NO812581L - Hul veggisolasjon. - Google Patents

Abstract

Et isolasjonsmateriale for en hulvegg er sammensatt som en blanding av en hovedmasse av sfæriske kuler og en mindre mengde av en andre komponent med et annet volum og en forskjellig form fra kulene. Den andre komponent kan være fibrøs eller partikkelformet eller kornformet. Kulene kan være utformet av ekspandert polystyren, og den andre komponent kan være utformet av naturlige eller syntetiske materialer. En fibrøs andre komponent er foretrukket. I ethvert tilfelle vil tilstedeværelsen av den andre komponent for-hindre at veggen tømmes for isolasjonsmateriale gjennom vilkårlige åpninger eller lignende, da blandingen har en større holdevinkel.

Description

Oppfinnelsen vedrører frittflytende isolasjonsmateriale for hulvegger.

Termisk isolasjon av murverkshulvegger har fått stor betydning sett ut fra den enorme økning i brennstoffkostnader i de senere år for hjemmeoppvarming og industriell oppvarming. Flere forskjellige isolasjonsmaterialer og metoder er nå til-gjengelige til slike isolasjonsformål.

Det spesielle isolasjonsmiddel som benyttes vil bli bestemt av den isolasjonsgrad som er ønsket, tilgangen til hul-romraet, omgivelsene som den vegg som inneslutter hulrommet er frilagt mot og isolasjonskostnadene. Av disse er tilgangen til hulrommet viktig. Hvis f. eks. isolasjonen skal gjennom-føres under veggkonstruksjonen har det vært praksis å benytte isolasjonsmaterialplater, mens på den annen side en fullført vegg vanligvis isoleres ved innsetting av materiale i hulrom ved blåsing eller injeksjon f. eks. av materiale i kornet form eller kuleform.

Hvor kornet eller kulelignende isolasjonsmidler benyttes, kan de være fremstilt av polyuretan eller ekspandert polystyren. Hvis kuler benyttes alene, er de frittstrømmende,

og det er derfor bare nødvendig med få hull ved toppen av veggen for"å fylle hele hulrommet, og de er istand til å tilpasses til såvel gamle som nye vegger. Hovedproblemet med denne type isolasjonsmiddel er at den frittstrømmende egenskap for isolasjonsmateriale kan føre til ubemerket utslipp av isolasjonsmiddel fra området rundt bjelkeendene eller rør eller kanaler,

og isolasjonsmaterialet kan strømme ut av hulromsystemet fullstendig i tilfelle av et brudd i veggen. For å overvinne dette problem er det foreslått å tildekke kulene tynt med et adhesiv når fyllmaterialet går inn i veggen. Adhesivet herder og forhindrer videre utslipp. Bruken av et adhesivbelegg påvirker imidlertid de frie strømningsegenskaper for kulene, som er ho-vedtrekket ved slike isolasjonsmidler. Kornformede isolasjonsmidler, i motsetning til kuleformede, fremstilles billig ved oppriving av avfallsplater. Hvis de imidlertid benyttes alene, er de ikke tilstrekkelig frittstrømmende og kan også ha en ten-

dens til å gi fuktighetsoverføring over hulrommet. Det har derfor vært en motvilje mot bruk av partikkelformede isolasjonsmidler.

Det er nå funnet at ulempene ved kornformede isolasjonsmidler og tendensen for kuleformede isolasjonsmidler til å strømme ut av hulrommets vegger gjennom åpenbare brudd og ubemerkede hull kan unngås uten bruk av vesentlige mengder av adhesiver og uten tap av deres frittflytende egenskaper.

I henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter et isolasjonsmateriale for hulvegger en hovedmasse av i det vesentlige sfæriske kuler som er sammenblandet med en mindre del av partikler av det samme eller et annet materiale med et volum vesentlig forskjellig fra og forskjellig i form fra kulene.

Kulene som danner hovedmassen av isolasjonsmateriale

er hensiktsmessig fremstilt av polyuretan eller ekspandert polystyren, og fortrinnsvis har de en gjennomsnittlig diameter mellom 2 mm og 5 mm.

Den andre komponent i isolasjonsmaterialet kan ha hvilken som helst annen form enn den sfæriske. F. eks. kan den være fiberformet eller partikkelformet. Hvis den er par-tikkelf ormet, kan den ha en fullstendig vilkårlig form eller den kan ha en regulær eller symmetrisk form, såsom rektangu-

lær, platelignende, skålformet eller salformet. Den partikkel-" ra formede komponent kan være på forhånd tilformet eller preparert på stedet, f. eks. mens materialet pumpes inn i veggen som skal isoleres. Således kan partikler fremstilles av hovedmassen av kuler ved injeksjon inn i kulene og ved intervaller av tid og/eller rom små adskilte mengder av et adhesiv for å fremme dannelsen av små agglomerater eller klumper som ligner på partikler i motsetning til kuler. Alternativt kan klumpene dannes ved tilførsel av varme til noen av kulene for å binde dem sammen, og disse kan deretter brytes opp for dannelse av klumper med ønsket størrelse og form. Det er viktig at den siste blanding av partiklene (enten de.errformet til på for-

hånd eller foreligger i form av klumper eller agglomerater),

og kulene i isolasjonsmaterialet bibeholder deres respektive frie strømningsegenskaper.

Hvis en kornformet andre komponent benyttes, er volumet til kornene vesentlig større enn volumet for kulene i isolasjonsmaterialet. Det gjennomsnittlige volumforhold med hensyn til overflateareal for et enkelt korn til overflatearealet for en enkelt, kule er hensiktsmessig større enn 5, fortrinnsvis mellom 10 og 40, og mest fordelaktig mellom 15 og 30.

Mengden av partikler i det sammenblandede isolasjonsmateriale er hensiktsmessig mellom 2 og 20 %, fortrinnsvis mellom 5 og 15 vektprosent av det totale isolasjonsmateriale.

Hvis en fibrøs andre komponent benyttes, kan fibrene være mineralske og/eller av syntetisk materiale. Eksempler på mineralfibre innbefatter stenull, cellulose og glassfibre, mens eksempler på syntetisk-materiale innbefatter polyester eller polyamidfibre eller polyolefinfibre. Uansett fibertype som benyttes er den relative lengde og tverrsnittet for fibrene ikke relativt vesentlig ved oppfinnelsen. Gjennomsnittsvolumet for en enkelt fiberstreng er vanligvis mindre enn den for en kule. Mengden av fiberkomponent i det sammenblandede isolasjonsmateriale er hensiktsmessig mellom 0,25 %, fortrinnsvis mellom 1 og 10 % basert på massevolumet for det totale isolasjonsmateriale .

Isolasjonsmaterialet ifølge foreliggende oppfinnelse kan innføres i en hulvegg ved hvilken som helst egnet teknikk. Spesielt anbefalt er den teknikk som er beskrevet i britisk patent nr (britisk patentsøknad nr. 2012620A) ifølge hvilket isolasjonsmaterialet injiseres i et hulrom i en vegg ved bruk av trykkluft og en Coanda-dyse. Bruken av denne teknikk forhindrer nedbrytning av kulene og partiklene til en pulverformet masse ved slitasje, noe som kan forekomme under fyllingen.

Foreliggende oppfinnelse er videre illustrert ved hjelp av følgende eksempler:

Eksempel 1

Et prøvehulrom (2 m x 2 m) dannet av plater av perspex ble oppbygget med et hulrom med en bredde på 50 mm som var lukket ved begge ender. Ved basisen av denne vegg ble det boret et hull (50 mm diameter) i det ene blad og hullet ble plugget igjen. Hulrommet ble så fylt med en blanding av frittfly±ende kuler (gjennomsnittsdiameter 4 mm) og sadelfor-mede partikler (5 mm tykke, 30 mm lange og 20 mm brede), hvilke partikler utgjorde 10 vektprosent av det totale isolasjonsmateriale. Etter-fylling "av "hulrommet ble pluggen fjernet fra hullet. Ved fjerning av pluggen unnslapp mindre enn 0,1 vektprosent av kulene, og utslippet fant sted i løpet av 5 sekunder hvor pluggen var fjernet.

Ved en sammenlignende test (ikke i samsvar med oppfinnelsen) ble hullet igjen stengt, og denne gang ble hulveg-gen fylt med de samme frittstrømmende kuler alene uten partikler. Ved fjerning av pluggen ble kulene tømt ut fra veggen til veggen var i det vesentlige tom.

Eksempel 2

En prøvehulvegg (4 m x 3 m) sammensatt av en enkel murstensveggplate og en transparent (perspexr) platedel ble bygget opp med et prøvehulrom på 65 mm. Ved den nedre del av den transparente flate ble det bygget opp en liten modulmur-stensvegg med flere åpninger som simulerer en manglende sten, halvsten, kvartsten og mørtelseksjoner, horisontalt og verti-kalt. Disse åpninger ble latt åpne under fyllingen av hulrommet.

a) Ved bruk av prøveskjelettet som omtalt ovenfor, ble en blanding av ekspanderte polystyrenkuler (95 %) og stenull-mineralfibe (5 %). i små dotter og enkeltfibre godt disper-gert i kulene) blåst inn i hulrommet. Mindre enn 0,5 % av materialet strømmet ut gjennom åpningene. Materialet opp-tok en hvilevinkel på ca. 45°' i åpningene, slik at ingen strøm oppsto. Hvis en strømning ble indusert ved bruk av en vakuuminnretning, ble materialet bragt til å strømme

innenfor ett sekund etter at innretningen ble fjernet.

b) Den samme oppbygging som i punkt a ovenfor ble benyttet med en blanding av stenullfibre (2 %) i ekspanderte polystyrenkuler, og tilsvarende resultater ble oppnådd. c) Den samme oppbygging som i punkt a ble benyttet med en blanding av ekspanderte polystyrenkuler (95 %) og små

klumper av ekspanderte polystyrenkuler som var sammenbundet med adhesiv for dannelse av partikler eller granula-ter. Hvilevinkelen som ble oppnådd i dette tilfelle lå i

området 60-90°.

d) Prøven i punkt c ble gjentatt ved bruk av ekspanderte polystyrenkuler (98 %) og partikler (2 %) fremstilt av de

samme kuler, men sammenbundet ved anvendelsen av varme, og det sammenbundne materiale ble så brutt opp i små klumper. Hvilevinkelen for denne blanding holdt seg mellom 60 og 90°.

Claims (10)

1. Isolasjonsmateriale for hulvegger, karakterisert ved at det omfatter en hovedmasse av i det vesentlige sfæriske kuler som er sammenblandet med en mindre del av en andre komponent av det samme eller av et annet materiale med et volum som er vesentlig forskjellig fra og forskjellig i form fra kulene.

2 Isolasjonsmateriale ifølge krav i, karakterisert ved at kulene er fremstilt av polyuretan eller ekspandert polystyren.

3. Isolasjonsmateriale ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at kulene har en gjennomsnittlig diameter mellom 2 mm og 5 mm.

4. Isolasjonsmateriale ifølge ett eller flere av de foranstående krav, karakterisert ved at den andre komponent enten er fibrøs eller er partikkelformet eller et granulat med vilkårlig eller regulær form.

5. Isolasjonsmateriale ifølge krav 4, karakterisert ved at granulatet har en form som enten er rektan-gulær, platelignende, skålformet eller salformet.

6. Isolasjonsmateriale ifølge krav 5, karakterisert ved at granulatet er utformet som klumper eller agglomerater av hovedmassen av kuler ved injeksjon av små, adskilte mengder av et adhesiv blant kulene over intervaller i rom og/eller tid.

7. Isolasjonsmateriale ifølge ett eller flerecav kravene 4-6, karakterisert ved at de gjennomsnittlige volumforhold med hensyn til overflateareal for de enkelte partikler i granulatet til arealet for en enkelt kule er større enn 5:1.

8. Isolasjonsmateriale ifølge ett eller flere av kravene 4-7, karakterisert ved at mengden av granulat er mellom 2 og 20 vektprosent av det totale isolasjonsmateriale.

9. Isolasjonsmateriale ifølge krav 4, karakterisert ved at den fibrøse komponent er fremstilt av mine- ral og/eller syntetisk materiale valgt blant cellulose, stenull, glass og polymere fibre.

10. Isolasjonsmateriale ifølge krav 4 eller 9, karakterisert ved at mengden av den fibrøse komponent ligger mellom 0,1 og 20 % basert på massevolumet for det totale isolasjonsmateriale.