NO821471L - Reaktor for stoffomdannelse. - Google Patents

Abstract

En reaktor for stoffomdannelse som ved benyt-telse av hvilket som helst brennstoff som er i fast eller flytende form eller i gassform og er knyttet til dihydrogenoxyd, kan sette igang motorer, turbiner, varmekjeler, varmeapparater, etc. som følge av sin evne til å omdanne sådannearbureringsmidler.Reaktoren er en sylindrisk innretning (8) som inneholder to eller flere langsgående rør (7) og bar-rierer mot hvilke stoffmolekylene slår an med en be-tydelig hastighet og forårsaker en omdannelse til det primære brennstoff. Reaktoren holder utblåsningsgassene under et konstant trykk for å forlenge og akse-lerere reaksjonen. Reaktoren er bygget av et metallisk materiale med høy varmeledningsevne på grunn av de høye temperaturer som opptrer under prosessen.Den kan tilkoples til hvilken som helst forbrennings-motor eller til all utrustning som genererer driv-. effekt.

Description

Oppfinnelsen angår en reaktor for stoffomdannelse. Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en innretning som muliggjør kjøring eller drift av hvilken som helst motor, turbin, varmekjele, varmeapparat, etc., uten hensyn til det benyttede brensel eller brennstoff, som følge av inn-retningens evne til å omdanne sådanne karbureringsmidler til et nytt brennstoff,så snart de inneholder dihydrogenoxyd eller er knyttet til dettet

For å starte omdannelsesprosessen er det bare nød-vendig å oppnå den tilstrekkelige eller passende temperatur for prosessen, uten hensyn til det benyttede brennstoff, bensin, ammoniakk, parafin, ethyl- eller methylalkohol,. eller hvilket som helst karbureringsmiddel som er tilgjenge-lig (ente i fast eller flytende form eller i gassform), kom-binert med et hydrogenelement. I motsetning til hva man kan tenke seg, når ikke denne temperatur ekstraordinære nivåer da den i dette tilfelle bare er ett av de nødvendige elementer for å gjennomføre forløpet eller prosessen. Sammenstil-lingen eller .montasjen av selve reaktoren er hovedbetingel-sen for dennes funksjon.

Såsnart man har de nødvendige forhold for å innlede prosessen, kan reaktoren også mates bare med dihydrogenoxyd. Selv om prosessen har vist seg tilfredsstillende også i dette tilfelle, er.bruken av andre karbureringsmidler, hovedsakelig alkoholene, selv. om de benyttes i minimale andeler (5 - 95 % av dihydrogenoxyd), også viktige. Det har vist seg at de karbureringsmidler som først benyttes for å innlede prosessen, også.:kan stabilisere omdannelsen etter hvert som andelen av dihydrogen øker, idet den holdes innenfor grensene for den nødvendige sikkerhet.

En formell forklaring på prosessen, idet man be-trakter benyttelsen av den foreliggende reaktor, kan gis ved hjelp av dens evne.til å frembringe hydrogen v\ed forholdsvis lave temperaturer med støtte av utløpsgassene fra den maskin eller motor til hvilken den er tilknyttet, og hydrogenomdan-nelsen til andre gasser,, med tilfeldige og på hverandre følgende endringer av elementene, slik at det forårsakes en elektromagnetisk reaksjon av det fysiske felt ved hjelp av en elastisk kompresjon av disse gasser. Da en startmekanis-me for prosessen er bestemt, blir de kalorier som forbrukes eller spilles for å sette i bevegelse eller starte motoren, som kan være enten konvensjonell, bensin- eller dieselfor-brukende, eller varmekjeler, turbiner, etc, også benyttet til å frembringe et brennstoff som vil bli benyttet på nytt.

Man kan således si at den foreliggende reaktor er en innretning for produksjon.av kalorier. Dersom f.eks.

2000 kcal innføres i reaktoren, vil det være mulig å forøke eller multiplisere.disse kalorier med 100, 1000 eller også 100 000 i overensstemmelse med hva den velges å benyttes til. Den eneste betingelse for å oppnå en gradvis multiplikasjon av kaloriene uten problemer,.er.å tilveiebringe en kjøleinn-retning lik den som. benyttes i forbrenningsmotorer under drift.

En annen vesentlig side.ved den prosess som utføres med reaktoren ifølge oppfinnelsen, er den nødvendige opp-nåelse av molekylenes slag (engelsk: strike) som er så inten-sivt som mulig. Jo Kraftigere slaget er i intensitet og molekyler, jo mer kalorier vil. det bli produsert og følgelig vil reaktoren ha større utviklingsmuligheter.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene som viser et utførelseseksem-pel på en reaktor ifølge oppfinnelsen.

Den på fig. 1 viste reaktor 2 som, når det gjelder motorer, installeres mellom den allerede modifiserte forgas-ser 1 og motorblokken, behandler brennstoffene, eller di-hydrogenoxydet, før disses innføring i motoren via innløpet 3.

Reaktorens ytterside må være utformet for å motta gassinnløpet 3 til motoren, utblåsningsgassenes utløp 5 fra motoren, som har en "kule" 4 for å dekomprimere gassene, og et tilbakekoplingsrør 6.

Etter tallrike eksperimenter og under hensyntagen til molekylenes hastighet har reaktoren 2 en sylindrisk form med to eller flere rør 7 (fig. 2) anordnet innvendig, i overensstemmelse med reaktorens anvendelse. Disse rør er plassert med et innbyrdes mellomrom på 5-10 mm, avhengig av variasjoner av dimensjonene på den motor eller innretning som reaktoren er knyttet til. Reaktorens bredde vil også være bestemt i overensstemmelse med den type motor eller innretning som benyttes.

Konstruktøren av reaktoren ifølge oppfinnelsen må

i sine beregninger i hovedsaken ta hensyn til produksjonen av hydrogen og av de mange andre.gasser som mates til motoren, turbinen, varmekjelen, etc.

Reaktoren har som.nevnt sylindrisk form på grunn av at dette bidrar til å øke molekylenes hastighet. Slik som vist i tverrsnittet på fig..3, er en støtbarriére 9 og 10 plassert i lengderetningen for å multiplisere eller for-øke oppdelingen (engelsk:.fractioning) av molekyler, slik at kaloriproduksjonsprosessen.derfor intensiveres. På den annen side. er det også nødvendig med et konstant trykk av utblåsningsgassene ved siden av reaktoren (6 på fig. 1) da motoren vil bli mindre.kraftig i tilfelle av reduksjon av gasstrøm-men ved utløpet. Det er således interessant å forsyne reaktoren med et omvendt kjegleformet deksel 8 (fig. 2) som opp-rettholder gassbalansen, og å innføre en "kompresjonskule" for gassene ved utløpet fra den opprinnelige motors utløps-rør. Med dette system er det mulig å oppnå et konstant trykk av gassene uten å bremse motoren.

I betraktning av de høye, indre temperaturer som registreres, må reaktoren utstyres med et tykt, metallisk deksel som er fremstilt av et materiale med høy varmeledningsevne. Manifoldene eller grenrørene. 7 som krysser dette deksel, må også være fremstilt av et materiale med god varmeledningsevne. Selv om forskjellige typer av metåller oppviser de nødvendige kvaliteter, har de forskjellige typer av kob-ber, i noen tilfeller også en legering av.bronse og messing, vist seg på bedre måte å oppfylle reaktorens krav og å være mer økonomisk for konstruksjon.

De resultater som oppnås med reaktoren ifølge oppfinnelsen, er av stor betydning. Når det som brennstoff for å mate reaktoren benyttes en blanding av dihydrogenoxyd og ethylalkohol, i like vektdeler, ble det ved reaktorens utløp (før dens inngang i motoren), identifisert 33 forskjellige gasser, såsom argon, aluminium, kobolt, molybden, teknetium, ruthenium, rhodium, palladium, lanthan, tulium, astatin, americum og curium. Ved utløpet av utblåsningsrøret ble det dessuten observert 46 forskjellige gasser. Blant gassene ble registrert hydrogen, helium, lithium, beryllium, aluminium, klor, teknetium, ruthenium, rhodium, barium, lanthan, polonium, protactinium, americum, curium, berkelium og hanium. Tre andre gasser som befinner seg i gruppen., kunne ikke iden-tifiseres ifølge grunnstoffenes periodiske system. Disses numre er 109, 111 og 131. Det er interessant å huske på at det periodiske system klassifiserer bare opp til element eller grunnstoff nr. 105.

En annen nyhet ved reaktoren ifølge oppfinnélsen

er muligheten til å lagre utblåsningsgassene og sende dem tilbake under et gitt trykk.til reaktoren, som på denne måte virker som et kompressorrør. Dersom denne metode benyttes, må det for sikkerhets skyld, med en elektronisk injektor. eller et annet system, innsprøytes en minimal mengde alkohol eller et vilkårlig, annet brennstoff for hver omdreining av motoren. Med dette system er det mulig å redusere forbruket av karbureringsmidler i vesentlig grad. Det vil være nød-vendig med bare 1 liter alkohol eller hvilket som helst annet brennstoff for å dekke 60 km. eller også for å sette en stasjonær motor i bevegelse med en hastighet på 1800 omdr. pr. minutt med 1 liter brennstoff pr. time.

Reaktoren for stoffomdannelse kan også forsyne en varmekjele som i stedet for et utblåsningsrør har.et rør som går inn i det oppvarmede sentrum av varmekjelen og er forbundet med.hver.ende av reaktoren. I dette tilfelle fylles røret med en nøytral gass under et gitt trykk. Den nøytrale gass vil således strømme gjennom røret og virke på samme måte som utblåsningsgassene. For å oppnå sådanne resultater, vil det bare være nødvendig å kople en dobbeltvirkende pumpe for å avsuge brennstoffet ved å trykke det inn i reaktoren, og på samme tid drive det under trykk til injektoren hvor det vil bli brukt. For sin spesielle evne til å mates med hvilken som helst type brennstoff og til å drive ut de mest forskjellige grupper av gasser til en motor, turbin eller dampkjele, er den foreliggende innretning blitt betegnet som reaktor for stoffomdannelse.

Claims (8)

1. Reaktor for stoffomdannelse, karakterisert ved at den er innrettet til å omdanne karbureringsmidler, forutsatt at de inneholder dihydrogenoxyd eller er knyttet til dette, til de mest forskjellige elementer og edelgasser, idet den i vesentlig grad øker de absorberte energimengder og på denne måte mater alle typer av motorer, turbiner, varmekjeier og liknende.
2. 2. Reaktor ifølge krav 1, karakterisert ved at den har sylindrisk form som betraktes som den mest hensiktsmessige form for å bringe molekylene til å oppnå.den nødvendige hastighet for prosessens effektivitet.
3. 3. Reaktor ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den er dannet av et metall med høy elektrisk ledningsevne.
4. 4. Reaktor ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at den omfatter i lengderetningen an-brakte støtbarriérer (9, 10) som mangedobler oppdelingen av molekylene og dermed intensiverer kaloriproduksjonsprosessen.
5. 5. Reaktor ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det rundt hele montasjen er anbrakt et omvendt kjegleformet deksel (8) for opprett-holdelse av gassbalansen over reaktoren.
6. 6. Reaktor ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter en kompressor-kule (4) som er anordnet ved utblåsningsrørets utløp.
7. 7. Reaktor ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den er innrettet til å lagre utblåsningsgassene og å sende gassene tilbake til reaktoren under et visst trykk.
8. 8. Reaktor ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den er innrettet til å forsyne en varmekjele som i stedet for et utblåsningsrør har et rør som går inn i det oppvarmede sentrum av varmekjelen og er forbundet med hver ende av reaktoren, slik at en nøy-tral gass som står under et visst trykk, vil strømme gjennom det nevnte rør som en erstatning for utblåsningsgassene.