NO802571L - Prefabrikert bygning. - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen angår en prefabrikert bygning. Hjelpeutstyr, så som sanitæranlegg og elektrisk opp-legg er anordnet i en kjerneenhet 58. Takene utgjøres av prefabrikerte plater (122-126). og platene blir for-. ankret til takstoler.

Description

Oppfinnelsen angår prefabrikerte bygninger. Et formål med oppfinnelsen ér å tilveiebringe en kombinasjon av en skipningsforpakning og en prefabrikert bygning, der skipningsforpakningen kan benyttes som et rom, en garasje eller andre anlegg etter at den prefabrikerte bygning er fjernet fra forpakningen.

Et annet formål er for en prefabrikert bygning å tilveiebringe en kjerneenhet som har de nødvendige ledninger med til-koblinger for vann og kloakk til bad, kjøkken samt hjelpetilbe-hør plassert i rom som støter opp til kjerneenheten.

Enda et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en kjerneenhet av den foran nevnte type, der vannvarmere og/eller luftkondisjoneringsenheter kan være anordnet i kjerneenheten.

Enda et formål er å tilveiebringe en kjerneenhet hvori det er montert hovedkloakk- og hovedvann-ledninger for tilkobling til bad, kjøkken og hjelpetilbehør i rom som støter opp til kjerneenheten, og der det er plassert en elektrisk sikringsboks som er tilkoblet en rekke ledninger, som igjen er koblet til koblingsbokser med ledninger som er beregnet for tilkobling til elektriske brytere, uttak etc. i den prefabrikerte bygning under oppførelsen av denne.

Et annet formål er å tilveiebringe en prefabrikert bygning ved å benytte takplater som er lett å feste på takstoler og til hverandre.

Enda et formål er å tilveiebringe takstoler med passende spor for forsterkningsplanker, for å.markere hvor arbeiderne skal plassere plankene og for derved å gi taket den ønskede styrke.

Enda et formål er å tilveiebringe en prefabrikert bygning, der det ikke forekommer noen gjennomtrengning av dekket av rør-ledninger eller at det forut er plassert rørledninger i dekket eller fundamentet.

Enda et formål er å tilveiebringe en prefabrikert bygning der det ikke er nødvendig at rørledninger trenger gjennom gulv-systemet.

Andre formål og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå klart

av tegninger, beskrivelsen og patentkravene.

På tegningene viser samme henvisningstall til like deler

og de viser en illustrerende utførelsesform ifølge oppfinnelsen der: Figur 1 er en skjematisk illustrasjon av en prefabrikert bygning som er oppført i samsvar med oppfinnelsen, der den til-hørende skipningsforpakning er benyttet som garasje- og lager-plass som tilhører bygningen. Figur 2 er et skjematisk riss av to slike lagerkåsser som

er satt sammen for å danne et stort rom.

Figur 3 er et skjematisk riss av en ikke helt sammenstilt skipningskasse og viser taket og en endevegg fjernet for å gi lett adkomst ved fjerning av delkomponentene i den prefabrikerte bygning, der deler av den ytre kledning i kassen er snittet ut for å vise karmer i kassen for dører, garasjedører eller lignende. Figur 4 er et skjematisk riss av skipningskassen, der toppdekket er fjernet, og det er antydet de områder i kassen der de forskjellige deler av den prefabrikerte bygning er plassert. Figur 5 er et grunnriss av den prefabrikerte bygning.

Figur 6 er et grunnriss av en gulvplate.

Figur 7 er en gulvplate for hele bygningen.

Figur 8 er et skjematisk riss, sett fra en side av en kjerneenhet for forskjellig utstyr. Figur 9 er et skjematisk riss, sett fra den andre siden av

den på figur 8 viste kjerneenhet.

Figur 10 er et skjematisk grunnriss av kjernen og viser vann- og kloakk-systemet og det elektriske system med bad- og kjøkken-utstyr, vist med prikkede linjer i rom som støter opp til kjerneenheten. Figur 11 er et ikke sammenstilt riss av gulvdekket og veggen i den prefabrikerte bygning og viser på hvilken måte en nedre svill blir festet til dekket og danner en foring for veggseksjonen. Figur 12 er et snitt, langs linjen 12-12 på figur 11.

Figur 13 er et grunnriss av en takplateramme.

Figur 14 er et isometrisk riss av takplaten.

Figur 15 er et grunnriss av flere takplater.

Figur 16 er et isometrisk riss av en del av tak-konstruksjonen. Figur 17 er et delriss som viser hvordan takplatene festes sammen og til takstolen. Figur 18 er et grunnriss og viser plasseringen av takplatene og takstolene, og

figur 19 er et riss av planen for det elektriske system i bygningen.

Den prefabrikerte bygning er vist i sammensatt form ved 31 på figur 1. Bygningen kan oppføres på en vanlig betongplate, eller det kan benyttes gulvplater som gulv i bygningen. Hvis det benyttes gulvplater, blir de fortrinnsvis lagt på gulvbjel-ker, og de vil være oppbygd på samme måte som takplatene som skal beskrives senere.

Gulvplater er vist på figur 6 og 7. Platene omfatter bjelker 20 og 21, som er forbundet ved skjøter 22, og en øvre plate, som passende kan være av finer, danner gulvet i bygningen.

Den på figur 1 viste bygning er ført opp på en plate som generelt er betegnet med henvisningstallet 32. Bygningen omfatter sidevegger 33, hvorav en er vist, endevegger 34, hvorav en er vist og et tak 30. Sett fra utsiden har bygningen en konvensjonell form og ligner en på stedet oppført bygning.

I den ikke oppsatte* form er bygningen pakket i en forpak-ningsmodul. Denne modul er vist på figur 2, 3 og 4. Denne modul omfatter sledelignende meier, der den ene er vist ved 35, og sleden er bygd opp av sidebjelker som strekker seg under bygningen og passende tverrelementer, slik som vist i US Re patent nr. 25 827 til F.E. Bigelow Jr. Det skal derfor her ref-ereres til hele innholdet i dette patent. Den på figur 2, 3 og 4 viste bygningsmodul eller skipningsmodul kan bygges i.samsvar med læren i dette patent eller i samsvar med læren i US patent nr. 3 680 273, som også i sin helhet inkorporeres i denne beskrivelse. Konstruksjonen ifølge det sistnevnte patent foretrekkes, fordi denne gjør det mulig å plassere modulene tett sammen, slik som vist på figur 2. Skipningsmodulene omfatter i hvert fall gulvet 36, som er bygd direkte på sleden, og side-og ende-veggene 37,.38, 39 og 40 samt taket 41.

Konstruksjonen gjør det mulig å løfte taket vertikalt opp-ad etter at dette er løsgjort fra . sideveggene. Når læren iføl-ge US patent nr. 3 680 273 følges, går det passende skruer gjennom et nedadstikkende skjørt på taket og inn i sideveggene, slik som.vist ved 42 på figur 2. Ved fjerning av disse skruer, løsgjøres taket fra sideveggene og kan da løftes vertikalt opp og kan føres til et egnet sted på vanlig kjent måte, hvor det ikke er i veien. Veggene 37, 38 og 39 er festet direkte og permanent til gulvet. En endevegg, for eksempel endeveggen 40, er fjernbart festet til gulvet og sideveggene. Etter at taket er satt til side, kan også endeveggen 40 settes bort, og innholdet i skipningsmodulen blir da lett tilgjengelig.

Den prefabrikerte bygning ifølge figur 1 pakkes i en skipningsmodul, som er vist på figur 4 med alle de forskjellige komponenter, slik som veggplater, takplater, kjerneenhet, takstoler, tak, innvendig kledning etc, stablet inn i skipningsmodulen. Konvensjonelt og vanlig kjent utstyr for tilkobling i kjøkken og bad innpakkes fortrinnsvis også, det vil si badekar, baderomskap, luftbehandlingsanlegg, ovn og lignende.

Etter at delkomponentene i den prefabrikerte bygning 31 er blitt fjernet fra skipningsmodulen, kan modulen benyttes i sam-band med den prefabrikerte bygning eller sammen med andre skip-hingsmoduler, eller enkeltstående i enhver ønsket form. Skipningsmodulen 43, ifølge figur 1, er for eksempel vist benyttet som garasje med garasjedør 44 og sideadkomstdør 45. Hvis det er hensikten å benytte skipningsmodulene på denne måte, kan garasjedøren være utstyrt med en forut innsatt karm 46, vist på figur 3. Sideadkomstdør, vinduer eller lignende kan også være forut forsynt med karmer 47, også vist på figur 3. Når skipningsmodulen forlater fabrikken, er den i alle tilfelle forsynt med en forhudning av et ugjennomtrengelig materiale, som ligger over den ytre flate på hver vegg i skipningsmodulen, slik at den utgjør en solid konstruksjon. Derved blir det indre av modulen beskyttet mot tyveri og mot været. Etter at skipningsmodulen er losset, er det en enkel sak å skjære opp den ytre forhudning der karmene 46 og 47 er anordnet, og derpå fjerne stendere eller lignende som kan ligge innenfor karmene, slik at det blir enkelt å montere dører, vinduer eller lignende.

Som et alternativ kan to eller flere skipningsmoduler settes sammen slik det angis i det foran nevnte US patent nr.

3 680 273. Ved denne bruk av skipningsmodulén foretrekkes det å fjerne 90 eller 120 cm på hver sidevegg 37 og 39, som skal sammenføyes med en annen bygning og å anordne en overligger 48 mellom disse sidevegger. Det indre rom mellom to nabovegger kan tildekkes på enhver ønsket måte, for eksempel ved hjelp av et vertikalt byggeelement 49, slik som en 2" x 8" planke, som kan festes til veggene og understøtte overliggeren 48. Takene blir fortrinnsvis festet sammen på den måte som angis i US patent nr. 2 680 273.

En gulvmønsterplan for den prefabrikerte bygning er vist på figur 5. Bygningen omfatter veggseksjoner 50, 51 og 52, som lik andre veggseksjoner strekker seg rundt husets omkrets. Når veggseksjonene blir satt opp direkte på en betongplate, festes en nedre svill 53 (figur 12) til betongplaten under hver vegg-seks jon. Denne nedre svill kan være avskrånet som ved 53a, og veggseksjonene, for eksempel seksjonen 50, har en forsenket underligger 54, som kan senkes ned på svillen 53, og den forsenkede underligger 54 vil virke som den ;øvre del av en dobbeltsvill som understøtter veggen. Den indre og ytre kledningsplate 55 og 56 i veggen vil innrette veggen over svillelementet 53. Det kan benyttes egnede festemidlér, for eksempel spiker, skruer eller lignende, for å feste veggen til svillen.

Når det benyttes gulvplater blir fortrinnsvis den nedre svill 53 festet til disse. Hvis det ønskes kan det på ytterveggene være montert en nedre svill 53, slik at det fås en dobbeltsvill. I dette system blir den ytre veggkledning festet til gulvplatene i stedet for den nedre svill 53. Det er også klart at denne forbiridelse mellom en nedre svill 53 og veggen lett kan benyttes for de indre vegger, for både å innrette de indre vegger og å holde disse på plass.

Både ytterveggene, hvorav seksjonene 50, 51 og 52 danner

en del, og innerveggene, slik som den indre vegg 57, kan være festet til hverandre på enhver ønsket måte, for eksempel ved spikring eller ved hjelp av spikerbrett mellom veggseksjonene.

Bygningen ifølge oppfinnelsen er utstyrt med en utstyrs-kjerne som fenerelt er betegnet med henvisningstallet 58. Rør-ledningen som fortrinnsvis omfatter vann og kloakk, er anordnet i denne kjerne sammen med en konvensjonell vannvarmer 59. Det er avsatt rom 60 for en luftbehandlingsenhet som sørger for opp-varming og kjøling av bygningen. Luftbehandlingsenheten kan alternativt være plassert på utsiden, og i dette tilfelle kan kanalutstyr føres gjennom den ytre vegg i kjernen og derpå opp gjennom taket i kjernen til et fordelingskammer. Returluftut-styr kan være anordnet i den andre del av rommet 60. Elektrisk serviceutstyr er fortrinnsvis anordnet i sikringsboksen 9/7, og kjernen vil være utstyrt med tilkoblingspunkter for både vann og kloakk for det utstyr som er vist på badet 62 og det utstyr som er vist på kjøkkenet 63, slik det skal angis senere. Kjerneenheten er fortrinnsvis rektangulær og har to motstående sidevegger, 64 og 65, samt endevegger 66 og 67. Hver endevegg 66, 67 er utstyrt med dører 66a og 67a. Døren i endeveggen 67 er beregnet for adkomst til kjernen, og døren i endeveggen 66 sørger for adkomst til luftbehandlingsenheten. Ifølge vanlig praksis plasseres luftbehandlingsenheten et lite stykke over gulvet og en rist er anordnet i endeveggen 66 for retur-luften til luftbehandlingsenheten.

Det skal nå vises til figur 10, der kjerneenheten er vist skjematisk og veggene er antydet med stenderne 68. I kjerneenheten er det et gulv 69, og veggene i kjerneenheten oppebærer utstyret i denne. Linjen 70 angir hovedkloakkrøret, som har relativt stor diameter. Fra kloakkrøret 70 går det inn i vegg-,en eller litt forbi sideveggene 64 og 65 tverrettede kloakkrør 71 til badekaret, 72 til vannklosettet, 73 til en vaskeservant,

74 til et annet vannklosett og 75 til en annen vaskeservant.

En tverrettet kloakkledning 76 har et innløp 76a for tilkobling til kjøkkenoppvaskbenk og oppvaskmaskin, og en tverrettet led-ning med et innløp 76b for en klesvaskemaskin.

Et hvert ønsket utstyr for å kunne foreta passende kloakk-tilkoblinger kan være anordnet rundt veggen i kjerneenheten.

For vanntilførselen til bygningen strekker det seg en vannledning 77 gjennom kjerneenheten og den har grenledninger 78, 79, 80, 81, 82 og 83 til badekar, vannklosetter, vaskeservanter og vannvarmer. Andre grenledninger 84 og 85, leverer vann til klesvaskemaskin og kjøkkenoppvaskbenk.

Fra vannvarmeren går varmtvannsledningen 86 med grenledninger 87, 88, 89 og 90, som fører til badekar, vaskeservanter, kjøkkenoppvaskbenk og oppvaskmaskin.

For å unngå tilbakestrømning av kloakk til badekaret kan badekaret være løftet litt opp. Kloakkutløpet fra badekaret kan alternativt gå gjennom veggen i huset og kobles til kloakk-ledningen utenfor veggen, for å hindre at kloakkvann skal strøm-me tilbake til badekaret.

I kjernen ifølge oppfinnelsen er det videre anordnet en elektrisk sikringsboks 91, som fortrinnsvis er festet på den ene vegg og som inneholder passende smeltesikringer eller andre og gjeninnstillbare brytersikringer. Fra sikringsboksen går det en rekké ledninger 92, 93, 94 og 95 til koblingsbokser 96, 97, 98 respektive 99. Lengden av de elektriske ledninger er så stor at de kan avrulles, og de forskjellige koblingsbokser kan plasseres på passende steder i taket i kjerneenheten. Fra disse flere koblingsbokser strekker det seg ledninger, for eksempel ledningen 100, som er dimensjonert slik at de når frem til brytere, lamper, stikkontakter og lignende, som blir montert i taket og på de forskjellige vegger i bygningen. Disse stikkontakter kan være montert på forhånd, eller de kan monteres sam-tidig som ledningene strekkes. Selv om ledningene som fører fra sikringsboksen og til de mange koblingsbokser og ledningene som fører fra disse, kan pakkes separat og monteres separat, foretrekkes det at koblingsboksene er koblet til ledningene fra sikringsboksen og at alt blir lagret i kjerneenheten forhånds-sammenkoblet, slik at det bare er nødvendig å ta de mange koblingsbokser opp gjennom taket i kjerneenheten og føre dem til de ønskede steder i takplatene i bygningen, og derpå strekke de forskjellige ledninger, brytere, lamper etc. til punkter på veggene og i taket.

Etter å ha oppført de mange vegger i bygningen rundt kjerneenheten 58, kan badekaret 106, vannklosettet 107, vaskeservanten 108, vannklosettet 109, vaskeservanten 110, klesvaskema-skinen 111, oppvaskbenken 112 og oppvaskmaskinen 113, kobles til kloakk- og vannledninger i kjerneenheten 58 (figur 5).

Figur 19 viser på hvilken måte de elektriske ledninger og koblingsbokser blir strukket ut etter at veggene er blitt opp-ført og taket er kommet på plass. Ledningen 92 kan for eksempel strekkes fra sikringsboksen til koblingsboksen 96, og de mange ledninger 96a, 96b og 96c kan derpå strekkes til vegg-stikkontakter, taklamper og lignende. Det skal i forbindelse med figur 19 bemerkes at det foretrekkes å montere en koblingsboks for hvert hovedareale i bygningen. For kraftkrevende utstyr, slik som kjøkkenapparater, foretrekkes det å ikke benytte noen koblingsboks, men at ledningene strekkes direkte fra de gjeninnstillbare brytersikringer i sikringsboksen til det kraftkrevende utstyr, eller at bare i det meste noen få deler av det kraftkrevende utstyr blir koblet til en gjeninnstillbar

brytersikring.

Undertakplatene kan i samsvar med oppfinnelsen strekke seg fra en yttervegg til den motstående yttervegg, eller de kan og-så oppebæres av en innervegg. Undertakplatene er vist på figur 13, 14 og 15. Hver takplate omfatter parallelle åselementer

114 og 115, som er forbundet ved hjelp av en rekke jevnt for-delte bjelkeelementer 116. Hvert åselement har i oppadretning-en en trinnform med et nedre trinn 117 og et øvre trinn 118.

Dette kan utføres ved å benytte en indre 2" x 6" planke 119, som plasseres ved siden av en 2" x 4" planke 120. Grunnen for denne avtrappede konstruksjon skal forklares senere i forbindelse med takstolene.

Undertakplatene strekker seg fortrinnsvis over bredden av bygningen og har en passende bredde på for eksempel 240 cm. Seks slike takplater vil være nok til å dekke en bygning med en lengde på 1440 cm, og takplatene kan for eksempel være 960 cm lange for å dekke en bygning med en bredde på 960 cm. Under-siden av takplatene er fortrinnsvis belagt med takkledningsma-teriale 121, som kan være tynne stenplater, plastplater eller lignende. Når således flere takplater, slik som takplatene 122, 123", 124, 125, 126 og 127 på figur 15 blir plassert over veggene i bygningen i et buttende forhold til hverandre, vil de danne et fullstendig undertak i bygningen. Det foretrekkes også at det over toppen på takkledningen 121 er plassert passende isola-sjonsmateriale, slik som matteisolasjon, som stables på plass under oppbyggingen av takplaten.

Etter at alle disse takplater er brakt på plass kan takstolene, ifølge figur 16, plasseres på takplatene i undertaket. Takstolene har fortrinnsvis en senteravstand på omtrent 120 cm, og en takstol vil derfor bli liggende i området ved hver lang-bjelke eller ås i undertakplatene, og en takstol vil i tillegg ligge mellom naboåser (se figur 18). Takstolene omfatter nedre sperreelemehter 128 og øvre sperreelementer 129, som er festet sammen ved hjelp av trykkstaver 130 og 131. Det kan enten be- . nyttes en hel takstol som strekker seg over hele bredden av bygningen, eller det kan benyttes to halvtakstoler som knyttes sammen om dette ønskes etter at takstolene er blitt reist på taket.

Den avtrappede form på undertakåsene gjør det mulig å plassere det nedre sperreelement 128 hvilende på den 2" x 4" planke 120, som utgjør den ytre del av undertakåsene 114 og 115. Passende spikeré eller andre festemidler 132 kan på kjent måte benyttes til å.feste det nedre sperreelement 128 på hver takstol til undertakåsene. Hver av undertakplatene blir fortrinnsvis også forbundet med hverandre ved hjelp av passende

skruer og muttere, som er antydet med henvisningstallet 133 (se figur 17). Undertakplatene kan med jevne intervaller være bun-det sammen langs lengden ved undertakåsene, og de nedre sperreelementer i takstolene kan være forbundet med hver annen under-takås, som vist på figur 17, slik at takstolene danner en direkte understøttelse for undertakplatene. Ytterligere avstøt-ning kan foretas ved å anordne bindebraketter 134 mellom det nedre sperreelement i takstolene som ligger mellom takplateås-ene og bjelkeelementene 116 i undertaket (se figur 16).

De øvre.sperreelementer 129 bør bindes til hverandre ved hjelp av egnede planker, slik som 2" x 4", for å gi taket en passende styrke. For å sikre at disse planker skal komme på riktig plass når bygningen settes sammen, er det uttatt spor 135 og 136 i de øvre sperreelementer. Derved sikres det at arbeiderne plasserer plankene i riktig stilling, slik at taket får den ønskede styrke. Disse bindeplanker 137 er vist på figur 18. I tillegg til å gi styrke utgjør disse planker under-støttelse og festepunkter for taktekkingsmateriale, slik som metallplater eller en finerbasis for shingel eller lignende.

Den fullstendige bygning som kan innbefatte alle vegger, takstoler, plater etc, kan pakkes i skipningsmodulen. Deler kan derfor ikke mistes eller feilsendes under transporten, og tyverier under transporten kan hindres eller bli mindre ved hjelp av den kompakte modul, og derved øker sannsynligheten for at bygningen skal nå frem til byggestedet.

Den foranstående beskrivelse av oppfinnelsen er illustrerende og forklarende, men det kan foretas forskjellige endringer i dimensjoner, form og materialer, såvel som detaljer ved den viste konstruksjon, innenfor rammen av de vedføyde patentkrav uten å avvike fra oppfinnelsestanken.