NO803207L - Dupliseringsstensil-sett. - Google Patents

Description

DUPLISERINGSSTENSIL- SETT

Den foreliggende oppfinnelse angår et dupliseringsstensil-sett omfattende et bæreark og et stensilark som er forbundet med bærearket, som ved en kant omfatter et hodeparti som kan skilles fra hovedpartiet av arket, og som stensilarket er forbundet med.

Slike stensilsett er vanlige og benyttes til fremstilling av dupliseringsmastere ved maskinskriving av en tekst på stensilarket mens dette bæres av bærearket. Stensilarket består vanligvis av et belagt silkepapir som er tynt og lett skades. Bærearket skaffer underlag for stensilarket inntil dette monteres på dupliseringsmaskinen. Til dette formål har hodepartiet av bærearket huller som passer inn på fremspring på dupliseringsmaskinen. Ved montering av stensilarket på maskinen blir hovedpartiet av bærearket fraskilt, vanligvis ved avriving langs en perforeringslinje,

og kastet.

Forskjellige fremgangsmåter har vært foreslått for erstatning av maskinskrivingen eller bruken av en penn på stensilarket med en fremgangsmåte som tillater et helt dokument automatisk å reproduseres i form av en stensil. For tiden er der imidlertid bare to i handelen tilgjengelige systemer for ikke-manuell fremstilling av stensiler. Den første fremgangsmåte omfatter elektrisk skjæring av et karbon-fylt skikt på et porøst stensilark. Et skjærehode som arbei-der med gnistutladning, er synkronisert med et optisk hode som avleser originalen og bevirker at skjærehodet skjærer stensilen punkt for punkt. Dette system gir gode resultater, men er relativt langsomt, idet det er nødvendig med en tid på 5-15 minutter for fremstilling av stensilen. Da fremgangsmåten omfatter avbrenning av de karbonfylte områder, er den urenslig og gir en ubehagelig lukt.

Den annen fremgangsmåte betegnes som "termisk billed-dannelse". Den benytter seg av en stensilmaster bestående av porøst silkepapir med et tynt termoplastisk belegg som anbringes mot det opprinnelige dokument og oppvarmes ved hjelp av en infrarød lampe. Temperaturstigningen i plastbe-legget er størst i de sorte billedområder, og belegget smelter på disse områder for å avdekke det porøse silkepapir og således frembringe en stensil. Fremgangsmåten er meget rask, idet eksponeringstiden er i størrelsesorden 10 sekunder,

men det krever øvelse og dyktighet å bestemme lengden på eksponeringen. Oppløsningsevnen er dårlig, og fremgangs-

måten kan ikke avføle en del farger på originalen, herunder noen sorte farger. Der foreligger også en risiko for skade på originalen.

I søknad nr. 79 26290 som er under behandling, er

der beskrevet og krevet beskyttelse for et stensilark for fremstilling av en stensil fra et elektrofotografisk bilde ved binding av bildet til stensilarket og deretter avrivning av deler av stensilarket som hefter til bildet, idet stensilarket omfatter et porøst silkepapirark, et trykksverte-ugjennomtrengelig skikt som omfatter en kunstharpiks-sammensetning som inneholder et finfordelt zinkoksyd, og et klebemiddel som binder det trykksverte-ugjennomtrengelige skikt til det porøse silkepapir.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er der skaffet et dupliseringsstensil-sett omfattende et bæreark og et stensilark som er forbundet med bærearket, som ved en kant omfatter et hodeparti som kan skilles fra hovedpartiet av arket, og som stensilarket er forbundet med, idet stensilarket omfatter et silkepapirskikt med et trykksverte- ugjennomtrengelig belegg bundet til silkepapiret ved hjelp av et klebemiddelskikt og der på hovedpartiet av bærearket er dannet et tonerbilde som er bundet til det ugjennomtrengelige belegg på stensilarket på en slik måte at deler av det ugjennomtrengelige skikt blir fjernet av bildet for å gi en stensil når stensilarket fjernes fra bærearket, samtidig som stensilarket er forbundet med hodepartiet av bærearket ved en stripe av varme- og/eller trykkfølsom harpiks.

Det vil ses at stensilsettet ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved bruk av et stensilark i likhet med det som er beskrevet og krevet beskyttet i søknad nr. 79 26290,

og der henvises til fremstillingen i denne søknad for ytter-ligere detaljer. Det elektrofotografiske tonerbilde dannes på bærearket og forblir bundet til stensilarket inntil dette skal benyttes. Hvis stensilarket forbindes med hodepartiet

av bærearket ved hjelp av en stripe av varme- og/eller trykk-følsom harpiks, som kan bestå av det samme materiale som tonerbildet, er det mulig å utføre forbindelsen i løpet av den samme varme- og/eller trykkbehandling som binder tonerbildet til det ugjennomtrengelige skikt på stensilarket. Fremstillingen av et stensilsett fra på forhånd preparerte bære- og stensilark innebærer derfor bare dannelse av tonerbildet på bærearket og binding av stensilarket til bærearket. Det resulterende sett kan lett håndteres for montering på

en dupliseringsmaskin, og avriving av hovedpartiet av bærearket gir en stensil som så kan benyttes øyeblikkelig for dupliser ing.

Fremstillingen av stensilsettet finner passende sted

i en modifisert elektrostatisk kopieringsmaskin, hvor bærearket kan tilføres istedenfor det normale kopieringspapir,

og et stensilark kan påføres forsiden av bærearket etter påføring av toneren, men før passasje gjennom fikseringsvalsene. Fikseringsvalsene vil deretter bevirke brenning av bildet og samtidig binde det til det ugjennomtrengelige skikt på stensilarket. Bærearket kan på forhånd være forsynt med stripen av harpiks for forbindelse med stensilarket,

men det er hensikstsmessig å sørge for å innlemme stripen i det bilde som dannes på bærearket, under anvendelse av den samme toner som gjør det elektrostatiske bilde på originalen synlig. Stripen kan kopieres på bærearket, eller bærearket kan ha en linje som kan lades for å tiltrekke toner under dannelse av det elektrofotografiske bilde.

Ved utførelse av fremstillingen av et dupliseringsstensil-sett i henhold til oppfinnelsen kan bilder dannes på bærearket ved hjelp av de fleste av de vanlige elektrofotografiske metoder. Et tørt tonerpulver bør anvendes.

Ved kopiering på vanlig papir foretrekkes en to-komponents magnetisk toner. Ved bruk av papir med et zinkoksydskikt som bæreark er det mulig å anvende en en-komponents magnetisk toner.

Når bærearket er et vanlig hvitt papir med en gramvekt på f.eks. 100 og har det vanlige utstansede og perforerte hode, kan tonerbildet frembringes på en i handelen tilgjenge- lig kopieringsmaskin for vanlig papir, f.eks. de maskiner som selges under handelsnavnene "TOSHIBA BD-909", "AGFA X10", "U-BIX Mk.l", "XEROX 3103" og "SHARP 721". Disse benytter en tørr to-komponents magnetisk toner som brennes f.eks. ved hjelp av varmevalser. Et slikt tonerbilde har en sterk adhesjon til bærearket og kan fås til å klebe tilstrekkelig sterkt til det trykksverte-ugjennomtrengelige skikt på stensilarket til at skiktet rives bort når stensilarket fjernes fra bærearket.

Når bærearket har et elektrofotografisk zinkoksydbelegg, må man passe på at adhesjonen av dette belegg til bærearket er tilstrekkelig stor til å hindre belegget i å rives bort når stensilarket og bærearket skilles fra hinannen. Skjønt visse i handelen tilgjengelige papirer kan anvendes til dette formål, fås de beste resultater ved fremstilling av et spesialpapir, f.eks. med følgende sammensetning:

"Photox 80" er en elektrofotografisk kvalitet av zinkoksyd fremstilt ved den såkalte franske prosess. "E312"

er modifisert akrylharpiks og leveres som en oppløsning inneholdende 50% ikke-flyktig materiale. Et Hegman-måleapparat til måling av malefinheten benyttes til å fastlegge graden av dispersjon av pigment i trykksverter. Et slikt apparat består av en blokk med et kileformet spor med en dybde som avtar fra 25 um ved den ene ende til 0 ved den annen. Væsken anbringes i den dypeste del av sporet og spres ved hjelp av en skraper som trekker eventuelt store partikler fremover og danner en ripe i væskeoverflaten. Partikkelstørreisen fastlegges av den posisjon hvor ripen begynner. En avlesning på 5 på måleapparatet angir at der ikke er noen partikler med en størrelse på over ca. 38 um, 6 at der ikke er partikler større en 25 um, 7 at der ikke er partikler større enn 15

um, og 8 at partiklene er for små til å måles ved denne fremgangsmåte og sikkert mindre enn 10 um.

"Photox 80"-zinkoksydet blir dispergert i "E312"-har-piksen og toluen og malt til en Hegman-verdi på 5 - 5 1/2. Sensibiliseringsfargestoffene tilsettes og omrøres, og den resulterende blanding påføres en "E226 Elektrofax"-bærer (tidligere Felix Schoelle) til en beleggtykkelse på 20 g/m<2>med en trådomviklet belegningskniv. Belegget blir deretter tørket i en ovn. Det belagte ark blir deretter oppbevart i mørke i minst 2 timer og forsynt med et bilde i en elektrostatisk kopieringsmaskin, f.eks. "Roneo Vickers D.B.6".

For bruk med et belagt bæreark foretrekkes et en-komponents magnetisk tonerpulver som inneholder en kunstharpiks-bestanddel, et magnetisk materiale såsom et ferritt, og en elektrisk ledende kjønrøk. Utvalgte i handelen tilgjengelige materialer med høye andeler av kunstharpiks med egnede klebeegenskaper ved trykk og varme kan anvendes, men igjen foretrekkes en spesiell sammensetning av toner, f.eks. som følger:

Uansett typen av bæreark som benyttes, blir stensilarket anbragt med sitt trykksverte-ugjennomtrengelige skikt i berøring med tonerbildet på bærearket, og settet blir deretter ført gjennom en oppvarmningssone for å binde bildet til overflateskiktet på stensilarket. Dette varmetrinn kan utføres etter brenningen av tonerbildet, eller det kan tjene til samtidig å fiksere eller brenne tonerbildet. Infrarød oppvarming ved hjelp av valser foretrekkes i varmesonen,

mens den første fiksering av bildet kan utføres ved hjelp av kaldt trykk.

I begge tilfeller omfatter stensilarket et silkepapirskikt med et trykksverte-ugjennomtrengelig belegg bundet til silkepapiret ved hjelp av et klebemiddelskikt, som beskrevet detaljert i søknad nr. 79 26290. Silkepapirarket kan være et vanlig stensil-silkepapir av f.eks. typen "Yoshino Type 602 Standard". Det ugjennomtrengelige skikt inneholder fortrinnsvis findelt zinkoksyd i et harpiksbindemiddel i vektandeler på 3-12 deler zinkoksyd til en del harpiks. Harpikssammensetningen inneholder fortrinnsvis en harpiks

av polyuretan- eller polyvinylkloridtypen som danner en sterkt fleksibel film, kombinert med en harpiks av cellu-loseestertypen som danner en svak film og har et lavt smelte-punkt, idet forholdet mellom den harpiks som danner en sterk film, og den som danner en svak film, ligger på mellom 0,5:1 og 3:1. Zinkoksydet foreligger fortrinnsvis i en mengde på 10-4 vektdeler pr. vektdel harpiks, og meget gode resultater oppnås med 8 vektdeler zinkoksyd pr. del harpiks.

Alle de kvaliteter av zinkoksyd som er utprøvd, er funnet

å være virksomme, men det foretrukne materiale er "Grade 100", levert av Durham Raw Materials Limited.

Funksjonen av klebemiddelet er å laminere det trykksverte-ug jennomtrengelige skikt til silkepapiret, men det må selektivt frigjøre de partier av skiktet som er blitt bundet til det elektrostatisk fremstilte bilde på bærearket. Bindingsstyrken for klebemiddelet må således være tilstrekkelig til å gi god laminering til silkepapiret for å tillate fremstilling av mange kopier på dupliseringsmaskinen uten skade på stensilen, men tilstrekkelig svak til å overvinnes av bindingen mellom skiktet og bildet på bærearket. Forskjellige typer klebemiddelharpikser kan anvendes, såsom polyvinyl-acetater, cellulosederivater, akrylemulsjoner etc. Den binding som dannes mellom silkepapiret og skiktet, avhenger av den valgte type av klebemiddel, men bindingen kan være en tørr-binding eller en trykk- eller varmefølsom binding. Klebemiddelet påføres det trykksverte-ugjennomtrengelige skikt,

som på forhånd er belagt på et slipp-papir, og silkepapiret blir deretter laminert på klebemiddelskiktet i våt eller tørr tilstand av dette, avhengig av den anvendte klebemiddel-type. Den klebemiddelmengde som benyttes, er den som gir den riktige bindingsstyrke ved prøving.

Claims (4)

1. Dupliseringsstensil-sett omfattende et bæreark og et stensilark som er forbundet med bærearket, som ved en kant omfatter et hodeparti som kan skilles fra hovedpartiet av arket, og som stensilarket er forbundet med, idet stensilarket omfatter et silkepapir skikt med et trykksverte-ugjennomtrengelig belegg bundet til silkepapiret ved hjelp av et klebemiddelskikt og der på hovedpartiet av bærearket er dannet et tonerbilde som er bundet til det ugjennomtrengelige belegg på stensilarket på en slik måte at deler av det ugjennomtrengelige skikt blir fjernet av bildet for å gi en stensil når stensilarket fjernes fra bærearket, samtidig som stensilarket er forbundet med hodepartiet av bærearket ved en stripe av varm- og/eller trykkfølsom harpiks.

2. Dupliseringsstensil-sett som angitt i krav 1, hvor stripen av harpiks består av det samme materiale som tonerbildet.

3. Fremgangsmåte til fremstilling av et dupliseringsstensil-sett som angitt i krav 1, hvor stensilarket forbindes med hodepartiet av bærearket i løpet av den samme varme- og/eller trykkbehandling som benyttes til å binde tonerbildet på hovedpartiet av bærearket til det ugjennomtrengelige skikt på stensilarket.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, hvor stripen av harpiks til å forbinde stensilarket med hodepartiet dannes samtidig med og av det samme materiale som tonerbildet.