NO810399L - Akustisk loggesystem. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåte og system for måling av akustiske bølger gangtid i jordformasjoner i nærheten av.brønnborehull. Mer spesielt angår foreliggende oppfinnelse teknikker for måling av multippel-akustiske bølge-komponenters (eller bølgeutbredelses-modus) gangtider i jordformasjonene i nærheten av et brønnborehull. Målemetodene benytter sveipfrekvens-sendeteknikker og krysskorrelasjons-sammenligningsteknikker mellom sendt signal og mottatt signal.

Lyd- eller akustisk brønnlogging har blitt en viktig metode for

å bestemme jordformasjonenes karakteristikker i nærheten av brønnborehull. Målinger av akustiske trykkbølgers hastighet eller gangtid mellom en sender og mottager i et brønnborehull kan definere fysikalske karakteristikker ved jordformasjoner som er indikasjon på disse formasjoners evne til å produsere olje eller gass. En måling av trykkbølgens gangtid eller hastighet gir f. eks. en direkte indikasjon på formasjonens porø-sitet i nærheten av borehullet. Slike akustiske hastighets-eller akustiske gangtidsmålinger har derfor blitt vanlige ved alle nye brønner som er blitt boret.

Akustisk puls- eller pulset lydloggeteknikk har tidligere blitt benyttet for å måle gangtiden eller hastigheten til akustiske bølger i jordformasjoner i nærheten av et borehull. Slike tidligere kjente metoder har i alminnelighet benyttet impuls-drevne akustiske sendere. En akustisk sender blir avfyrt im-pulsvis eller pulset og den nødvendige tidslengden for den akustiske bølgepulsen frembragt av senderen for å vandre fra senderen gjennom jordformasjonen i nærheten av borehullet og tilbake til en akustisk mottager anbragt med en avstand fra senderen blir målt. Ved egnet kombinering av de akustiske bølgers gangtidsmålinger ved flere akustiske mottagere, anbragt med forskjellig avstand derfra, enten en enkelt eller flere akustiske sendere, så kan den akustiske bølgens gang-

tid eller lydtrykkbølge-hastigheten til utbredelsen i jordformasjonen bli bestemt. Det har blitt utviklet heller om-

stendelige skjemaer og geometriske betraktninger for å elimi-nere virkningen på gangtidmålingen i borehull og borehullflui-dum.

I de senere årene har det blitt ønskelig å måle andre akustiske bølgemodusgangtider enn kun trykkbølgehastigheten. I US patent nr. 4.131.875 er det f. eks. beskrevet teknikker for måling av de såkalte "sent ankommende" bølger eller Stonely-bølgene. Andre lignende tidligere kjente teknikker slik som den vist i US patent nr. 3.354.983 beskriver teknikker for måling av akustiske skjærbølgehastigheter. Ved alle disse teknikkene blir en akustisk puls frembragt av senderen og det akustiske signalets bølgeform blir analysert ved en eller flere mottagere for å bestemme trykk-, skjær-, eller Stonely-bølgenes hastighet i nærheten av borehullet.

Pulset akustisk teknikk avhenger av amplityde-detekteringen

av de akustiske bølgers ankomst ved en mottager. Slike teknikker medfører feil frembragt av gaussisk støy som forekommer når et brønnloggeinstrument blir beveget gjennom borehullet. Akustisk støy kan bli frembragt av selve instrumentet eller sentraliseringsinnretninger på instrumentet som skraper langs siden av borehullet når verktøyet blir beveget gjennom dette.

Pulset akustiske teknikker benytter pulset akustiske sendere på samme måte for å måle skjærbølger eller Stonely-bølgene avhengig av en omstendelig tyding av bølgeformen til den ankommende bølgen ved mottageren. Slik tyding er generelt basert på teoretiske beregninger utført med forenklede matematiske modeller av jordformasjonene i nærheten av borehullet. Dersom den forenklede matematiske modellen viser seg å være feil, kan tydingen av den ankommende bølgeformen ved mottageren bli feil, og dens forhold til mer kompliserte virkelige geometrier og betingelser som så blir tatt med i beregningen av modellen kan føre til falsk tyding av bølgeformen til det ankommende akustiske signalet.

Det er ønskelig å tilveiebringe en metode for å måle gangtiden til forskjellige komponenter akustisk energi (trykk-eller primærbølge, skjærbølge, Rayleigh eller pseudo-Rayleigh, direkte (fluidum) bølge, utstreknings- og Stonely-bølge) i jordformasjoner i nærheten av et brønnborehull som ikke var avhengig av teoretisk tyding av en ankommende akustisk puls-bølgeform i form av en modell. Systemet i foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en direkte måling av gangtiden til flere komponenter ved akustisk energi fra en sender til en mottager i jordformasjonene i nærheten av brønnborehullet.

Ved foreliggende oppfinnelse er loggeinstrumentet for anbrin-gelse i et borehull utført med en akustisk sender og i det minste en akustisk mottager som er anbragt i en avstand fra senderen i lengderetningen. Om ønskelig, kan flere sendere og mottagere bli benyttet. Utgangssignalet fra den akustiske senderen ved foreliggende oppfinnelse blir gjentagende sveipet over et forutbestemt frekvensområde. Frekvens-sveip-utgangssignalet til senderen forplanter seg i alle de forskjellige modusene ved forplantningen av akustisk energi gjennom jordformasjonene og borehullet, og blir detektert ved den med avstand anbragte mottager. Et synkronisasjonssignal blir også frembragt ved begynnelsen av hver gjentagende sendersveip gjennom dens forutbestemte frekvensområde. Synkronisasjons-signalet og det mottatte signalet fra mottageren blir sendt til overflaten via brønnloggekabelens ledere. Ved overflaten blir det mottatte signalet omformet fra analog til digital form og lagret i en hukommelse. Det sendte sveipsignalet blir lagret i digital form i et i overflaten anordnet sveip-hukommelseslager. Ved fullføring av et sendesveip og etter mottagelse, digitalisering og lagring av det mottatte signalet i en forutbestemt tidslengde blir sveipsignalet fra senderen krysskorrelert med det mottatte signalet. På grunn av det karakteristiske sveipfrekvensmønsteret tilført sendesignalet blir markeringer utledet fra krysskorreleringen av ankomsten til de forskjellige akustiske energiforplantningenes forskjel lige moduser ved mottageren. Tidsforskjellene mellom synkroni-sas jorispulsen og ankomsten av de akustiske forplantningenes forskjellige moduser ved mottageren kan så bli tydet ved hjelp av gangtidstermer til den akustiske forplantningens forskjellige moduser ved mottageren. Disse signalene kan bli opptegnet som en funksjon av borehulldybden når brønnloggeinstrumen-tet blir beveget gjennom borehullet. Hele sveipet, sende, og mottagingsprosessen blir gjentagende utført i løpet av en slik bevegelse av borehullinstrumentet.

Oppfinnelsen skal nå nærmere beskrives ved hjelp av de med-følgende tegningene, hvor: Fig. 1 viser et blokkdiagram, som skjematisk viser brønnlogge-systemet ifølge foreliggende oppfinnelse.. Fig. 2 viser et skjematisk diagram av en akustisk bølgeform mottatt ved en med avstand anbragt mottager fra en pulset akustisk sender som benyttet i samsvar med tidligere kjent teknikk. Fig. 3 viser en kurve over en typisk sveip-frekvens-bølgeform tilført den akustiske senderomsetteren ved foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 viser kurver over et sveip-frekvenssignal tilført en akustisk sender ifølge foreliggende oppfinnelse, et sammensatt eller blandet modus ankomstsignal som ankommer ved den akustiske mottageren ifølge oppfinnelsen og utgangen til en krysskorrelasjon mellom det sveipede og sammensatte ankomstsignalet ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 viser skjematisk en brønnlogg som en funksjon av dybden til den akustiske trykkbølgehastigheten og korre-latorutgangen, som viser trykk- og skjærbølgeankomsten ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 1 viser et system for frembringelse og mottagelse av akustiske signaler og for logging av et brønnborehull ifølge foreliggende oppfinnelse. Et brønnborehull 10 trenger ned gjennom jordformasjonene 15 og er fylt med et borehullsfluidum 12. En loggesonde 11 er hengt opp nede i borehullet ved hjelp av en loddekabel 13, som går over en trinse 14 ned i borehullet 10. Trinsen 14 er elektrisk eller mekanisk koblet med en brønn-logge-opptegningsinnretning 28 av vanlig konstruksjon som vist med prikkede linjer 16 slik at målingene ved hjelp av sonden 11 kan bli opptegnet som en funksjon av borehulldybden.

Sonden 11 innbefatter et fluidumstett, hult legeme dimensjonert og tilpasset for føring gjennom et borehull. Inne i den fluidumstette sonden 11 er anordnet en akustisk sender 32 og

en akustisk mottager 33. Kretsen for driving av den akustiske senderen 32 innbefatter en sveip-signal-lagringshukommelse 29 som kan innbefatte en direkt-hukommelse (ROM) eller lignende,

en digital/analogomformer 30 og et filter 31.

Den akustiske mottageromsetteren. 33 er vist anbragt i lengderetningen med avstand fra senderomsetteren 32. Vanlig mellomrom fra ca. 0,9 m til ca. 3 m kan bli benyttet om ønskelig.

Det skal forøvrig bemerkes at den akustiske senderomsetteren 32 og den akustiske mottageromsetteren 33 er akustisk koblet med borehullet ved hjelp av akustisk impedansetilpassende materiale slik som olje eller oljefylte belger eller lignende (ikke vist) på i og for seg kjent måte. Sender- og mottageromsetterne kan være piézo-elektriske omsettere. Sender- og mottageromsetterne er dimensjonert og anordnet slik at de har en lineær eller "flat" reaksjon på sveipfrekvensområdet benyttet ved foreliggende oppfinnelse.

Mens kun en akustisk sender og en akustisk mottager er vist på fig. 1, vil det imidlertid for fagmannen på området være klart at antall akustiske mottagere kan være forskjellig og antall akustiske sendere kan være forskjellig, om ønskelig. Ved et slikt tilfelle kunne forskjellige sveipmønstre bli benyttet for hver akustisk sender for å karakterisere dens utgangs-akustiske energi fra den til enhver annen akustisk sender som blir benyttet i loggeinstrumentet.

Sveipsignal-lagrings-hukommelsen 29 inneholder digitale tall for sveipmønsterets amplityde som skal bli tilført senderomsetteren 32 som en funksjon av tiden ved et forvalgt samplings-intervall eller hastighet. Et typisk sveipfrekvensmønster kunne f. eks. være det som er vist ved hjelp av ligningen 1.

I ligningen 1 er vist en sinusbølge, hvis frekvens endres på en lineær måte fra oj^ ved til aj- ved . Slike sveipfunk-sjonsamplityder kan bli frembragt av datamaskinen som en funksjon av tiden, og resultatene så lagret i en direkte-hukommelse eller ROM-anordning for påfølgende bruk ved underjordiske inn-retninger og overflateutstyr som ønsket.

Digitale signaler fra sveipsignal-lageret ROM 29 blir lest

ut sekvensmessig og omformet til analoge signaler ved hjelp av en digital til analogomformer 30. Utgangen til digital/ analogomformeren 30 blir filtrert ved hjelp av lavpassfilter 31 for å fjerne det ubetydelige sample-til-sample trinnet inn-ført av digital/analogomformeren (dvs. fjerne høyfrekvenskom-ponenter) og utgangssignalene fra filteret 31 drevet av senderomsetteren. Et typisk sveipmønster slik som det beskrevet ved hjelp av ligningen 1 er vist på fig. 3. En synkronisasjons-puls blir frembragt ved begynnelsen av en sveipsyklus og blir så merket "synkro-puls" på fig. 4. Et sveipet akustisk signal som har en lineært økende frekvens og som starter ved et tidspunkt tilnærmet 0,1 millisekund etter synkroniserings-pulsen er vist. Senderdrivsignalets frekvens øker inntil et tidspunkt tilnærmet 5 millisekunder som følges av synkropulsen, som således frembringer et akustisk signal med sveipet frekvens som har tilnærmet konstant amplityde og en lineært endrende

frekvens fra f.eks. 2 til 12 kHz og som har en varighet av tilnærmet 4 ms. Det er klart at andre varigheter eller andre sveipfrekvensområder kunne bli benyttet om ønskelig.

De akustiske signalene detektert av mottageromsetteren 33 blir filtrert av et båndpassfilter 34 for å fjerne ethvert støysig-nal som er fjernt fra passbåndet til det opprinnelige sveipede frekvenssignalet. Etter filtreringen blir signalene forsterket av en forsterker 35 og tilført et telemetrisystem 26 som sender det mottatte akustiske signalets bølgeform til overflaten via lederne til loggekabelen 13.

Synkroniseringen av sendesveipingen og synkronisasjonspulsen blir styrt av telemetrisystemet 36 som inneholder en nøyaktig frekvensklokke, dvs. en krystallstyrt oscillator. Synkroni-sas jonssignalet vist på fig. 3 blir sendt til overflaten slik at overflate-elektronikken kan bli nøyaktig synkronisert hver gang en sendesveipsyklus startes. I en 4 millisekunders sveip-lengde og en tilnærmet 10 millisekunders mottageropptegnings-tid, slik som den vist på fig. 4, kan hele syklusen med sende-sveipet og mottagermottagelsen sendt til overflaten bli gjen-tatt ved en repetisjonslengde på fra 10 til 20 sykluser pr. sekund. Det er klart for fagmannen på området at mottagelses-varigheten ved mottager og sendingen av mottatte signaler er en funksjon av mellomrommet mellom sender og mottager. For mellomrom i størrelsesorden av ca. 1,2 m til ca. 1,8 m er en syklus på 10 ms for mottagelse av signalet og utsendelse som vist på fig. 4, egnet.

Ved. overflaten detekterer en synkroniseringsdetektor og en tidsstyrekrets 18 (synkroniseringskrets) synkronisasjonssig-nalet og frembringer utgangssignalene til en analog/digital-omformer 21, en signalhukommelse 22, en korrelatorhukommelse 24 og et sveipsignal-hukommelseslager 19. Mottagersignalet fra telemetrisystemet nede i hullet blir forsterket ved en forsterker 20 og omformet til digital form av analog/digital-omformeren 21, som er synkronisert med signalet fra synkro- detektoren og synkroniseringskretsen 18. Den digitaliserte formen av det mottatte signalet blir så lagret i en signalhukommelse 22. Ved et egnet tidspunkt, som muliggjør digi-taliseringen av hele den mottatte signalbølgeformen og lagring i signalhukommelsen 22 tilfører synkroniseringsdetektoren i tidskretsen 18 en synkroniserings- eller utgangssignalpuls til sveipsignal-lagringshukommelsen 19 og til signalhukommelsen 22 som bevirker at disse to signalene blir tilført som inngangs-signal i digital form til en korrelator 23.

Korrelatoren 23 tillater en krysskorrelasjonsfunksjon på de

to inngangssignalene som er definert ved hjelp av ligningen 2.

I ligningen 2 er X^og Y diskrete tidsfunksjoner. Krysskorre-las jonsf unks jonene $xy er da også en diskret tidsfunksjon. Dersom X^. og Y, hver inneholder N punkter og forskyvningsver-dien f er lik sample-intervallet til X^og Y^så vil det totale antall punkter tilveiebragt ved krysskorrelatoren 23 være 2N-1. Antall produkter dannet ved krysskorrelasjonene er f. eks. for

2

N punkter lik N .

Den digitale utgangen til korrelatoren 23 blir tilført en korrelatorhukommelse 24 som også blir tilført med synkroniserings-pulsene fra synkroniseringsdetektoren og synkroniseringskretsen 18 som tidligere beskrevet. Det digitale utgangssignalet fra

korrelatorhukommelsen blir ved mottagelse av en egnet synkro-niseringspuls fra kretsen 18 tilført en digital/analogomformer 25 hvor den blir gjenomformet til analog form for å bli fremvist som.vist på fig. 5. Utgangssignalet fra digital/ana-logkorrelatoren 25 blir så filtrert via båndpassfilteret 27 og tilført opptegningsinnretning 28 for opptegning som en variabel tetthetsfremvisning som vist på den høyre halvdelen av brønnloggen som én funksjon av dybden vist på fig. 5.

Utgangssignalet fra korrelatorhukommelsen 24 blir også tilført en gangtidsdatamaskin 26 som beregner gangtiden fra senderen til mottageren for valgte ankomster ved mottageren slik som trykk-bølge-gangtiden og skjærbølgens gangtid. Trykkbølgens gangtid eller skjærbølgens gangtid blir så tilført oppteg-neren 28 for opptegning som en funksjon av dybden som vist på venstre siden av brønnloggen på fig. 5.

På fig. 4 er sveipsignalet, det sammensatte mottagersignalet og krysskorrelasjonen av sveipsignalet og det sammensatte mottagersignalet vist som en funksjon av tiden. Det skal bemerkes at krysskorrelasjonens utgangssignalet fremviser topper som kan bli tydet i trykkbølge-ankomsttermer, skjærbølge-ankomster, direkte bølge-ankomster og Stonely-bølge-ankomster. Gangtidene for disse forskjellige akustiske modusene kan således bli beregnet ved hjelp av gangtidsdatamaskinen 26 ved å sammenligne disse ankomstene med synkropulsen og utlede tidsforskjellen fra disse to ankomstene.

Det er klart for fagmannen på området at kraftforsyningen for elektronikken nede i hullet såvel som overflate-elektronikken kan bli tilført fra en kraftforsyning 17 anbragt på overflaten via loggekabelens 13 ledere. Egnede kraftomformere nede i hullet (ikke vist) kan være anbragt i sonden 11 for å tilveiebringe driftsspenninger for de elektroniske systemene nede i hullet på i og for seg kjent måte.

Fig. 2 viser en akustisk bølgeform fra en pulset omsetter slik som den benyttet i tidligere kjente. Denne akustiske bølge-formen kan bli tydet i samsvar med utbredelseshastigheten til de forskjellige modusene til den akustiske energiens utbre-delse i borehullet. Begynnelsesankomsten blir således tydet

som den fra trykkbølgen som vanligvis forplanter seg hurtigere gjennom jordformasjonen i nærheten av et brønnborehull. Senere på den ankommende bølgeformen er energitopper som kan bli tydet som skjærbølgen,fluidumbølgen og Stonely-bølgedelene til den akustiske bølgeformen. Avhengig av mellomrommet mellom sen-

der og mottager og refleksjonene som forekommer i borehullet kan interferens mellom forskjellige forplantningsmoduser fore-komme ved tidligere kjente pulsede akustiske gangtidsmålinger for forskjellige moduser av akustiske forplantinger. Fore-, liggende oppfinnelse som benytter et bestemt eller karakteristisk variabelt frekvens-sveipsignal og korrelasjon av disse signalene med hele det akustiske bølgetoget som ankommer ved mottageromsetteren kan tilveiebringe mer lett identifiserbare utgangspulser på krysskorrelatorutgangen som vist på fig. 4 for å adskille de forskjellige ankomstene av akustiske modus-forplantningene på en måte overlegen i forhold til tidligere kjente. Det er således tilveiebragt forbedrede akustiske gangtidsmålinger av trykk-, skjær-, Stonely og andre akustiske forplantningsmoduser ved foreliggende oppfinnelse, som ved tidligere kjente anordninger var underlagt tvetydige tydinger.

Det er klart for fagmannen på området at akustiske senderom-settere og akustiske mottageromsettere ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli anbragt på forlengelsesarmer (ikke vist) og presset mot borehullets vegg om ønskelig istedet for å være anbragt i sondens hus som vist på fig. 1. En reserve-arm (ikke vist) kunne på samme måte bli benyttet om ønskelig for å presse sondehuset på fig. 1 mot en vegg av borehullet. På grunn av krysskorrelasjonens statiske vesen, er ved detekteringen av ankomstsignalene ved mottageromsetterne ved foreliggende oppfinnelse, den såkalte "veistøy" eller støy frembragt ved bevegelse av loggeinnretningen blitt minimalisert.

Andre endringer og modifikasjoner som faller innenfor oppfinnelsen kan bli antydet av fagfolk på området. Følgelig er det hensikten med kravene å dekke alle slike endringer og modifikasjoner, som kan være innlysende for fagmannen på området .

Claims (16)

1 . System for måling av akustiske energiforplantnings-karakteristikker i jordformasjoner som gjennomtrenges av et borehull, karakterisert ved en fluidumstett, hul del, dimensjonert og tilpasset for føring gjennom et brønnborehull, og hus, innretning for gjentagende frembringelse av akustiske energi-utgangs-signaler som har et vekslende frekvensområde fra en laveste frekvens til en høy-este frekvens i et karakteristisk sveipet frekvensmønster, innretning, anbragt i lengderetningen med avstand fra frembringelsesinnretningen, for detektering av akustisk energi forplantet fra frembringelsesinnretningen gjennom borehullet og jordformasjonene i nærheten av borehullet og for frembringelse av signaler representative derfor, innretning for korrelering av det karakteristiske sveipede frekvensmønsteret og signalene representative for den forplantede akustiske energien, for å utlede korrelasjonsutgangssignaler kjenne-tegnende for ankomsten ved detekteringsinnretningen av forskjellige moduser med akustisk energiforplantning i borehullet og jordformasjonene i nærheten av borehullet, og innretning som reagerer på korrelasjonsutgangssignalene for utle-dende målinger av forplantingshastigheten til de forskjellige modusene med akustisk energiforplantning.

2. System ifølge krav 1 , karakterisert ved innretning for opptegning av målingene av forplantningshastigheten til de forskjellige akustiske energiers forplantningsmoduser som en funksjon av borehulldybden.

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved opptegningsinnretning for korrelasjonsutgangssignalene som en funksjon av borehulldybden.

4. System ifølge krav 1, karakterisert ved innretning for korrelering av det karakteristiske sveipede frekvensmønsteret og signalene som representerer den forplantede akustiske energien innbefattende innretning for digitalisering av det karakteristiske sveipede frekvensmøn-steret og signalene representative for den forplantede akustiske energien og innretning for digital krysskorrelering av de digitaliserte signalene.

5. System ifølge krav 4, karakterisert ved hukommelsesinnretning for lagring av det digitaliserte karakteristiske sveipede frekvensmønsteret og det digitaliserte representative signalet før innføring av disse signalene til innretningen for digital krysskorrelering av de digitaliserte signalene.

6. System ifølge krav 1 , karakterisert ved at frembringelsesinnretningen og detekteringsinnretningen er anbragt med avstand i lengderetningen med en avstand på flere fot (0,3 cm) fra hverandre.

7. System ifølge krav 6, karakterisert ved at frembringelsesinnretningen og detekteringsinnretningen er anbragt i lengderetningen med en avstand fra hverandre på fra ca. 1,2 cm til ca. 3,6 cm.

8. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det karakteristiske sveipede frekvensmønsteret har et tilnærmet lineært endrende frekvensmønster som en funksjon av tiden.

9. System ifølge krav 8, karakterisert ved at det karakteristiske sveipede frekvensmønsteret har et tilnærmet lineært endrende frekvensmønster som en funksjon av tiden, og som endrer seg fra ca. 2 kHz til ca. 12 kHz.

10. System ifølge krav 9, karakterisert ved at det karakteristiske sveipede frekvensmønsterets varighet er tilnærmet 4 millisekunder.

11 . Fremgangsmåte for å måle akustiske energiforplantnings-karakteristikker til jordformasjoner gjennomtrengt av et borehull, karakterisert ved følgende trinn: frembringelse i et brønnborehull akustisk energiutgangssignal som har et varierende frekvensområde fra en laveste frekvens til en høyeste frekvens i et karakteristisk sveipfrekvensmønster, detektering ved en avstand i lengderetningen fra posisjonen ved hvilken det karakteristiske sveipede frekvensmønsteret er blitt frembragt i et brønnborehull av akustisk energiforplantning gjennom borehullet og i jordformasjonene i nærheten av borehullet og frembringelse av representative signaler derav, korrelering av de respektive signalene og det karakteristiske sveipede frekvensmønsteret for å utlede korrelasjonsutgangssignaler som angir ankomsten ved detekteringsmodusen til den akustiske energiens forplantning i jordformasjonene og borehullet, og utledning av reaksjonene på de korrelerte utgangssignalene, angivelse av forplantningshastigheten til de forskjellige akustiske energiers moduser i borehullet og jordformasjonene i borehullets nærhet.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at trinnene i krav 11 gjentas ved forskjellige dybder i et brønnborehull og at forplantningshastigheten opptegnes som en funksjon av borehulldybden.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at korrelasjonsutgangssignalene opptegnes som en funksjon av borehulldybden.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at korrelasjonen av de representative signalene og det karakteristiske sveipede frekvensmønsteret blir utført digitalt ved å digitalisere signalene og digital krysskorrelasjon av signalene for å tilveiebringe digitale korrelasjonsutgangssignaler.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakteri sert ved at det karakteristiske sveipede frekvensmøn-steret er et tilnærmet lineært endrende frekvensmønster som er en funksjon av tiden.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at det lineært endrende frekvensmønsteret endres fra ca. 2 kHz til ca. 12 kHz.