NO820839L - Anordning for rensing av luft i forbindelse med sproeytemaling - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for rensning av luft som er forurenset av | ! klebende eller fettende partikler, som f.eks. maling- i I

i eller lakkpartikler e.l. dannet1 under sprøytemaling. Anordningen er av den type som omfatter et filterorgan i

i som inkluderer en bevegelig anordnet materialbane og i organer for utsugning av den forurensede luft gjennom ' denne materialbane, slik at forurensningene skilles ut fra den gjennomstrømmende luft. Anordningen egner seg spesielt som del av en begrensningsflate i et sprøyte-malingsrum, f.eks. en. vegg i en såkalt sprøytebeholder | e.l. j

En anordningen av den ovennevnte type er tidligere kjent fra f.eks. US-PS 2 841 073. Denne kjente anordning omfatter en for engangsbruk bestemt, høyabsorbe-rende stoffmatte eller -gardin som henger som en indre ! filtervegg i en sprøytebeholder, og gjennom hvilken der suges malingblandet luft. Stoff gardinen, som således har konvensjonell filter- eller porøs struktur kommer ,

fra en oventil anordnet forrådsrull, og dens nedre parti mottas i et nedentil anordnet oppsamlingstrau.. Når et frilagt stykke av stoffgardinen har opptatt en viss mengdemåling, rulles et nytt, tørt stykke ut fra forråds-rullen samtidig som det brukte stykke samles opp i oppsamlingstrauet. Når hele rullen er oppbrukt, settes det inne en ny, mens den filtermaterialbane som er oppsamlet i oppsamlingstrauet, og som er forurenset av opptatt maling kastes.

Skjønt man med en anordning av denne kjente j type har den fordel at man slipper, slik det er vanlig, å arbeide med malingsutskillende gardiner eller kaskader i av vann som er tilsatt forskjellige kjemikalier, innebærer den visse ulemper, som ujevn effekt på grunn av : i

! j tiltagende tilstopning av filtermaterialbanen og ofte j j forekommende utskiftning av denne med derav følgende høye omkostninger, hvorfor anordningen ikke har fått j j noen praktisk betydning.<;>!

: I

t i

Det har også tidligere vært foreslått rene

; i luftfiltre, dvs. filtre for å fjerne støv- etc. fra ventilasjonsluft, hvilke omfatter en endeløs, sirkuler-ende oljegjennomtrukket filtermaterialbane gjennom !• hvilken ventilasjonsluften suges, se f.eks. US-PS j

i 2 144 451. Filtermaterialbanen, som for fjernelse av opptatte støvpartikler og gjennomtrekning med olje bringes til å passere gjennom et oljetrau, har konvensjonell filterstruktur, dvs. omfatter et filtet eller porøst materiale, f.eks. Al-ull, av ikke uvesentlig tykkelse. Filtermaterialbanen er oppbygget av filter-materialseksjoner som er forbundet med hverandre ved hjelp av stive, tette tverrelementer, hvorved filter-!

materialbanen kan tilpasse seg til de avbrytningsorganer

i eller dreiekors over hvilke den passerer.

Et.luftfilter av denne.type er umulig å benytte i forbindelse med sprøytemaling, idet det i et slikt tilfelle meget raskt ville bli tilstoppet av den store mengde opptatte klebende og fettende maling- eller lakkpartikler. Forøvrig kan det konstateres at luftfiltre

. av denne type nå ikke engang finner noen praktisk anven- i deise av betydning for rensing av ventilasjonsluft. !

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er<!>å- tilveiebringe en forbedret anordning av den innlednings-vis nevnte type,; ved hvilken man oppnår en rekke for-deler, såsom: Ingen risiko for tilstopning av filterorganet. Forenklet vedlikehold ved hjelp av selvrensningseffekter og små avfallsmengder som lett kan destrueres.

i Ytterst god utskillelsesevne.\\Meget jevn utsugning. Meget lavt støynivå.

' j Meget lavt materialforbruk. Krever ikke anvendelse av kjemikalier. | , Lavt energiforbruk. j Lave driftsomkostninger.. ' Det ovennevnte formål oppnås ved at anordningen j ifølge oppfinnelsen oppviser de i patentkravene angitte i

karakteristiske trekk.

Anordningen ifølge oppfinnelsen utmerker seg således hovedsakelig ved at filterorganet omfatter en endeløs bånd- eller strimmelformet materialbane som har

en hovedsakelig jevn overflate og for luftgjennomstrømning bestemte direkte gjennombrytninger eller perforeringerj i (som er forholdsvis meget små), og som er innrettet til a kunne sirkulere over i det minste et første og et andre avbrytnings- eller avledningsorgan, hvorved et første eller fremre, uttrukket parti skal gjennomstrømmes av ut-suget, forurenset luft, og hvor fortrinnsvis et andre eller bakre parti eller partidel av materialbanen er inn- j

j rettet for tilslutning til luftutsugningsorganene, slik

i at luften suges ut videre gjennom det andre parti eller partidel av materialbanen, at det er anordnet organer-for å tilføre materialbanen en væske som opptar eller løser forurensninger som er bragt med den luft som har strømmet gjennom materialbanen, idet disse væsketilførsels-organer fortrinnsvis inbefatter en beholder for væsken<1>, i hvorigjennom materialbanen er innrettet til å passere,; at

det er anordnet organer for styrt drift av den endeløse materialbane for sirkulasjon over avbrytnings- eller avledningsorganene, og at det er anordnet organer for samvirkning med materialbanen for fjernelse av forurensninger,som er utskilt fra luften og opptatt av væsken, fra materialbanen.

De fra luften utskilte forurensninger vil hovedsakelig være oppatt av væske som befinner seg på ' materialbanen, hvorfor fjernelsen i det vesentlige innebærer fjernelse av forurenset væske fra materialbanen, innen denne fortsetter for, idet den er forsynt med ny

i væske, påny å gjennomløpe luftfiltrerings- og partikkel"-opptagningspassasjen.,. Fortrinnsvis benyttes én og samme væske, som sirkuleres, dvs. den fjernede, forurensede! væske samles opp og benyttes påny. Dette innebærer et meget lavt væskeforbruk og kan hensiktsmessig skje ved hjelp av den tidligere nevnte væskebeholder. I -forbin-.Il deise med oppsamlingen kan opptatte forurensninger få ' avsette seg eller sedimentere for senere fjernelse... i ! Ii

Denne rensning av væsken kan også gjennomføres i et separat rense- eller sedimenteringskar hvortil oppsamlet væske føres, enten kontinuerlig eller med visse tids- j j ii intervaller, i avhengighet av hvor forurenset væsken blir: Organene for fjernelse av forurenset væske fra materialbanen er med fordel anordnet i en væskebeholder, spesielt nedsenket i væsken i denne, og kan med fordel| I

i omfatte skrape- eller avstrykerorganer som samvirker med materialbanens ytterside. Skjønt mekaniske skrape-elementer som regel er å foretrekke, kan også organer av den væskespylende type benyttes.

Materialbanen er hensiktsmessig tynn (med en typisk tykkelse av størrelsesordenen 1 mm) og lett- ] bøyelig i sirkulasjonsretningen. Også materialbanens bakre flate er hensiktsmessig hovedsakelig jevn og glatt,}

i og materialbanens perforeringer utgjøres hensiktsmessig i av adskilte gjennomgående hull, fortrinnsvis i et kompakt i

i eller massivt materiale. Materialbanen skal således j

i ikke ha filtet eller lignende struktur, som ville gjøre i det mulig for f.eks. malingpartikler å feste seg i og , gjenstoppe materialbanen.

Den benyttede materialbane bør ha en overflate-, struktur som tillater lett fjernelse av opptatte forurensninger. Materialbanen bør spesielt være tilpasset for å kunne samvirke med skrape- eller avstrykerorganer, og kan for dette formål hensiktsmessig ha en helt jevn, glatt og homogen overflate med de for den direkte luft-gjennomstrømning nødvendige åpninger eller hull. Materi-j alet bør ikke kunne påvirkes av væsker eller løsningsmid- j ler i opptatt maling, men vætes godt av væsken.

Materialbanen kan méd fordel ha form av et

bånd eller en strimmel med egnet bredde og bestående av eller belagt med et plastmateriale. Plastmaterialet kan med fordel være polytetrafluoreten (PTFE; Teflon ^. Det er imidlertid også mulig å benytte f.eks. tynn, perforert stålplate, med eller uten spesielt overflate-belegg.

Materialbanens perforering, eller den på annen I måte tilveiebragte gjennombrytning, som tillater luft å passere gjennom banen, er fortrinnsvis utført slik at

utsugningen blir hovedsakelig jevn ever hele det uttrukne materialbaneparti. Herved skapes som regel meget egnede, like luftstrømningsforhold, f.eks. i den 1 sprøytebeholder hvori anordningen inngår. Denne jevnt fordelte utsugning kan hovedsakelig tilveiebringes ved stort sett jevn over materialbanens uttrukne parti i fordelte, hovedsakelig like store hull eller åpninger.' Det er dog mulig, for ' oppnåelse av f.eks. spesielle j kanteffekter når det gjelder strømningsforholdene, å benytte avvikende størrelse ved kantområdene av material-i banens uttrukne parti. Det er også mulig å la visse partier av materialbanen være ugjennombrutt, f.eks.

hvor materialbanen kan kreve en støtte som motvirker sugevirkningen, såsom ved materialbanens midtparti hvis ; banen har stor bredde.

De gunstige luftstrømningsforhold som oppnås ved hjelp av anordningen ifølge oppfinnelsen medfører • at man med bibeholdt god utskillelseseffekt kan suge ut mindre luftmengder og arbeide med lavere luftstrømnings-hastigheter, noe som er fordelaktig ut fra et støy-, energi- og investeringssynspunkt. Således kan man benytte mindre dimensjonerte utsugningsvifter og -kanaler enn hva som har vært mulig tidligere. Man behøver således ikke å behandle større innsugde luftmengder enn hva som kreves i henhold til gjeldende normer.

Såvel når det gjelder utskillelseseffekten

som når det gjelder støy og suge-effekt er naturligvis hullenes størrelse og det totale hullareal av betydning. Det er funnet hensiktsmessig å ha et totalt hullareal ' på mellom ca. 2 og ca. 20 %, spesielt mellom ca. 5 og ca. 10 %, fortrinnsvis omkring 7 %, av den totale uttrukne materialbaneflate. Hullene kan hensiktsmessig ha et største åpningsmål, særlig diameter, som ligger ' mellom ca. 0,5 mm og ca. 3 mm, fortrinnsvis ca. 1 mm. Egnet luftstrømningshastighet gjennom hullene kan ligge mellom ca. 3 m/s og ca. 15 m/s, typisk 7-8 m/s.

Det skal understrekes at luftstrømningen ved passeringen inn i materialbanens hull, ved anordningen

ifølge oppfinnelsen, er av en slik natur at det oppnås ' en spesiell utskillelseseffekt. Som følge av de spesielle! strømningsforhold beveger den med partikler blandede luft-j masse seg stort sett rettlinjet mot den uttrukne material-' bane. Først meget nær denne avbøyes luften og suges gjennom hullene i materialbanen. De partikler som er i båret av luften når imidlertid for en overveiende del ikke å avbøyes tilstrekkelig til å kunne suges inn i hullene, men treffer og stanser på den væskebelagte materialbane mellom hullene. Slike partikler, som bevegeri

i

seg stort sett rett mot hull i materialbanen blir i en viss . utstrekning opptatt av den væske som finnes og i tilslutning

i til hullene.. Partikler som passerer gjennom hullene har vist seg å ha en tendens til å avsette seg rundt j hullenes bakre munning som følge av at den luft som er j suget gjennom hullene i en viss utstrekning avbøyes tilbake mot materialbanens bakside. De partikler som tross alt følger med luften mot materialbanens bakre parti vil der utskilles ved hjelp av effekter i likhet med dem som er beskrevet for materialbanens fremre parti.

Ved at den luft som suges ut av luftutsugningsorganene således hensiktsmessig først passerer gjennom et fremre eller øvre, uttrukket parti eller delparti av den endeløse materialbane og deretter gjennom et andre eller bakre parti eller delparti, vil hoveddelen av de forurensninger som bæres med av den gjennomsugde luft bli opptatt på det uttrukne materialbaneparti, samtidig som

i en ytterligere, meget god etterfiltrering skjer ved det , andre materialbaneparti. Det er funnet at dette gir en ytterst effektiv total filtrering. Således kan i det minste 90 - 95 % av forurensninger, såsom maling, opptas på materialbanens fremre parti, og totalt kan mer enn 99 % av forurensninger opptas i filteret. Hvis det skulle være ønskelig med en kompletterende filtrering, kan det anordnes et mer konvensjonelt ekstra filter, slik det

vil bli forklart senere.

For at man skal få god utskillelseseffekt er det av betydning at materialbanen er jevnt og hensiktsmessig strømmende forsynt med væske. Væsken, som fortrinnsvis sirkulerer i anordningen, bør ikke inneholde altfor meget

av tidligere opptatte forurensninger når den tilføres den endeløse materialbane. Skjønt væskens beskaffenhet

ér av betydning i denne forbindelse, er det for tilførsel av væsken ofte tilstrekkelig å anordne den tidligere nevnte væskebeholder slik at materialbanen etter å ha opptatt. forurensninger passerer gjennom beholderen, for dels åj befris for kraftig forurenset væske og dels å oppta ny j væske. Denne nye væske følger med materialbanen under

i dennes løp gjennom den bakre passasje, over forekommende avbrytnings- og avledningsorganer og via den fremre passasje tilbake til væskebeholderen, dit den kommer med opptatte partikler. I beholderen kan de fraskilte forurensninger avsette seg, beskyttet av væsken. Fraskilt maling vil derved i visse tilfeller kunne benyttes påny.

Hvis det finnes ønskelig, kan det naturligvis I anordnes separat eller ekstra væsketilførsel på ett eller flere andre steder. Eksempelvis kan det anordnes organer for overrisling av materialbanen med væske, før eller " i forbindelse med uttrekning av materialbanen, slik at materialbanens fremre, uttrukne delparti får så rikelig væsketilførsel at store forurensningsmengder kan opptas i uten problemer.

Materialbanen kan med fordel være innrettet til å samvirke med et avbrytnings- eller avledningsorgan (fortrinnsvis innrettet til å være i det minste delvis ned-'senket i væsken i væskebeholderen), som er utformet slik

(f.eks. i valse- eller rulleform), at når materialbanen I

i passerer over avbrytnings- eller avledningsorganet vil ■ |

t væske presses gjennom perforeringene i materialbanen j fra dennes innside til dens utside, som følge av kile-virkningen mellom avbrytnings- eller avledningsorganet og materialbanens innsidehvorved man oppnås en selvrensningseffekt som innebærer at forurensninger avsatt i material- I

i banens perforeringer og på materialbanens bakside i stor utstrekning vil føres ut på materialbanens ytter- eller j forside og etter behov på enkel måte kan fjernes mekanisk, f.eks. ved påfølgende anordnede skrape- eller avstryker- j organer. Skjønt denne selvrensningseffekt har størst

betydning for materialbanens fremre parti eller del, når denne passerer f.eks. gjennom en væskebeholder, har en i slik effekt betydning for ved et øvre avbrytningsorgan å føre forurensninger fra den fremre side til den bakre side av et andre, eller bakre materialbaneparti.

I den hensikt å forbedre fjernelsen av forurensninger fra materialbanen kan det også være anordnet organer for med forhøyet trykk å presse væske gjennom material- j banen fra dennes innside til dens utside, hensiktsmessig i forbindelse med at materialbanen passerer gjennom væsken i en væskebeholder, hvorved forurensninger som er avsatt i materialbanens perforeringer og på dens bakside føres ut på materialbanens utside. Disse væskegjennompresnings-' organer kan omfatte et væskeutmatningsmunnstykke i forbindelse med et avbrytnings- eller avledningsorgan og , med materialbanens innside, og som avgrenser et kileformet rom derimellom, og organer for å mate væske med' forhøyet trykk til væskeutmatningsmunnstykket.

Det er også mulig å la et valse- eller rulleformet' avbrytnings- eller avledningsorgan være forsynt med pigg-eller stiftlignende fremspring som er innrettet til å gripe inn i materialbanens gjennomgående hull for rensing av disse når materialbanens passerer forbi. Et separat organ, med samme oppbygning og effekt kan likeledes være anordnet.

Den benyttede væske bør ha egnet viskositet, slik at den kan følge med oppadgående partier av den endeløse materialbane, og således at den bare i ubetydelig grad rives med av den luft som strømmer gjennom materialbanen. j

i Videre bør væsken væte materialbanen godt og ha en i spesifikk vekt som adskiller seg fra den spesifikke vekt

i av de opptatte forurensninger, slik at de sistnevnte

lett kan skilles fra væsken i en væskebeholder-. Væsken bør videre ikke reagere med forurensninger, som f.eks. maling eller løsningsmidler som inngår i denne, eller ! på uheldig måte påvirke materialbanen eller de øvrige deler den kommer i kontakt med. Væsken bør heller ikke

I

være flyktig.

Væsken kan med fordel være av oljetype eller et løsningsmiddel for forurensninger. Spesielt egnede er

funnet organiske oljer, nærmere bestemt oljer av hydro-carbontypen, fortrinnsvis hovedsakelig oppbygget av usubstituerte hydrocarboner. En spesielt foretrukken væske er paraffinolje. Et annet eksempel på væske er ricinus-olje. i Vedrørende driften av den endeløse materialbane,'

i så er denne fortrinnsvis kontinuerlig mens behandling somJ gir forurensninger pågår, men det er i og for seg mulig med intermitterende drift når forholdene tillater dette

og væskefordelingen på materialbanen allikevel blir til-fredsstillende.

En hensiktsmessig drivhastighet for materialbanen j har vist seg å ligge mellom ca. 0,05 m/s og ca. 0,5 m/s, spesielt mellom ca. 0,1 m/s og ca. 0,3 m/s.

Som tidligere angitt, kan det anordnes et ekstra

filter, slik at den utsugde luft passerer gjennom dette i etter å ha passert materialbanens bakre parti. Ekstra- i filteret er hensiktsmessig anordnet foran eventuelle vifteorganer og utløpskanaler. Dette fiJter vil oppfange

'Save-f resterende partikler som medbragt vænke. I be-traktning av den sistnevntes natur, kan den gi ekstra-f.iiteret en selvrensningsef f ekt, idet væsken etter å

ha tmikket.inn i filteret renner ned fra dette i et

/ underliggende oppsamlingskar eller direkte i væskebeholderen idet den medbringer - partikler avsatt på ekstrafilteret.

På tegningene er vist en utførelsesform av en anordning ifølge oppfinnelsen samt noen modifikasjoner av denne. ]

Fig. 1 viser et frontriss av en sprøytebeholder om-1fattende en anordning.ifølge oppfinnelsen, hvor visse! skjermplatedeler er bortskåret for tydelighets skyld, Fig. 2 viser et partielt lengdesnitt av sprøyte-beholderen på fig. 1. J Fig. 3 viser skjematisk et partielt delsnitt som illustrerer en modifikasjon av anordningen på fig. 1 og 2 i Fig. 4 viser skjematisk et partielt delsnitt som I illustrerer en annen modifikasjon av anordningen på fig. 1 og 2. ! Fig. 5 viser skjematisk et'partielt delsnitt som I illustrerer enda en modifikasjon av anordningen på fig. 1 og 2, og ; fig. 6 viser et skjematisk riss av en modifikasjon av anordningen ifølge oppfinnelsen som omfatter sirkulasjon av den benyttede væske med utskilling av I opptatt maling i et spesielt sedimenteringskar.

På fig. 1 og 2 er vist en anordning ifølge oppfinnelsen som inngår i en sprøytebeholder, idet. anordningen ifølge oppfinnelsen danner den bakre eller indre vegg 1

ii -

i ! av sprøytebeholderen, som dessuten omfatter sidevegger 3 oig I 5, en bunn 7 og et takparti 9. Den vertikalt anordnede anordning omfatter en I filterkassett med en endeløs materialbane 11, 12 i

j form av et bånd med en slik bredde at det strekker seg hovedsakelig over hele bredden av beholderen. Båndet

.; føres og styres over dels en øvre, horisontalt forløpende j 'avbrytnings- og drivvalse 13, dels en nedre, horisontalt forløpende avbrytningsvalse 14. Valsene 13, 14 er roter- ]

i 1 bart lagret i og forbinder to like kassettsideplater, I :hvorav bare den ene 15 er vist på fig. 1 og 2. Side- j 'platene 15 (og dermed filterkassetten) er oventil enkelt i løsbart opphengt i fester 16 som er festet i sprøyte- ' ;beholderens takparti 9. i Filterkassettens nedre parti, inklusive den nedre j : avbrytningsvalse 14 henger ned i paraffinolje 20 i en j: i ved sprøytebeholderens bunn 7 anordnet beholder 21 som ! i ' ji

■strekker seg tvers over hele sprøytebeholderens bredde.

i

Båndet 11, 12 består av massiv PFTE med glatt over- > flate og har forsterkede kantområder samt oppviser jevnt fordelte (unntagen i kantområdene) gjennomgående hull 10 med en typisk størrelse av ca. 1 mm, og med et totalt

|hullareal på cå. 7 % av den uttrukne flate.

.' For styring av det endeløse bånds fremre, vertikale ! parti 11, og bakre, dermed parallelle parti 12, er j sideplatene forsynt med innad utragende flenser 17, 18

, som strekker seg hovedsakelig langs sideplatenes hele i

• : lengde, mellom avbrytningsvalsene 13, 14. En fremre flens 17 rager ut bak det fremre båndparti 11, på avstand fra sideplatens 15 forkant, som overstiger båndets tykkelse noe. En bakre flens 18 rager ut bak det bakre båndparti 12 på nivå med sideplatens 15 bakre .kant. Flensene

:17, 18 rager ut til omtrent der filterbåndets uttrukne . eller virksomme parti begynner, dvs. flenser styrer ' båndets kantområder.

i - 1 I

For avgrensning og innramming av det uttrukne, jj I virksomme parti av det endeløse bånds fremre parti |

(hvilket parti utgjør hovedsakelig hele det fremre parti)

ovenfor væskebeholderen 21, såvel som for fiksering av,

i filterkassetten er to sideskjermplater 23, 24 og en j

øvre skjermplate 25 anordnet, hvilke er forbundet med j

1 sprøytebeholderens sidevegger 3, 5 resp. takparti 9. | Sideskjermplatene dekker det endeløse bånds kantområder i og er forbundet med sideplatenes 15 fremre kanter. Den øvre skjermplate 25 har et øvre utadvinklet parti som i i

i er forbundet med takpartiet og gir gunstige luftstrøm-l ningsforhold, og et nedre parti som er forbundet med j ! I sideplatenes 15 fremre kanter og strekker seg ned til j j like under den øvre avbrytningsvalse 13 i nær tilslutning-til det endeløse bånds fremre parti 11.

Ved sin bakside er filterkassetten forbundet med

et utsugningssystem via et kasserammelignende utformet forbindelseselement hvis side-element 27 (bare synlig j på fig. 2) er innrettet til å ligge an mot sideplatenes j i 15 bakre kanter, og hvis øvre og nedre tverrelementer 28 j resp. 29- er innrettet til å slutte seg nær til det ende- i

'løse bånds bakre parti 12. Forbindelseselementets j

gjennomgående åpning tilsvarer den uttrukne del av det endeløse bånds fremre parti.

Forbindelseselementet er forbundet med en utsugTj : ningskanal 31 med en utsugningspropellervifte 32 over i i

et vertikalt anordnet ekstfafilter 33. Under ekstra-! j

i filteret er anordnet en oppsamlingsbeholder 3 5 for opp- i samling av olje og eventuell medbragt maling som er i ■ i opptatt av og drypper ned fra ekstrafilteret.<1>i

For drift av det endeløse bånd i den med pilen 40 viste retning, er det anordnet organer for drift av den øvre valse 13. Disse drivorganer omfatter et på valsens i 13 aksel og på den annen side av sideplaten 15 anordnet, første drivhjul 41 samt et andre drivhjul 42 som via ; ikke nærmere viste koblingsorganer 43 er koblet til en \~

i i elektromotor 44. Drivhjulene 41 og 42 er utformet slik at de enkelt og sikkert går i drivinngrep med hverandre når filterkassetten henges opp i festene 16 og bringes til anlegg mot forbindelseselementet 27, 28, 29 og fikseres ved hjelp av skjermplatene 23, 24, 25. i

For fjernelse av opptatt maling fra det endeløse I bånd 11,- 12 når dette passerer gjennom væskebeholderen i

i 21, er der anordnet et skrape- eller avstrykerorgan 37 på filterkassetten for samvirkning med båndet, når dette ! passerer rundt den nedre avbrytningsvalse 14. Skrapeorganet er fleksibelt og ligger lett an mot båndet ved et punkt like etter at båndet er kommet i kontakt med j avbrytningsvalsen. Herved vil fjernelsen av maling fra'båndet lettes ved en kilevirkning som oppstår i det kileformede mellomrom 4 9 mellom den glatte avbrytningsvalse og det ankommende bånd, og som presser maling som i er opptatt i båndets hull ut på båndets utside. Skrapeorganet, som kan.være utført av gummimateriale, strekker seg over hele bredden av det endeløse bånd. Skrapeorganet kan naturligvis også være.opphengt i selve væskebeholderen på hvis bunn utskilt maling 50 samles og lett kan føres bort enten kontinuerlig eller med egnede

intervaller.

i Det skal påpekes at den utskilte maling 50 ligger beskyttet under oljen 20 og derfor ikke tørker eller oxyderer, men i visse tilfeller kan benyttes påny.

Oljens 20 beskyttende.effekt, såvel som det faktum at utskilt maling raskt føres ned i beholderen 21, innebærer, dessuten at man får små utslipp av løsningsmidler som inngår i malingen/fra anordningen.

Ved drift suges luft gjennom det bevegede, endeløse, perforerte bånd 11, 12, som antydet med piler på fig. 2. i! Båndet er gjennomvætet med paraffinolje, som følger med båndet når dettes bakre parti 12 kommer opp fra paraffinoljen 20 i beholderen 21. Ved at båndet er gjennomvætet med olje oppstår ingen problemer med frik-sjon hvor båndet glir mot andre deler (f.eks. flensene, 17, 18 som følge av at suget trekker begge partier av j båndet bakover).

Sirkulasjonen av oljen i anordningen medfører atj<I>■ denne kontinuerlig undergår en renseprosedyre, hvilket' j sammen med de tidligere beskrevne selvrensningseffekter for båndet 11, 12 og ekstrafilteret 33 medfører at vedlikehold av båndet blir betydelig forenklet. Den oppnådde automatiske konsentrasjon av de utskilte for-! urensninger medfører dessuten at destruksjon av disse j

(hvis det er nødvendig) lettes. Destruksjonen lettes videre av det faktum at de oljeblandede forurensninger' i i mange tilfeller ganske enkelt kan forbrennes.

■ 1 Pa fig. 3 vises meget skjematisk en modifisert utførelse av væskebeholderen 21 og skrapeorganet 47, samtidig som fjernelsen av maling 51,som er opptatt på^båndet 11, ved hjelp av kile- og skrapevirkning illu-streres (ved 5.2 resp. 53) .

Væskebeholderen 21 har i denne utførelse bakover og nedad avtagende areal mot en baktil plasert oppsamlings-lomme 55, hvorfra oppsamlet maling 50 kan suges bort gjennom en rørledning 57, f.eks. for ytterligere separering og anvendelse påny.

Skrapeorganet 4 7 omfatter et på et tverrgående

bære- og skjermelement 61 festet skrapeblad 63. Elementet 61 er anordnet svingbart på en i beholderens 21 side- ; vegger lagret aksel 65, som er slik ekssentrisk anordnet at skrapebladet 63 ligger an mot båndet 11 ved direkte trykk. På den fremre del av elementet 61 er festet en motsatt skrapeblader 63 anbragt, nedadrettet skjermplate 67. Sammen med én under avbrytningsvalsen 14 ber j liggende og fra beholderens 21 bakre vegg utragende : horisontal skjermplate 69 bidrar denne skjermplate 67 i J til at paraffinolje som er befridd for maling strømmer opp på valsens 14 bakside og bringes med på det endeløse bånds bakre parti. Væskenivået i beholderen 21 er slik

at valsen 14 er dekket av væske og man får en viss j sirkulasjon av væsken i beholderen, hvorved avsetningen av maling 50 på beholderens bunn lettes.

På fig. 4 er likeledes meget skjematisk vist en ! modifikasjon av anordningen på fig. 1 og 2, som medfører at væske 20 i beholderen 21 ved lett forhøyet trykk, j for rensning av hullene, presses gjennom båndets fremre parti 11 akkurat når dette nærmer seg avbrytningsvalsen j 14 og skrapeorganet 47, dvs. når båndet befinner seg '[ i det tidligere nevnte kileformede parti 49. For dette j formal er et trau- eller renneformet, langstrakt munn-stykke 71 anordnet slik at dets med fleksible lepper 73, 74 forsynte langsgående kanter slutter seg til bånd-partiet 11 resp. avbrytningsvalsen 14. Munnstykket 71 mates med væske via en ledning 75.fra en pumpe 77, hvis innløpsledning 79 suger væske fra beholderen 21. !

På fig. 5 er meget skjematisk vist hvorledes en , ' anordning ifølge fig. 1 og 2 kan kompletteres med organer<1>for tilførsel av ekstra væske til det fremre parti 11 j av det endeløse bånd. Således er en væskebeholder 80 med, en overløpskant 81, som forløper langs avbrytningsvalsen

.13, festet til den øvre skjermplate 25. Beholderen 80 mates via en ledning 82 og en ikke vist pumpe med væske

fra beholderen 21, slik at væske strømmer ut over kanten 81 og ned på det endeløse bånd i forbindelse med at dette,

passerer mellom valsen 13 og platens 25 nedre parti. Herved oppnås en meget jevn fordeling av en rikelig væske-mengde på det endeløse bånds fremre parti 11. j

På fig. 6 er skjematisk vist en alternativ utførelse av væskebeholderen og med denne forbundne spesielle(;

organer for utskillelse og sedimentering av maling- J partikler som er opptatt av væsken, samt etterfølgende

tilbakeføring av ren væske til beholderen. De nevnte, spesielle organer omfatter ehmed væskebeholderens 21

i avsmalnende bunnparti forbundet ledning 83 for utmatting L

i.

av forurenset væske fra væskebeholderen, en med ledningen i

i forbundet pumpe 84, en til pumpens utløpsside koblet ledning 85 som munner ut i et lukket sedimenteringskar 87,<:>'og en ledning 89 som er koblet til sedimenteringskaret for

I :

tilbakeføring av væske 20 som er befridd for maling-- j

i partikler 50, hvilken ledning munner ut på en fra j væskebeholderens 21 bakre vegg skrått oppad tilbake-ragende plate 91. Platen er innrettet til å strekke seg under et her ikke vist ekstrafilter av den tidligere j beskrevne type, for oppfangni.ng av fra dette neddryppende I væske, idet tilbakeføring av ren væske fra ledningen : skjer på et slikt nivå at væske som drypper ned fra ; i I!

ekstrafilteret føres med av ren væske som via platen 91

i føres tilbake til væskebeholderens øvre parti. |

i Sedimenteringskaret 87 er sylindrisk oventil og har en indre sylindrisk skjermplate 93 som er forbundet : med og rager ned fra karets lokkparti 95, slik at det < j

i dannes en forholdsvis smal ringformet spalte 97 mellom platen 93 og karets 87 vegg. Ledningen 85 munner ut tangentialt oventil i spalten 97, og ledningen 89 er : tilkoblet i midten av lokkpartiet 95, idet ledningens ' j 89 munning er omgitt av et rørformet silorgan 99 som I strekker seg nedenfor platens 9 3 nedre kant. Når pumpen I

84 arbeider, pumpes således væske som er forurenset av

. I

malingpartikler fra beholderen 21, inn i spalten 97,

hvor den roterende synker nedover og strømmer forbi skjermplatens 93 nedre kant, innad og oppad i karet 87, samtidig som en tilsvarende mengde ren væske trykkes ut

i ledningen 89 inne i silorganet 99. Når pumpen 84 ikke arbeider, skjer der en sedimentering av malingpartikler mot bunnen av karet 87, såvel som en viss avsetning av malingpartikler mot bunnen av beholderen 21. j Som det turde innses, kan man regulere pumpens driftsfor- | hold (væske-sirkulasjonshastighet; kontinuerlig eller ' intermitterende drift), slik at det skjer en tilpasning til de herskende arbeidsforhold, og slik at man oppnår den beste sedimenteringseffekt i sedimenteringskaret.

Når en viss mengde utskilt maling 50 har samlet seg ved sedimenteringskarets f.eks. konisk avsmalnende i

I

bunn, kan denne på enkel måte tappes ut via et bunn-tømmeorgan 96, hvorved en passende mengde ren væske også<1>påfylles, f.eks. i væskebeholderen eller oventil i sedi- i menteringskaret.

Det er selvsagt mulig å benytte to eller flere sedimenteringskar, som benyttes vekselvis for én og j samme væskebeholder, hvorved det kar som skal tømmes for avsatt maling, etter veksling av kar, kan få stå uforstyrret en viss tid før tømming.

Det turde være klart at man med et væskesirkulasjons-system av den ovenfor beskrevne type, i kombinasjon med j oppbygningen av anordningen forøvrig, oppnår at selve sprøytebeholderen kan benyttes praktisk talt uten noen driftstans for rengjøring etc, samtidig som væskebeholderen kan inneholde et mindre væskevolum. '■

Claims (1)

1. I 1. Anordning for rensing av luft som ved sprøytemalingj er forurenset med malingpartikler, omfattende et filter- \ organ som omfatter i det minste én bevegelig materialbane, og som fortrinnsvis er bestemt til å utgjøre en del av en vegg i. en behandlingsbeholder, og organer for utsugning av forurenset luft gjennom materialbanen, slik at forurensningene utskilles fra den gjennomstrømmende

   i luft, karakterisert ved at filterorganet omfatter en endeløs materialbane (11, 12) som har hovedsakelig glatt overflate og oppviser gjennomgående hull eller perforeringer (10) hovedsakelig jevnt fordelt over materialbanen, bestemt for luftgjennomstrømning,

   og som er innrettet til å kunne sirkulere over i det minste et første og et andre avbrytnings- eller avledningsorgan (13 resp. 14), idet et første, uttrukket parti eller delparti (11) av materialbanen er innrettet til å gjennomstrømmes av den forurensede luft, og idet det er anordnet væsketilførselsorganer (21; 80, 81, 82) for å forsyne i det minste det uttrukne parti eller delparti av materialbanen med en væske (2 0) som virker opptagende eller løsende på de forurensninger som inneholdes i den

   luft som passerer materialbanen, fortrinnsvis en olje som væter materialbanen, f.eks. paraffinolje, eller et løsningsmiddel for maling som væter materialbanen, at det er anordnet organer (41 - 44) for styrt drift av den ende-løse materialbane (11, 12) for sirkulasjon over avbrytnings-eller avlédningsorganene (13, 14), og at det er anordnet organer (47; 7i, 73 - 75, 77, 79) for samvirkning med materialbanen for fjernelse av forurensninger som er utskilt fra luften og opptatt av væsken, fra materialbanen.

   2. Anordning ifølge krav. 1, karakterisert ved at materialbanen (11, 12) består av et i det minste i områdene for hullene (10) massivt materiale,.f.eks.

   et plastmateriale eller stålplate, spesielt polytetra- i fluoreten, som fortrinnsvis har en tykkelse av størrelses- ordenen 1 mm.

   i 3. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hullenes (10) areal utgjør mellom ca. 2 og ca. 20 %, spesielt mellom ca. 5 og ca. 10 %, fortrinnsvis ca. 7 %, av materialbanens (11, 12).virksomme areal.

   4. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hullene (10) har et største åpningsmål, spesielt diameter, som ligger mellom ca. 0,5 mm og ca. 3 mm, fortrinnsvis ca. 1 mm.

   '5. Anordning ifølge et av de foregående krav, 1 karakterisert ved at de nevnte fjernende. organer omfatter skrape- eller avstrykerorganer (47) i som samvirker med materialbanen (11, 12), idet disse fjernende organer fortrinnsvis er innrettet til å være

   • nedsenket i væske (20) i en væskebeholder (21).

   6. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at de nevnte væsketil-førselsorganer omfatter en beholder (21) for væsken,

   som materialbanen (11, 12) er innrettet til å passere.

   7. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter et avbryt-r nings-.eller avledningsorgan (14) for materialbanen (11, 12), ^hvilket fortrinnsvis er innrettet til å være i det minste delvis nedsenket i væske (20) i en væske- r

   i beholder (21), og som er utformet slik at når material

   banen, etter å være uttrukket og ha opptatt forurensninger, passerer over avbrytnings- eller avledningsorganet, vil

   væske som følge av kilevirkning mellom avbrytnings- eller ; avledningsorganet og materialbanens innside, presses \ gjennom materialbanen fra dennes innside til dens utside, hvorved forurensninger avsatt i materialbanens perforeringer eller hull føres ut på materialbanens utside.

   8. Anordning ifølge et av de foregående krav, j karakterisert ved at det er anordnet organer for med forhøyet trykk å presse væske gjennom materialbanen (11, 12) fra dennes innside til dens utside, fortrinnsvis i forbindelse med at materialbanen passerer gjennom væske (2 0) i en væskebeholder (21), slik at forurensninger avsatt i materialbanens perforer-

   inger eller hull føres ut på materialbanens utside.

   j

   9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ; ved at nevnte pressorganer omfatter et væskeutmatnings- - munnstykke (71) som slutter seg til et avbrytnings- eller j avledningsorgan (14) for materialbanen og til material- i banens (11) innside, og som avgrenser et kileformet rom ;

   I (49) mellom seg, og organer (75, 77, 79) for å mate væske '.

   med forhøyet trykk til væskeutmatningsmunnstykket.

   10. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at de nevnte væsketil-førselsorganer omfatter organer (80, 81, 82) for væting av materialbanen (11) med væske før eller i forbindelse i med at materialbanen trekkes ut.

   11. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at de nevnte utsugnings-organer (27 - 29, 31, 32) er innrettet til å suge ut luften videre gjennom et andre parti eller delparti (12) av materialbanen, idet det nevnte væsketilførselsorgan (21) er innrettet til å tilføre også det andre parti eller delparti (12) væske (20) for opptagelse av forurensninger.,

   12. Anordning ifølge et av de foregående krav,, karakterisert ved at materialbanen (11, 12) og avbrytnings- eller avledningsorganene (13, 14) er utført som en separat utskiftbar kassett.

   13. Anordning ifølge et av de foregående krav,

   i karakterisert ved at den omfatter et organ j (21) for oppsamling av fra materialbanen (11, 12) fjernet,

   I forurenset væske, organer (83 - 85, 87) for utskillelse | av forurensninger i den oppsamlede væske, samt organer (84, 89, 91) for tilbakeføring av således renset væske til det nevnte væsketilfø rselsorgan (21).

   14. Anordning ifølge krav 13, karakterisert ved at de nevnte utskillelsesorganer omfatter et separat j sedimenteringskar (87). j