NO802823L - Idretts-sko - Google Patents

Description

Ved løping eller jogging er det viktig av skoen

gir tilstrekkelig forbindelse med løpeflaten. Forbindelsen dannes vanligvis med hjelp av knaster og lignende på sålens bunn. Ved å gjøre knastene fjærende, oppnås i tillegg den nødvendige dempende effekt for å løpe på harde flater. Slitasjen blir imidlertid ofte en faktor når knastene gjøres fjærende, for løp på slike harde flater. Mens knaster danner den nødvendige forbindelse og dempning, begrenser en slik konstruksjon også den flatestørrelse som er i kontakt med løpeflaten, noe som fører til større slitasje.

Vanligvis kan slitasje reduseres ved enten å for-høye den mengde sålemateriale som berører løpeflaten, eller ved å fremstille sålen av et mer slitesterkt materiale.

De fleste slitesterke materialer som kan benyttes økonomisk for bruk i idrettssko, er mindre fjærende, noe som reduserer dempningseffekten. Dette gjør at økningen av materialet som er i kontakt med løpeflaten, motvirker slitasje.

Under løpning foreligger der tre stadier . med fotkontakt til løpeflaten. Disse stadier or kontakt med hal-en, midten og tåen/eller frasparket. Især må foten bøye mellom midten og frasparket slik at kun tåen til slutt befinner seg i kontakt med overflaten. En forhøyelse av den materialmengde som berører løpeflaten, medfører vanligvis at sålen og skoen er mindre fleksible. Naturligvis hindrer ethvert tap i fleksibilitet bøyningen av foten og derfor bærererens løpeeffektivitet. Det er i den foreliggende oppfinnelse frembragt en idrettssko som gir større flatekontakt mellom sålen og løpeflaten mens den øker forbindelsen med løpeflaten. Slike resultater oppnås videre mens sålens fleksibilitet forbedres slik at det oppstår en korrekt bøyning av foten kan oppstå under løp og gang.

En idrettssko har et øvre parti som er utformet

for å oppta bærerens fot, med en såle festet til det øvre parti for kontakt med jordlaget. Sålen omfatter en trå-

flate utformet av sprinkler med mellomliggende utsparinger som strekker seg langs retningen for fotens bøyelinje for således å frembringe gripeevne samtidig med at skoens bøye-kvaliteter forbedres.

Fig. 1 viser et sideriss av en idrettssko ifølge den foreliggende oppfinnelse, fig. 2 viser et grunnriss av en menneskefot med de omtrentlige bøyningslinjer antydet stiplet, fig. 3 viser et riss fra undersiden av skoen på fig. 1, fig. 4 viser et forstørret perspektivriss av et parti av sålen på fig. 3, fig. 5 viser skoen idet den bøyes slik det er nødvendig for å løpe, og fig. 6 viser et tverrsnitt langs linjen 6 - 6 på fig. 3.

Slik det er vist i første rekke på fig. 1, ligger oppfinnelsen i en idrettssko 15 som omfatter et øvre parti 16 som er utformet for å omslutte bærerens fot. Skoen har en normal utformning med det øvre parti fremstilt av lær eller nylon og innrettet for å snøres med skolisser (ikke vist) som er trædd gjennom øynehull 17. Det øvre parti omfatter et tåparti 18, et midtre eller skaftparti 19 og et hælparti 20. En elastisk dempende pute 21 har en øvre flate festet til bunnen av det øvre parti og danner en slitasje-eller bunnflate 22 for kontakt med jordlaget. Det øvre sko-parti omfatter også en hælkappe 23 som er dannet for å inneslutte og støtte hælen. Sålen . er vanligvis festet til det øvre parti ved liming eller sying for å fullføre skoen.

Skoen er vist på fig. 5 i frasparksøyeblikket under løping, med kun det fremre parti i kontakt med under-laget eller løpsflaten 25. Dette trinn ved løpingen krever at tåen og det fremre parti foten bøyes i en vinkel i forhold til resten av foten. På fig. 2 er vist et grunnriss av en fot omfattende tær 26, hæl 27 og et midtparti 28. Slik det sees av de stiplede linjer 29, 30 og 31, bøyes det fremre parti av foten i det vesentlige langs parallelle ledd som strekker seg i en annen vinkel enn en normal til fotens langsgående akse 32. Fotens bøyelinjer strekker seg i det vesentlige i en vinkel A på tilnærmet 15° fra en linje 34 som står i rett vinkel på fotens langsgående akse. På

denne måte strekker fotens normale bøyninger seg generelt en vinkel på 15° fra normalen på fotens langsgående akse.

Det er den foreliggende oppfinnelses mål å frembringe en sliteflate som ikke bare gir et større slitasje- areal i forhold til såler med knaster, men også gir forbedtet gripeevne og bøyekvaliteter for å hjelpe løperen. Slik det er vist på fig. 1 og 3 har følgelig sålen 22 flere slite-ribber 35 som er adskilt med åpne mellomrom 36. Sliteribbene 35 og mellomrommene 36 strekker seg~ien vinkel i forhold til fotens langsgående akse, som i det store og hele til-svarer fotens bøyelinjer som vist på fig. 2. Fortrinnsvis har sliteribbene en plan vegg 37 som vender bakover og en plan slitasjeflate 38 som vender nedover for kontakt med løpsunderlaget. Den fremre vegg 39 på sliteribben i den viste utførelse, har en trappetrinnformet eller sagtannfor-met utformning med trinn 32A som strekker seg fra det åpne mellomrom 36 mellom sliteribbene.

I praksis danner sliteribbens bakover vendende vegg 37 fast grep med løpsflaten ved løping og aksellerasjon. Når foten settes ned på løpsunderlaget, danner den skrånende frontflate 39 på en måte en dempende effekt, noe som tillater at sliteribben ruller noe bakover for å danne et fjærende legeme som dempning av sjokket. Som vist på fig. 3, strekker sliteribben seg langs sålen under tåen og skoens midtpartier. Under hælen er det anordnet flere puter 40, 41, 42, 44, 45 og 46 for å frembringe en fast sliteflate under fotens ytre kant hvor den største kontakt oppstår når hælen settes ned under løping. Disse puter har tilnærmelsesvis samme tykkel-se som sliteribbene. Ytterligere ribbeelementer 47, 48, 49, 50 og 51 er anordnet på bunnen av sålen ved det indre hæl-område. I dette indre område foregår det mindre slitasje, derfor er putene anordnet lengre fra hverandre for å lette skoens vekt, og allikevel frembringer tilstrekkelig dempning og slitasjeflate. Puter er benyttet under hælen for å oppta enhver lettere bøyning av skåens hælparti.

Det kan således ses at den foreliggende oppfinnelse frembringer en stor sliteflate som har større sliteflate dannet av plane flater 38 enn en sko med knaster, og som allikevel forenkler bøyningen av skoen og foten. I tillegg oppnås forbedret gripeevne på grunn av det forstørrede areal med bakover vendende vegger 37 på ribben, for grep mot løpsflaten. Ribben er også enklere å holde ren enn knastsko, fordi fremmede gjenstander kan fjernes fra sålens åpne mellomrom. Naturligvis kan ribbeelementene ha for-skjellige utformninger og tverrsnitt så lenge de strekker seg i det vesentlige langs fotens bøyelinjer.

Claims (7)

1. Idrettssko, omfattende i kombinasjon, et øvre sko— parti med hæl-, vrist- og tåområder i denne rekkefølge for å omslutte bærerens fot, en såle som er festet til skoens øvre parti for å bære bærerens fot på en løpeflate,karakterisert vedat den omfatter en dempnings-pute av elastisk materiale og med øvre og nedre overflater,, med den øvre overflate festet til skoens øvre parti og med en langsgående akse og langsgående kanter som strekker seg langs lengden av skoens øvre parti og flere sliteriller som er festet til den nedre overflate av dempningsputen når tå-og vristområdene og slik anordnet at de strekker seg i det vesentlige fra én langsgående kant til den annen langsgående kant.

2. Idrettssko ifølge krav 1,karakterisertved at sliteribbene er anordnet i avstand fra hverandre for å danne åpne mellomrom derimellom, som strekker seg fra e"n langsgående kant av dempningsputen til den annen kant.

3. Idrettssko ifølge krav 2,karakterisertved at sliteribbene hverken er parallelle med eller perpendi-kulært anordnet til de langsgående kanter av dempningsputen.

4. Idrettssko ifølge krav 3,karakterisertved at sliteribbene og de åpne mellomrom er anordnet parallelt med hverandre.

5. Idrettssko ifølge krav 4,karakterisertved at sliteribbene strekker seg i en vinkel på tilnærmet 15° i forhold til en på dempningsputens langsgående akse vinkelrett anordnet linje og strekker seg i det vesentlige parallelt med de normale bøyelinjer for bærerens fot.

6. Idrettssko ifølge krav 4,karakterisertved at den omfatter forhøyede puter med tilnærmet samme tyk-kelse som sliteribbene og festet med avstand fra hverandre til dempningsputens nedre flate nær skoens hælparti.

7. Idrettssko ifølge krav 6,karakterisertved at putene er anordnet nærmere hverandre ved en av de langsgående kanter av dempningsputen enn putene nær den annen langsgående kant.