NO813077L - Lastetralle. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en lastetralle som omfatter en lastbærende bunn og motstående sidevegger som skal holde lasten mellom seg, idet bunnen kan beveges bort fra en horisontal bruksstilling til en passiv stilling, og den ene eller begge sideveggene kan svinges i forhold til den annen, slik at trallen, mens den står på sine hjul, kan omdannes fra brukstilstand der sideveggene er hovedsakelig parallelle med hverandre til en lagringstilstand der sideveggene konvergerer i en retning og trallen kan skyves delvis sammen med andre traller av samme type som også er omdannet.

Det har vært foreslått mange utførelser av slike traller, f.eks. som vist i fransk patent 2.367.646, US patent 3.977.689 og britiske patenter 1.169.317, 1.382.660, 1.460.583, 1.429.834 og 1.445.727.

Traller av disse tidligere foreslåtte utførelser har ikke de egen-skaper som mange brukere krever.

Et viktig bruksområde for traller av den angjeldende type er engros-distribusjon av vare-lastenheter i store transportkjøre-tøyer. Dersom et slikt kjøretøy er lastet med traller som selv er lastet med varer, kan de lastede traller ved ankomst hos en detaljist skyves til et varemottaksområde, losses på et passende tidspunkt og deretter lagres kompakt i sammenskjøvet tilstand,

klar for å hentes av varedistributøren.

På grunn av de store mengder av traller som må håndteres av distributøren og detaljisten samt den hurtige håndtering av trallene som markedsføringsforholdene medfører, er det høyst ønskelig at trallene hurtig og enkelt skal kunne omdannes fra lagringstilstand til brukstilstand og omvendt og dessuten er mot-standsdyktige mot skader på grunn av den hardhendte og stadig gjentatte håndtering som de utsettes for. Det er også ønskelig at de forholdsvis utsatte deler av trallene, særlig sideveggene, som skades kan fjernes og erstattes uten lange forsinkelser.

Et annet ønskelig trekk er at trallene bør kunne brukes med bare

to vegger, en på hver side av trallen. For mange formål er et par innbyrdes motstående vegger alt som trengs for å holde på lasten, og dersom rommet for lasten er helt åpent på begge de

to andre sider, er trallen mer anvendelig når det gjelder lasting og lossing på en hensiktsmessig måte.

Traller som er slik konstruert at det trengs bare to innbyrdes motstående vegger er velkjente, og brukes i utstrakt grad for engros-distribusjon av varelast-enheter (se f.eks. britisk patent nr. 1.042.227). Disse traller kan imidlertid ikke føres delvis inn i hverandre. De omfatter et understell med hjul og sidevegger som må løsnes fra understellet for å: muliggjøre at trallene kan føres inn i hverandre for kompakt lagring.

Av forskjellige grunner fyller de tidligere foreslåtte tralle-konstruksjoner ikke de kravene som stilles med hensyn til egen-skaper. Konstruksjonene har ikke den nødvendige motstandsevne mot skader ved hardhendt behandling. Dessuten må det for nesten alle de tidligere foreslåtte konstruksjoner være en tredje sidevegg for å holde de motstående sidevegger. Ved et unntak, der det ikke er noen slik tredje vegg, er understøttelsen av de to motstående sidevegger særdeles dårlig, slik at sideveggene som regel må skiftes ut etter bare kort tids bruk.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å komme frem til en tralle som er bedre egnet til å oppfylle de behov og ønsker som er nevnt ovenfor.

Trallen i henhold til den foreliggende oppfinnelse kjennetegnes

ved at sideveggene er løsbart festet til et understell med hjul, hvilket understell omfatter innbyrdes motstående sidebjeiker for vegg-understøttelse, sammenkoblet i innbyrdes avstand ved hjelp av et midtparti, idet i det minste den ene av sidebjeikene, sammen med den tilhørende sidevegg, er innrettet til å svinges i forhold til- midtpartiet for å muliggjøre omdannelse av trallen for lagring av traller i hverandre.

Til. forskjell fra de tidligere foreslåtte traller omfatter trallen

i henhold til den foreliggende oppfinnelse et understell med hjul, fremstilt adskilt fra sideveggene. Dette understell kan være av en solid konstruksjon, mens de separat fremstilte sidevegger ikke behøver å ha større styrke enn det som er nødvendig for å holde

lasten på plass på den lastbærende bunn. Trykket utover på slike vegger overføres ikke direkte til noen av trallehjulene. Sideveggene understøttes hele tiden av understellet, både i.brukstilstand, lagringstilstand og mellomtilstander for trallen. Dette er bare mulig på grunn av at understellet omfatter sidebjeiker,

av hvilke den ene eller begge kan svinges i forhold til midtpartiet. Sideveggene er derfor mye mindre utsatt for å bli skadet enn sideveggene i de tidligere foreslåtte traller der de svingbare sideveggene bare understøttes av hengslene eller av hengslene og hjul festet til sideveggene.

På grunn av at understellet hele tiden understøtter paret av sidevegger er det unødvendig å anordne en fast vegg eller annen konstruksjon ved enden av lasterommet, slik det er nødvendig ved tidligere foreslåtte traller for å understøtte paret av sidevegger. Naturligvis kan en tredje sidevegg, og eventuelt både en tredje

og fjerde sidevegg anordnes dersom det er nødvendig. F.eks. kan det være en tredje sidevegg som kan hektes på de motstående sidevegger dersom og når det trengs en tredje vegg. En slik ekstra vegg kan også være hengslet til en av de to motstående sidevegger, slik at den kan svinges til en stilling mot ved-kommende sidevegg for å gjøre trallen klar for lagring. I alle tilfeller er det imidlertid ikke nødvendig å anordne noen slik ekstra vegg for å holde de motstående sidevegger.

Dersom bare en av sidebjeikene i understellet er svingbart forbundet med midtpartiet, kan den annen sidebjelke være en for-lengelse utformet i ett med eller fast forbundet med midtpartiet.

I henhold til foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen er

begge sidebjeikene svingbart forbundet med midtpartiet i understellet. Trallen kan da omdannes til en lagringstilstand der den er symmetrisk, hvilket gjør det enklere å bevege trallen.

Understellet kan være slik konstruert at for å bringe det til lagringstilstand må sidebjeikene svinges bort fra hverandre,

slik at de divergerer i retning bort fra midtpartiet. I henhold til en foretrukket utførelsesform er imidlertid i det minste en av sidebjelkene svingbar innover, dvs. til en stilling slik

at sidebjeikene konvergerer i retning bort fra svingepunktene. I dette tilfellet opptar trallen mindre gulvplass i lagrings-tilstanden. En særlig fordelaktig utførelsesform av understellet er slik at midtpartiet har hovedsakelig stor V-form eller U-form, med konvergerende sider, og sidebjeikene er svingbart forbundet med midtpartiet ved eller nær de frie ender av dette, slik at sidebjeikene kan svinges innover mot de konvergerende sider av midtpartiet. Sidebjelkene kan f.eks. svinges innover inntil de ligger langs de konvergerende sider av midtpartiet.

Understellet kan sperres i brukstilstand på forskjellige måter.

Det sperres fortrinnsvis av den lastbærende bunn, ved at denne bunn bringes i sperrende inngrep med en del av understellet eller med en eller begge sideveggene.

Forbindelsene mellom de motstående sidevegger og understellet kan være av en meget enkel type som muliggjør at sideveggene hurtig kan fjernes og skiftes ut hvis og når nødvendig. Forbindelser som omfatter en tapp -og en hylse er vel egnet. Slike forbindelser kan effektivt holde veggene hovedsakelig vertikale til tross for utover virkende krefter. Fortrinnsvis har hver av de motstående sidevegger nedover ragende tapper som kan føres inn i hylser fordelt langs en side av understellet.

Fortrinnsvis er hver av de motstående sidevegger, når de er forbundet med understellet, innenfor bredden av sidebjelkene til understellet. Dette gjør det mulig å lagre flere traller ved å føre dem delvis inn i hverandre, med understellene tett inntil hverandre. Når det anvendes forbindelser med tapper og hylser mellom sideveggene og understellet, foretrekkes at hylsene rager inn i eller gjennom en av sidebjelkene eller inn i eller gjennom en sidebjelke og midtpartiet til understellet.

Et særlig fordelaktig trekk ved foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen er at sidebjelkene i understellet er svingbart forbundet med midtpartiet ved hjelp av rørformede hengseltapper som også danner hylser for innføring av tapper som rager ned fra de motstående sidevegger. Svingeforbindelser kan være slik at hver sidebjelke enkelt kan fjernes ved å fjerne den tilhørende hengseltapp. Dette er meget fordelaktig fordi det forenkler monteringen av understellet ved fremstillingen og gjør det mulig å demontere understellet helt eller delvis når som helst, f.eks. for å skifte ut en av komponentene.

Sidebjelkene og midtpartiet i understellet er fortrinnsvis

slik anordnet at toppen av disse ligger i eller hovedsakelig i et felles horisontalt plan.

Komponentene i understellet kan være rørformede. De har fortrinnsvis firkantet tverrsnitt.

Den lastbærende bunn er fortrinnsvis hengslet til understellet. Avhengig av formen til understellet kan bunnen være hengslet til midtpartiet eller til en av sidebjelkene. Bunnen er fortrinnsvis i et stykkke. Det rigger imidlertid innen rammen av oppfinnelsen at bunnen kan være dannet av flere deler, f.eks. deler som kan brettes den ene mot den annen, eller av deler som er hengslet til forskjellige sidebjelker.

Oppfinnelsen omfatter et understell med hjul, til hvilket kan kobles motstående sidevegger for å danne en tralle i henhold til oppfinnelsen.

Dersom understellet kan sperres i brukstilstand uten at de motstående sidevegger er montert, f.eks. ved sperrende inngrep mellom bunnen og en eller flere deler av understellet, kan understellet også brukes som en tralle uten sidevegger.

Utførelsesformer av oppfinnelsen skal i det følgende beskrives under henvisning til de vedføyde tegninger. Figur 1 viser et understell til en tralle i henhold til oppfinnelser Figur 2 viser,' sett fra undersiden, en tralle i lagringstilstand. Figur 3 viser detaljer ved opplagringen av et av trallehjulene. Figur 4 viser detaljer ved understellet vist i figur 1 og en forbindelse mellom en vegg og understellet. Figur 5 viser i perspektiv en komplett tralle i brukstilstand. Figur 6 viser en del av understellet, i henhold til en annen utførelsesform av trallen i henhold til oppfinnelsen. Figur 7 viser en tredje utførelsesform av en tralle i henhold til oppfinnelsen. Figur 8 viser en overgangsdel til bruk i et koblingspunkt mellom en vegg og understellet.

Trallen vist i figur 1-5 omfatter et understell 1 (figur 1) .Dette understell omfatter bjelker med hjul. Understellet har rør-formede sidebjeiker 2 og 3 med firkantet tverrsnitt, hengselforbundet med et midtparti 4 som er hovedsakelig V-formet. Midtpartiet består av konvergerende sidestykker, 5,6 med firkantet rørtverr-snitt, idet endene av disse er sveiset til et tverrstykke 7.

Det er hensiktsmessig at dette tverrstykke har stor U-tverrsnitt, slik at endene av sidestykkene kan føres inn i dette. Disse ender kan være rett avkappet.

Braketter 8,9 er sveiset til de andre ender av sidestykkene, 5,6

i midtpartiet, slik at de rager utover fra sidestykkene. Disse braketter har kanalform, og sidebjelkene 2,3 er hengselforbundet med brakettene ved hjelp av rørformede hengseltapper, 10,11. Som antydet med piler i figur 1, gjør disse hengselforbindelser det mulig å svinge sidebjelkene innover fra den innbyrdes parallelle stilling vist i figur 1 til stillinger der de ligger nær inntil sidestykkene i midtpartiet, slik som vist i figur 2. Tvers over kanalene i brakettene er festet stoppeelementer 12, som begrenser bevegelsen utover av sidebjelkene. Sidebjelkene kommer til anslag mot stoppeelementene når de er i innbyrdes parallelle stillinger.

Understellet har fire hjul 12-16. De to forhjulene 13,14 er styrehjul, dvs. hjul som svinger om vertikale akser for å inn-stille seg i den retning som de drives. Disse styrehjul er montert på sidebjelkene, 2,3 nær de frie ender av disse. Bakhjulene 15,16 er forbundet med sidestykkene 5,6 på midtpartiet, nær endene av dette. Bakhjulene har fast retning, slik at de kan rulle parallelt med lengdeaksen til understellet, dvs. parallelt med sidebjelkene 1 og 2 når disse er innbyrdes parallelle.

Sideveggene 17,18 (figur 2,4 og 5) kan forbindes med understellet 1, slik at sideveggene kan svinge sammen med sidebjelkene 2,3. For dette formål er understellet på hver side utstyrt med fremre og bakre hylser som tapper 19,20 på en av sideveggene kan føres inn i, slik som vist i figur 4. De to bakre hylser utgjøres av de rørformede hengseltapper, 10,11. De to fremre hylser er dannet av lignende rørformede tapper 21,22, som rager gjennom sidebjelkene 2,3 nær de frie ender av disse. Om ønskelig kan sperremidler benyttes for å hindre at sideveggene kan løsnes uten at sperremidlene er utløst. Sperremidlene kan f.eks. om-fatte sperretapper som føres i tverr-retning gjennom endepartiene av tappene 19,20 på sideveggene etter at disse er ført gjennom hylsene 10,21 eller 11,22.

Sidebjelken 3 har hengselhylser 23,24 for innføring av hengsels tapper festet til en sidekant av den lastbærende bunn,25 (figur 2 og 5). Denne bunn kan svinges oppover fra horisontal bruksstilling til hovedsakelig vertikal stilling, mot innsiden av sideveggen 18, slik som vist i figur 2. Etter at bunnen er svinget oppover til denne stilling og sideveggene er svinget innover til konvergerende stillinger vist i figur 2, kan trallen føres inn i andre lignende traller som er omdannet til lagringsstilling.

I figur 2 er stillingen- til en annen slik tralle vist med strek-punktlinjer. Om nødvendig kan festemidler (ikke vist) være anordnet for å feste bunnen 25 i oppsvinget stilling, mot sideveggen 18. Kanten av bunnen motsatt av den hengslende kant har krokelementer 26. Når sideveggene er svinget til innbyrdes parallelle stillinger og bunnen 25 er svinget ned, er disse krokelementer i anlegg mot en stav 27 på sideveggen 17, slik at bunnen holder sidebjelkene til understellet og sideveggene i innbyrdes parallelle stillinger. Figur 5 viser trallen i denne brukstilstand. Figuren viser at bunnen omfatter en ramme som holder en "plate" av netting.

Figur 3 viser hvordan trallehjulet 13 er montert. Hjulbraketten har en oppragende tapp 28 som er ført inn i en hylse 29 festet inne i sidestykket 2 til understellets midtparti. Tappen er festet ved hjelp av en'tverrgående bolt 30 som er ført gjennom en vegg i sidestykket og er skrudd inn i et gjenget hull i hylsen. De andre hjul på trallen er montert på lignende måte på de respekt-ive partier av understellet.

Når trallen vist i figur 1-5 er i bruk og bærer en last, opptas vekten av lasten av understellet. De motstående sidevegger behøver bare å holde lasten på plass på understellet. Trykket utover mot disse vegger overføres ikke direkte til trallehjulene. Dersom en sidevegg blir skadet, kan den enkelt fjernes, slik at understellet raskt kan utstyres med en ny vegg. Selve understellet er av meget solid konstruksjon. Komponentene i understellet kan meget enkelt og raskt monteres ved hjelp av de hule hengseltapper 10,11. Disse tapper kan enkelt fjernes når som helst uten å deformeres. Sidebjelkene eller midtpartiet kan erstattes av komponenter med andre dimensjoner for å fremstille et understell med andre dimensjoner.

Forskjellige modifikasjoner kan gjøres i forhold til den tralle som er vist i figur 1-5, innen rammen av oppfinnelsen. Dersom bare en av sidebjelkene 2,3 er svingbar i forhold ti midtpartiet 4 og den annen sidebjelke og midtpartiet er fast montert i de innbyrdes stillinger som er vist i figur 1, kan f.eks. trallen allikevel føres inn i en annen tralle av samme form (men ikke fullt så langt). Dersom understellet kan sperres i brukstilstand uten at sideveggene er på.plass, kan understellet brukes uten sidevegger, som en tralle. Slik sperring kan f.eks. oppnås ved at kanten av bunnen motsatt av den hengslende kant og side-bj eiken 2 utstyres med festeanordninger, f.eks. tapper og hylser, som kommer i innbyrdes inngrep når bunnen er svinget ned og sidebjelkene er parallelle.

Sideveggene kan være utformet for løsbart å tilkobles understellet på en annen måte, f.eks. ved hjelp av skruer og mutre.

Som et annet alternativ kan understellet være utstyrt med kanaler eller spor som de nedre partier av sideveggene kan føres inn i. Imidlertid foretrekkes forbindelser som omfatter tapper og hylser.

Figur 6 viser et annet understell. Dette omfatter sidebjeiker, 32, 33,med U-tverrsnitt. Sidestykkene 34,35 i midtpartiet, som har tilnærmet U-form, er ført inn i kanalene i sidebjelkene. Sidebjelkene er svingbart forbundet med disse innførte partier ved hjelp av hule hengseltapper 36,37, som også danner hylser for innføring av de bakre tapper på sideveggene (ikke vist). Ved denne konstruksjon faller derfor aksene til de bakre veggtapper sammen med aksene til hengselforbindelsen mellom sidebjelkene og midtpartiet til understellet.

Trallen som noe av er vist i figur 7 er slik konstruert at, til forskjell fra det som er vist i figur 1-6, sideveggene 38,39 er hengslet for å svinges utover, slik som antydet med piler, for å bringe trallen til lagringstilstand. I denne tilstand divergerer derfor sideveggene fra hengselpunktene, som vist i figuren. Midtpartiet 40 er en rett bjelke med kanaltverrsnitt. Sidebjelkene 41,42 er rør med kvadratisk tverrsnitt. De bakre endepartier av sidebjelkene er ført inn i kanalen i midtpartiet, og er svingbart forbundet med midtpartiet ved hjelp av hule hengseltapper 4 3,44. Hver sidevegg har en fremre og en bakre tapp som er ført inn i hylser i understellet. De bakre tapper er ført inn i hylser som utgjøres av hengseltappene. Den lastbærende bunn 45 er hengslet til midtpartiet 40. Det foretrekkes at bunnen kan svinges opp til vertikal eller nesten vertikal stilling, slik at det er størst mulig plass til at en annen tralle kan skyves så langt som mulig inn i den første. Ved utførelsesformen vist i figur 7, når bunnen er svinget så vidt forbi vertikal stilling, ligger den bakre kant til bunnen eller en del festet til denne mot midtpartiet 40, slik at bunnen understøttes i hevet stilling.

Det er noen ganger fordelaktig at trallen kan brukes for å frakte flere stavlede understell til andre, lignende traller. Dette kan gjøres ved å anordne overgangselementer av den type som er vist i figur 8 for anbringelse på understellet. Overgangselementet 46 vist i figur 8 omfatter to rør, 47,48 som er parallelt sammenkoblet ved hjelp av et forbindelsestykke 49. Røret 47 kan føres inn i en av hylsene som normalt inneholder en tapp på en sidevegg. Figur 8 viser overgangselementet ført inn i den fremre hylse på side-bj eiken 41 til understellet vist i figur 7, slik at røret 48 med størst diameter ligger på utsiden av sidebjeiken. Det anbringes fire slike overgangselementer, en i hvert av de fire hylser på understellet. Sideveggene til trallen kan deretter anbringes i de fire rørene 48. Sideveggene holdes derved i tilstrekkelig avstand til at komplette understell til andre traller kan stables på den lastbærende bunn. Slike overgangselementer kan naturligvis også brukes sammen med et understell som vist i figur 1 eller 6.

En alternativ måte å gjøre en tralle i stand til å frakte stablede understell er å anordne et par spesielle sidevegger som har tapper som er bøyd, slik at når de er ført på plass i hylsene på understellet, ligger veggenes plan utenfor sidebjelkene til understellet.

Claims (11)

1. Lastetralle som omfatter en lastbærende bunn og innbyrdes motstående sidevegger, idet bunnen kan bringes bort fra bruksstilling, og den ene eller begge sideveggene kan svinges i forhold til den annen, slik at trallen, mens den står på sine hjul, kan omdannes fra brukstilstand der sideveggene er hovedsakelig innbyrdes parallelle til lagringstilstand der sideveggene konvergerer og trallen kan føres inn i andre like, tilsvarende omdannedéotraller, karakterisert ved at sideveggene er løsbart tilkoblet et understell som hjulene er festet til, hvilket understell omfatter sidebjeiker for understøttelse av sideveggene, holdt i innbyrdes avstand av et midtparti, idet i det minste en av sidebjelkene, sammen med en tilhørende sidevegg, kan svinges i forhold til midtpartiet for å muliggjøre omdannelse av trallen til lagringstilstand.

2. Tralle som angitt i krav 1, karakterisert ved at i det minste en av sidebjelkene er svingbare innover, til en slik stilling at sidebjelkene konvergerer i retning bort fra hengselpunktene.

3. Tralle som angitt i krav 2, karakterisert ved at midtpartiet til understellet har hovedsakelig V-form eller U-form med konvergerende sider, og at sidebjelkene er svingbart forbundet med midtpartiet ved eller nær den bredeste ende av dette, slik at sidebjelkene kan svinge innover mot de konvergerende sider av midtpartiet.

4. Tralle som angitt i krav 1, karakterisert ved at i det minste en av sidebjelkene kan svinges utover, til en stilling slik at sidebjelkene divergerer i retning bort fra midtpartiet.

5. Tralle som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at hver av de motstående sidevegger har nedover ragende tapper som kan føres inn i hylser fordelt langs en side av understellet. t

6. Tralle som angitt i krav 5, karakterisert ved at hver av hylsene rager inn i eller gjennom en av sidebjelkene eller inn i eller gjennom en sidebjelke og midtpartiet til understellet.

7. Tralle som angitt i krav 1-6, karakterisert ved at sidebjelkene er svingbart forbundet med midtpartiet ved hjelp av rørformede hengseltapper som også danner hylser for innføring av tapper som rager ned fra sideveggene.

8. Tralle som angitt i krav 7, karakterisert ved at hengseltappene er lett fjernbare for å avskille sidebjelkene fra midtpartiet.

9. Tralle som angitt i krav 1-8, karakterisert ved at toppen av sidebjelkene og midtpartiet ligger i eller hovedsakelig i et felles horisontalplan.

10. Tralle som angitt i krav 1-9, karakterisert ved at understellet er innrettet til å sperres i brukstilstand ved at den lastbærende bunn kan bringes i sperrende kontakt med en del eller deler av understellet eller med en eller begge sideveggene.

11. Understell med hjul, karakterisert ved at det er innrettet for anbringelse av motstående sidevegger, for å danne en tralle som angitt i krav 1-10.