NO802232L - Fremgangsmaate ved fremstilling av negative eller positive filmer egnet for anvendelse ved fremstilling av trykkformer for flerfarvetrykk. - Google Patents

Description

Den litografiske (offset) trykkemetode for flerfarvetrykk

ved anvendelse av den såkalte farveseparasjonsteknikk omfatter generelt fotografering av den farveoriginal som skal reproduseres, gjennom farvefiltere for erholdelse av negativer med halvtoneut-trekk, dvs. de såkalte separasjonsnegativer. Som farveoriginal anvendes vanligvis et farvediapositiv som separeres på en vanlig film for separasjonsnegativ med et omfang av 1,6 - 1,8 og med en følsomhet av f.eks. 40 - 50 ASA, og av dette separasjonsnegativ lages så en rastrert avbildning på lithfilm. Urastrerte farve- . separasjonsnegativer fremstilt på den ovennevnte måte projiseres da med lys gjennom et raster og til en ny film .

Rasteret kan imidlertid også innføres i systemet ved å proji-sere farveoriginalen gjennom farvefilteret og et raster og på

en negativ film ("direct screening") slik at det fås et farve-.separasjonsnegativ med rastermønster som likeledes vil gjenfinnes

i den ferdig trykkede kopi av originalen.

Ved f lerf arvetrykk fremstilles en trykkforrn for hver farve som skal trykkes. Ved trefarvetrykk er de anvendte trykkfarver gult, cyan og magenta, men vanligvis trykkes i fire farver hvor tilleggsfarven er sort som korreksjonsfarve, og farvene trykkes vanligvis, men ikke nødvendigvis, i denne rekkefølge.

Ved den litografiske (offset) flerfarvetrykkeprosess fremstilles og utvikles således trykkformen med et avfotografert rastermønster, og dette rastermønstér overføres til deri ferdig trykkede kopi av originalen og vil utgjøre et fremmedelement i denne i forhold til originalen. Det er imidlertid ofte problemer med rastermetoden, spesielt ved anvendelse for hurtigtrykking av bildet da dette lett kan flyte sammen og bli uklart. For vanlige 4-farve/autoillustrasjoner for høytrykksaviser må det også av tekniske grunner anvendes et forholdsvis grovt raster, f.eks. med

fra 20 til 24 linjer pr. lineær cm.

En velkjent, grunnleggende metode for reprodusering av farveoriginaler og som omfatter fremstilling av tre rastrerte farveseparasjonsnegativer og som overensstemmer med de tre primær-farver, og i visse tilfeller også et sort korreksjonsnegativ, er beskrevet f.eks. i US patentskrifter nr. 1 843 872 og nr. 1 885 725.

Når dyptrykkcylindre for flerfarvetrykk skal fremstilles, er det også kjent fra farveseparasjonsnegativer å fremstille de tilsvarende farveseparasjonspositiver. Når separasjonsnegativer erholdt ved fotografering av originalen gjennom et rødt filter anvendes for fremstilling av separasjonspositivet, blir dette et cyanfarveseparasjonspositiv. Separasjonsnegativet erholdt ved fotografering av farveoriginalen gjennom et grønt filter, vil føre til et magentaseparasjonspositiv, og separasjonsnegativet erholdt ved fotografering av farveoriginalen gjennom et blått filter, vil føre til et gulseparasjonspositiv. Det fremstilles også gjerne et sort korreksjonspositiv fra det tilsvarende sorte farveseparasjonsnegativ, og den praktiske grunn til dette vil for-stås når det bemerkes at cyan-, magenta- og gultrykkfarver selv av den høyeste kvalitet ikke kombinerer under dannelse av nøy-tralt sort uaktet hva teorien her skulle tilsi. Korreksjons-positivet vil i praksis avhjelpe denne farvetoneuregelmessighet slik at når de tre farver kombineres, fås til slutt nøytralt sort. Det kan i denne forbindelse vises til britisk patentskrift

nr. 1 136 464.

Hvert av de fire separasjonspositiver anvendes derefter for fremstilling av dyptrykkplatene som skal anvendes for flerfarve-trykkingen. Denne fremstilling av dyptrykkplater er velkjent innen teknikken og skal her ikke beskrives nærmere, men det kan vises til US patentskrift.nr. 3 179 519.

Rundt i verden benyttes daglig trykkmetodene høytrykk (flekso-grafi, boktrykk), plantrykk (offset), dyptrvkk og silketr<y>kk. Vedrørende tonegjengivelsen er det en vesentlig forskjell mellom dyptrykksprosessen. oq de andre trykkmetodene, selv om de alle hittil har benyttet et såkalt raster.

I dyptrykk har dyptrykksrasteret som funksjon å oppdele trykkflaten i såkalte steg som bærer rakelen, dvs. kniven som skraper, fargen av trykkformens overflate, og i kopper som er farvetrans-porterende. Koppene or nedetset i trykkf ormen, og det er koppens etsede dybde som avgjør farvemengden og derved farvesjiktets tykkelse overført til papiret. Dette at farvepigmentenes konsentra-sjon varierer over trykkflaten og gir forskjellig lysabsorpsjon, kjennetegner det som kalles en ekte halvtone. De andre trykkmetodene kan bare overføre farvesjiktet i jevn tykkelse over hele trykkflaten. For å oppnå forskjellige toneverdier (varierende lysabsorpsjon) her, må man dele opp trykkflaten i meget små trykkend og-ikke trykkende partier, slik at de for øyet blandes til toneverdier.

Denne oppdeling skjer vanligvis- ved bruk av et såkalt autotypisk raster. Det finnes mange forskjellige typer og teknikker, men generelt kan man si at rasteret deler opp trykkbildet i store og.små punkter i relasjon til originalens toneverdier. Alle punktene har innbyrdes samme avstand, men antallet pr. cm<2>av-henger av rasterfinheten. Punktets størrelse oppgis i % av hel-dekkende flate og finheten i antall linjer pr. cm. Dess finere raster, dess bedre detaljgjengivelse ved gitt format, men det må velges ut fra trykktekniske hensyn og papirkvaliteten.Heri ligger noe av rasterteknikkons begrensning, nemlig at skarphet og detaljgjengivelse er avhengig av trykkteknikk og papirkvalitet.

Hvis ikke farvetrykket i en flerfarveillustrasjon faller nøy-aktig opp-på hverandre,op<p>står en uskarphet i gjengivelsen son forstyrrer synsinntrykket meget. Dette kalles mispasning. Et autotypisk raster er som et rutenett og danner rasterpunkter i rette linjer med nøyaktig 90° vinkel.

Ved sort/hvitt trykking stilles delte rutemønster i 45° vinkel i forhold til leserens øyne og er lite synlig. Trykkes to slike rute-mønstre over hverandre, kan man få en tydelig rutedannelse som kalles moiré. Dess mindre vinkel mellom linjene, dess tydeligere moiré og omvendt. Ved 30° avstand er effekten ikke synlig, men ved 4-farvetrykk kan ikke alle farvene oppnå 30° avstand. To farger må derfor legges i samme vinkel, eller noen med bare 15° vinkel, eller med 22,5° vinkel - og akseptere noe moiré i visse tilfeller.

I dyptrykk er forholdet mellom steg og kopp gjerne lik 2:5, og med sugende farge flyter rastermønstret mer eller mindre ut, så her tar man ikke hensyn til rastervinkler. Den samme fordel oppnås ved den rasterløse farvetrykkteknikk som den foreliggende oppfinnelse angår.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å utvikle en fremgangsmåte ved fremstilling av negativer eller positiver som er egnede for anvendelse ved flerfarvetrykk under unngåelse av den kjente rasterteknikk.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte ved frem- . stilling av negativer eller positiver som er egnede' for anvendelse ved flerfarvetrykk, omfattende benyttelse av en negativ film for farveseparasjon fra et farvepositiv som original, og fremgangsmåten er særpreget ved at det på en halvtonefilm av Pan-typen fremstilles et farveseparasjonsneqativ med et omfang på ikke over 1,0, hvoretter det på en halvtone orthofilm fremstilles en gråmaske fra separasjonsnegativet ved eksponering i kontakt med dette slik at gråmasken får et omfang på 40-80% av separasjonsnegativets omfang, hvorefter det på en lith orthofilm fremstilles

et positiv ved eksponering gjennom en stabel som regnet fra lys-.kilden for belysning av stabelen og eksponering av lith orthofilmen, består av. a) en første lysdiffusjonsfolie eller -film som er matt på én side som vendes mot lyskilden,-

b) gråmasken med filmhinnesiden vendt mot.lyskilden,

c) eventuelt en andre diffusjonsfolie eller -film likeledes med den matte side vendt mot lyskilden, d) farveseparasjonsnegativet med filmhinnesiden vendt fra lyskilden, og e) lith orthofilmen - med filmhinnesiden vendt mot lyskilden, hvorefter det på en halvtoneorthofilm fremstilles en ny gråmaske fra positivet ved eksponering i kontakt med dette, slik at den nye gråmaske får et omfang av 30 - 40% av omfanget for positivet, hvorefter det på en lith orthofilm lages el. endelig negativ ved eksponering gjennom en ny stabel som regnet fra' lyskilden for belysning av stabelen og eksponering av lith orthofilmen består av f) den ytterligere gråmaske med filmhinnesiden vendt mot lyskilden,

g) positivet med filmhinnesiden vendt fra lyskilden, og

h) lith orthofilmen med filmhinnesiden vendt mot lys-

kilden,

og som belyses slik at lith orthofilmen eksponeres i 85-90% av den nødvendige eksponeringstid, den ytterligere gråmaske fjernes fra stabelen, og lith orthofilmen eksponeres i 10-15% av den nødvendige eksponeringstid og den .eksponerte lith orthofilm fremkalles, fikseres, vaskes og tørkes på normal måte med erholdelse av et endelig negativ som eventuelt kan anvendes for fremstilling av et endelig positiv i kontakt på vanlig måte.

De ved den foreliggende fremgangsmåte erholdte negativer og positiver kan brukes for å overføres til trykkformer for alle eksisterende trykkmetoder,.dvs. høytrykk, dyptrykk (intaglio), flattrykk (offset, litografi) og silketrykk (screen printing).

Hvis det er ønsket å fremstille et positiv fra det endelige negativ, f.eks. for å lage et "Cromalin"-prøvetrykk,

lages dette i kontakt med negativet på vanlig måte.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utføres for fremstilling av et negativ for hver farve som skal anvendes ved fler-farvetrykkingen. For 4-farvetrykk fremstilles således et farveseparasjonsnegativ fra farveoriginalen, som fortrinnsvis er et farvediapositiv, men som også kan'være en refleksoriginal (kopifarve), ved eksponering gjennom hhv. et rødt filter, et grønt filter og. et .blått filter, og dessuten fremstilles også et sort

■ korreksjonsnegativ.

For fremstilling av farveseparasjonsnegativene ved den foreliggende fremgangsmåte anvendes som nevnt halvtonefilmer av Pan-typen, vanligvis med .en ASA-verdi på 40 - 50'. Dersom en forholdsvis grov korndannelse eller krystalldannelse på farve.-separasjonsnegativet er ønsket, bør Pan-filmer med høyere ASA-verdier benyttes.. De anvendbare filmer av Pan-typen forfarvese-parasjonsnegativenekan således ha'en så høy følsomhet som 100-1200 ASA. Det er imidlertid vanskelig å fastslå noen bestemt nedre og øvre grense for de ASA-verdier som de for fremstilling av farVc separasjonsnegativene anvendte Pan-filmer kan ha. Desto høyere følsomhet filmen har, desto grovere krystaller vil dannes på farveseparasjonsnegativet under ellers like betingelser.

Det er imidlertid et krav til farveseparasjonsnegativet at dets toneomfang (gradasjon) ikke må overstige 1,0, og helst skal toneomfanget ikke være over ca. 0,8. Dette er. et omfang som ligger betraktelig lavere enn det vanlige omfang (1,6-1,8)

for farveseparasjonsnegativer for senere anvendelse

i forbindelse med flerfarvetrykking med raster. De ved den foreliggende fremgangsmåte fremstilte farveseparasjonsnegativer har således en bløt gradasjon som innebærer at kornområdet på disse farveseparasjonsnegativer er sterkt utvidet i forhold til kornområdet på vanlige farveseparasjonsnegativer med hard gradasjon. Dette utvidede kornområde er av sterk betydning for erholdelse av et endelig negativ eller positiv som ved reproduksjon på trykkformer gjør at disse kan anvendes for f lerfarvetrykking uten anvendelse av et raster.

Betingelsene som anvendes ved fremstilling av farveseparasjonsnegativene varierer med følsomheten for den anvendte halvtonefilm av Pan-typen. For erholdelse av grove korn på disse filmer gjelder generelt at filmer med høyere ASA-verdi gir grovere korn/krystall ved ellers like betingelser. Videre vil en øket temperatur i fremkallingsvæsken (ved fremkalling av farveseparasjonsnegativene) gi grovere korn. En normal temperatur i fremkallingsvæsken er ca. 20°C, men den kan økes til 24-28°C og opp til 30°C.. Ennvidere vil en øket skylletid i vann av de fremkalte og fikserte separasjonsfilmer gi grovere korn, på samme måte som høyere temperatur (maks. opp til 40°C) og følgelig kortere tørketid for de skyllede filmer. En normal skylletid i vann er ca. 10 min, men den kanøkes opp till/2 time og endog opp til 1 time.

En anvendelse.av ett eller flere av disse virkemidler for å få grovere korndannelse er f.eks. aktuelt ved fremstilling av filmer som skal anvendes for reproduksjon på trykkplater for avis-trykking, dvs. høytrykksrotasjon, hvor normal rasterfinhet ikke bør overstige 24 linjer pr. lineær cm.

Som et eksempel kan det nevnes- at ved anvendelse av en halvtonefilm av Pan-type med -en ASA-verdi på ca. 40 for frem stilling av farveseparasjonsnegativene, vil en temperatur i fremkallingsvæsken (med papirfremkaller) av 20 - 30°C være egnet. Etter fremkallingen fikseres filmen, og den fikserte film skylles derefter med vann. Denne skylling kan for en film av den nevnte ASA-verdi utføres i opp til 1. time. Efter skyllingen skal separas jonsnegativene tørkes under støvfrie betingelser og jevn luft-sirkulasjon, og dette kan mest bekvemt utføres i et tørkeskap. Temperaturen i tørkeskapet bør ikke overskride 40°C og bør helst ligge mellom 30 og 40°C.'Generelt gjelder det som nevnt at jo hurtigere tørking, dvs. jo høyere temperaturen er, desto grovere korn fås det på filmen. Hvis imidlertid en temperatur på over 40°C anvendes, kan dette innvirke uheldig på filmens dimensjonsstabilitet og dette er uønsket da alle de beskrevne trinn for den foreliggende fremgangsmåte må utføres i strengt register og med god vakuumkontakt. En tørketid av ca. 10 minutter ved ca. 35-40°C har vist seg å være en velegnet tørketid for farveseparasjonsnegativene.

Farveseparasjonsnegativet vil for et trenet øye ikke fremstå som et vanlig farveseparasjonsnegativ, men vil vise at krystalldannelsen er mer markert på dette særlig ved endene på den aktuelle gråskala,enn på et farveseparasjonsnegativ fremstilt på vanlig måte. Mellom de relativt grove sølvkrystaller på farveseparasjonsnegativene finnes lysgjennomslippbare åpninger eller luker som er av betydning for sverting av<p>ositivene som skal fremstilles fra • farveseparasjonsnegativene.

Disse luker skal overføres til filmen for positivene

som sorte prikker (som er punkter som efter overføring til de respektive trykkformer vil tjene som trykkelementer på linje med. rasterelementene)., og som film for positivene anvendes

en meget hard film av lith-typen, f .eks. av typen "Orto Sakura OS", og det er viktig at alle luker overføres til den harde film slik at de blir like sterke, men selvfølgelig varierende i størrelse og grupperinger.

Fremstillingen av gråmasken fra de erholdte farveaepara - sjonsnegativer er et viktig trekk ved den foreliggende oppfinnelse. Som kjent kan en avbildnings toneomfahg ("density range") finnes ved•å måle den såkalte densitet for bildets nest mørkeste og nest lyseste punkt og subtrahere disse verdier. Som et eksempel på egnede omfang for de fire separasjonsnegativer gult, rødt, blått og sort fremstilt ifølge den foreliggende fremgangsmåte kan de følgende omfang angis med deres tilhørende D-verdier:

Gult 1,12 - 0,45 = 0,67 (omfanget)

Rødt 1,21 - 0,43 = 0,78

Blått 1,02 -0,26 = 0,76

Sort 1,14 - 0,40 = 0/74

Disse farveseparasjonsnegativer er såkalte "flate" negativer. For å få en harmonisk bygget gråtone (i form av svertede krystaller på ..positivet) tilpasses qrnniaskcn ved den foreliggende fremgangsmåte i forhold til det respektive separasjonsnegativs omfang (40 - 80% av dette). Den høyeste prosentverdi gis som regel gråmasken for det farveseparasjonsnegativ som i henhold til farveoriginalen representerer den viktigste farve, mens gråmasken for det sorte separasjons negativ gis den laveste verdi. Generelt gjelder at jo høyere maskeprosenten er, desto rikere vil toneskalaen bli, og vice versa.

Maskefremstillingen er avhengig av høy renhet og jevn fremkalling og bør utføres på følgende måte: •En halvtone orthofilm legges med filmhinnesiden opp.

Faryeseparasjonsnegativet legges over denne med filmhinnesiden vendt ned. Punktbelysning anvendes for eksponering av haIvtoneorthofilmen gjennom farveseparasjonsnegativet.

Den eksponerte maskefilm legges i rent vann som bør ha

samme temperatur som fremkallervæsken. Efter gjennombløting av emulsjonen (10-15 sekunder) anbringes den eksponerte maskefilm i fremkallervæsken som skal være normal eller litt bløtere enn normal (alt efter originalens art). Fremkallingen finner sted under stadig bevegelse (agitering) i 1-3 minutter (alt efter originalens art. og separasjonsnegativéts kontrast), hvorefter den fremkalte film så raskt som mulig legges i stoppebad.

Efter noen sekunder i stoppebadet legqes filmen i et fikseringsbad med noen bevegelse i de første sekunder (den vanlige fremgangsmåte). Derefter foretas normal skylling i vann og normal tørking i tørkeskap.

Den endelige maske skal være ren og meget jevnt fremkalt.

Ingen områder må være skjoldete, for ved hjelp av masken skal et "raster" i form av krystaller lages ved den påfølgende stabeleksponering.

For alle faser ved den foreliggende fremgangsmåte kan det anvendes filmer fra forskjellige produsenter (Kodak, Agfa, DuPont, Sakura etc.). Foreliggende fremgangsmåte er altså ikke avhengig av anvendelse av spesielle produsenters filmer, men den mer spesifikke beskrivelse som her er gitt, er basert på at det er blitt anvendt:

a) Agfa Geavart Pan-filmer for separasjonene

b) Kodak halvtone orthofilm ("gravure" film) for gråmaskene c) Sakura Lith orthofilm for positivene/de endelige negati

Ved anvendelse av andre filmrnerker må det eksperimenteres

noe til man er blitt fortrolig med filmenes "personlige karakter". Når gråmaskene er blitt fremstilt med det ønskede omfang i forhold til de respektive farveseparasjonsnegativers omfang, anvendes disse ved fremstillingen av de tilsvarende positiver på lith orthofilmen ved den foreliggende stabeleksponering. Stabelen må sentraliseres efter lyskilden da det ellers vil oppstå relieffvirkning. Det må selvfølgelig også være god vakuumkontakt mellom de forskjellige komponenter i stabelen. Denne gis den nødvendige eksponering. Hvis det er ønsket å øke kontrasten, kan den øverste diffusjonsfolie hår to diffusjonsfolier anvendes) og gråmasken fjernes, for derefter å gi resten av stabelen ytterligere eksponering i f.eks. 5-8% av den samlede eksponeringstid. Når bare éh diffusjonsfolie anvendes, f jei bare gråmasken før den restlige eksponering. Bruk av to diffusjonsfolier kan forårsake en relieffeffekt.

Ved fremkallingen av lith orthofilmen anvendes en lith fremkaller. Det anbefales å agitere i den første 1/4 av frem-. kallingstiden, for derefter å fremkalle videre i såkalt stille

bad (ubevegelig). Krystalldannelsen kan da lett iakttas, men man skal være.svært varsom på slutten av fremkallingen fordi prosessen da skjer meget raskt og det er om å gjøre at kontrollen;ikke mistes, med krystalldannelsen. Når' krystalldannelsen erfaringsmessig er tilfredsstillende, anbringes filmen i stoppebad for hurtig stansing av prosessen.' Derefter fikseres, skylles og tørkes filmen på normal måte.

Anvendelsen av diffusjonsbelysning ved eksponeringen av filmen for positivet er et vesentlig trekk ved den foreliggende oppfinnelse. Som dif f us jonsf o-lie eller -film kan en "tracing film" av polyester eller en lignende film anvendes. Diffusjonsfolien tjener til å omdanne det' direkte lys til diffust lys og sørger for at lyset spres i alle retninger. Under slikt lys aksentueres krystallenes lysabsorberende og -spredende evne på separasionsne<q>ativet slik at det fås en. eksponerinq av positivfilmen som er jevnt fordelt over hele toneskalaen.

Efter fremstillingen av positivet vil det fremgå

at alle toneoverganger på dette vil bestå av svertningspunkter som tilsvarer lukene mellom sølvkrystallene på det tilsvarende

farveseparasjonsnegativ. Høylyspartiene på disse positiver

er så svake (utilstrekkelig svertet) at de ville bli "drept" ved en normal eksponering på en ny lithfilm. For å beskytte disse høylyspartier og overføre disse til det endelige ne<q>ativ må det lages en ny gråmaske på en halvtone orthofilm slik at denne nye gråmaske får et omfang av 30-4 0% av omfanget for det " krystalliserte" positiv. Selve fremstillingen av denne maske er ikke kritisk, og den kan kontrolleres visuelt.

Den nye gråmaske anvendes derefter for eksponering av en- ny lith orthofilm gjennom, beregnet fra lyskilden, en ny stabel bestående av den nye gråmaske med hinnesiden vendt mot lyskilden, det ■ krystalliserte positiv med hinnesiden

vendt fra lyskilden og den nye lilh orthofilm med hinne-

siden vendt mot lyskilden. Det må igjen sørges for god vakuumkontakt og at motivet er sentrert i forhold til lyskilden.

Denne stabel eksponeres slik at 85-90% av hele belysningstiden for denne eksponeringsfase vies til skyggene og mellom-partiene på positivet. Derefter fjernes gråmasken,

og resten av stabelen eksponeres i de gjenværende 10-15% av belysningstiden for de vare krystallers skyld (alt efter den ønskede kontrast). Jo mer det eksponeres med gråmasken, desto fler detaljer fås i høylyspartiene. På denne måte kan det sies at den nye gråmaske er en kontrastkontrollerende maske.

Efter at den eksponerte .lith orthofilm er blitt

fremkalt, fiksert, skyllet og tørket på normal måte, fås et endelig -negativ hvor lukene .mellom

svertningspunktene på negativet er klare og "sunne" nok

over hele toneskalaen for originalen til at de kan overføres foto-

mekanisk til trykkformer for en hvilken som helst trykkmetode.

Ifølge en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse

kan det istedenfor lith orthofilmen for fremstilling av positivet fra farveseparasjonsnegativet anvendes en såkalt "duplication" film for eksponering i kontakt med farveseparasjonsnegativet. Det fås da efter eksponering, fremkalling, fiksering, skylling og tørking av "duplication"-filmen direkte et "utkrystallisert" negativ som derefter kan anvendes for fremstilling av et positiv som da utgjør sluttproduktet ved fremgangsmåten. Fordelen ved å anvende en slik "duplication"-film er at fremstillingen av den andre gråmaske kan sløyfes og at det som sluttprodukt erholdte positiv kan anvendes direkte for fremstilling av et "Cromalin" prøvetrykk, dvs. at det for et slikt prøvetrykk spares en operasjon (vending av negativ, til positiv). Det er også en fordel ved denne utførelses-form hvis trykkeriet anvender seg av positiver for overføring til trykkformen. Derved spares også vending av negativet erholdt ved den første utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte, til et positiv. Slike."duplication"-filmer er tilgjengelige fra

flere av de større filmleverandører.

Prinsippene ved den første utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte er at

1) Det fremstilles farveseparasjonsnegativ med bløt gradasjon, dvs. med lavt omfang ("flate" filmer) som innebærer et vidt kornområde på filmen (i motsetning til hardkontrastnegativer). 2) Det fremstilles en gråmaske med et begrenset omfang i forhold til farveseparasjonsnegativet for å sikre en skånsom overføring av lukene mellom kornene på farveseparasjonsnegativet som svertede områder på lith orthofilmen som anvendes for fremstilling av det "krystalliserte" positiv. 3) Det fremstilles et "krystallisert" positiv hvor lukene mellom krystallene på det- tilsvarende farveseparasjonsnegativ er overført slik at de blir like sterke, men varierende i størrelse og grupperinger. 4) Det fremstilles en ny gråmaske med redusert omfang i for hold til det angjeldende positiv for å•beskytte høylyspartiene på positivet og gjøre del; mulig å overføre disse til det endelige negativ ved eksponering av en film for det endelige negativ gjennom positivet. Prinsippene ved den annen utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte er de samme som for den første utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte hva gjelder de ovennevnte trinn 1) og trinn 2), men med den selvfølgelige forandring for trinn 2) 's vedkommende at lukene mellom kornene på farveseparasjonsnegativet ikke' skal overføres som svertede områder på "duplication"-filmen da denne selvfølgelig efter eksponering, fremkalling,, fiksering, skylling og tørking skal utgjøre en direkte kopi av farveseparasjonsnegativet, men med en mer veldefinert krystall-danhelse og bedre avgrensede klare luker mellom krystallene i forhold til på farveseparasjonsnegativet. I trinn 3) for denne annen utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte fremstilles således et "krystallisert" negativ som representerer en kopi av det' anvendte farveseparasjonsnegativ, men hvor krystallene på negativet og lukene mellom disse er mer utpreget og veldefinerte enn på farveseparasjonsnegativet. I trinn 4) av denne annen utførelses-form. av den foreliggende fremgangsmåte fremstilles et endelig positiv ved eksponering av en film for det endelige positiv gjennom det "krystalliserte" negativ (erholdt på "duplication"-filmen) med eller uten anvendelse av en gråmaske.

De forskjellige trinn av den første utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte er vist skjematisk på Fig. 1. Det fremgår av denne at i trinn I gjennomlyses et farvediapositiv 1 gjennom et farvefilter 2 på den negative separasjonsfilm 3. I

trinn II gjennomlyses det erholdte farveseparasjonsnegativ 3 mot gråmaskefilmen 4 med filmhinnene på de to filmer vendt mot hverandre. I trinn III gjennomlyses anordnet i rekkefølge en diffusjonsfolie 5 med mattsiden vendt opp, den erholdte gråmaske 4, en andre diffusjonsfilm (valgfritt) 6 også med mattsiden vendt opp, og farveseparasjonsnegativet 3 mot den positive lith orthofilm 7. I trinn Illa som er valgfritt, er den første diffusjonsfolie 5 og gråmasken 4 fjernet, og den positive lithfilm eksponeres i den. resterende del av eksponeringstiden gjennom den andre dif-fus jonsfolie 6 og farveseparasjonsnegativet 3 . I trinn IV fremstilles en gråmaske 8 fra positivet 7, og i trinn V foretas

den hovedsakelige eksponering av en ny lith orthofilm 10 gjennom

. gråmasken 8 og positivet 7. I trinn Va foretas efter fjernelse

av gråmasken 8 den restlige eksponering av den nye lithfilm 10 gjennom positivet 7. Denne prosess utføres for fremstilling av hvert endelig negativ i avhengighet av antall farver for den på-følgende flerfarvetrykkeprosess som de endelige negativer skal anvendes for. Ved den foreliggende fremgangsmåte' legges de forskjellige filmer og diffusjonsfolier mot hverandre flate mot flate og i kontakt i de forskjellige trinn. På.tegningen representerer den uskraverte del av filmene disses filmhinnesider.

De forskjellige trinn av den annen utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte er vist skjematisk på Fig. 2. På denne er de samme filtere, diffusjonsfolier og filmer som er anvendt for den første utførelsesform som vist på Fig. 1, betegnet med de samme henvisningstall. Den annen utførelsesform av den foreliggende fremgangsmåte som vist på Fig. 2 er således identisk med den første utf ørelsesf orm som vist på Fig. 1 til og med trinn II. I trinn III eksponeres imidlertid en "duplication"-film 11 gjennom en stabel som forøvrig er anordnet som vist i trinn III på Fig. 1.

I det valgfrie trinn Illa foretas en restlig eksponering gjennom diffusjonsfolien 6 og farveseparasjonsnegativet 3. I trinn IV ifølge Fig. 2 eksponeres filmen 12 for det endelige positiv gjennom det "krystalliserte" negativ 11 i den samlede nødvendige eksponeringstid, dvs. at som følge av at anvendelsen av den andre gråmaske (8 ifølge Fig. 1) faller bort, faller også den delte eksponering ifølge trinnene V og Va på Fig. 1 bort. Når det imidlertid anvendes en andre gråmaske også for eksponeringen av .den positive film gjennom det "krystalliserte" "duplication" film-negativ,kan den delte eksponering også benyttes for denne annen utførelsesform av den foreliggende.fremgangsmåte. .. Den foreliggende fremgangsmåte kan betegnes som en "krystallprosess" da det ved den kjemiske og fotomekaniske be-handling av filmene fås en omgruppering av de opprinnelig meget små krystaller i filmhinnene slik at de danner grovere og for-sterkede enheter som lar seg overføre fotomekanisk til {.rykkformer for den påfølgende trykkmetode.

Ved anvendelse av de ved den foreliggende fremgangsmåte fremstilte negativer eller positiver i forbindelse med'de ovennevnte trykkmetoder fås en farvereproduksjon som er særpreget ved at den

er fri for rastermønster og som avhengig av de valgte beting-

elser under prosessen for fremstilling av de endelige negativer eller positiver etter ønske vil fremstå som en kornet farvereproduksjon eller en mikrokornet farvereproduksjon med en varierbar kontrast. Denne kornethet kan på denne måte variere fra en finhet som tilsvarer et raster på 12 linjer pr. lineær cm og helt til en finhet på 300 linjer pr. lineær cm, avhengig av filmbehandlingene. Ved den foreliggende fremgangsmåte kan således allerede på frem-stillingsstadiet for farveseparasjonsnegativet det ønskede sluttresultat bestemmes. Dette åpner nye muligheter for en mer kunstneri innvirkning på farvereproduksjon enn hittil mulig ved de kjente tekniske reproduksjonsmetoder (rastermetoder). De ved anvendelse av de ifølge oppfinnelsen fremstilte negativer eller positiver etter fotomekanisk overføring av disse til trykkformer, erholdte farvereproduksjoner har stor farveintensitet og meget stor detalj-rikdom, og den foreliggende fremgangsmåte tillater anvendelse av filmer med større kornfinhet i forhold til den konvensjonelle rasterfremgangsmåte, gjør det lettere å foreta de ønskede for-andringer avhengig av det ønskede sluttresultat og gir farvereproduksjoner som har større estetisk appell sammenlignet med farvereproduksjoner erholdt ved kjente metoder (det tekniske raster). Selve trykkingen utføres på vanlig måte.

De ved den foreliggende fremgangsmåte erholdte negativer

eller positiver kan karakteriseres som rasterfrie . ortho lith filmer med alle nyanser'fra sort til hvitt dannet ved krystalller i selve filmhinnen.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av positive eller negative filmer egnet for anvendelse ved fremstilling av trykkformer for flerfarvetrykking, omfattende bruk av en'negativ film for farve-separering fra et farvepositiv som original, karakterisert ved at det på en halvtonefilm av Pan-typen fremstilles et farveseparasjonsnegativ med et toneomfang på ikke over 1,0, hvorefter det på en orthokromatisk halv-tonéfilm fremstilles en gråmaske fra separasjonsnegativet ved eksponering i kontakt med dette slik at gråmasken får et toneomfang på 40-80% av separasjonsnegativets toneomfang, hvorefter det på en negativ "duplication"-film fremstilles et negativ ved eksponering gjennom en stabel som regnet fra lyskilden for belysning av stabelen og eksponering av "duplication"-filmen består av a) en første lysdiffusjonsfolie eller -film som er matt på. én side som vendes mot lyskilden, b) gråmasken med filmhinnesiden vendt mot lyskilden, c) eventuelt en andre diffusjonsfolie eller -film likeledes med den matte side vendt mot lyskilden, d) farveseparasjonsnegativet med filmhinnesiden vendt fra lyskilden, og e) "duplication"-filmen med filmhinnesiden vendt mot lyskilden, hvorefter den eksponerte "duplication"-film fremkalles, fikseres, skylles og tørkes og det fra denne fremstilles et positiv på en litografisk orthokromatisk film ved eksponering av denne gjennom "duplication"-filmnegativet, og den eksponerte positive film fremkalles, fikseres, skylles og tø rkes med erholdelse avet endelig positiv som eventuelt kan anvendes for fremstilling av et endelig negativ ved kontakt på vanlig måte.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at efter at den eksponerte "duplication"-film er blitt fremkalt, fiksert, skylt og tørket fremstilles en ny gråmaske fra denne på en orthokromatisk halvtonefilm ved eksponering i kontakt med den eksponerte "duplication"-film slik at den nye gråmaske får et begrenset toneomfang, fortrinnsvis 30-40%, av toneomfanget for det eksponerte "duplication"-filmnegativ, hvorefter det på en litografisk orthokromatisk film fremstilles et endelig positiv ved eksponering.av den litografiske orthokromatiske film gjennom en ny stabel som regnet fra lyskilden for belysning av stabelen og eksponering av den litografiske orthokromatiske film består' av f) den ytterligere gråmaske med filmhinnesiden vendt mot lyskilden, g) "duplication"-filmnegativet med filmhinnesiden vendt bort fra lyskilden, og h) den litografiske orthokromatiske film med filmhinnesiden vendt mot lyskilden.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at farveseparasjonsnegativet fremstilles med et omfang av ikke over 0,8.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at efter at den orthokromatiske halvtonefilm for den første gråmaske er blitt eksponert, anbringes den i rent vann for å gjennombløte dens filmemulsjons-hinne, hvorefter den eksponerte maskefilm anbringes i et frem-kallerbad med en fremkaller som er normal eller litt bløtere enn normal, og den eksponerte film fremkalles under kontinuerlig bevegelse av badet i 1-3 minutter, og den fremkalte film overføres derefter straks til et stoppebad hvori filmen holdes i noen sekunder, hvorefter filmen overføres til et fikseringsbad med noen bevegelse av dette i de første sekunder, og den fikserte film skylles i vann og den skyllede film tørkes i et tørkeskap.