NO812193L - Fremgangsmaate for aa forbedre glassfibertekstilers sveisesprutresistens. - Google Patents

Fremgangsmaate for aa forbedre glassfibertekstilers sveisesprutresistens. Download PDF

Info

Publication number
NO812193L
NO812193L NO812193A NO812193A NO812193L NO 812193 L NO812193 L NO 812193L NO 812193 A NO812193 A NO 812193A NO 812193 A NO812193 A NO 812193A NO 812193 L NO812193 L NO 812193L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
textile
polyol
treated
preparation
amount
Prior art date
Application number
NO812193A
Other languages
English (en)
Inventor
Howard Lee Sunderland
Malcolm Bridge
Original Assignee
Tba Industrial Products Ltd
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from GB8021190A external-priority patent/GB2078805A/en
Application filed by Tba Industrial Products Ltd filed Critical Tba Industrial Products Ltd
Publication of NO812193L publication Critical patent/NO812193L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C03GLASS; MINERAL OR SLAG WOOL
    • C03CCHEMICAL COMPOSITION OF GLASSES, GLAZES OR VITREOUS ENAMELS; SURFACE TREATMENT OF GLASS; SURFACE TREATMENT OF FIBRES OR FILAMENTS MADE FROM GLASS, MINERALS OR SLAGS; JOINING GLASS TO GLASS OR OTHER MATERIALS
    • C03C25/00Surface treatment of fibres or filaments made from glass, minerals or slags
    • C03C25/10Coating
    • C03C25/42Coatings containing inorganic materials
    • C03C25/44Carbon, e.g. graphite
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C03GLASS; MINERAL OR SLAG WOOL
    • C03CCHEMICAL COMPOSITION OF GLASSES, GLAZES OR VITREOUS ENAMELS; SURFACE TREATMENT OF GLASS; SURFACE TREATMENT OF FIBRES OR FILAMENTS MADE FROM GLASS, MINERALS OR SLAGS; JOINING GLASS TO GLASS OR OTHER MATERIALS
    • C03C25/00Surface treatment of fibres or filaments made from glass, minerals or slags
    • C03C25/10Coating
    • C03C25/24Coatings containing organic materials
    • C03C25/25Non-macromolecular compounds
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C03GLASS; MINERAL OR SLAG WOOL
    • C03CCHEMICAL COMPOSITION OF GLASSES, GLAZES OR VITREOUS ENAMELS; SURFACE TREATMENT OF GLASS; SURFACE TREATMENT OF FIBRES OR FILAMENTS MADE FROM GLASS, MINERALS OR SLAGS; JOINING GLASS TO GLASS OR OTHER MATERIALS
    • C03C25/00Surface treatment of fibres or filaments made from glass, minerals or slags
    • C03C25/10Coating
    • C03C25/24Coatings containing organic materials
    • C03C25/26Macromolecular compounds or prepolymers
    • C03C25/32Macromolecular compounds or prepolymers obtained otherwise than by reactions involving only carbon-to-carbon unsaturated bonds
    • C03C25/321Starch; Starch derivatives

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • General Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Geochemistry & Mineralogy (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Inorganic Chemistry (AREA)
  • Treatments For Attaching Organic Compounds To Fibrous Goods (AREA)
  • Filtering Materials (AREA)
  • Surface Treatment Of Glass Fibres Or Filaments (AREA)
  • Glass Compositions (AREA)
  • Nonwoven Fabrics (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder glass- eller mineral-fibertekstiler, som her refereres til som glass-tekstiler, og gjelder spesielt en fremgangsmåte for behandling av slike tekstiler for å forbedre deres resistens mot intens, relativt lokalisert oppvarming, som f.eks. oppvarming fra dråper av smeltet metall som frembringes under sveiseoperasjoner eller fra åpen flamme. Av hensiktsmessighetsgrunner skal denne resistens uttrykkes som "sveisesprutresistens" i foreliggende beskrivelse.
Hittil er asbest-tekstiler brukt der det var risiko for ødeleggelse fra sprut av smeltet metall, eller fra tilfeldig, korttids flamme-eksponering. Asbest er vel-egnet for slik bruk, da det, selv om alvorlig oppvarming forårsaker sprøhet, ikke oppstår øyeblikkelig tap av integritet. I motsetning til dette smelter selv tykke, tunge glassfibertekstiler i en
lokalisert, intens varmekilde på få sekunder dersom temperaturen er over glassets mykningspunkt. Åpen flamme og sprut
av smeltet metall trenger raskt gjennom vanlige glass-tekstiler ved helt enkelt å smelte dem i kontaktpunktet.
Forsøk på å minske dette problem har foregått ved å behandle glass-tekstiler med kommersielle, svellende malinger.. Selv om disse malinger medfører en forbedring, skaper de andre problemer. Hovedproblemet er deres stivhet når de blir tørre. Dette gjør den behandlede tekstil plate-liknende,
og dette må motvirkes ved tilsetning av en betydelig porsjon av et mykningsmiddel, typisk 15 vekt% av malingfaststoffene. Dette skaper et annet problem, nemlig at den behandlede tekstil, når den oppvarmes sterkt, som i bruk, avgir store mengder røk. Det myknede malingbelegg har faktisk tendens til å brenne, og forbrenningsproduktene er en fare i seg selv.
Ifølge foreliggende oppfinnelse forbedres sveisesprut-resistensen for en glasstekstil ved å behandle tekstilen med et ikke-svellende, kulldannende preparat.
"Ikke-svellende, kull-dannende preparat" betyr i denne forbindelse et preparat som ved eksponering for relativt intens varme, f.eks. over 250°C, danner et kull-belegg på fib-rene i tekstilen, men i hovedsak uten noen svelling. Mot-satt det som kunne ventes er det funnet at svelling ikke er nødvendig og at sveisesprutresistens faktisk synes å forbedres uten den.
Selv om glasstekstiler som er behandlet som ovenfor angitt,
er tilfredsstillende for mange formål, gjør deres kraftige røkutvikling ved oppvarming dem utilfredsstillende for bruk i begrensede rom.
Ifølge et ytterligere aspekt av foreliggende oppfinnelse reduseres røk- og/eller flamme-avgivelsesegenskaper hos en glassfibertekstil som er behandlet med et ikke-svellende, kull-dannende preparat, ved å underkaste den behandlede tekstil en karboniseringsbehandling. Karbonisering i denne forbindelse betyr oppvarming av den behandlede tekstil for å ut-vikle kulldannelse av dét kull-dannende preparat, uten på samme tid å påvirke integriteten til selve glass-tekstilen i noen særlig grad.
Eventuelt kan den karboniserte tekstil rulles for å bli myk fulgt av en minimal overflatebehandling med et fleksibelt, filmdannende bindemiddel og/eller smøremiddel, for å gjøre produktet renere å håndtere og/eller mer fleksibelt.
De foretrukne kull-dannende preparater omfatter en eller flere dehydratiserbare polyoler og en eller flere varme-aktiverte dehydratiseringskatalysatorer. Polyolen skal foreligge i en mengde som er tilstrekkelig til å etterlate 2
til 20 vekt% på den tørre tekstilen, idet 3 til 15% foretrekkes. Når denne beregning utføres, må det fratrekkes polyoler som allerede måtte foreligge på tekstilen; for eksempel stivelse som brukes som vevelim. Egnede polyoler omfatter sukkere, stivelser, glycerol, pentaerytritol, dens dimer og trimer. Dehydratiseringsmidlene, som kan være frie,
sterke syrer (som f.eks. fosfor- eller svovelsyre), deres ammonium- eller amin-salter, polyfosfater, fosfatestere eller borater, innblandes i en mengde av fra 5 til 75% av vekten av polyolen, idet det foretrukne område er 10 til 40%. Disse dehydratiseringsmidler er velkjente og behøver ikke disku-teres videre, bortsett fra at det må sies at på grunn av pris og tilgjengelighet foretrekkes de enkle syre:r og mono- og di-ammoniumfosfat. Et smøremiddel, som kan være en silikonolje, kan anvendes i mengder opp til ca. 2% av tekstilvekten. Eventuelt kan preparatet også inneholde et mykningsmiddel for polyolen. Når det gjelder stivelse har ca. 10 vekt% stivelse-faststoffer av polyetylenglykol vist seg å være effektivt.
Eventuelt kan også et bindemiddel som f.eks. en fleksibel polymerlateks, tilsettes i en liknende mengde for å hjelpe til med å holde preparatet fast på tekstilen under/etter tørking. Et akryl-lateks-bindemiddel har vist seg effektivt,
og selv om andre polymerer er brukbare, kan noen forsøk være nødvendige for å sikre forlikelighet for lateks-dispergerings-systemet med det valgte dehydratiseringsmiddel.
Valget av en passende polyol, eller blanding av polyoler, er selvsagt viktig. Sukkere og stivelser er stort sett de bil-ligste av de anvendbare polyoler og kan foretrekkes av denne grunn.
Uløselige poyoler, for eksempel noen stivelser og dimeren og trimerén av pentaerytritol, gir spesielt skitne produkter.
Et selv-katalyserende, ikke-svellende, kulldannende materiale i form av en enkelt bestanddel kan også anvendes. Eksempelvis kan melammoniumpentat og polyolderivat som inne-holder "avgående" grupper anvendes. Bruk av disse ligger innen-for oppfinnelsens område.
Det skal forståes at de foranstående bemerkninger pri-mært er relevante for tekstilen før karboniseringsbehandlingen. Den sistnevnte behandling kan utføres enten som en kontinuerlig fremgangsmåte på tekstilen i åpen bredde, eller på annen måte i rull-form. I begge tilfeller er de nøyaktige beting-elser gjenstand for forsøk. Generelt fører lengre oppvarmingstider og høyere temperaturer til en reduksjon av røkavgivning på bekostning av tap av renhet og fleksibilitet. Riktig karboniserte prøver oppviser ingen brenning av den opprinnelige glassfiberappretur i det hele tatt. Det er en tendens til at varmeresistens og tekstilstyrke faller med økende karbonise-ringstid og -temperatur, men disse forandringer er generelt godtagbare. Temperaturer innen området 170-350°C, fortrinnsvis 210-280°C, og oppvarmingstider på 2-20 minutter, fortrinnsvis 5-15 minutter, er funnet adekvate for de fleste karboni-seringsbehandlinger i åpen bredde. Tilfredsstillende karbonisering i opprullet form er meget vanskeligere. Tekstilen skal impregneres og tørkes i åpen bredde før den rulles opp og plasseres i karboniseringsovnen. Dersom tøyet rulles opp vått, opptrer i'nesten alle tilfeller alvorlige migrerings-problemer av det kull-dannende preparat. Ovnen skal ha en automatisk temperaturprogrammeringsanordning, som skal settes på en start-temperatur som ligger like under den ved hvilken. dehydratiseringsreaksjonen begynner.
Dette kan bestemmes ved hjelp av en standard kjemisk teknikk som f.eks. termogravimetrisk analyse. Temperaturen;
skal heves langsomt og jevnt til et maksimum mot nedre del av det område som er angitt for karbonisering i åpen bredde. Dersom start—temperaturen er for høy, eller ora temperaturen heves for raskt, går reaksjonen, som er sterkt eksoterm, ut av kontroll og genererer varme raskere enn den kan-^spres, hvilket resulterer i en for høy temperatur i de indre lag i tekstil-rullen. I det beste forårsaker dette ujevn karbonisering, i det verste stor ødeleggelse av tekstilen. En typisk behandling av en tekstil som er behandlet med et stivelse/ ammoniumfosfat-system, kan være å oppvarme fra 160 til 260°C i løpet av 48 timer.
Etter karboniseringen kan håndteringsévnen for tekstilen forbedres meget ved rulling. Denne rulling har imidlertid som følge at kullet har en tendens til å' løsne, hvilket gjør tekstilen mer skitten, slik at det derfor foretrekkes at rullingen følges av en svak appreturpåføring med et bindemiddel på begge sider, fortrinnsvis en fleksibel film-dannende. polymer påført fra løsning eller i emulgert form. Påsprøy-ting, eller en av de kjente minimumspåførings-teknikkér, som. fleks, "padding" gjennom skum, er foretrukne påføringsmetoder. Omtrent 0,25% beregnet på tekstilvekten på hver side av tekstilen er en passende mengde, men dette er også gjenstand for forsøk. Dersom det er ønskelig å innblande et smøremiddel .i sluttproduktet, kan det like godt gjøres etter karboniseringen. På dette trinn er temperatur-resistensen til smøremidlet
ikke lenger viktig, og en lang rekke tekstil-smøremidler kan tenkes brukt.
Sekvensen av rulling og smøremiddel-behandling synes ikke å være viktig; disse behandlinger kan utføres i vilkår-lig rekkefølge.
For å gjøre oppfinnelsen lettere forståelig skal nå foretrukne utførelsesformer beskrives i form av eksempler.
Eksempel 1
En twill-vevet glass-tekstil med 2000 g/m 2 vevet fra en større mengde kontinuerlig glass-garn av filament 'E'
ble utsatt for "padding" gjennom et flytende preparat omfattende:
Opptaket ble justert til 40 vekt%, hvilket ga 7% stivelse beregnet på tekstilvekten. Etter tørking ble tekstilen testet ved å klemme en del av den mot en metallring på ca.
100 mm diameter. Tekstilen ble presset gjennom ringen ved klemming slik at det skapes en nær halvkuleformet forsenkning. 500 g smeltet aluminiumbronse ved ca. 1200 C ble så helt i denne forsenkning og tillatt å bli fast. Dette fore-gikk ved omgivelsestemperatur og uten noen ytre kjøling.
Selv om mykningstemperaturen til det anvendte 'E'-glass var
ca. 700°C, ble ikke tekstilen gjennomtrengt av metallet, hvilket deretter ble fjernet som en fast barre som på den halv-kulef ormede side bærer et klart avtrykk av twill-vevingen. Tekstilen ble tydelig sprø, men smeltet ikke, på tross av påkjenningen ved den intense, lokaliserte oppvarmingen som den var utsatt for.
En ubehandlet prøve av samme tekstil med bare ca. 3% stivelse-basert vevelim på ble underkastet nøyaktig samme test. Dens sprutresistens var null, for alle praktiske formål.
De relative fordeler ved den ovenfor angitte behandling og ubehandlet tekstil ble også bedømt ved hjelp av en sveisesprut-test som følger:
Eksempel 2
Behandlete og ubehandlete tekstilprøver (som i eksempel 1) ble strukket over en horisontal stålring med diameter 75 mm, og smeltet stål ble dryppet på dem fra en høyde på 125 mm. Ståldråpene ble laget ved å oppvarme enden av en stålstav med én sveiseflamme, for å simulere en aktuell sveiseoperasjon. Etter at 3 dråper smeltet stål som veide ca. 6 eller 7 g totalt, var falt på den ubehandlete tekstil, inntrådte gjen- nomtrengning. Den behandlete tekstil var i det vesentlige upåvirket idet den beholdt sin integritet og ble ikke gjennomtrengt av samme mengde smeltet stål.
Eksempel 3
Tekstilen fra eksempel ble behandlet ved "padding" gjennom et preparat omfattende:
Opptaket ble justert til 50%, tilsvarende 10 vekt%. stivelse på den tørre tekstilen.
Produktet -ble testet på integritet under brann ved
■hjelp av-én metode som er basert på British Standard 476
(del 8) .: Tekstilen ble utsatt for en progressiv hevning av temperaturen-, fra omgivelsestemperatur til 1050°C i løpet av enperiode på 1 time mens den ble underkastet et lufttrykk på 5 mm vann på den motsatte siden av den som ble påført varme. Tekstilens ytelse var utmerket, og på tross av sprøhet syntes
den helt égnet for bruk som erstatning for et brannteppe av asbestduk.
Dette' ble oppnådd i tillegg til den tidligere noterte utmerkede sveisesprutresistens, og det ble påvist at glass-tekstiler som var behandlet ifølge oppfinnelsen, kan anvendes ved temperaturer godt'over glassets mykningspunkt, forutsatt at det kan godtas en viss sprøhet.
Følgende eksempler illustrerer bruken av en karboniseringsbehandling.
Eksempel 4
En twill-vevet glasstekstil med vekt på 2000 g/m 2som var vevet av en stor mengde kontinuerlig glassgarn av filament-'E' (behandlet med en konvensjonell glassfiberappretur for produkt/behandlings-formål) ble utsatt for "padding" gjennom et vandig preparat omfattende:
(Den oppløste stivelse tjente til å fortykke preparatet og hindre suspenderte ingredienser fra å avsette seg.) "Padding"-rullen ble justert for å gi et fuktighets-opptak på 40% av tekstilvekten, slik at tekstilen etter tør-king (tekstilen inneholdt allerede ca. 3% av tekstilvekten av mais-stivelse som vevelim), inneholdt et kulldannende preparat omfattende:.
Tekstilen ble så oppvarmet i åpen bredde i 10 minutter ved 27-0°C og tillatt å kondisjonere over natten ved omgivelsestemperatur og -fuktighet før den ble testet på resistens mot intens varme, røkutvikling ved oppvarming, brenning av rest^-appretur, styrke, fleksibilitet og "av-merking" av kullet.
Varme-resistens ble bestemt ved å plassere en tekstil-
, prøve ved toppen av den indre blå konus i en kraftig oksygen-■ gassflamme (1360°C) og måle den tid det tar for flammen å brenne gjennom tekstilen. Denne test er funnet å overensstemme godt méd tester på retensjon av smeltet metall som dem som er beskrevet i eksemplene 1 og 2. I denne , test behøvdes i gjennomsnitt 19 sekunder for gjennombrenning, sammenliknet med 10 sekunder for en ubehandlet prøve fra vevstolen.
Den resterende glassfiber-appretur brant ikke i det hele tatt i varme-resistens-testen, og mengden av utviklet røk var neglisjerbar. "Av-merking" og fleksibilitet ble fastslått subjektivt av et panel på fem observatører, og resultatet var at stoffet var ganske stivt og ikke særlig rent. - Strekkstyrken for kledet var uforandret. Etter en lett tørr-rulling, fulgt av påføring ved sprøyting av ca. 0,5%, regnet på tekstilvekten, av en alkali-løselig akrylpolymer og der- . etter tørking, ble tekstilen undersøkt på nytt. Varme-resistensen var upåvirket, og appreturen brant fortsatt ikke. Røk-utviklingen var litt øket, men var fortsatt meget liten sammenliknet med tekstil fra vevstolen eller ukarbonisert tekstil. Hovedforandringene forelå imidlertid i håndter-barheten og renheten til tekstilen, idet tekstilen nå ble ansett å være godtagbar i begge henseender.
Eksempel 5
En liknende prøve som den som er beskrevet i eksempel. 4 ble fremstilt ved å bruke 10,5 vektdeler suspendert mais-stivelse istedenfor suspendert mel i nevnte eksempel. Resul-tatene var nesten identiske.
Eksempel 6
Et impregrieringsbad ble fremstilt slik at det inneholdt: Fuktig opptak på 2000 g/m 2-tekstil som ble brukt i de foranstående to eksempler, ble justert til 40%, for å etterlate på den tørkede tekstilen:
Tekstilen ble oppvarmet i åpen bredde i 10 minutter ved 280°C, kondisjonert og testet.
Gjennombrenningstid (varmeresistens) var 30 sekunder,
ett av de beste resultater som er oppnådd på noen prøve i løpet av. den serie forsøk som disse spesielle eksempler er trukket ut fra. Prøven var imidlertid meget stiv, selv om den var ren, og ble ikke gjort godtagbart myk ved rulling.
Eksempel 7'
Det ble fremstilt et impregneringsbad som bestod av:
Fuktighetsopptaket av 2000 g/m 2-tekstil som tidligere brukt, ble justert til 40% for å etterlate på den tørre tekstilen:
Tekstilen ble oppvarmet i åpen bredde i 10 minutter ved 270°C, kondisjonert og testet.
Gjennombrenningstiden (varmeresistens) var 27 sekunder, den beste som ble notert for et stivelse-basert produkt i denne forsøksserie. Det ytterligere tilsatte, uløselige materiale hadde imidlertid en tendens til å fylle mellomrommene i duken, hvilket ga den et utiltrekkende utseende. Duken ble dessuten ganske stiv og tydelig skitten, slik at sluttproduktet ble bedømt til ikke å ha god avbalansering av egenskaper.
Eksempel 8
Et parallelt preparat til det som ble fremstilt i eksempel 7 ble fremstilt, men med ammoniumborat istedenfor polyfbsfat. Den første prøven, som ble oppvarmet ved 270°C
•i 10 minutter, ble ikke helt karbonisert, og var grå-brun istedenfor å ha den vanlige svarte fargen. Ved testing viste, den seg å ha tilfredsstillende gjennombrenningsytelse
(19 sekunder) og var ren å håndtere og ganske fleksibel. Den utviklet imidlertid en betydelig mengde røk, og det var en merkbar tendens til å brenne hos den restappretur som be-fant seg på den side som var lengst fra flammen, selv om bren-ningen opphørte straks flammen ble fjernet.
En annen prøve, som ble oppvarmet til 350°C i 10 minutter, ble meget mørkere. Denne hadde en liknende gjennombrenningstid (18 sekunder), men avga meget mindre røk, og rest-finishen brant ikke. Den var imidlertid stivere og
mer skitten enn den første prøven, selv om dette ble meget forbedret ved den etter-behandling som er beskrevet i. eksempel 4.
Eksempel 9
Ved å bruke den samme 2000 g/m 2-tekstil som er beskrevet tidligere, ble det fremstilt en serie prøver ved å bruke løse-lig maisstivelse og forskjellige mengder diammoniumfosfat.
Til* forskjell fra de tidligere prøver som ble tørket
og karbonisert i separate operasjoner, ble disse prøver ført a våt tilstand inn i en ovn ved 280°C, som de passerte på
7,5 minutter, og kom ut tørre og karboniserte. Varmeeffekten av denne ovn var tydelig ujevn, idet luft som ble sirkulert inne i den i hovedsak blåste mot den ene side av duken.
Dette viste seg i produktene når. de kom ut. Prøve A var svart på'én side (den eksponerte side) og middels grå-brun på den annen; B var svart på én side og mørke-brun på den annen side; og C var jevnt svart på begge sider.
Denne ujevne karakteristikk strekker seg også til deres g jennom-brennings (varme^-resistens) -ytelse, idet A og B gir
16 og 23, resp. 18 og 21 sekunder for de lyse og mørke sider. Prøve C ga imidlertid et gjennomsnitt av 20 sekunder for hver side. Som det kan ventes, fulgte også renheten det samme mønster, selv om alle var ganske gode. Alle ble ansett å
være godtagbare når det gjaldt røkutvikling, ingen av finishene brant og alle hadde omtrent samme styrke som tekstilen fra vevstolen. De var imidlertid alle ganske stive.'
Prøve C ble på begge sider påsprøytet en emulsjon som inneholdt en silikonolje og et fleksibelt akrylbindemiddel i en méngde som ble beregnet å etterlate 0,25% pr. side av hver bestanddel på tekstilen. Den ble så underkastet lett rulling og tørket ved omtrent 120°C for å gi en prøve som ble ansett å .ha en meget god balanse når det gjelder egenskaper.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for å forbedre glassfibertekstilers sveisesprutresistens,karakterisert vedat tekstilen behandles med et ikke-svellende, kull-dannende preparat.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at nevnte preparat omfatter minst én dehydratiserbar, organisk polyol og et dehydratiseringsmiddel for polyolen..
3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisertved at polyolen er et sukker, en stivelse eller en fler-verdig alkohol.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3,karakterisert ved. at dehydratiseringsmidlet er et ammonium-eller amin-fosfat, en fosfatester eller et borat.
5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 2 til 4,karakterisert vedat polyolen påføres i.en mengde av fra 2 til 20 vekt% regnet på tekstilen.
6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 2 til 4,karakterisert vedat polyolen påføres i en mengde av fra 3 til 15 vekt% regnet på tekstilen.
7. Fremgangsmåte ifølge et.av kravene 2 til 4,karakterisert vedat dehydratiseringsmidlet er til stede i en mengde av 5 til 75 vekt% regnet på polyolen.
8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 2 til 4,karakterisert vedat dehydratiseringsmidlet er til. stede i en mengde av fra 10 til 40 vekt% regnet på polyolen.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert•ved at preparatet omfatter et selv-katalyserende, ikke-svellende, kulldannende materiale i form av én enkelt bestanddel.
10. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat preparatet omfatter et mykningsmiddel og/eller et polymert bindemiddel.
11. Fremgangsmåte for å redusere glassfibertekstilers røk- og/eller flammeutviklingsegenskaper,karakterisert vedat tekstilen behandles med et ikke-svellende, kulldannende preparat, fulgt av karbonisering av den behandlede tekstil.
12. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisertved at nevnte karboniseringsbehandling omfatter oppvarming av tekstilen for å forårsake forkulling av det kulldannende preparat uteri på samme tid å påvirke glassfibertekstilens integritet i noen vesentlig grad.
13. Fremgangsmåte ifølge krav 11 eller 12,karakterisert vedat tekstilen rulles etter nevnte karboniseringsbehandling.
14. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 11, 12 eller 13,karakterisert vedat tekstilen behandles med et smøremiddel etter nevnte karboniseringsbehandling.
NO812193A 1980-06-27 1981-06-26 Fremgangsmaate for aa forbedre glassfibertekstilers sveisesprutresistens. NO812193L (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
GB8021190A GB2078805A (en) 1980-06-27 1980-06-27 Fire and Weld Splash Resistant for Glass Fabric
GB8102998 1981-01-30

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO812193L true NO812193L (no) 1981-12-28

Family

ID=26276029

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO812193A NO812193L (no) 1980-06-27 1981-06-26 Fremgangsmaate for aa forbedre glassfibertekstilers sveisesprutresistens.

Country Status (9)

Country Link
EP (1) EP0044614A3 (no)
AU (1) AU538484B2 (no)
DK (1) DK284181A (no)
ES (1) ES8305290A1 (no)
FI (1) FI67885C (no)
GB (1) GB2079801B (no)
IN (1) IN156461B (no)
NO (1) NO812193L (no)
NZ (1) NZ197540A (no)

Families Citing this family (40)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB2117807A (en) * 1982-03-31 1983-10-19 Rolls Royce Refractory material
GB8829405D0 (en) * 1988-12-16 1989-02-01 Cerestar Holding Bv Process for the manufacture of mineral fibre compositions
GB2303547B (en) * 1995-07-21 1999-10-27 Tba Industrial Products Ltd Improvements in and relating to fire resistant assemblies
EP0787236A1 (en) * 1995-07-21 1997-08-06 TBA Industrial Products Limited Improvements in and relating to fire resistant assemblies
FR2791353B1 (fr) * 1999-03-23 2001-05-25 Chavanoz Ind Composition plastique ignifugeante, fil et structure textile enduits avec cette derniere
DE10223904A1 (de) * 2002-05-29 2003-12-11 Kaiser Gmbh & Co Kg Unterdecke für Brandschutzzwecke
US7842382B2 (en) 2004-03-11 2010-11-30 Knauf Insulation Gmbh Binder compositions and associated methods
EP1814927A1 (en) 2004-10-13 2007-08-08 Knauf Insulation GmbH Polyester binding compositions
FR2888255B1 (fr) * 2005-07-06 2007-11-16 Saint Gobain Vetrotex Fils de renforcement et composites ayant une tenue au feu amelioree
KR101410624B1 (ko) 2005-07-26 2014-06-20 크나우프 인설레이션 게엠베하 접착제 및 이들로 만들어진 물질
EP2108026A1 (en) 2007-01-25 2009-10-14 Knauf Insulation Limited Composite wood board
PL2108006T3 (pl) 2007-01-25 2021-04-19 Knauf Insulation Gmbh Spoiwa i wytworzone z nich materiały
ES2986038T3 (es) 2007-01-25 2024-11-08 Knauf Insulation Tablero de fibras minerales
EP2137223B1 (en) 2007-04-13 2019-02-27 Knauf Insulation GmbH Composite maillard-resole binders
GB0715100D0 (en) 2007-08-03 2007-09-12 Knauf Insulation Ltd Binders
JP4927066B2 (ja) 2007-12-26 2012-05-09 ローム アンド ハース カンパニー 硬化性組成物
PL2223941T3 (pl) 2009-02-27 2019-04-30 Rohm & Haas Szybkoutwardzalna kompozycja węglowodanowa
EP2223940B1 (en) 2009-02-27 2019-06-05 Rohm and Haas Company Polymer modified carbohydrate curable binder composition
US8900495B2 (en) 2009-08-07 2014-12-02 Knauf Insulation Molasses binder
JP5616277B2 (ja) 2010-04-22 2014-10-29 ローム アンド ハース カンパニーRohm And Haas Company 5−炭素還元糖からの耐久性熱硬化性バインダー組成物および木材バインダーとしての使用
EP2386605B1 (en) 2010-04-22 2017-08-23 Rohm and Haas Company Durable thermosets from reducing sugars and primary polyamines
US20130059075A1 (en) 2010-05-07 2013-03-07 Knauf Insulation Carbohydrate polyamine binders and materials made therewith
AU2011249760B2 (en) 2010-05-07 2015-01-15 Knauf Insulation Carbohydrate binders and materials made therewith
CA2801546C (en) 2010-06-07 2018-07-10 Knauf Insulation Fiber products having temperature control additives
FR2968008B1 (fr) * 2010-11-30 2014-01-31 Saint Gobain Isover Composition d'encollage pour fibres, notamment minerales, comprenant un sucre non reducteur et un sel d'ammonium d'acide inorganique, et produits resultants.
JP5977015B2 (ja) 2010-11-30 2016-08-24 ローム アンド ハース カンパニーRohm And Haas Company 還元糖およびアミンの安定な反応性熱硬化性配合物
WO2012138723A1 (en) 2011-04-07 2012-10-11 Cargill, Incorporated Bio-based binders including carbohydrates and a pre-reacted product of an alcohol or polyol and a monomeric or polymeric polycarboxylic acid
US20140186635A1 (en) 2011-05-07 2014-07-03 Knauf Insulation Liquid high solids binder composition
US9957409B2 (en) 2011-07-21 2018-05-01 Owens Corning Intellectual Capital, Llc Binder compositions with polyvalent phosphorus crosslinking agents
GB201206193D0 (en) 2012-04-05 2012-05-23 Knauf Insulation Ltd Binders and associated products
GB201214734D0 (en) 2012-08-17 2012-10-03 Knauf Insulation Ltd Wood board and process for its production
PL2928936T3 (pl) 2012-12-05 2022-12-27 Knauf Insulation Sprl Spoiwo
PL3102587T3 (pl) 2014-02-07 2019-01-31 Knauf Insulation, Inc. Nieutwardzone wyroby o ulepszonym okresie trwałości
GB201408909D0 (en) 2014-05-20 2014-07-02 Knauf Insulation Ltd Binders
GB201412709D0 (en) 2014-07-17 2014-09-03 Knauf Insulation And Knauf Insulation Ltd Improved binder compositions and uses thereof
GB201517867D0 (en) 2015-10-09 2015-11-25 Knauf Insulation Ltd Wood particle boards
GB201610063D0 (en) 2016-06-09 2016-07-27 Knauf Insulation Ltd Binders
GB201701569D0 (en) 2017-01-31 2017-03-15 Knauf Insulation Ltd Improved binder compositions and uses thereof
GB201804908D0 (en) 2018-03-27 2018-05-09 Knauf Insulation Ltd Binder compositions and uses thereof
GB201804907D0 (en) 2018-03-27 2018-05-09 Knauf Insulation Ltd Composite products

Family Cites Families (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
BE429896A (no) * 1937-08-25
US3247020A (en) * 1962-01-02 1966-04-19 Owens Corning Fiberglass Corp Electrically-conductive elements and their manufacture
AU431331B2 (en) * 1971-03-24 1972-12-29 R. J. Reynolds Tobacco Company Glass fiber sizes

Also Published As

Publication number Publication date
EP0044614A2 (en) 1982-01-27
AU7217981A (en) 1982-01-07
FI67885B (fi) 1985-02-28
AU538484B2 (en) 1984-08-16
GB2079801A (en) 1982-01-27
IN156461B (no) 1985-08-10
NZ197540A (en) 1983-07-29
EP0044614A3 (en) 1982-05-19
FI67885C (fi) 1985-06-10
DK284181A (da) 1981-12-28
GB2079801B (en) 1984-03-14
FI812015L (fi) 1981-12-28
ES503415A0 (es) 1983-04-01
ES8305290A1 (es) 1983-04-01

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO812193L (no) Fremgangsmaate for aa forbedre glassfibertekstilers sveisesprutresistens.
GB2078805A (en) Fire and Weld Splash Resistant for Glass Fabric
US4001477A (en) Flame resistant cloth
DeGroot et al. The influence of exchangeable cations on the carbonization of biomass
CN114182527A (zh) 一种耐久阻燃整理液及生物基植酸耐久阻燃棉织物的制备方法
US3628995A (en) Flame resistant cloth
Li et al. One-step and multi-functional polyester/cotton fabrics with phosphorylation chitosan: Its flame retardancy, anti-bacteria, hydrophobicity, and flame-retardant mechanism
US2178625A (en) Fireproofing treatment and composition
Zhao et al. Preparation of flame retardant and anti-dripping PET fabric based on sodium copper chlorophyllin dyeing, UV grafting and phosphorylation
Rahman et al. Microwave-initiated modification of polyamide 6.6 fabric surfaces for superior hydrophilic and flame retardant properties
US3796601A (en) Pre-coronizing treatment for desizing glass fabric
US2970934A (en) Desizing glass fabrics and desized product
US20190276981A1 (en) Fabric and method for manufacturing the same
CN109112836A (zh) 一种基于高比热容物质的电焊防护面料及其制备方法
CN115449948B (zh) 一种焊接防护面料的原位聚合水凝胶整理方法及其防护服
CN107881773B (zh) 一种磷氮阻燃剂在涤纶织物上的整理应用方法
NO793299L (no) Polypropengarn og fremgangsmaate til dets fremstilling
US3990908A (en) Desizing glass fabric with sodium carbonate peroxide desizing solutions
US3544462A (en) High temperature resistant textile fiber finish composition
JPS5822586B2 (ja) ホウコウゾクポリアミドセイケイブツ ノ シヨリホウホウ
US1714206A (en) Process for coating roofing felt
KR100965227B1 (ko) 내화성이 개선된 현무암코아사 직물 및 그 제조방법
CN1030625A (zh) 天然纤维制品阻燃剂及其处理方法
US3045317A (en) Process for producing sized glass yarns
AT115232B (de) Verfahren zur ununterbrochenen Verkohlung von Holz und anderen cellulose- und ligninhaltigen Stoffen.