den forbedrer markert vannfastheten av det tørre belegg. Xanthan-gummi tilsettes materialet på silikatbasis

i mengder av 0,05 - 0,5 vekt%.

Andre additiver er borforbindelser, spesielt alkali-metallboratforbindelser, som tilsettes materialet på silikatbasis i mengder av fra 0,2 til 10 vekt%. Også disse borater forbedrer vannfastheten av det tørrede belegg. Særlig fore-

trukne er natriumborat og kaliumborat.

Egnede fyllstoffer for belegg og bindemidler er f.eks. talkumpulver, jernoxydflak, kvarts, dolomitt, pulverisert flint, mikrokuler og mikroballonger, flyaske, kalsinert leire, mika-kalsiumcarbonat og mikroniserte glassfibere.

Det har vist seg at fyllstoffer med relativt stor partikkelstørrelse gir de beste resultater. Et foretrukket fyllstoff er kvarts, da denne synes å reagere med silikatbindemidlet og derfor gir utmerket vannfasthet. Ofte trenges visse additiver i belegningsmaterialet for å lette blandingen av ingrediensene med silikatbindemidlet. Det er fordelaktig å tilsette en meget liten mengde av et fuktemiddel, fortrinnsvis en mengde av størrelsesordenen 0,1%, og en ytterst liten mengde av et skumningshindrende middel for å undertrykke den skumming som forårsakes av fuktemidlet. Etter blandingen av ingrediensene vil tilsetning av et vannavstøtende middel for å forbedre motstanden mot inntrenging av vann i belegget.

Fyllstoffholdige belegningsmaterialer kan påføres med sprøytepistol, selv når belegningsmaterialet er fylt med tunge mikaholdige jernoxydflak, eller med kost eller rulle. _Meget viskøse belegningsmaterialer kan påføres som en mørtel på skumplaten eller påføres under anvendelse av et skraper-blad' eller en rulle. ■*

Tørringen kan for.-u.rs ved ganske enkelt å utsette uelogget for luft. En hurtigere metode går ut på å føre. der. belagte skumplate på et' transportbånd gjennom en ovn hvoi det sirkulerer varmluft eller hvor det er anordnet hete-elementer som gjør bruk av infrarød strålingsenergi.

Metallfolier er meget velegnede for anvendelse som.' fleksible kledninger. Særlig aluminiumfolier foretrekkes for dette formål.

I en foretrukken utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir en glassfiberduk innlemmet i minst én overflate av en furfurylalkohol-aminoformaldehyd-skumplate fremstilt etter fremgangsmåten ifølge norsk patentsøknad nr. 802059, hvoretter et fast eller halvfast lag av uorganisk materiale, såsom gipsmørtel, mørtel eller lignende påføres.

I den mest foretrukne utførelsesform blir en gass-fiberduk fullstendig innlemmet.i minst én overflate av skum platen, hvoretter det over denne påføres et materiale på silikatbasis enten som et bindemiddel eller som et belegg i seg selv.

Vanligvis utføres vedheftingen på den nedenfor be-skrevne måte, skjønt man kan avvike fra denne metode uten å avvike fra oppfinnelsen: 1. Et silikatbindemiddel påføres overflaten av skumplaten.

2. Bindemiddelskiktet tørkes inntil det er berøringstørt.

3. Et tynt belegg av et silikatbindemiddel påføres på den fleksible kledning. Mens denne fortsatt er fuktig presses kledningen mot det tørre silikat på skumplaten. 4. Gjenstanden holdes under et lett press i en kort .tid inntil full.sammenklebning er oppnådd gjennom fordeling av vannet på de to bindemiddelskikt. 5. Laminatet kan lagres inntil full bindingsstyrke er ut-viklet.

Påført på aluminiumfolie og tørret er det tørre silikat vannfast. Silikatet bindes meget sterkt til aluminiumet og vil ikke skalle av selv ved sterk bøyning av folien.

Ved en foretrukken fremgangsmåte påføres et silikatskikt på skummet, hvoretter skiktet tillates å tørre.

Både med xanthan-gummi og med boratadditivene er dette tørrede silikatskikt på skummet så vannfast at det ikke le.+- t vi '_ absorbere vann, og å. r~. For vil det ikke utvikle klebrig-i.et når det fuktige silikatskikt presses mot det i det neste prosesstrinn, med mindre grovkornede fyllstoffer innlem^di bindemiddelskiktet på skummet.

Dette fører enten til en fremgangsmåte hvor bare silikatet på aluminiumfolien inneholder additivet, fortrinnsvis borater, eller en fremgangsmåte hvor både silikatskiktet på aluminiumfolien og silikatskiktet på skummet inneholder additivet, men sistnevnte dessuten inneholder grovkornede fyllstoffer som etter tørringen gir et porøst skikt med øket overflateareal på skummet, hvilket skikt er i stand til å absorbere tilstrekkelig mye væske fra bindemidlet på aluminiumet til å gjøre det klebende i løpet av meget kort tid. De foretrukne påføringsmetoder er påsprøytning og/eller på-føring med avstryker. Ved påsprøytning reduseres mengden av bindemiddel som er nødvendig for å gi et tilstrekkelig stort kontaktareal med den overliggende fleksible plate, til et minimum. Under påsprøytningen vil en viss fordampning av vann finne sted, og påsprøytede silikatbelegg tørker dessuten hurtigere enn tilsvarende belegg påført med kost eller rulle.

Bindemidlet som anvendes på skummet er vanlig kaliumsilikat med faststoffinnhold på 30%. Et pigment eller et farvestoff tilsettes for å muliggjøre visuell inspeksjon av beleggets tykkelse og jevnhet. Et farvestoff foretrekkes, fordi pigmenter sedimenterer ved lagring.

2 Silikatet anvendes i mengder av fra 35 til 200 g/m

i<p>å våtvektbasis), idet de lavere vektmengder (35 - 75 g) gir de sterkeste bindinger.

Tørringen utføres under omgivelsenes betingelser eller med varmluft som blåses over skummet. Tørketider på 5 minutter er oppnådd med enkle midler, og tørketider på 2-3 minutter er mulige. Bindemidlet som anvendes på folien, er en blanding av kaliumsilikat og natriumtetraborat (200 deler silikat + 50 deler 10%-ig oppløsning av natriumtetraborat). Mengden som sprøytes på folien, er ca. 30 - 40 g/m 2(på våtvektbasis).

Folien presses på skummet i en enkel, luftdrevet dagslyspresse. Trykket som kreves, er lavt. Gode resultater er blict.oppnådd med lamineringstrykk av størrelsesordenen 10 -'40 KPa (0,1 - 0,4 1 -,/m2) . Pressetiden kan være 2 minutter med aluminiumfolle som kledning. Etter pressingen kan laminatene håndteres og stables. Full bindingsstyr^e kan utvikles ved henstand natten over.

Opprinnelig ble bindingsstyrken testet ved at 45 x 45 mm firkanter av laminert skum ble underkastet en strekkfasthet-test. Imidlertid har det vist seg at silikatenes bindingsstyrke er så høy at svikten alltid finner sted i skumkjernen, normalt 2-5 mm under glassduken.

Derfor måles nu den 180° avrivningsstyrke for en strimmel av fleksibel kledning, som løsnes fra skuinmets glass-duk og rives av i en retning parallell med skumplateoverflaten. Denne metode gir en indikasjon av bindingsstyrken mellom kledningen og skumoverflaten som er uavhengig av skummets egenskaper.

Bindemidlene på silikatbasis bør være velegnede for

industriell laminering.

Oppløsningene er vandige og medfører derfor ikke de problemer med hensyn til helsefare, brannfare og forurensning som er forbundet med anvendelse av organiske oppløsnings-midler.

Bindemidlene kan påføres ved påsprøytning både på skummet og på kledningen. Dette medfører ingen problemer i de tilfeller hvor enkelt, konvensjonelt utstyr anvendes. Bindemidlet herdner ikke og tilstopper ikke utstyret, og ren-gjøringen kan foretas med vann. Klebemidlet som påføres skummet, må tørkes. Denne tørking kan foretas med varm luft, f.eks. ved at platen føres gjennom en tunnel i hvilken varm luft blåses i motsatt retning av platens fremføringsretning. Tørkingen vil ta bare noen få minutter og kan kortes inn ytterligere ved påsprøytning av en varm silikatoppløsning.

Etter tørkingen av platen bringes denne i kontakt med kledningen, på hvilken et tynt skikt av silikatbindemiddel er blitt påført. Dette kan foretas ved hjelp av en enkel klem-valseinnretning. Fortrinnsvis må denne innretning omfatte et trykkbelte fremfor en trykkvalse.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

Dette eksempel illustrerer anvendelsen av glassfiber-• di.K som middel for å opr. v- en sterk binding mellom skummet og et belegg. En skumplate fremstilt i henhold til US patentskrift nr. 4 016 .111 trimmes og kuttes opp i plater avM_.men-sjoner 60 x 50 x 2,5 cm. Støvet fjernes fra de skårede flater ved vakuumrengjøring. På en av 60 x 60 cm flatene påsprøytes et 0,6 mm tykt fyllstoffholdig silikatbelegg. De belagte plater tillates å tørke natten over. Etter tørkingen viser det seg at platene er blitt noe vindskjeve og at belegget har begynt å sprekke og å flasse av fra skummet. Bindingen mellom skummet og belegget synes å være svak og full av spen-ninger som fører til delaminering og gjør platene ubrukbare.

Et nytt sett plater fremstilles, men denne gang formes skummet til 60 x 90 x 2,5 cm plater etter fremgangsmåten ifølge norsk patentsøknad nr. 802059, med en overflate inneholdende en 60 g/m<2>glassduk med 12 mm lange stapelfibere. Silikatbelegget påføres på ny på en av flatene, og tillates å tørke

natten over. Denne gang er platene fri for all vindskjevnet,

og silikatbelegget er homogent, sprekkfritt og oppviser utmerket binding til skummet, foruten at de er punkterings-sikre og forblir intakte etter å være blitt underkastet en branntest.

Eksempel 2

Skumplater fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge norsk patentsøknad nr. 802059 ble belagt med et skikt av et bindemiddel bestående av kaliumsilikat "K 53" (faststoffinnhold 30%). Bindemidlet ble sprøytet på skumplater av dimen-sjoner 30 x 30 x 3 cm i en mengde av 50 g/m 2. En blanding av 200 vektdeler kaliumsilikat "K 53" og 50 vektdeler natriumtetraborat (10%-ig vandig oppløsning) sprøytes på middels ut-glødet aluminiumfolie av tykkelse 50^um. Folien presses straks mot skumplaten og holdes under press i 2 minutter.

Den laminerte plate tillates å tørke natten over.

En 180° avrivningstest indikerte en avrivningsstyrke på 180 g/cm strimmelbredde.

Den laminerte plate ble underkastet en branntest, som den besto med utmerket resultat. Ved en varmestrøm på

0,6 cal/cm 2sek. ble det ikke iakttatt noen antennelse i løpet av de 30 minutter testen varer. Lystransmisjonen for utløpsyassene var aldri lavere enn 98% under testen. Etter to^t^n viste det seg at n<1>uminiumfolien fortsatt heftet til niaten, -og at ingen delaiuinering hadde funnet sted.

I s,';mmenlignings,,2)yemed ble en identisk skumplate lagt med 40 g/m av et neoprenbindemiddel. Straks deretter ble aluminiumfolien presset mot skumplaten, hvoretter det hele ble tillatt å tørke natten over. Den samme branntest ble utført, denne gang med en varmestrøm på 0,4 cal/cm 2 sek. Etter 2 minutter og 45 sekunder antentes den laminerte plate, hvoretter den brant. Lystransmisjonen for utløpsgassene var 15% på et visst stadium. Dette materiale er utilfredsstillende som et isolasjonsmateriale med god brannsikkerhet.

Claims

1. Ikke-brennbart, ikke-oppflambart skumprodukt, spesielt en skumplate, karakterisert ved at det omfatter: (a) et lag av et stivt skumprodukt av et furfurylalkohol-formaldehyd-holdig harpiksmateriale, og (b) porøs glassfiberduk som en integrerende del av overflateskiktet i minst én overflate av laget av stivt skumprodukt .

2. Ikke-brennbart,ikke-oppflambart skumprodukt, spesielt en skumplate, karakterisert ved at det omfatter: (a) et lag av et stivt skumprodukt av et furfurylalkohol-formaldehyd-holdig harpiksmateriale som inneholder en tilstrekkelig mengde av en borforbindelse til at skummet vil bestå muffelovntesten ved 500°C, og som ikke har noen andre eksoterm ved.200°C, (b) porøs glassfiberduk som en integrerende del av overflateskiktet i minst én overflate av laget av stivt skumpro- ■ dukt.

3. Ikke-brennbart, ikke-oppflambart skumprodukt, spesielt en skumplate, karakteris jrt ved at di, c omfatter: (a) et lag av et stivt skumprodukt av et furfurylalkohol- aminoformaldehyd-harpiksmateriale som inneholder en tilstrekkelig mengde av en borforbindelse til at skummet vil bestå muffelovntesten ved 500°C, og som ikke har noen andre eksoterm ved 200°C, (b) en porøs glassfiberduk som en integrerende del av overflateskiktet i minst én overflate av laget av stivt skumprodukt, og (c) et fast eller halvfast lag av et uorganisk materiale på-ført over overflaten inneholdende glassfiberduken.

4. IKke-brennbart, ikke-oppflambart skumprodukt, spesielt en skumplate, karakterisert ved at den omfatter: (a) et lag av et stivt skumprodukt av et furfurylalkohol-aminoformaldehyd-harpiksmateriale som inneholder en tilstrekkelig mengde av en borforbindelse til at skummet vil bestå muffelovntesten ved 500°C, og som ikke har noen andre eksoterm ved 200°C, (b) en porøs glassfiberduk som en integrerende del av overflateskiktet i minst én overflate av laget av stivt skumprodukt, (c) et bindemiddel av et materiale på silikatbasis med et mengdeforhold Si02 til alkalimetalloxyd på fra 1,6:1 til 3,9:1 på minst én overflate av det stive skumproduktlag, og (d) en stiv eller fleksibel kledning over dette bindemiddel.

5. Skumprodukt ifølge krav 1-4, karakterisert ved at fibrene i glassfiberduken har en lengde i området fra 6 til 12 mm.

6. Laminat ifølge krav 4 og 5, karakterisert ved at materialet på silikatbasis inneholder en borforbindelse.

7. Skumprodukt ifølge krav 6, karakterisert ved at borforbindelsen er borat.

8. Skumprodukt ifølge krav 6, karakterisert ved at borforbindelsen er borax.

9. Skumprodukt ifølge krav 4, karakterisert ved at den fleksible kledning er en metallfolie.

10. Skumprodukt ifølge krav 9, karakterisert ved at metallfolien er en aluminiumfolie.

11. Fremgangsmåte ved fremstilling av et ikke-brennbart, ikke-oppflambart skumprodukt, spesielt en skumplate, bestående av et lag av et stivt skumprodukt av et furfurylalkohol- formaldehyd-holdig harpiksmateriale, karakterisert ved at en porøs glassfiberduk innlemmes i minst én overflate av det stive skumproduktlag, slik at den utgjør en integrerende del av skumproduktets overflateskikt.

12. Fremgangsmåte ved fremstilling av et ikke-brennbart, ikke-oppflambart skumprodukt, spesielt en skumplate, bestående av et lag av et stivt skumprodukt av et furfurylalkohol-aminoformaldehyd-harpiksmateriale som inneholder en tilstrekkelig mengde av en borforbindelse til at skummet vil bestå muffelovntesten ved 500°C, og som ikke har noen andre eksoterm ved 200°C, karakterisert ved at en porøs glassfiberduk innlemmes i minst én overflate av det stive skumproduktlag, slik at denne utgjør en integrerende del av skumproduktets overflateskikt.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11 og 2, karakterisert ved at stapelfibrene i glassfiberduken har en størrelse i området fra 6 til 12 mm.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 11 og 12, karakterisert ved at glassfiberduken er fremstilt ved våt- proressen.

Fremgangsmåte ved fremstilling av et ikke-brennbart,' ikke-oppf 1.,-mbart skumpr; )aukt, spesielt en skumplate, bestående av et lag av et stivt skumprodukt av et furfurylalkohol-aminoformaldehyd-harpiksmateriale som inneholder en mengde av en borforbindelse som i det minste er tilstrekkelig til at skummet vil bestå muffelovntesten ved 500°C, og som ikke har noen andre eksoterm ved 200°C, og dessuten av en porøs glassfiberduk som utgjør en integrerende del av overflateskiktet i minst én overflate av laget av stivt skumprodukt, karakterisert ved at der på i det minste én del av den eller de overflater som skal belegges, påfø res et bindemiddel bestående av et materiale på silikatbasis med et mengdeforhold Si02 til alkalimetalloxyd på fra 1,6:1 til 3,9:1, og at der over dette bindemiddel anbringes en stiv eller fleksibel kledning.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at der anvendes et bindemiddel inneholdende spesifikke additiver og/eller fyllstoffer som gir tilfreds-stillende værbestandighet, vannfasthet og/eller bestandighet mot sprekkdannelse.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 15 og 16, karakterisert ved at der anvendes et bindemiddel på silikatbasis, som inneholder en borforbindelse.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at der anvendes et bindemiddel på silikatbasis, som inneholder et borat.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17 og 18, karakterisert ved at der anvendes et bindemiddel på silikatbasis, som inneholder borax.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at der som nevnte fleksible kledning anvendes en metallfolie.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at der rom metallfolie anvendes en aluminium-^olie.

22. Fremgangsmåte ved fremstilling av et ikke-brennbart, ikke-oppflambart skumprodukt, spesielt en skumplate, bestående av et lag av et stivt skumprodukt av et furfurylalkohol-formaldehyd-harpiksmateriale, karakterisert ved at en porøs glassfiberduk innlemmes i minst én overflate av det stive skumproduktlag, slik at den danner en integrerende del av overflateskiktet av skumpro-duktet, og at den eller de overflater som skal belegges, i det minste for endels vedkommende påføres et belegg av et materiale på silikatbasis med et mengdeforhold Si02 til alkalimetalloxyd på fra 1,6:1 til 3,9:1.

23. Fremgangsmåte ved fremstilling av et ikke-brennbart, ikke-oppflambart skumprodukt, spesielt en skumplate, bestående av et lag av et stivt skumprodukt av et furfurylalkohol-aminoformaldehyd-harpiksmateriale, karakterisert ved at en porøs glassfiberduk innlemmes i minst én overflate av det stive skumproduktlag, slik at den danner en integrerende del av overflateskiktet av skumpro-duktet, og at den eller de overflater som skal belegges,i det minste for endels vedkommende påføres et belegg av et materiale på silikatbasis med et mengdeforhold Si02 til alkalimetalloxyd på fra 1,6:1 til 3,0:1.