NO811969L

NO811969L - Styreverktoey til bruk ved broennboring.

Info

Publication number: NO811969L
Application number: NO811969A
Authority: NO
Inventors: Kirk R Shirley
Original assignee: Kirk R Shirley
Priority date: 1980-06-12
Filing date: 1981-06-11
Publication date: 1981-12-14
Also published as: GB2077811A; FR2484521B1; NL8101257A; FR2484521A1; CA1144916A; US4394881A; DE3122552A1; DE3122552C2; GB2077811B; JPS5721695A

Description

Ved boring av brønner, slik som olje.eller gass-brønner, inn i eller gjennom hordformasjoner ved hjelp av

de vanlige "roterende" boremetoder, er det ofte ønskelig

eller nødvendig å styre eller endre fremdriftsretningen for borehullet, Det blir ofte nødvendig med vertikale eller asimutale vinkelendringer. Det er derfor utviklet forskjellige verktøyer og fremgangsmåter for retningsboring.

På en viss dybde i jordlagene blir det ofte ønskelig

å "avbøye" borestrengen for å få en ønsket retning på borehullet etterhvert som dette.bores. I andre tilfeller kan fremdriften av brønnen gå i en uønsket retning, for eksempel bort fra vertikalretningen, og i dette tilfelle er det ønskelig å kunne dreie borkronen tilbake i den ønskede retning.

Under retningsboring har det vært brukt forskjellige "avbøynings- eller vinkeldreinings-verktøyer" for å utøve en siderettet skyvekraft mot borestrenen nært opp til borkronen. Borestrenger for boring av brønner blir vanligvis sammensatt av vektrør over borkronen. Til vektrørene blir

det skjøtet borerørlengder etterhvert som boringen fort-setter for å kunne tilføre borefluidum fra boreriggen til borkronen, slik at borekutt spyles ut av borehullet og opp gjennom ringrommet utenfor borestrengen. Vektrørene har en tendens til å hvile mot den lave side av hullet, under rotasjonen, og da slike vektrør er tunge, utøves det en betydelig siderettet kraft, og denne kraft kan frembringe en reaksjonskraft som kan benyttes for å endre den retning som borkronen skal fremføres i. Et retningstyreverktøy som benytter denne siderettede kraft fra vektrørene til å endre boreretningen er vist og beskrevet i US-patent nr. 3.424.256 til Jeter og medarbeidere og i US-patent nr. 3.092.188 til Farris.

En faktor som er av stor økonomisk betydning ved brønnboring, er å gjøre det mulig å foreta korreksjoner, slik. som retningsendringer, uten å trekke opp borestrengen, dvs. trekke opp borerøret og vektrørstrengen fra borehullet, for enten å montere eller justere et retningsavbøyende verktøy. Opptrekking av den vanlig brukte borestreng for å innføre en motor med et bøyd overgangsstykke montert ovenfor borkronen blir også kostbart, men er likevel en meget benyttet og eff-ektiv prosess. Det er også en kostbar og tidkrevende opera-sjon å innføre en spesiell jetborkrone for å erodere et hull i formasjonen som borkronen passerer gjennom.

Ved retningsboring av brønner kan det bores mot et mål som ligger i flere hundre eller tusen meters dybde, der borkronen må treffe målet innenfor et området med liten radius, f.eks. mellom 6 og 75 meter. Borkronen har imidlertid en tendens til å bli tvunget bort fra denne forutbestemte retning eller i den forutbestemte vinkel ved endringer i vinklene for eller hardheten i formasjonen eller ved at det benyttes for stor belastning på borestrenen. Det blir derfor nødvendig å kunne foreta retningsendringer.

Alle de foran angitte og tidligere kjente innretninger blir kostbare i alminnelig bruk, fordi en full opptrekking av borestrengen for å endre eller justere utstyret medfører bruk av betydelig tid, samtidig som utstyret er kostbart.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et verktøy for retningsboring som kan monteres på en vektrørdel ovenfor en roterende borkrone for å styre retningen for borevirk-somhete.n på en bedre og mer økonomisk måte, avhengig av den siderettede skyvekraft på den lave side av vektrørene.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en borkrone-styrende eller retningsstyrende boreinnretning som er slik konstruert at borkronens avbøyning fra en forutbestemt bane ikke blir stor. Eller styreinnretningen kan benyttes til å tvinge borkronen inn i en annen planlagt boreretning. Når styreinnretningen ikke benyttes til å opprettholde en bestemt vinkel i forhold til vertikalretningen eller for å innstille en ny vinkel, kan den benyttes til å holde stabilt rett boreretning og stabilisere vektrørene.

Oppfinnelsen tilveiebringer spesielt en styreinnretning for en borkrone, der de øvre og nedre, rundt omkretsen fordelte stempler er anordnet inne i stabiliseringsringer på yerktøyelement. De øvre stempler utøver en hydraulisk effekt på de nedre stempler på en måte som bestemmes ved hjelp av selektivt styrte ventiler i det indre fluidumsystem. Ventilene kan åpnes og lukkes selektivt, enten manuelt når styre-verktøyet er montert i borestrengen, eller ventilene kan fjernstyres for åpning og lukking ved hjelp av passende hjelpemidler på boreriggen, slik at det hydrauliske skyve-kraftforhold endres ved de øvre hovedstempler og de nedre hjelpestempler,'og at retningen for sideskyvekraften mot borkronen derved kan endres.

De valgte; ventiler kan spesielt påvirkes etter ønske for å åpne eller lukke ved hjelp av et håndteringsverktøy som kan være anordnet på riggen og kan senkes og trekkes tilbake på en line. Verktøyet kan skyve de utvalgte ventiler til åpen eller lukket stilling, for derved å kunne bestemme endrede skyvekraftretninger fra de nedre hjelpestempler avhengig av den sidekyvekraft som utøves av de øvre hovedstempler etterhvert som sammenstilling roterer i anlegg mot den lave side av hullet.

På grunn av at styreinnretningene kan fjernstyres eller endres fra riggdekket, minskes opptak av borestrengen ved retningsboreoperasjoner, og når en ønsket vinkel og retning er opprettet, kan styreverktøyet fjernpåvirkes og nøytralis-eres, for rett boring uten.at det blir nødvendig å trekke ver-ktøyet oppofra brønnen.

I den foretrukne og viste utførelse er det i brønn-boringen anordnet en rekke radialt forlengbare og tilbake-trekkbare styrestempler som virker på stabiliseringsringen, og stemplene er jevnt fordelt rundt omkretsen. I den viste utførelse er fire stempler anordnet i en vinkelavstand på 90°, og under innvirkning fra et antall trykkpåvirkede stempler nær toppen av verktøyet blir styrestemplene selektivt presset utad for å utvirke en avbøyningskraft mot stabilisatoren og veggen i borehullet. Derved fås det en reaksjonskraft som tvinger borkronen mot den andre side av borhullet.

. Velgerventilsystemet som bestemmer hvilket styrestempel eller hvilke styrestempler som skal påvirkes, fører til at verktøyet kan forutinnstilles ved overflaten eller endres i

hullet til ni borestillinger.

I nøytralstilling der alle stempler ikke er påvirket, fås det boring av et rett hull, der borkronen er stabilisert av den nedre stabilisator, og den øvre ende av verktøyet stabiliseres av den øvre stabilisator, etterhvert som boringen skrider frem. Med de fire styrestempler kan det opprettes åtte forskjellige styreretninger ved at det avhengig av betingelsene ved hjelp av velgervéntilene utvirkes for-lengelse av.et valgt stempel eller et valg stempelpar. Hen-visningen gjelder den lave side av hullet, slik at verktøyet ikke er avhengig av retningsavsøkende instrumenter eller bøyde koblingsstykker ved begynnelsen av boreoperasjonen.

Hovedtrekket ved oppfinnelsen er muligheten for å justere verktøyet selektivt til enten å kunne bore et rett hull eller for et antall operasjonsmåter som muliggjør boring i vinkler fra vertikalen og at retningen kan bestemmes i forhold til den lave side av borehullet.

Oppfinnelsen omfatter, mange andre fordeler og har andre formål som vil fremgå klarere ved betraktning av en utførelsesform ifølge oppfinnelsen. Denne utførelse er vist

■og beskrevet i den følgende beskrivelse og vist på tegningene som danner en del av denne. Utførelsen vil bli beskrevet detaljert med det formål å vise hovedprinsippene for oppfinnelsen, men det er lett å forstå at den detaljbeskrivelse ikke må betraktes på en begrensende måte. Det skal nå vises til tegningene hvor:

Fig. 1 er et riss som viser et styreverktøy ifølge oppfinnelsen i en skrå borestilling i en brønnboring. Fig. 2 er et snitt lagt langs linjen 2-2 på fig. 1 gjennom den øvre stabilisator. Fig. 3 er et snitt lagt langs linjen 3-3 på fig. 1 gjennom den nedre stabilisator. Fig. 4a til 4f danner et lengdesnitt, der noen deler er vist i oppriss og delvis snittet ut, og. viser styreverk-tøyet i større målestokk samt et hådteringsverktøy anordnet i styreverktøyet. Fig. 5 er et snitt i større målestokk lagt langs

linjen 5-5 på fig. 4a.

Fig. 6 er et snitt i større målestokk lagt langs

linjen 6-6 på fig. 4b.

Fig. 7 er et snitt i større målestokk lagt langs

linjen 7-7 på fig. 4c.

Fig. 8 er et snitt i større målestokk lagt langs

linjen 8-8 på fig. 4c.

Fig. 9 er et snitt i større målestokk lagt langs

linjen 9-9 på fig. 4c.

Fig. 10 er et snitt i større målestokk lagt langs

linjen 10-10 på fig. 4b.

Fig. 11 er et snitt i større målestokk lagt langs

linjen 11-11 på flg. 4b.

Fig. 12 er et snitt i større målestokk lagt langs

linjen 12-12 på fig. 4e.

Fig. 13 er et snitt i større målestokk lagt langs linjen 13-13 på fig. 4e. .Fig. 14 er et snitt i større målestokk lagt langs linjen 14-14 på fig. 4f. Fig. 15 er et snitt i større målestokk lagt langs linjen 15-15 på fig. 4f. Fig. 16 er et illustrerende lengdesnitt gjennom en

ventil, lagt langs linjen 16-16 på fig. 8.

Fig. 17 er et illustrerende lengdesnitt gjennom en ventil og en ventilskyver, lagt langs linjen 17-17 på fig. 9. Fig. 18a til 18d danner sammen et lengdesnitt med noen deler vist i oppriss og snittet ut, og snittet er lagt langs linjen .18-18 på fig. 9 og viser detaljer ved håndterings-verktøyet. Fig. 19 er et snitt lagt langs linjen 19-19 på fig.

18a og viser en illustrerende ventilaktuator.

Fig. 20 er et snitt i større målestokk lagt langs linjen 20-20 på fig. 4e, og

fig. 21 er et skjematisk diagram som viser den selektive operasjonsmåte for styreverktøyet.

Som vist på tegningene er et styreverktøy T installert i en roterende borerørstreng P i en brønn. Borkronen B har rulleskjær 10 som borer et hull H ved rotasjon av borestrengen, etterhvert som borefluidum sirkuleres ned gjennom borestrengen og styreverktøyet. Borefluidet kommer ut fra borkronen og sendes i retur til toppen av borehullet gjennom ringrommet mellom veggen i borehullet borerørstrengen.

Det er velkjent<p>g som omhandlet i den foran angitte kjente teknikk at borehullet kan avbøyes fra vertikalen

ved å påføre borkronen en sidekraft etterhvert som boringen skrider frem. Et kummet eller avbøyd borehull kan også rettes opp ved å påføre en sidekraft mot borkronen etterhver som boringen skrider frem. Et borehull kan også. bores i hoved-saken rett hvis borestrengen eller vektrørene stabiliseres henimot borkronen, slik at vekten på borkronen ikke bevirker bøyning av vektrørene eller borestrengen i området nært opp til borkronen. For å stabilisere borestreng og vektrør i borehullet kan i praksis et antall stabilisatorer monteres i borestrengen, en stabilisator nært opp til borkronen og en eller flere stabilisatorer med intervaller etter hverandre oppover, beregnet på å hindre uønskede vinkelavbøyninger etterhvert som boringen skrider frem.

Når det gjelder foreliggende oppfinnelse monteres

et par stabilisatorer S-^ og S£på borestrengen i en lengde fra hverandre på styreverktøyet T, i en avstand et stykke opp fra borkronen og ganske nær denne. Disse stabilisatorer inngår i verktøyet T og er avpasset til enten å stabilisere borestrengen under boring rett frem eller for å påføre borkronen en.siderettet kraft ved at det påføres en sideskyvkraft mot veggen i borehullet i en valgt retning. Det vil fremgå av

den senere beskrivelse at retningen for sideskyvekraften ikke bare kan velges, men den kan også endres uten å fjerne verktøyet fra borehullet. Retningen for den sideskyvekraft som på-

føres borkronen refererer seg til den lave side i hullet, på grunn av at borestrengen og verktøyet T hvilker mot den lave side i hullet under boreoperasjonen.

Av den følgende beskrivelse vil det fremgå klart at verktøyet ikke er avhengig av hjelp til orienteringen ved innstillingen, slik som bruk av tidkrevende og kostbare av-søkningsinstrumenter, bøyde koblingsstykker eller såkalte

"muldyrsko". Når den foreliggende styreinnretning blir plassert ved bunnen av borehullet blir det automatisk innstilt i forhold til den lave side av borehullet. Retningen for sidekraften som utøves mot borkronen kan forutbestemmes ved å innstille verktøye.t ved overflaten for en av flere mulige boreinnstillinger. Verktøyet kan innstilles for inntil ni borestillinger, slik det vil bli beskrevet senere. I verktøyets nøy tråls tilling muliggjør stabilisatorene S]_ og S2at boringen kan foretas som et rett borehull ved at rør-strengen eller vektrørene holdes sentralt i borehullet, slik at borkronen kan følge en rett kurs. De åtte vinkelinnstil-linger som kan utføres med verktøyet, kan tillate borkronen å avbøye fra den rette bane, slik at borkronen på nytt kan innta vertikalen eller falle av fra vertikelen, dreie til høyre eller venstre samt kombinere de foran nevnte virkninger, slik kt det fås en borkroneavbøyning med vektorer i 45°. I tillegg til at verktøyet kan innstilles eller istandsettes ved toppen av brønnen før det innføres i brønnboringen, kan den valgte boreinnstilling endres mens verktøyet hviler ved bunnen av borehullet ved hjelp av en linemanipulator. Ved. bruk av linehåndteringsverktøy for å innstille eller justere verktøyet mens det forblir i brønnboringen oppnås det betydelige besparelser, fordi antallet opptrekkinger og nedfiringér av borerøret reduseres betydelig, og styre-verktøyet kan justeres.for rett boring eller for retningsboring eller omvendt, hvis nødvendig.

Styreverktøyet kan kort sagt benyttes for vanlige rette borehull eller for retningsboreoperasjoner uten at det blir nødvendig å fjerne verktøyene for rett boring fra brønn-boringen og å innstallere retningsboreverktøyet i borestrengen.

Styreverktøyet T omfatter et langstrakt verktøy-legeme 11 som har hovedsakelig samme diameter som borerørst-rengen eller vektrørstrengen P. Ved den øvre ende har legemet 11 en gjenget tappende 12 for inngrep med en gjenget boks 13 ved den øvre rørende på vektrørstrengen P, slik som vist på fig. 4a. Ved den nedre ende har legemet 11 en gjenget boks 13 for opptak av en gjenget tapp 14 på borkronen B, slik som vist på fig. 4F. Stabilisatorene S^ og S2er dreibart opplagret på legemet 11 mellom et par i aksial avstand liggende stopperkraver 17,18, som er'festet på verktøyet på legemet 11 på en måte som skal beskrives senere, og hver stabilisator omfatter et rørlegeme 19 som er utstyrt med et passende antall langs omkretsen fordelte og sideveis utstikk-ende og langsgående ribber 20. Den øvre stabilisator S^

som generelt er vist på fig. 2, er dreibar på en hovedstempelanordning, betegnet med MP, mens den nedre stabilisator S2

er dreibart montert på et hjelpestempel SP.

Hovedstempelanordningen og hjeipestempelanordningen er vanligvis av samme konstruksjon, men hovedstempelanordningen virker ifølge vekten på borerørstrengen i området ved den øvre stabilisator S-^, slik at trykket overføres til hjelpestempelanordningen SP og at det frembringes en sidekraft mot borkronen i en retning som kan bestemmes når styreverktøyet innstilles ved toppen av brønnen eller som kan endres mens styreverktøyet er beliggende i boreporsisjon i brønnboringen.

Som generelt vist på fig. 2 omfatter hovedstempelanordningen MP et antall langs omkretsen fordelte, radiale stempelkammere, betegnet 1 og 2, som inneholder stempler P^

og • Stempelkamrene 1 og 2 strekker seg radialt og i et diametralforhold i legemet 11 på styreverktøyet. Kanaler 21 strekker seg i lengderetningen for verktøylegemet og kan etter valg settes i forbindelse med hjelpestempelanordningen SP i stabilisatoren S2slik det skal forklares mer detaljert senere. Som vist på fig. 13 omfatter hjeipestempelanordningen i den illustrerende utførelse som er lik hovedstempelanordningen MP, en rekke langs omkretsen jevnt fordelte stempelkammere

5, 6, 7 og 8 som inneholder frem- <og tilbake bevegbare hjelpestempler P5, P6, P7 og P8 og det er lett å se at de foran angitte kanaler 21 munner inn i stempelkamrene 5 til 8. De ytre ender på stemplene Pl og P2 og P5 til P8 samvirker med en kordeflate som er utformet i en ring eller et indre legeme 23 for de respektive stempelanordninger, og denne ring 23

er dreibart montert i det tilhørende stabilisatorlegeme 19,

slik at styreverktøylegemet i området ved hovedstempelanordningen og hjeipestempelanordningen kan beveges sideveis 1 forhold til hylsen eller legemet 23, slik som vist på fig. 2 og 3. Styreverktøylégemet 11 kan på den annen side anordnes sentralt i stabilisatorene Sl resp. S2, slik det vil bli forklart senere.

Som vist på fig. 1 vil vekten av rørstrengen P

hvile på den lave side i hullet (i retningen W slik det fremgår av fig. 2), når stabilisatoren Sl ligger i en avstand ovenfor den nedre stabilistaor S2 og når borhullet er anordnet i en vinkel med vertikalen, og ved hjelp av et fluidumover-førings- og vélgerventilsystem, som skal beskrives senere, frembringes det en reaksjonskraft ( i retningen for pilen F på fig. 3 ) som tvinger borkronen B sideveis mot veggen i borehuller.

Det skal nå vises til fig. 4a, 4f, 14 og 15 og også til snittet p fig. 5, der konstruksjonen av de respektive stabilisatorer Sl og S2 er vist mer detaljert, Stabilisator-legemene 19 og den indre hylse 2 3 for hoved- og hjelp-stempel-anordningene er begrenset i sin bevegelse mellom de øvre og nedre og foran angitte stopperkraver 17 og 18, som slik som vist på fig. 14, blir fastholdt på plass på verktøylegemet 11 ved hjelp av en passende innretning, f.eks. et par diametralt motsatte rulletapper eller andre kiler 25 som strekker seg gjennom radialt borede hull 26 i de respektive stopperkraver. og inn i uttagninger 27 i verktøylegemet 11. Rulletappene 25 holdes på plass ved hjelp av langs en korde forløpende tapper gjennom boringer 29 i stopperkraven og gjennom rulletappene, på begge sider av innretningen.

Mellom hver av stopperkravene 17 og 18 og den ytre periferi

på legemet 11 er det anordnet en passende pakningsring 30,

og mellom endene på stabilisatorlegemet og de motliggende flater på stopperkravene er det anordnet andre pakningsringer 31 som tjener til å hindre inntrengning av korroderende borefluidum i hoved- og hjelpestempelanordningene.

Det skal nå vises til fig. 4a og 5, der det er vist

at hovedstempelanordningen omfatter et par langstrakte stempel-eller sylinder-blokker 33 beliggende i langstrakte spor. 34

som er utformet i et diametralt motstående forhold i verktøy-legemet 11. Disse stempel- eller sylinder-blokker 33 holdes på plass av rulleformede tapper 35 eller andre festemidler som strekker seg langs en korde gjennom legemet og gjennom midtseksjonene på blokkene 33. Hver blokk 33 har et par sideveis i avstand fra hverandre liggende s-tempelkammere 36 hvori det opptas to samvirkende hovedstempler Pl og P2. Hvert stempel Pl og P2 har en sidering-eller stempelring<p>akning 37 som er i avtettende kontakt med den sylindriske vegg i et stempelkammer 36. Hvert stempel trykkes utad i forhold til stempelkammeret av en skruefjær 38 som virker mot bunnen av stempelkammeret. Den ytre flate 38' på hvert stempel er plan og ligger an mot en plan kordeseteflate 39 som er utformet i hylsen 23. Den ytre ende på hvert stempel er også utstyrt med en tapp 40 som stikker utad og inn i et omkretsspor 41

i hylsen 23. Hver stempelblokk 33 er boret eller på annen måte utformet med en langstrakt fluidumpassasje 4 2a eller 42b som fører fra det øvre stempelkammer 36 til det nedre stempelkammer 36 og derpå fra den nedre ende av stempelblokken for forbindelse med langstrakte passasjer 4 3a og 4 3b som strekker seg nedad gjennom legemet 11, slik det vil bli beskrevet senere.

Selv om det kan benyttes flere diametralt motsatte stempelpar i konstruksjonen, benyttes det i den illustrerte utførelse bare et par diametralt motstående og samvirkende stempler og for å oppnå stabilitet er legemet 11 i verktøyet utstyrt med hva som kan karakteriseres som styrestempler 44, anordnet i seter 45 som.er utformet i legemet 11 i et diametralt motstående forhold og i et rettvinklet forhold til stemplene Pl og P2. Hvert styrestempel har en plan flate 46 i kontakt med en plan flate 47, som er utformet i hylsen

23 og som tilsvarer flaten 39 som er i kontakt med de aktive stempler. Styrestemplet 44 har også en utad stikkende tapp 46' som strekker seg inn i et radielt utvidet spor 48, som tilsvarer sporet eller slissen 41 i området ved de

■aktive stempler. Hvis derfor trykket i hovedstempelkamrene 36 blir utlignet, vil verktøylegemet bli plassert sideveis inne i og dreies inne i stabilisatorhylsen 23 ved å utøve en

avvekslende ennadbevegelse av hovedstemplene Pl og P2, etterhvert som verktøylegemet dreies i stabilisatoren, når stabilisatoren er i kontakt med den lave side i borhullet. Ved en innadbevegelse av ste.mplene settes fluidet under trykk i de respektive stempelkammere.

Det skal nå vises til fig. 4f og 15, der det er lett å se at hjeipestempelanordningen SP som er dreibar inne i den nedre stabilisator S2, omfatter en konstruksjon som er meget lik den foran beskrevne hovedstempelanordning MP. I hjeipestempelanordningen er det imidlertid anordnet fire stempler P5 til P8, som er jevnt fordelt rundt omkretsen. Også her

er legemet 11 i styreverktøyet ytformet med fire i lengderetningen liggende radiale spor 50 som er anordnet rettvinklet i forhold til hverandre. I hvert av disse spor er det anordnet et radialt, frem- og tilbakegående stempelelement 5 3. Sylinderblokkene 51 holdes på plass i sporene 50 ved hjelp

av en rulleformet tapp eller et annet festeorgan 54 som strekker seg langs en korde gjennom legemet og sylinderblokken mellom de. i avstand fra hverandre anordnede sylinderkammere 52,. Hvert stempel har en stempelringtetning 55 som er i glidbar og avtettende kontakt med stempelkammeret 52, og en skruefjær 56 trykker normalt de respektive stempler 53 utad, slik at den ytre flate 56' på hjelpestemplene er i kontakt med plane kordeflater 57 som er utformet i hylsen 23. Hvert stempel 53 har i tillegg en utad stikkende tapp 58 som strekker seg inn i et langs omkretsen forhenget spor 59

i hylsen 23. Det fremgår klart at den konstruksjon er slik at verktøylegemet 11 kan forskyves sideveis i forhold til stabilisatoren og hylsen 23, avhengig av den kraft som ut-øves på de respektive stempler P5 til P8 i radialretningen. Som tidligere antidet virker denne kraft mot veggen i borehullet for å bevirke en reaksjonskraft som forsøker å presse borkronen i en valgt retning ved dreining av borestrengen .

Som vist på fig. 4f er det en fordel at hver stempelblokk har en fluidumpassasje 60 som oppretter fluidumforbindelse med andre passasjer, slik som passasjen 43b, under kontroll fra hovedstempelanordningen MB via styreventilorganer

.som skal beskrives senere. Passasjen 60 strekker seg inn i det øvre stempelkammer 52, gjennom sylinderblokken 51 og inn i det nedre stempelkammer 52, slik at stemplene 53 virker sammen. Det skal nå vises til fig. 4a, 4b, 4c og 6 til 9, der trykkfluidumsysternet mellom hovedstempelanordningen og hjeipestempelanordningen vil bli nærmere beskrevet. Som tidligere antydet strekker passasjen 43a og 4 3b seg gjennom legemet 11 fra hovedstémpelkamrene. Som vist på fig. 4b og 6 er disse passasjer bestående av rør eller ledninger 62 som strekker seg gjennom en boring i et bærelegeme 63 som har langstrakt form og er anordnet i et langstrakt spor 64 som er utformet i verktøylegemet 11, og rørbærelegemet 63 blir holdt på plass av en festelist 65 som er festet på egnet måte i sporet 64. Av fig..4c fremgår klart at kanalen 43a ved den nedre ende munner ut i et øvre kammer som kan betegnes som et ventilkammer VC1 som ligger mellom en redusert veggseksjon 70 i verktøylegemet 11 og en ytre sylindrisk hylse 71, som på passende måte er montert på en legemeseksjon 72 med større diameter og strekker seg nedad forbi en flens 73 på legemet 11, slik at det samme med legemet 11 danner et nedre kammer som kan betegnes som ventilkammeret VC2. En øvre ringpakning 74 danner tetning mellom hylsen 71 og en seksjon 72 på .legemet 11 med større diameter, og en nedre ringpakning 75 danner tetning mellom hylsen 71 og den nedre seksjon på legemet med større diameter. På flensen 73 er det også montert en ringpakning 76 som danner tetning mellom hylsen 71 og flensen, slik at ventilkamrene VC1 og VC2 er avtettet eller adskilt fra hverandre. Det foreligger således ingen fluidumforbindelse mellom fluidumpassasjen 43a og ventil-kamméret VC2.. Som vist på fig. 4c og 6 danner røret 62 passasjen 43b som strekker seg nedad gjennom det øvre ventilkammer VC1, gjennom flensen 73 og er satt i forbindelse med véntilkammeret VC2.

Det er nå klart at når den øvre stabilisator Sl hviler mot .den lave side. i borhullet- og borestrengen P roterer, slik at også verktøylegemet 11 roterer, vil hver omdreining av verktøyet bevirke at et av hovedstemplene Pl og P2 forskyves innad, slik at trykkfluidium overføres gjennom en av passasjene. 4 2a eller 42b til det øyre eller nedre ventilkammer VC1

.eller VC2.

Et representativt ventilorgan V som er vist på fig.

16 og også vist på.fig. 8 er anordnet for å opprette forbindelse mellom de respektive ventilkammere VC1 og VC2 og med et utvalgt eller to- utvalgte av hjelpestemplene P5 til P8.

Som vist på fig. 8 er ventilorganene betegnet V5, V6, V7 og

V8 som tilsvarer de respektive stempler P5 til P8.

'Senere vil det bli beskrevet at véntilene er konstruert" for påvirkning på en slik måte at de tillater eller hindrer fluidumforbindelse fra ventilkammrene VC1 og VC2

og ned gjennom forlengelser av fluidumpassasjene. 43a og 43b sammen med utvalgte passasjer 60 i sylinderblokkene 51 i hjelp-es tempelanordningene SP. Det fremgår også av fig. 9, 10 og 11 at ytterligere passasjer 43c og 43d strekker seg nedad gjennom rørkonstruksjonen til hjeipestempelanordningen. Som beskrevet foran er de nedadgående passasjer 43a til 43d utformet i konstruksjonen som nedad forløpende rør 62 som strekker seg gjennom bærelegemer 6 3 anordnet i langstrakte spor i ve'rktøylegemet 11 og fastholdt på plass ved hjelp av fastholdende lister 65.

Ventilene V5 og V8 i ventilorganet V er illustrert

ved ventilen V7 som er vist på fig. 16. En langstrakt ytre ventilhylse 80 strekker seg på langs gjennom flensbarrieren 73 mellom ventilkamrene VC1 og VC2. Denne hylse 80 har et sett radiale porter 81 som er beliggende i ventilkammeret VC1 og et nedre sett radiale porter 82 beliggende i kammeret VC2.

I den ytre stasjonære ventilhylse 80 er det anordnet en frem og tilbake bevegbar indre ventilhylse 83 som har et øvre sett radiale porter 84 og et nedre sett radiale porter 85. En passende ringpakning 86 er anordnet over og under hvert sett av porter 84 er i den sentrale stilling, slik som vist på fig. 16, er ventilen fullstendig lukket. Som antydet med pilen på fig. 16 kan ventilhylsen beveges frem og tilbake, slik at ved en oppadbevegelse av ventilhylsen 83 vil portene 81 og 84 bli brakt på linje med hverandre, mens ved en nedad-bevegelse av ventilhylsen 83, vil portene 85 og 82 bli brakt på linje med hverandre.. Når de øvre ventilporter ligger overfor hverandre, kan trykkmedium passere fra det øvre ventilkammer VC1 inn i den nedre ventilhylse 83, idet boringen gjennom denne representerer eller danner en av de nedad-stikkende fluidumpassasjer 43a, 43b, 43c eller 43d som fører til de respektive hjelpestempler. Når på den annen side den indre ventilhylse 83 forskyves nedad vil portene 85 og 82 bli liggende overfor hverandre, slik at trykkmedium fra det nedre ventilkammer VC2 kan komme inn i en av passasjene 4 3a, 43b, 43c eller 43d som fører til de respektive hjelpestempler.

I avstand fra hverandre langs sammenstillingen er det anordnet organer for å påvirke den respektive indre ventilhylse 83 til forskyvning mellom midtsti Ilingen eller den lukkede stilling og enten den øvre eller nedre og åpne stilling for etter velg å opprette forbindelse mellom ventilkamrene VC1 og VC2 og de respektive kammere for hjelpestemplene P5 til P8. Disse påvirkningsorg;aner er vist på fig. 9, 10, 11 og 12 som påvirkningsorganene AA, AB, AC■og AD. Et representativt påvirkningsorgan, nemlig aktuatoren AA er også vist på fig. 17, der det også er vist at røret som danner kanalen eller passasjen 43a, er av teleskopisk konstruksjon. Røret 62 omfatter en øvre seksjon 62a som er festet til et tann-stanglegeme 90a som har en gjennomgående boring 91, samt en nedre seksjon 62b hvis øvre ende er frem og tilbake bevegbar i boringen 91 og som strekker seg gjennom paknings-ringen 92. Tannstanglegemet 90a kan således.forskyves oppad eller nedad i forhold til rørseksjonen 62b, samtidig som det opprettholdes forbindelse gjennom boringen 91 mellom den indre hylse 83 ifølge fig. 16 og røret 62 ifølge fig.17, slik at ved en oppad- eller nedad-bevegelse av t-annstangen 90a kan den indre ventilhylse forskyves i lengderetningen for etter valg å åpne eller lukke ventilen og opprette forbindelse mellom den ene eller andre av ventilkamrene VC1 eller VC2 med et av hjelpestempelkamrene som står i forbindelse med passasjen 43a. Da det på fig. 17 viste påvirkningsorgan er den aktuator som styrer strømmen til hjelpestemplet P5 er det åpenbart at hvis tannstangen 90a forskyves oppad for å opprette forbindelse mellom ventilportene 81 og 84, vil trykkfluidum fra hovedstemplet Pl bli overført gjennom ventilkammeret VC1 til hjelpestemplet P5. Og motsatt, er det åpenbart at hvis tannstangen 90a forskyver den indre ventilhylse til en stilling der det opprettes forbindelse mellom portene 82 og 85, kan trykkmedium bli overført fra hovedstemplet P2 gjennom det nedre ventilkammer VC2 til hjelpestemplet P5.

Som antydet foran benyttes det en rekke tannstenger lik tannstangen 90a, som er anordnet i avstand i lengderetningen for å kunne påvirke flere ventiler V. Det skal nå vises

til fig. 9 til 12, der tannstengene 90a, 90b, 90c resp. 90d er vist omfattende i avstand fra hverandre i lengderetningen og vinkelfo.rskjøvne aktuatororganer AA, AB, AC og AD. Hver tannstang (som eksempelvis er vist på fig. 4d og 10) er frem og tilbake forskyvbar i en i lengderetningen forløpende kanal 96 som er utformet i siden på legemet og lukket ved hjelp av en langstrakt plate 97 som er passende festet i sporet ved hjelp av festemidler 98. Hvert tannhjul 95a til 95d har et sylindrisk legeme eller en akselseksjon 99 som er dreibart montert i en boring 100 som strekker seg rådialt i legemet fra sporet 96. En pakningsring 100a er anordnet på hvert tannhjul for åhindre inntrengning av borefluidum i aktuator-mekanismen. Til hver tannstang tilhører det et kulestopper-organ 101 for inngrep med jevnt fordelte i lengderetningen anordnede innhakk i sideveggen i den tilhørende tannstang, slik at ved forskyvning av tannstangen ved innstilling av en indre ventilhylse i en valgt åpen eller lukket stilling, vil tannstangen bli holdt fast i denne valgte stilling.

Det er åpenbart at når verktøyet er plassert ved toppen av brønnboringen, kan lukke platene 97 fjernes, og det kan innsettes et passende verktøy i en ikke sirkulær hylse eller uttagning 102 som er utformet i enden av hvert tann-' hjul 95a til 95d, for derved å kunne justere ventilene til den ønskede og valgte åpne eller lukkede stilling, slik at

■ fluidumtrykket kan bli overført fra hovedstemplene til hjelpe-stremplene på en måte som vil bli beskrevet senere, gjennom det ene eller andre av ventilkamrene VI og V2, avhengig av innstillingen av de fire ventiler, slik at når verktøyet føres ned i brønnboringen og roteres under boringen, vil vekten av borestrengen mot den lave side av hullet virket mot hovedstemplene og vil utøve en sidekraft mot borkronen i en ønsket retning. Verktøyet kan på den annen side innstilles eller justeres ved toppen av brønnboringen, slik at alle ventilene er lukket, og i dette tilfelle er verktøyet bare beregnet for ganske enkelt å stabilisere borestrengen i borehullet for å minske avvik fra boreretningen, fordi

det ikke blir noen trykkoverføring fra hovedstemplene til hjelpestemplene.

Som tidliger antydet er verktøyet beregent for å kunne påvirkes til å åpne eller lukke utvalgte ventilorganer V, mens styreverktøyet er nede i hullet, og i dette tilfelle kan.det fjernstyres. Forskjellige innretninger kan benyttes for å forskyve ventilhylsene 62, men i den,foretrukne utførelse som er vist her, kan et håndteringsverktøy M føres ned inn i borestrengen på velkjent lineutstyr (ikke vist), og det kan innstilles i en sentral boring 150 i verktøyet, idet borfluidum vanligvis blir sirkulert gjennom denne boring. Som vist på fig. 4e og 13 har håndteringsverktøyet nær den nedre ende av et langstrakt hus 151, en orienteringssliss 152, som slik som vel kjent ved lineverktøyer i brønner, kan være utformet som en kam for inngrep med en tapp 153, som stikker redialt innad fra legemet 11 på styreverktøyet, for

inngrep méd kamslissen 152 og opprette et.forutbestemt vinkel-forhold mellom huset 151 og styreverktøyet, slik som vist på

fig. 13. I det foreliggende tilfelle er den ønskede orientering mellom håndteringsverktøyet og styreverktøyet slik at fire i

lengderetningen fordelte styretannhjul PA, PB, PG og PD som

er vist på fig. 9 til 12, er radialt innrettet i forhold til de fire ventilaktuatortannhjul AA, AB, AC resp. AD.

Det skal nå vises til fig. 18a, 18b, 18c og 18d, der håndteringstanrihjulene PA, PB,PC og PD er vist montert i huset 151 og har en ytre ende 154 som er dreibart og glidbart anordnet i et radialt hull 155 i håndteringshyset 151. Den indre ende av tannhjulet er utformet med et T-hode 156 som er dreibart og glidbart anordnet i et svalehalespor 157

(se fig. 19) i et langstrakt kile- eller kan-formet element 158. Dette kileelement 158 er ved den øvre ende forbundet med et dorformet legeme .160 ved hjelp av passende festemidler, og den nedre ende av kileelementet 158 er forbundet med et nedre dorformet legeme 162 ved hjelp av festeorganet 161.

Hver seksjon av dorsammenstillingen er likt konstruert og omfatter dorlegemeseksjoner og langstrakte kileelementer som er sammenkoblet som en hel dorsammenstilling.

Hvert kileelement 158 omfatter også fortrinnsvis en sentraliseringsplugge eller et sentraliseringselement 163 som er radialt forskyvbart anordnet i et hull 16 4 som omslutter en trykkskruefjær 165 som virker utad mot sentraliserings-elementet 153 for å tilveiebringe en radial sentraliserings-kraft mot den indre vegg i huset 151, mens det sammtidig kan fås en relativ forskyvningsbevegelse mellom dorsammenstillingen og huset. Egnede krysstapper strekker seg gjennom en slisse 166 i sentreringselementet 163 og tjener som et holdeelement når doren ikke er anordnet 1 verktøyelemet 11. Hvert kileelement 158 er fdskyvbart i lengderetningen i en langstrakt og radialt utformet slisse 167 som er uttatt i manipulatorhuset 1515, og ved den nedre ende av slissen 167 (se fig. 18b) er det en stopperskulder 168 som begrenser den tillatte bevegelse av den indre dorsammenstilling i huset 151.

På fig. 4e er det vist at den nedre ende 169 på den indre dorsammenstilling er i anlegg mot en skruetrykkfjær 170, som ligger an mot et sete 171 som er utformet ved overgangen ellom huset 151.og, en nedre massiv legemeseksjon av manipulatoren. På fig. 4e og også. på fig. 40 er det vist at den

nedre ende av manipulatoren kan sentreres inne i verktøy-legemet 11 ved ytterliger sentreringsplugger eller sentrerings-

elementer 173 som er belastet utad ved hjelp av skruefjærer 174 i fjærseter 175. Sentreringselementene 173 holdes på plass mot forskyvning fra setene ved hjelp av tapper 176.

Det vil nå være klart at den indre dorsammenstilling som er oppbygd av en rekke kileelementer 158 og sammenbindende legemeseksjoner 160 og .162, kan forskyves nedad mot den opp-advirkende. kraft fra fjæren .170, når manipulatoren er innstilt i styreverktøyet og vekten av vanlige nedsenkings-stenger for linen påføres den indre dorsammenstilling.

Det er sørget for organer for å drive tannhjulene PA til PD i motsatte retninger. Som vist på fig. 19 er manipulåtorhuset 151 utformet med eller utstyrt med en indre legemeseksjon 180 og en motstående indre legemeseksjon 181

som er utstyrt med langstrakte spor eller slisser 182, resp.. 183 som opptar et par motstående tannstenger 184 og 185. Slissene 18.2 og 183 er utstrakt i lengderetningen i forhold til de respektive tannstenger 184,' 185-, avhengig av hva manipulatorverktøyet brukes til, slik det skal beskrives senere, slik at det fås en rotasjon av de utvalgte tannhjul PA, PB, PC eller PD. I den viste utførelse er sporene utformet i segmentformede legemeseksjoner 186 som er festet inn i manipulatorhuset 151 ved hjelp av et passende antall festemidler 187.

Som antydet ovenfor er tannstengene 184 og 185 av-passende forlå drives frem og tilbake i sporene 182 og 183,

og for å holde de respektive tannstenger i en valgt stilling i sporene 182 og 183 er det i legemeseksjonene 186 anordnet kulestopperorganer 188. Som vist på fig. 18c omfatter kule-stopperorganene 188 minst tre uttagninger 188a som er beregnet for å oppta kulestopperen, for derved å holde de motstående tannstenger 184 og 185 i den på fig.'. 18c viste nøytral-stilling, og i denne stilling ligger tannstengene like overfor hverandre og sentrert i forhold til tannhjulet PB., eller for å holde tannstengene 184 og 18.5 forskjøvne i forhold til hverandre. Tannstengene forskyves motsatt i forhold til hverandre i lengderetningen avhengig av lengdebevegelsen for eri av tannstengen og av rotasjonsretningen for det mellom-

liggende tannhjul i en retning for å forskyve den andre tannstang i motsatt lengderetning.

Det er anordnet organer som bevirker relativ bevegelse mellom tannstengene 184 og 185 i sporene 182 eller 183, som et resultat av en bevegelse nedad av den indre dorsammenstilling i forhold til det ytre hus 151 i manipulatoren, når manipulatoren når mot bunnen i styreverktøyet. Som for eksempel vist på fig. 18c er det ytre manipulatorhus 151 . utstyrt med fire gjengede hull 201, 202, 203 og 204.

Hullene 201 og 202 er på denene side av huset 151 og er innrettet under tannstengen 185, mens de gjengede hull 203 og 204 er på diametralt motsatt side av huset 151 og er innrettet under tannstangen 184. Disse gjengede hull er avpasset for å oppta en aktuatortapp, hvorav en er vist på

fig. 18c og er betegnet 201P. I et diametralplan i en avstand nedenfor tappen 201P er en annen tapp 204P anordnet i det gjengede hull 204. Ved innstilling av manipulatorverkt-øyet i styreverktøyet, der nedadbevégelsen av huset 151 blir hindret, vil følgelig vekten av de foran anførte nedsenk-ningsstenger på linen overvinne motkraften fra fjæren 170 under den indre dorlegemeseksjon 169, slik at den indre dorsammenstilling og hvert av kamelementene eller hver av kilene 158 beveger seg nedad i forhold til tannhjulene PA til PD. Derved fås det en kilevirkning mot skråplanet 158a, slik at de respektive tannhjul PA til PD presses utad. Derved fås det inngrep mellom sokkelen 154a ved den ytre ende av det respektive tannhjul og den tilhørende drivside 99a på aktuatortannhjulene 95a til 95d. Den indre dorsammenstilling kan fortsette å bevege seg nedad i forhold til huset 151 etter inngrepene mellom tannhjulene 95a til 95d og PA til PD, når T-hode 156 på det respektive tannhjul PA til PD kommer inn i de langsgående inngrepsseksjoner 157a i svalehale-sporet i kile- eller kam-elementet 158. Under den videre nedadbevegelse .av den indre dorsammenstilling og på nytt med henvisning til for eksempel fig. 18c vil tannstangen 185

butte mot tappen 201P, som vil hindre ytterligere nedadbevegelse av tannstangen 185 og hindre rotasjon av det mellom-liggende tannhjul PB, mens den indre dorsammenstilling fort-setter nedadbevegelsen, og dette resulterer i at den motstående tannstang 184 forskyves relativt nedad inntil den kommer i kontakt med tappen 204P.

Av fig. 17 og 18c vil det under de viste forhold fremgå klart at ved en dreining mot urviseren av tannhjulet PB på fig. 18c, som skyldes en nedadbevegelse av doren som

en følge av inngrepet mellom tannstangen 185 og tappen 201P. Dette vil føre til en dreining mot urviseren av tannhjulet 95a for aktuatoren AA og en nedadbevegelse av den ventil-påvirkende tannstang 90a. Dette vil føre til en nedadbeveglse av ventilledningen 6 2 en lengde som er stor nok til å opprette forbindelse mellom det nedre ventilkammer VC2 og det indre av røret 62 via porten 85 i ventilhylsen 62. Hvis på den andre side bevegelsen reverseres, slik at det opprettes forbindelse mellom det øvre ventilkammer VCL og det indre av røret 62 via rørporten 84, kan en aktuatortapp installeres i det borede hull 203, og tappene 201P og tannhjulet 204P

kan fjernes, og derved hindres tannstangen-• 184 i å bevege den indre dorsammenstilling nedad, men tillater en oppadbevegelse av tannstangen 185 som en følge av at tannstangen 184 kommer i kontakt med tappen i boringen 203.

Av det foranstående fremgår klart at forskjellige arrangementskombinasjoner av aktuatortappene og hullene 201 til 204 i de respektive ventilaktuatormekanismer i manipul-atorverktøyet, kan resultere i forskjellige åpnings- og lukke-kombinasjoner for de fire ventiler i ventilinnretningen V, slik at det ene eller andre av ventilkamrene VC1 og VC2 kan kobles til et valgt hjelpestempel P5 til P8, slik at det valgte hjelpestempel settes under trykk avhengig av trykket i et av hovedstemplene under en 180 graders rotasjon av styreverktøyet.

Den forutbestemte åpne og lukke-rekkefølge for de fire ventiler avgjør under drift av styreverktøyet om boring av borhullet skal fortsette på en slik måte at vinkelen skal øke, avta eller om styreverktøyet er innstilt for boring av et rett hull, der det er sentrert i brønnboringen av stabilisatorene Sl og S2. Den selektive åpning og lukking av ventilene gjør det også mulig å sette et par hosliggende hjelpestempler under trykk, slik at i tillegg til å øke eller minske vinkelen, kan det også foretas en endring av den retning vinkelen økes eller minskes. Den selektive åpning eller lukking av velgerventilene kan på den annen side presse borkronen på en slik måte at retningen som boringen primært foretas i, blir endret i stedet for å endre vinkelen.

Av det foranstående og med henvisning til fig. 21 er det lett å forstå at trykket tilføres fra hovedstempelkamrene

Pl og P2 etterhvert som styreverktøyet dreier seg i borhullet, og dette trykk overføres fra de respektive stempler under rotasjonen i kontakt med den lave side i hulletgjennom omtrent en 180 graders dreining av verktøyet. Ventilkammeret VCl settes under trykk av stemplet Pl og ventilkammeret VC2 settes under trykk av stemplet P2. Trykket overføres fra begge ventilkamrene til ventilene V5, V6, V7 og V8, der det under styring- av ventilaktuatorene AA, AB, AC og AD fra et av ventilkamrene kan tilføres til de respektive hjelpestempler P5, P6, P7 og.P8. På fig. 21 er hjelpestempelinnretningen vist med retningsbetegnelser N (nord), E (øst), S (syd) og W (vest). Med dette i erindring er det lett å forstå at i en valgt operasjonsstilling kan trykket overføres fra stemplet

. Pl, gjennom ventilkammeret VCl til et enkelt hjelpestempel P5, og dette resulterer i en enkelt trykkpuls pr. Omdreining, idet stemplet P5 trykkes mot boreh ullveggen og tvinger styreverktøyet og borkronen i østlig retning på grunn av reaksjonskreftene. Hvis det ønskes at avbøyningskraften skal opprettholdes under hele omdreiningen av verktøyet kan trykk som tilføres hovedstemplet P2 tilføres fra ventilkammeret VC2 til stempelkammeret P7 i hjelpestempelinnretningen når stemplet P2 passerer den lave side av borehullet, slik at når verktøyet har dreiet 180 grader, vil også stemplet P7 utøve en kraft mot hullet i vestlig retning. Derved vil en resulterende avbøyningskraft bli påført verktøyet og borkronen i østlig retning. I dette siste tilfelle blir

derfor borkronen utsatt for to trykk- eller kraft-impulser pr. omdreining. Det er også lett å forstå at et valgt nær-beliggende par hjelpestempler kan bli satt under trykk enten en gang pr. omdreining eller to ganger pr. omdreining etter hva som måtte ønskes. Hvis det antas at nord- og øst-stemplene blir satt under trykk mot borhullet, vil i dette tilfelle en kraft utøves mot borkronen i nordvestlig retning. Hvis det.på den annen side ikke ønskes noen sideskyvekraft mot borkronen, kan alle. ventilene V5 til V8 stilles i sentral-stillingen, og stabilisatorene Sl og S2 vil da ganske enkelt stabilisere styreverktøyet for rett boring av hullet.

Det vil nå være klart at foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et styreverktøy som kan være nyttig ved boring av retningsborehull ved hjelp av roterende borefremgangsmåter, der vinkelen og retningen kan modifiseres ved ganske enkelt å innføre det forutinnstilte manipulatorverktøy i brønnbor-ingen, inntil det stopper i styreverktøyet, slik at styre-ventilene V5 til V8 kan åpnes eller lukkes etter ønske, for derved å opprette den ønskede driftsmåte. Verktøyet kan imidlertid også innstilles manuelt ved toppen av borehullet for å opprette den ønskede boreinnstilling.

Claims

1. Styreverktøy beregnet for regulering av vinkelen og retningen for en roterende borestreng ved boring av en brønn-boring gjennom jordformasjonen, karakterisert ved at verktøyet omfatter et langstrakt legeme (11) som med den øvre ende kan kobles til borestrengen og.med den nedre ende kan kobles til borestrengen ved borkronen, en boring gjennom legemet (11) for gjennomstrømning av borefluidum gjennom borestrengen og borkronen, hovedstempelor-ganer anordnet ved den øvre ende av legemet (11) og omfattende et radialt forskyvbart stempel som er forskyvbart innad ved kontakt mellom hovedstempelorganet og den lave side av veggen i brønnboringen, hjelpestempelorganer ved den nedre ende av legemet (11) og omfattende en rekke langs omkretsen jevnt fordelt og radialt forskyvbare stempler som er beregnet for å utøve en sideskyvekraft på den nedre ende' av legemet (11) ved en radialt utadvirkende bevegelse, der legemet (11) mellom hovedstempelorganene og hjelpestempelorganene har et ventilkammer, der fluidumpassas-jer i legemet (11) oppretter forbindelse mellom ventilkammeret og hovedstempelorganene og mellom ventilkammeret og hjelpestempelorganene, samt velgerventilorganer for å opprette trykk fluidumforbindelse gjennom ventilkammeret og valgte passasjer for å bevirke radial utadbevegelse av et valgt hjelpestempel ved en radial innadbevegelse av hovedstempelet.

2. Styreverktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at velgerventilorganene omfatter en ventil for hvert hjelpestempel, samt aktuatororganer som selektivt åpner og lukker hver ventil for å opprette den valgte forbindelse mellom ventilkammeret og hjelpestempelorganene.

3. Styreverktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter en stabilisatorring som omgir hovedstempelorganene og legemet (11) for kontakt med veggen i brønnboringen, samt en stabilisatorring som omgir (hjelpe-)? hjelpestempelorganene og legemet (11) for kontakt med veggen i brønnboringen.

4. Styreverktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at velgerventilorganene omfatter en ventil for hvert hjelpestempel, aktuatororganer som elektivt åpner og lukker ventilen for å opprette den valgte forbindelse mellom ventilkammeret og hjelpestemplene, samt fjernstyrbare organer for påvirkning av aktuatororganene mens styrever-ktøyet er i brønnboringen.

5. Styreverktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at velgerventilorganene omfatter en ventil for hvert hjelpestempel, aktuatororganer som selektivt åpner og lukker hver ventil for å opprette den valgte forbindelse mellom ventilkammeret og hjelpestempelorganene, samt et verktøy med en line som har organer for selektiv betjenin <g> ' av aktuatororganene når verktøyet i linen senkes ned i boringen i legemet (11) for å åpne eller lukke de valgte ventiler mens verktøyet er i brønnboringen.

6. Styreverktøy som angitt i krav 1, karakterisert ved at velgerventilorganene omfatter en ventil for hvert hjelpestempel med en stasjonær og med porter forsynt hylse, samt en med porter forsynt hylse som er forskyvbar i lengderetningen for å opprette bg avbryte forbindelsen mellom ventilkammeret og hjelpestempelorganene, samt aktuatororganer for å forskyve, den i lengderetningen forskyvbare hylse i motsatte retninger.

7. Styreverktøy som angitt i krav 6, karakterisert ved at det omfatter fjernstyrbare organer for betjening av aktuatororganene i motsatte retninger, mens styreverktøyet er i brønnboringen.

8. Styreverktøy som angitt i krav 6, karakterisert ved at det omfatter et verktøy med en line som virker'på aktuatororganene når lineverktøyet senkes ned i boringen i legemet (11) for å forskyve de utvalgte ventiler i den ene ellerandre retning.

9. Styreverktøy som angitt i krav 6, karakterisert vedat aktuatororganene omfatter en tannstang på den i lengderetningen forskyvbare hylse og et tannhjul som er dreibart montert i legeme.t (11) og i inngrep med tannstangen, der tannhjulet har en aksel som ligger i en boring ut gjennom legemet (11) for inngrep med et drivverktøy.

10. Styreverktøy som angitt i krav 6, karakterisert ved at aktuatororganene omfatter en tannstang på den i lengderetningen forskyvbare hylse og et tannhjul som er dreibart montert i legemet (11) og i inngrep med tannstangen, der tannhjulet har en aksel som ligger i en boring ut gjennom legemet (11) for inngrep med et drivverktøy, og der akselen på tannhjulet også stikker inn i boringen i legemet for inngrep med en drivinnretning.

11. Styreverktøy som angitt i krav 6, karakterisert ved at aktuatororganene omfatter en tannstang på den i lengderetningen forskyvbare hylse og et tannhjul som er dreibart montert i legemet (11) og i inngrep med tannstangen, der tannhjulet har en aksel som ligger i en boring ut gjennom legemet (11) for inngrep med et drivverktøy, der akselen på tannhjulet også stikker inn i boringen i legemet (11) for inngrep med en drivinnretning, samt omfattende et linemanipulatorverktøy med en drivinnretning som kommer til virkning når manipulatorverktøyet senkes ned i boringen i legelemet (11) for inngrep med tannhjulsakselen og roterer denne i en utvalgt retning.

12. Styreverktøy som angitt i krav 6, karakterisert ved at aktuatororganene omfatter- en tannstang på den i lengderetningen forskyvbare hylse og et tannhjul som er dreibart montert i legemet (11) og i inngrep med tennstengen, der tannhjulet har en aksel som ligger i. en boring ut gjennom legemet (11) for inngrep med et drivverk- tøy, der akselen på tannhjulet også stikker inn i boringen i legemet (11) for inngrep med en'drivinnretning, samt omfattende et linemanipulatorverktøy med en drivinnretning som kommer til virkning når manipulatorverktøyet senkes ned i boringen i legemet (11) for inngrep med tannhjulsakselen og for rotasjon av denne i en utvalgt retning, der manipulator-verktøyet omfatter et langstrakt hus som er beregnet for inn-føring i boringen i huset, en dor som er forskyvbar i lengderetningen i huset når huset er innført i boringen, der driv- innretningen er et radialt forskyvbart drivtannhjul som er dreibart opplagret i huset, kamorganer for forskyvning av drivtannhjulet radialt til inngrep med ventilaktuatorens tannhjulsaksel ved en langsgående bevegelse av doren i huset, motstående tannstenger i inngrep med drivtannhjulet og motsatt forskyvbare i husets lengderetning, samt velgerorganer på doren for inngrep med og forskyvning av-en av de motstående tannstenger, ved bevegelse av doren i huset, for derved å rotere drivtannhjulet i en utvalgt retning.

13. Styreverktøy som angitt i krav 6, karakterisert ved at aktuatororganene omfatter en tannstang på den i lengderetningen forskyvbare hylse og et tannhjul som er dreibart montert i legemet (11) og i inngrep med tannstangen, der tannhjulet har en aksel som ligger i en boring ut gjennom legemet (11) for inngrep med et driv-verktøy, der akselen på tannhjulet også stikker inn i boringen i legemet (11) for inngrep med en drivinnretning, samt omfattende et linemanipulatorverktøy med en drivinnretning som kommer til virkning når manipulatorverktøyet. senkes ned i boringen i legemet' (11) for inngrep med tannhjulsakselen og for rotasjon av denne i en utvalgt retning, der manipulatorverktøyet omfatter et langstrakt hus som er beregnet for innføring i boringen i huset, en dor som er forskyvbar i lengderetningen i huset når huset er innført i boringen, der drivinh retningen er et radialt forskyvbart drivtannhjul som er dreibart opplagret i huset, kamorganer' for forskyvning av drivtannhjulet radialt til inngrep med ventilaktuatorens tannhjulsaksel ved en langsgående bevegelse av doren i huset, motstående tannstenger i inngrep med drivtannhjulet og motsatt forskyvbare i husets lengderetning, samt velgerorganer på doren for inngrep med og forskyvning av en av de motstående tannstenger ved bevegelse av doren i huset, for derved å rotere drivtannhjulet i en utvalgt retning, der aktuatortannhjulene og drivtannhjulene er tilsvarende fordelt i lengderetningen og omkretsretningen ilegemet (11) og manipulatorhuset (151), slik at de er innpasset i forhold til hverandre når huset er i legemet (11), og der legemet (11) og huset har samvirkende organer som orienterer huset i legemet, for derved å innrette de i omkretsretningen fordelte aktuaturtannhjul og drivtannhjul i forhold til hverandre.