NO822695L - Munnprotese og fremgangsmaate for fremstilling derav - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en munnprotese og en fremgangsmåte for fremstilling derav. Mer spesielt angår den porøse implantater som tillater vekst av ben og gummivev inn i implantatet for å sikre at det fastfestes til kropps-strukturen og blir en integral del derav. Oppfinnelsen angår videre formingsforbindelser for slike implantater.

Den angår ogsp en fremgangsmåte for hurtig å forme slike implantater for å erstatte roten av en uttrukket tann, en hel tann eller en del av benet med en identisk formet replika innen et kort tidsrom etter uttrekkingen eller under et enkelt besøk.

Orale proteser i form av dentalimplantater er en klasse biologisk kompatible komponenter som benyttes i legemet for å erstatte skadet eller ødelagt kroppsstruktur. Slike komponenter er biologisk forenelige i den mening at implantering av slike gjenstander ikke har noen ugunstig virkning på det levende vev, og omgivelsene av legemet påvirker ikke ugunstig gjenstanden. Det kan være nødvendig å erstatte hele beristrukturer, fylle bendefekter eller erstatte uttrukne tenner.

Erstatning av et benavsnitt eller en tann representerer det spesielt utfordrende problem å finne et biologisk forenelig materiale som tillater vewekst å trenge inn i materialet.

USPS 4 186 448 i navnet Brekke beskriver en innretning og

en fremgangsmåte for behandling av nylig dannede bentomrom eller bløte vevdefekter. Et legeme fremstilt av et bioned-brytbart materiale, slik som en polymelkesyre, inkludert innelukkede seg i mellom forbundede tilfeldig anordnede, tilfeldig formede og hulrom med tilfeldig størrelse, som strekker seg ut gjennom massen av legemet, tiltrekker blor ved kapillarvirkning og fører til utheling av benhulrommet etter hvert som legemedelen bionedbrytes og absorberes av vevet. Et fuktemiddel, slik som natriumoleat eller "Ultra-wet" 60L (T.M.) markedsført av Fisher Scientific Company

i Chicago, Illinois, understøtter kapillarvirkningen (se kolonne I, linje 55 - 62). Denne type implantat gir ikke en struktur til hvilken man kan feste erstatningskroner for uttrukne tenner, selv om den fremmer utheling og den muligens forhindrer at benstrukturen rundt en uttrukket tann trekker seg tilbake.

"Fabrication and Characterization of Porousrooted Polyme-thylmethacrylate (PMMA) Dental Implants" av Klawitter et al publisert i "Journal of Dental Research", april 1977, side 385, beskriver polymetylmetakrylatdentalimplantater med et porøst belegg på rotdelen. Belegget er utviklet ved tilsetning av metylmetakrylatmonomer til polymetylmetakrylat-kuler for å mykgjøre overflaten av kulene, og deretter sammenpressingsforming av blandingen ved høy temperatur. Porestørrelser på 20-4 Omy, m diameter er indikert som begren-sende på benveksten, men tillater innvekst av fibrøst vev, mens kuler med en diameter på 200my;in er beskrevet som å være optimale for benvevinnvekst.

USPS 4 199 864 i navnet Ashman beskriver en fremgangsmåte for fremstilling av polymerplastimplantater for endosteal og periosteal anvendelse og med en porøs overflate med porer av en på forhånd bestemt størrelse, poredybde, og porøsitetsgrad. Utlutbare stoffer, slik som natriumklorid-krystaller med regulert partikkelstørrelse tilsettes til en pulverformig polymer-flytende monomerblanding i rela-tive mengder tilsvarende den ønskede porøsitetsgrad. Disse krystaller, kombinert med formslipemidler benyttes for å belegge formoverflåtene for å oppnå den riktige porøsi-tet nær overflaten. Etter varmepolymerisering uten bruk av initiator og fjerning av den resulterende overflatehud, blir saltet fjernet ved utvasking for å gi den ønskede po-røsitet. Beninnvekst fremmes ved porestørrelser innen området 200 - 400my m. Porestørrelser på 50 - 150my mresul-terer i innvekst av mykt vev. Bruken av to forskjellige porestørrelser i et enkelt implantat er beskrevet i kolonne

3, linje 29 - 36.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en oral protese bestående av et porøst biologisk forenelig materiale.

Til forskjell fra Brekke-patentet som angis ovenfor er implantatet iflg. oppfinnelsen fremstilt av et ikke-bio-nedbrytbart material med spesifikke porestørrelser pr enhetsareal og som ikke er tilfeldig anordnet, og krever heller ikke noe fuktemiddel. En formingsforbindelse bestående av partikler av materialet som fortrinnsvis er et biologisk forenelig polymerplastmateriale, slik som polymetylmetakrylat (PMMA), kombineres med et monomert hydrofilt materiale som fysisk belegger partiklene, og polymeriseres under sintring i en dielektrisk ovn. PMMA kan være av modifisert form og omfatte en mykner eller en komonomer. Det polymeriserte hydrofile materiale leter infusjon av kroppsvæske inn i implantatet, som er grovt porøst der det må gå sammen med benvev, og finporøst der det kommer i kontakt med tannkjøttvev.

i

Det hydrofile-materialet er fordelaktig en noe inhibert monomer, slik som hydroksyetylmetakrylat. (HEMA), som fysisk dekker, men ikke kjemisk reagerer med polymermaterialet. Oppvarming gir tilstrekkelig aktivitet av frie radikaler til å overvinne virkningen av inhibitoren, og resulterer i polymerisering av belegget, og danner bro mellom partiklene under sintring, og sikrer således tilstrekkelig styrke. Neddypping etter sintring i et kort øyeblikk i kokende vann steriliserer implantatet og fjerner gjenværende monomer og inhibitor. Således gjør sluttrinnet i fremstillingen av implantatet dette sterilt.

i

De hydrofile belegg sveller, men går generelt ikke i opp-løsning i kroppsvæsker. For å sikre at oppløsningen for-hindres, kan en liten mengde kryssbindingsmiddel tilsettes til polymer-monomerblandingen og således øke den effektive molekylvekten for det polymeriserte hydrofile materiale.

Når en tann trekkes ut er det ønskelig å fylle hulrommet som dannes, for å forhindre tilbaketrekning av tannkjøtt-vev og ben. Det er hvis det skal settes inn en erstat-ningskrone, nødvendig å ha et rotimplantat, hvortil kronen kan festes og som i tilstrekkelig grad bærer kronen. For de beste resultater og fastfesting til ben og tannkjøttvev bør implantatet anbringes i tannhulrommet så og si umiddelbart etter uttrekningen. Det bør være av samme størrelse og form som roten av den uttrukne tann, eller muligens så-vidt større for å passe tett inn i hulrommet.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av en replika av roten av den uttrukne tann i løpet av meget kort tid etter uttrekning, noe som tillater at rotimplantatet kan innføres i hullet ved samme tannlegebesøk som uttrekningen. Ved bruk av den rensede og uttrukne tann fremstilles det en form som er en replika av rotdelen av tannen. Denne fylles ved å pakke den med formingsforbindelse bestående av forskjellige størrelser av polymerpartikler til å gi de to nødvendige porestørrel-ser. Sintringen gjennomføres i minutter ved oppvarming i en dielektrisk ovn. Etter avkjøling, fjerning fra formen og neddypping i en varm væske for å fjerne urenheter, skjø-res implantatet ned i størrelse slik at det helt kan inne-lukkes av og dekkes av pasientes tannkjøttvev (bortsett fra en mulighet for at en del strekker seg ut gjennom tann-kjøttet) , der den forblir i flere uker eller måneder og tillater innvekst av ben og tannkjøttvev før kronen monteres.

For å oppnå et tettpassende rotimplantat blir den rene uttrukne tannen dyppet i smeltet voks og trukket ut, noe som tillater at det størkner et tynt belegg av voks på roten.

En replika fremstilt ved å bruke denne voksbelagte tannrot

vil være av riktig form, men noe større enn den opprinnelige rot. Dette påvirker ikke evnen til å innføre denne replika, da det alltid er en viss størrelsesyariasjon for implantatet

som ben og vev kan akseptere.

En på forhånd fremstilt protesetann slik som fremstilles av protesefabrikanter kan festes til en implantert rot, fremstilt iflg. oppfinnelsen, eller fremgangsmåten iflg. oppfinnelsen kan benyttes for å fremstille en hel tann hvis dette er nødvendig eller ønskelig. For å gjøre dette er det nød-vendig å fremstille en form av kronen, eller den øvre del av tannen såvel som av rotdelen. Den uttrukne tann som skal erstattes forblir i formen av den ovenfor beskrevne type. Denne form med tannen på plass benyttes for å fremstille en form med et hulrom i form av kronen. Etter at formene er tatt fra hverandre og pasientens tann fjernet fremstilles det så en porøs rot i rotformen på den ovenfor beskrevne måte. Det andre formhulrommet fylles med et materiale slik som en fast herdende polymer,. som polymeriseres og danner en kunstig krone. Når denne kroneformen er fylt blir rotformen, med porøs sintret rot på plass i sitt hulrom, anbragt i riktig innretning over kroneformen. Inntrengning av væske inn i den porøse rot inntrer etterhvert som væsken herder. Luft-trykk kan benyttes for å forhindre dannelse av hulrom under herdingen av polymeren. En etterherding i en dielektrisk ovn kanibenyttes for å sikre fullstendig polymerisering. Etter avkjøling blir formene tatt fra hverandre, og den ferdige hele kunstige tann fjernet. Slipmiddel fjernes fra tannen og deretter dyppes den i kokende vann for å fjerne urenheter. Den totale tann kan deretter festes i hulrommet i munnen ved festing til vedsidenavstående tenner ved syre-etsing og "bonding"-teknikker, mens vev gror inn i rotdelen.

Der ben og tannkjøttvev har trukket seg tilbake pga. tidligere uttrekninger kan en forankring for partialproteser eller en bro, som kan implanteres, fremstilles ved å bore et konisk hulrom i pasientens kjeveben, og ta et avtrykk av dette hulrom, og bruke avtrykket til å lage en form, og deretter bruke denne form til å fremstille en porøs gjenstant av samme form som det koniske hulrom, ved å følge den ovenfor skisserte prosedyre for fremstilling av en tannrot. Denne forankring utstyres med en sentraldel som strekker seg ut over tannkjøttlinjen og hvortil en partialprotese, en bro eller en krone kan festes. Figur 1 er et forstørret tverrsnitt fra siden av en krone og en tannrot fremstilt iflg. oppfinnelsen, og som viser porene i sterkt forstørret målestokk. Figur 2 er et forstørret tverrsnitt av et porøst implantat fremstilt iflg. oppfinnelsen, festet til en krone ved hjelp av en stift. Figur 3 er et forstørret tverrsnitt av et porøst implantat inkludert en temporær stift, fremstilt fra en ikke polar plast. Figur 4 er et sidevis delvis tverrsnitt av et kjevebens-omplantat fremstilt iflg. oppfinnelsen. Figur 4 a er et tverrsnitt fra siden av et kjevebensimplan-tat, benyttet når et stort benområde er nedbrutt. Figur 5 er et tverrsnitt av kjevebensimplantater langs lin-jen 5-5 i figur 4.

Oppfinnelsen kan benyttes for å fremstille diverse oralpro-teser. Forskjellige typer er beskrevet og illustrert i USPS 4 199 864.

En protese kan fremstilles ved støping til på forhånd best-emte størrelser og former for å passe en spesiell pasient.' Hulrommet i en egnet form pakkes til å begynne med med grove polymerpartikler som belegges med et hydrofilt materiale.

I fremgangsmåten iflg. oppfinnelsen er det kun nødvendig å pakke materialet under anvendelse av sterkt manuelt trykk. En mengde av dette materialet tilstrekkelig til å danne en del av implantatet som skal ligge an mot benvev, benyttes og etterlater en del av formhulrommet ufylt. Dette gjenværende volum pakkes på tilsvarende måte med fine polymerpartikler som belegges med et hydrofilt materiale og danner den del av implantatet som ligger an mot tannkjøttvevet. Den pakkede form oppvarmes under atmosfærisk trykk i en dielektrisk ovn, der sintringen av PMMA og polymeriseringen av HEMA i formen inntrer. Etter at formen er avkjølt og hjulpet ved neddypping i kaldt vann, blir den sintrede protese fjernet fra formen og dyppet i en varm væske i kort tid.

Av -og til er det ønskelig å fremstille et implantat som er en nøyaktig replika av en pasients hele tann. Hvis en nøyaktig replika kan innføres i hulrommet som oppstår når en syk tann trekkes ut i løpet av et kort tidsrom etter uttrekningen, f.eks. under det samme tannlegebesøk, lettes innvekst av ben og tannkjøttvev, og implantatet ville bli en integral del av vevstrukturen. Et implantat av denne type kan' fremstilles ved den prosess som er skissert nedenfor, hvis den uttrukne tann gjøres ren, og benyttes for å danne en form bestående av et hurtigherdende materiale. Herding ,av formen kan aksellereres ved dielektrisk oppvarming. Formen fremstilles i løpet av minutter og kan deretter pakkes som beskrevet ovenfor, materialet kan sintres og en replika av en uttrukket tannrot kan fremstilles iflg. oppfinnelsen i løpet av ca 15 minutter til en halv time.

En form for den øvre del av tannen fremstilles etter at formen for rotdelen er laget, med pasientens ekstraherde tann som mønster. Et skillemiddel slik som petroleumsgele benyttes for å belegge toppoverflaten av rotformen. Deretter blir det hurtigherdende materialet benyttet for å fremstille en replika av den øvre kronedel av pasientens tann.-Etter herding (som krever 2 min. dielektrisk oppvarming) separeres den øvre og rotdelen av formen. Etter at den porøse rotdel av tannen er laget, som beskrevet ovenfor, blir kronedelen av formen fylt med en ikke-porøs fast herdende metylmetakrylat-(MMA) formulering inneholdende PMMA-partikler, pigment, fyllstoff, katalysator og promotor, blandet med monomer-MMA, en konvensjonell formulering kommersielt tilgjengelig. Mens denne del fremdeles er flytende i kroneformen, anbringes rotdelen av formen inneholdende sintret porøs rot, på toppen av formen i nøyaktig innretning slik at den sintrede rot, med eller uten en senterstift PMMA, kommer i kontakt med flytende blanding i kroneformen. Denne flytende del omdannes til fast PMMA, med eller uten ytterliger dielektrisk oppvarming. Når roten og kroneformen separeres har man oppnådd en replika av pasientens tann med en porøs rot og en ikke-porøs krone,.og denne kan fjernes fra formen og er klar til innføring i pasientens hulrom. Totalt medgått tid er mindre enn én time.

Enhver proteseinnretning fremstilt iflg. oppfinnelsen kan forsterkes ve d innføring av en fast polymerkjerne slik som PMMA, inn i materialet som pakkes i formhulrommet.

Som antydet ovenfor fremstilles dentalimplantatene iflg. oppfinnelsen fra materialer som kan implanteres i levende kroppsvev uten ugunstig å påvirke legeme- eller implantat. Materialene må lett kunne formes til spesiell størrelse og konfigurasjon, egnet for det individuelle behov for en dentalpasient. Det formede implantat må ha tilstrekkelig styrke til å motstå belastninger ved normalbruk og leilig-hetsvis misbruk. Materialene bør også være rimelige og lett tilgjengelige. Nylig utvikling i vitenskapen med biologisk forenelige materialer har resultert i et stort antall materialer som møter disse krav, og flere materialer blir akseptert for bruk i legemet.

En klasse materialer som har vært akseptert for bruk i kroppsvev i mange år er akryliske materialer. Av disse er materialer med noen av de beste mekaniske egenskaper, polymetylmatakrylat PMMA. Mens det skal være klart at opp finnelsen kan praktiseres ved å bruke et antall basis-materialer, skal diskusjonen begrenses til bruken av PMMA. Sintring av PMMA-partikler til et porøst implantat

er ikke generelt ny. En slik struktur er imidlertid ofte ikke lett gjennomtrengt av kroppsvæsker pga. den hydro-

fobe art av ubehandlede PMMA-partikler.

En meget effektiv metode for sikring av tilstrekkelig pene-trering og derfor tilstrekkelig innvekst av kroppsvev, et vesentlig trekk ved oppfinnelsen, er belegging av PMMA-partiklene med et hydrofilt materiale. Mens mange hydrofile materialer kunne være tenkelige, er det funnet at polyhydrok-syetylmetaksrylat PHEMA er et utmerket belegg. Pga. den hydrofile art vil dette materialet svelle ved eksponering til kroppsvæske, men vil ikke generelt være oppløselig i disse. Den fortrukne metode for å oppnå et PHEMA-belegg på PMMA-partiklene er å benytte HEMA-monomer for fukting av PMMA-partiklene akkurat før formen pakkes. En blanding av omtrent 10 vekt-% HEMA og 9 0% PMMA er det optimale blan-dingsforhold. Dette forhold kan imidlertid varieres fra omtrent 5% - 20% idet et lett overskudd av HEMA er foretrukket, hvis det optimale forhold ikke benyttes. Kombi-nering av disse bestanddeler for å danne en formingsforbin-deise er foretrukket, og gjennomføres mest hensiktsmessig ved romtemperatur, men kan også utføres ved en hvilken som helst temperatur innen området 5 - 35°C.

HEMA-monomeren, i flytende form ved romtemperatur, bør være lett inhibert fra polymerisering ved store mengder av en i,nhibitor slik som metyleteren av hydrokinon (MEHQ) . (Denne forbindelse bør være tilstede i en konsentrasjon innen området 150 - 300 ppm, og fortrinnsvis 200 ppm. Det er funnet unødvendig å tilsette noe materiale for å nøytralisere inhibitoren for å tillate polymerisering av HEMA. Ved å heve temperaturen under sintringsprosessen oppnår man tilstrekkelige friradikaler til å tillate polymeriseringen å skje. Det polymeriserte HEMA-belegg vil fysisk bindes til PMMA-partiklene, men de vil ikke reagere kjemisk med PMMA. Denne binding er tilstrekkelig sterk til å forhindre fysisk nedbrytning av den sintrede struktur. For ytterligere å sikre motoppløsning av belegget kan et kryssbindingsmiddel omfattende en metakrylisk diester av etylenglykol tilsettes til den inhiberte HEMA-PMMA-blanding for å øke den effektive molekylvekt for det polymeriserte HEMA-belegget. Dette kryssbindingsmiddel kan omfatte 1/10 % til 5% på vektbasis av HEMA-monomerene. Det er fortrinnsvis trietylenglykoldimetakrylat eller alternativt tetraetylenglykoldimetakrylat.Dietylenglykoldimetakrylat og monoetylenglykoldimetakrylat kan også benyttes. Kombinasjoner av disse fire diestere med en samlet vekt på fra 1/10 - 5% av HEMA kan benyttes. HEMA-monomeren inneholder vanligvis en liten mengde (1% eller mindre) monoetylenglykoldimetakrylat til å begynne med, hvis ikke den er spesielt renset, fordi denne diester dannes spontant i HEMA ved transfor-estring.

Etter to eller tre minutters blanding av den inhiberte HEMA-PMMA-blandingen, med eller uten et kryssbindingsmiddel, blir PMMA-partiklene klebrige og HEMA trenger fysisk inn i PMMA-overflaten, noe som resulterer i en utmerket "sveise"-virkning under den etterfølgende sintring, som gir et sterkere implantat enn det som resulterer fra sintring kun av PMMA-partikler.

Der HEMA-belagte partikkeloverflater møtes bidrar polymeriseringen og kryssbindingen av HEMA som er av kjemisk art, til dette resultat og gir et porøst implantat med eksep-sjonell styrke. .Størrelsen av porene kan reguleres ved størrelsen av de benyttede PMMA-partikler. Det er generelt hensiktsmessig å benytte kommersielt tilgjengelige kuler på 40 - 60 mesh, som tilsvarer en partikkeldiameter på ca 250 - 420 my m, for å oppnå porestørrelser på 125 - 210 my m, noe som er egnet for innvekst av bløtt vev. Kuler på 20 - 24 mesh, som tilsvarer partikkeldiametere på ca 700 - 840 my m,

gir porestørrelser på 350 - 415 my m, som er egnet for beninnvekst. Slike PMMA-kuler lages ved suspensjonspoly-merisering og har sfærisk form. De fremstilles av Esschem Co. og Essington, Pennsylvania og kalles Polymer Type 5, noe som indikerer at de består av 5% dibutylftalat.

For å fremstille et dentalimplantat med en del som er ment til å ligge an mot ben eller hårdt vev, omfattende store eller grove porer, og en del ment til å ligge an mot tannkjøttvev eller bløtt vev, og med små eller fine porer, slik som definert ovenfor, er det nødvendig å pakke en form at det beskrevne dentalimplantat med en formingsforbindelse fremstilt med PMMA-partikler av de ovenfor angitte størrel-ser. F.eks. vil generelt den nedre del av formen, slik det gjelder for et rotimplantat gi den del av implantatet som ligger an mot benvevet. Formen pakkes således med en formingsblanding som beskrevet ovenfor, inneholdende PMMA-partikler i et diameterområde på 700 - 840 my m. En tilstrekkelig mengde av materialet benyttes for å fylle formen til det .punkt at materialet som stappes inn ved bruk av manuelt trykk, fyller delen av implantatet som vil komme i forbindelse med benvev, der innvekst og adhesjon av periodentalt membranvev er ønskelig. Den gjenværende del av formen fylles deretter med en formingsforbindelse som beskrevet ovenfor med PMMA-partikkeldiametere innen området 250 - 420 my m, egnet for innvekst av bløtt vev. Dette materialet stappes også inn for hånd. Ul

Formene inn i hvilke formingsforbindelsene pakkes kan være av en hvilken som helst kjent type i denne teknikk, som mot-står på kjenningen av manuell stapping uten utilbørlig de-formasjon og som ikke ugunstig påvirkes ved de temperaturer som er nødvendige for sintring av formingsforbindelsen. Under visse omstendigheter kan det være nødvendig å sprø-yte overflaten med slipmiddel, men dette er generelt ikke nødvendig med de foretrukne formingsmaterialer. Det foretrukne materialet for formen som herder hurtig, spesielt ved dielektrisk oppvarming, er sitrikonsilisium-fyllmasse blandet med sitrikonkatalysator, begge velkjente, og fremstilles av Kerr Dental Products Division of Sybron i Romulus, Michigan, Fremgangsmåten for å benytte dette materiale er beskrevet nedenfor.

Materialet som er pakket i formen sintres ved oppvarming

i en dielektrisk ovn, slik som en modell EO-1, fremstilt av W T Rose and Assiciates i Troy, N Y, ved en temperatur innen området 150 - 225°C i 3 - 6 minutter, fortrinnsvis 4 minutter. Ovnens øvre elektrode justeres for å gi ca 6 mm klaring mellom den og formens topp. Temperaturen i dette området skaper tilstrekkelige frie radikaler til å overvinne virkningen av inhibitoren i HEMA-monomeren, noe som resulterer i polymerisering av de fysikalskbundede HEMA-belegg, og HEMA-broer mellom PMMA-partiklene, der de er i kontakt med hverandre. Kryssbinding skjer også når et egnet kryssbindingsmiddel som angitt ovenfor benyttes.

Etter sintring fjernes formen fra den dielektriske ovn og avkjøles ved partiell neddypping i vann. Kjølingen tillat-es å fortsette inntil implantatet har tilstrekkelig styrke til å kunne fjernes fra formen uten skade. Formen kan måtte spaltes for å lette fjerningen. Det resulterende implantat vil generelt inneholde ikke-omsatt HEMA-monomer eller, muligens, meget små mengder inhibitorer. Disse materialer kan fjernes ved å dyppe implantatet i en varm væske som vasker ut resten uten å skade implantatet eller etterlate egne komponenter. Neddyppingen av implantatet i det kokende vannet i I3til 2\ time er vanligvis tilstrekkelig.

Den andel av volumet av det ferdige implantatet som utgjør porevolumet er fordelaktig i ca 3 0% og fortrinnsvis homo- gent fordelt, men det kan være mellom 20 og 40%. Lavere prosentualporøsitet vil ikke tillate tilstrekkelig infusjon av kroppsvæsker som er nødvendig for vevinnvekst, og høyere prosentandeler av porøsitet vil redusere styrken i implantatet.

Det er ønskelig å implantere en erstatningstann som er en replika av denouttrukne tannrot før tannkjøttet og benvevet kan trekke seg bort fra uttrekningsstedet. Dette fremmer hurtig helbredelse av området, en fast binding mellom kropps-vevet og implantatet, og hjelper til å redusere muligheten for avvisning av implantatet. Foreliggende oppfinnelse kan benyttes for å fremstille en slik replika som har grov po-røsitet der den passer inn i kjevebenssokkelen, i kontakt med hårdt vev. I slike områder er innvekst eller adhesjon mellom ben eller periodontalmembranvev nødvendig. I områder der grenseflaten er mer mykt tannkjøttvev er finere porøsitet fordelaktig benyttet for å gi vevinnvekst.

En fremgangsmåte for anvendelse av foreliggende oppfinnelse for fremstilling av en replika av roten av den uttrukne tann er angitt nedenfor. Denne prosedyre fører til fremstilling av en replika i løpet av ca 20 min. etter tann-uttrekniingen. Således kan implantatet innføres i pasienten under samme tannlegebesøk som tannen trekkes.

Eksempel 1

Fremgangsmåte for erstatning av en nylig uttrukket tann med en implanterbar rot.

i u.

En tannrot kan hurtig formes ved følgende trinn:

t

i

1) Tannen trekkes ut og renses for vevmateriale

som ikke utgjør del av tannen (medgått tid - 1 min)

2) 25 g "sitrikon"-silikonfyllmasse blandes med

10 dråper "sitrikon"-katalysator i 1 min og presses inn i en polyetylenring med en indre diameter på 25,4 mm, og en høyde på 25,4 mm på en glassplate. Blandingen pakkes godt for å eliminere hulrom og overskytende materiale trimmes av (medgått tid - 1,5 min)

3) Den uttrukne tann presses inn i silikonmassen opptil og noe utover det punkt som representerer tannkjøtt-linjen. Den resulterende form anbringes i en dielektrisk oppvarmet ovn. Den øvre elektrode justeres til ca 6 mm over toppen av tannen. Formmaterialet oppvarmes i 2 min. Tannen fjernes fra formen ved en bikkende bevegelse (medgått tid - 3 min) 4) I et lite beger blir 0,4 g av 20 - 24 mesh akryl (PMMA) kuler grundig blandet med 2 dråper (0,04 g) HEMA hydroksyetylmetakrylat blandet med 1% trietylenglykoldimetakrylat). I et annet lite begerglass blir 0,6 av 40 - 60 mesh akrylkuler grundig blandet med 3 dråper (0,06 g) HEMA (også inneholdende trietylenglykoldimetakrylat) i 1 min. Dette kan skje mens silikonformen oppvarmes og herdes (medgått tid - 1 min) 5) Den nedre del av silikonformhulrommet fylles med 20 - 24 mesh-blandingen, denne tvinges ned med en spatel inn 1 rotkanalene for å fylle opp til 1/3 til 1/2-parten av hul-romsdybden. Veggene i hulrommet over dette punkt frigjøres for 20 - 24 mesh-partiklene (medgått tid - 1 min) 6) Resten av formhulrommet fylles med 40-60 mesh-blandingen. Materialene i formen presses ned så hardt som mulig ved håndkraft ved bruk av en polyetylenfilm for å unngå håndkontakt. Det fylte hulrom bør være i nivå med toppen av formen. Overskuddet trimmes vekk (medgått tid -

2 min)

7) Den fylte form anbringes i en dielektrisk ovn der den øvre elektrode er justert til å være ca 6 mm over toppen av formen. Varme legges på i 4 min. Formen fjernes og avkjøles ved halvneddypping i vann i 2 min (medgått tid - 6 min) 8) Silikonformen fjernes fra polyetylenkraven som kan brukes om igjen. Den formede tannrot plukkes forsiktig ut, slik at det ikke skjer noen.skade på de lange krumme rotendene, eller formen kan spaltes for å fjerne en komp-lekst formet rot etter at man har forsikret seg om at roten er kald nok til å være sterk (medgått tid - 2 min)

9) Tannroten plasseres i kokende vann i 2 min. for

å fjerne gjenværende monomer og inhibitor (medgått tid -

2 min)

10) Toppen av roten trimmes til den ønskede høyde slik at den når den er innført i en pasients kjeve, kan om-sluttes helt og dekkes av pasientens tannkjøttvev (medgått tid - 2 min)

Den totalt medgåtte tid er 21,5 minutter.

Det er a^ltså mulig å fremstille den porøse rot noe større enn den fjernede tannrot for å få en snevrere tilpasning.

Å dypppe den ekstraherte tann i en smeltet voks, for å belegge den enhetlig og å tillate denne voksen å størkne, forstørrer alle dimensjoner noe.

Etter at ben og vev er forbundet (anslått til å ta 2 - 6

Ujker) , kan tannlegen feste den øvre del av tannen eller kronen på konvensjonell måte etter å ha foretatt det nødvendige njnnsnitt i tannkjøttet, for å nå implantatet eller protesen. Formen og posisjonen for kronen kan duplikeres ved hjelp av et avtrykk tatt før uttrekningen.

For å lette festing av kronen til implantatroten er det ofte ønskelig å utstyre den porøse rot med en temporær sentral stift. Denne stift kan være laget av polyetylen eller poly-prbpylen med høy densitet eller et dannet ikke-polart plastmateriale, med en diameter på ca 1,5 - ca 3 mm diameter, avhengig av størrelsen av rotimplantatet. Den nedre del av stiften kan være gjenget for å lette senere fjerning. Denne stift er innført i det pakkede porøse implantatet før sintring som i trinnet nr 7 i eksempel 1. Fordi den er ikke-polar blir den ikke oppvarmet i det dielektriske felt, og blir ikke bundet til de sintrede PMMA-partikler.

Før eller etter innføring av det sintrede rotimplantat i pasientens kjeve, justeres høyden av stiften ved trimming, slik at toppen av stiften er på samme nivå eller stikker noe ut over toppen av tannkjøttet, og dette sys rundt stiften slik at kun toppen av stiften er synlig eller lett fremrag-ende.

Etter at ben og vev er forbundet, kan tannlegen nå lett loka-liseres den nøyaktige posisjon for implantatet og fjerne den temporære stift ved å skru den ut uten å forstyrre implantatet. Det resulterende hull i implantatet benyttes nå for å innføre en PMMA-ikke-porøs stift eller en formet stift som vist i fig 1. PMMA-stiften behøver ikke å være i gjenger. Den kan fastfestes til implantatet ved hjelp av et hurtigherdende akrylisk eller cyanoakrylisk adhesiv.

Under henvisning til fig 1 vises det der en implanterbar

rot 1, og det vises et område av grov porøsitet 2, som ligger mot benet 6, og et areal med fine porer 3, som ligger an mot tannkjøttvevet 7. En stift 5 er anordnet som et mid-del for å styrke roten 1 , og montering av en krone 4 ved hjelp av et egnet adhesiv som velkjent i denne teknikk.

Det skal forstås at porøsiteten strekker seg ut gjennom

hele roten og at hele overflaten er porøs. Stiften 5 er formet fra fast akryl (PMMA) og kan innføres i formen før sintring, umiddelbart deretter eller etter fjerning av den midlertidige ikke-polare stift. Den kan være laget av en

stav eller en formet stift med en base på ca 1,5 - ca 3 mm i diameter, avhengig av pasientens tann.

Fig 2 viser en erstatningsstruktur 11 for en mindre tann med muligvis en mindre kompleks rotstruktur. Områder med grov porøsitet som ligger an mot benet 16 og finere porøsi-tet som ligger an mot tannkjøttvevet 17 vises. Kronen 14

er festet til rotimplantatet 11 ved hjelp av;en stift 15, som har en basis på ca 1,5 mm i diameter.

Fig 3 viser en implanterbar rot 21 med et område med grov porøsitet 22, som skal ligge an mot ben 26 og fin porøsi-tet 23 som ligger an mot tannkjøttvevet 27, er laget med en temporær stift 28 av et ikke-polart plastmateriale som lett kan fjernes fra roten ved hjelp av gjenger 29, for deretter å erstatte den med en PMMA-stift.

En fremgangsmåte for anvendelse av oppfinnelsen for fremstilling av en replika av hele den uttrukne tann oppsummeres nedenfor. Denne prosedyre fører til fremstilling av en replika av hele tannen i løpet av en time eller mindre. Således kan den totale erstatning av pasientens tann gjennom-føres i ,løpet av den tannlegevisitt da tannen trekkes.

Eksempel 2

Fremgangsmåte, for erstatning av en nylig uttrukket tann med en implanterbar tann. 1) Pasientens uttrukne tann innføres i rotformen som tidligere er laget ved den prosedyre som er angitt i eksempel 1. Toppoverflaten av formen bør være flat, og i en posisjon tilsvarende tannkjøttlinjen for tannen. Spor skjæres i toppoverflaten for senere å kunne innrette formen for kronen med rotformen. Rotformen innføres i den opprinnelige polyetylenring, i hvilken den tidligere ble laget. 2) Toppoverflaten av rotformen belegges med et tynt skikt petroleumsgele eller et lignende smøremiddel som vir-ker som skillemiddel. 3) En andre polyetylenring av samme diameter plasseres på toppen av rotformringen, den andre ring har en høy-de lik høyden av pasientens tann ut over rotformoverflaten pluss en ytterligere ca 6 mm. 4) Tilstrekkelig "sitrikon"-silisiummasse og "sitri-kon"-katalysator blandes (f.eks. 12,5 g masse og 5 dråper katalysator) i 1 min og presses inn i den øvre polyetylenring, for å fylle ringen helt. Ringen pakkes godt for å unngå hulrom og overskytende materiale trimmes av. Formene oppvarmes dielektrisk i 2 min med toppelektroden for den dielektriske ovn ca 6 mm over toppen av formene, for å fullføre herdingen av silikonformen. Formene avkjøles deretter i 1 min ved neddypping i vann. Topp- og bunnformene separeres og pasientens tann fjernes. 5) Kroneformen fylles nå 'med en hurtigherdende MMA-væske bestående av PMMA-pulver blandet med pigmenter, fyllstoff, katalysator, promotor og monomer MMA, noe inhibert, som vanligvis proporsjoneres til to deler pulver til en del monomer. Blandingen av pulver og væske blandes i 30 sek, og benyttes deretter for å fylle kroneformen. Den ovenfor beskrevne formulering er kommersielt tilgjengelig i forskjellige tannfargesjatteringer, f.eks. "jet acrylic" som fremstilles av Lang Dental Mfg i Chicago, Illinois eller "Super-C",fremstilt av Amco Inc. i Philadelphia, Pennsylvania. Slike formuleringer fullfører herdingsreaksjonen ved romtemperatur i løpet av ca 5 min. 6) Så snart kronedelen av formen er fylt med den ovenfor angitte flytende blanding blir rotformen med den porøse sintrede rot på plass og fremstilt som beskrevet ovenfor, anordnet over kroneformen ved bruk av de i støpte merker for perfekt innretting. Rotformen kommer i kontakt med og absorberer noe av den flytende blanding i kroneformen. Såsnart den porøse rot kommer i kontakt med den flytende blanding, blir overskytende væske presset ut ved skillelinjen. En klemme benyttes for å holde de to formene sammen mens den flytende blanding herder.

Evt. kan denne porøse sintrede roten ha en senterstift av fast polymerkjerne, fortrinnsvis fremstilt av PMMA, som er bundet til den porøse sintrede rot, og som rager inn i den flytende blandingen. Den monomere MMA i den flytende blanding mykgjør PMMA-stiftoverflaten og polymeriserer deretter og danner således en sterk binding.

Evt. kan så snart de to former er forbundet og klemt sammen, det hele monteres i en trykkbeholder og trykket heves ved hjelp av en komprimert væske, slik som luft, til 4,2 kg/cm<2>eller mer, mens den flytende blanding omdannes til et fast stoff. Formålet med dette ytterligere trykk er å redusere eller helt å forhindre dannelse av noen som helst hulrom i kronedelen av tannen, forårsaket av fordamping av monomer, pga. den eksoterme varme ved polymeriseringsreaksjonen.

i

7) Krone- og rotdelen av formene separeres og den ferdige replika av pasientens tann fjernes fra formen. Alt overskytende herdet materiale på overflaten fjernes og krone-flaten kan pusses og poleres. 8) Den ferdige og ferdiggjorte tann plasseres i kokende vann i 2 min for å fjerne gjenværende monomer^eller inhibitor fra den porøse rotdel. Dette skjer først etter at pannen er ferdiglaget. 9) Denne replika av pasientens tann innføres i det hulrom som dannet seg ved uttrekking av en tann i pasientens munn. Den må forbli ubevegelig for å tillate ben- og vevfeste. Dette kan skje på flere måter, f.eks. ved festing til vedsidenavstående tenner. Når en synlig fronttann erstattes kan en mindre merkbar form for feste benyttes. F. eks. kan et hurtigherdende transparentadhesiv, slik som "Cyanodent" , fremstilt av Ellman Dental Laboratories i Hewlett, New York benyttes. Dette materialet fremstilles med en cyanoakrylmonomer lik "Eastman" 910, fremstilt av Eastman Kodak, og velkjent for sitt bruk som adhesiv.

Der tenner har vært trukket ut en viss til og ben- og tann-kjøttvev har trukket seg tilbake, dannes det et område kjent som det "edentuløse" område,og det er et behov for å skape en forankring for partialprotese eller en bro.

En slik forankring kan skje i form av et implantat som for-bindes til ben og tannkjøtt, og som fremstilles ved føl-gende prosedyre.

Eksempel 3

Fremgangsmåte for fremstilling av en implanterbar rot eller en hel tann når ben og tannkjøtt har trukket seg tilbake pga. lengre tid siden uttrekningen. 1) Tannkjøttet skjæres åpent på stedet for implantatet og det bores et konisk formet hull i benet ved bruk av progressivt større formede bor tilpasset for bruk med en dentalboremaskin. Det ferdige hull bør være ca 6 mm i diameter ved benoverflaten og skrådd med en total dybde som bringer det ikke nærmere enn 2 mm fra en nerve. Nervens posisjon bestemmes ved velkjente røntgenteknikker.

2) Det tas et avtrykk av borehullet ved bruk av

en hurtigherdende akrylformulering med meget lav krymping slik som "Duralay" fremstilt av Reliance Dental Mfg. Co.

fra Worth, Illinois. Dette avtrykk benyttes som en modell for å lage en "sitrikon"-silikonform.

3) Den porøse implanterbare rot lages deretter som beskrevet i eksempel 1 eller en hel tann lages som i eksempel 2 ved bruk av silikonformen for å reprodusere formen av det borede hull. Den del av roten som kommer i kontakt med benet fremstilles til en porestørrelse på 350 - 415 my m, mens delen som kommer i kontakt med tannkjøttvevet har en porestørrelse på 125 - 210 my m.

4) Implantatet anbringes i det preparerte benhull

og tannkjøttvev sys rundt den temporære eller midlertidige stift. Implantatet las deretter uforstyrret i 2 - 6 uker inntil ben- og vevfeste er oppnådd. Hvis stiften er av temporær type fjernes den og erstattes med en PMMA-stift, fortrinnsvis av konisk type som vist i fig 1. 5) Dénne koniske utragende del av stiften benyttes deretter for å feste kronedelen eller en bro. Kronen er en formet tann med en sokkel som stemmer overens med formen av den koniske stift, og sementeres på plass ved bruk av et hurtigherdende akrylisk adhesiv.

i

Mens oppfinnelsen er beskrevet ved bruk av polymetylmetakry-latpartikler, belagt med hydroksyetylmetakrylat er det åpen-bart at jandre biologisk egnede materialer kan bli tilgjengelige for bruk iflg. oppfinnelsen.

Når et implantat fremstilt iflg. oppfinnelsen er anbragt i hulrommet i en pasients kjeve, er detønskelig at det oppnås meningsfylte data om fremskritt etter hvert som tiden går, ved bruk av røntgenteknikker. HEMA-belagt PMMA i implantatet vil ikke vanligvis ha en røntgendensitet som er tislstek-kelig for å gi meningsfylt kontrast på eri røntgenfilm.

Bt radioopakt materiale slik som bariumsulfat kan innarbei-des i blandingene som benyttes for å fremstille forbindelse-ne som benyttes iflg. oppfinnelsen, og ville derfor disper-geres ut gjennom protesen. F.eks. kan 0,7 my m bariumsulfat-partikler, utgjørende 1-5 vekt-% av PMMA-kulene, blandes med PMMA-kulene som benyttes ved fremgangsmåten iflg. opp finnelsen. Disse partikler vil belegge PMMA-kulene og gi et implantat som har en tilstrekkelig røntgendensitet til å gi et klart bilde på røntgenfilmen.

Et implantat iflg. oppfinnelsen kan også benyttes for å erstatte en manglende del av kjevebenet, der nedbrytning er inntrådt. Som vist i fig 4 og 4a. Under henvisning til fig 4, har et implantat 31 et område av grov porøsitet 32, som ligger an mot ben 38 og et område med fin porøsitet 33, som kommer i kontakt med tannkjøttvevet 39, og dette kan fremstilles ved kirurgisk åpning av tannkjøttet, ta et avtrykk av kjevebenet 38 og fremstille en form. Avtrykket akn tilformes slik at implantatet glatt passer inn med "det eksisterende kjeveben ved endene 35 og 36 og følger kontu-ren eller overflaten 37 slik en kjeve, uten tegn på nedbrytning ville hatt.

I tillegg kan implantater som fremstilles iflg. foreliggende oppfinnelse benyttes for å bygge opp edentuløse rygger hos pasienter med tannproteser. Oppbyggingen av den verti-kale høyde av disse rygger kan øke den naturlige kjevebens-rygg som eksisterer når tenner er fjernet, for å forhindre protesebevegelser slik som vipping og glidning. Slike rygger kan innarbeies på overflaten 37 av implantatet 31

i fig 4, eller likeledes på implantatet i fig 4a. Alternativt kan slike rygger formes ved separate små implantater på en kjeve som har hatt mindre nedbrytning.

Eksempel 4

Fremgangsmåte for fremstilling av kjevebensimplanterbare addisjoner for forbedret protesetilpasning.

I tilfeller der benet er redusert pga. lang tid siden uttrek-ningene åpnes tannkjøttet kirurgisk langs kjevebenslinjen,

og et avtrykk tas av formen av benet ved bruk av "sitrikon"-silikonformmateriale. Denne form benyttes for å støpe el-

ler fremstille en såkalt "stone"-modell (en hårdplast for dentalanvendelse, velkjent i denne teknikk), ved å helle "stone" i "sitrikon"-formen. Deretter økes høyden av den - resulterende modell ved å tilføre hardvoks eller hurtigherdende plast til støpen, inntil modellen er øket i tyk-kelse og høyde med ca 1/3 til 1/2-part av tykkelsen av det på forhånd eksisterende kjeveben. Toppoverflaten av den resulterende modell avrundes, slik at et tverrsnitt av modellen har en konveks øvre overflate og en konkav nedre overflate som stemmer overens med formen av kjevebenet (se fig 5). Endene av den resulterende modell skrås som i fig 4.

Denne modell benyttes deretter til å fremstille en "sitri-kon" spaltingsform med skillelinjen midt mellom topp- og bunnoverflate.

Bunndelen av formen fylles med HEMA-fuktede grove PMMA-partikler, og oppvarmes dielektrisk i tilstrekkelig tid (ca 2 min), ;til å sveise partiklene sammen. Den øvre halvdel av formen fylles med HEMA-fuktede PMMA fine partikler og den fylte bunnform anbringes over toppformen, slik at de fine partikler presses mot de grove partikler. Denne kombi-i

nerte lukkede form oppvarmes dielektrisk i 4 - 6 min.

De sintrede formingspartikler avkjøles deretter og fjernes fra formen og anbringes i kokende vann i 2 min. Det således behandlede formstykke anbringes deretter over det ned-brutte kjeveben, slik at det passer perfekt, og tannkjøttet ljukkes over implantatet. Under henvisning til fig 4 o.g 5 fremmer grovpartikkelsiden 32 som er i kontakt med kjevebenet 38 benfestet, mens finpartikkelsiden 33 som er i kontakt med tannkjøttvevet 39 fremmer tannkjøttfestet. Etter ca 6 ukers utheling kan proteser tilpasses.

Under henvisning til fig 4a er det vist et implantat 41 for et kjeveben 48 som har lidd under mer utstrakt nedbryt ning i en retning langs kjevebenet. Et område av grovere porøsitet 42 kommer i kontakt med kjevebenet 48, og et område med finere porøsitet 43 kommer i kontakt med tann-kjøttvev 47. Implantatet 41 kan fremstilles ved å følge den prosedyre som er angitt ovenfor i eksempel 4. Det er nødvendig å eksponere et lengre segment av kjevebenet enn det som ville være nødvendig for å fremstille implantatet iflg. fig 4. Rygger kan formes langs overflatene 49 for å øke tilpasningen for en protese.

I de tilfeller der tenner eller tannrøtter gjenstår å trekke før tilpasning for en protese, er det fordelaktig å benytte prosedyren som beskrevet i eksempel 1. De implan-terte porøse røtter dekkes helt av tannkjøttet fordi ingen stift er nødvendig, og etter 6 uker kan proteser tilpasses. Denne bruk av den nydannede rotsokkel forhindrer bentilbake-trekning og resulterer i bedre tilpassede proteser som ikke vil gli eller vippe.

Modifikasjoner av eksempel 4 kan benyttes for å gi implantater som tjener som edentuløse rygger når ben- og tannkjøtt-vevinnvekst resulterer i festing til det eksisterende kjevebenet.

Forskjellige modifikasjoner av oppfinnelsen i tillegg til de som er vist og beskrevet vil være åpenbare for fagmannen utfra den foregående beskrivelse og de ledsagende tegninger.

Claims (66)

1. Porøs, implanterbar oral protese, karakterisert ved at den omfatter en formet gjenstand av sintrede polymerpartikler belagt med et hydrofilt materiale, idet polymerpartiklene varierer i størrelse, slik at det gir et område med relativt grov porøsitet der protesen er ment å komme i kontakt med benvev, og relativt fin porøsitet der protesen er ment å komme i kontakt med mykt vev.

2. Protese iflg. krav 1, karakterisert ved at den er gitt form av en tannrot.

3. Protese iflg. krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter en formet polymergjenstand formgitt til å tjene som kronen av en tann festet til nevnte orale protese.

4. Protese iflg. krav 3, karakterisert ved at den formede polymergjenstant som tjener som krone, består av en akrylisk polymer.

5. Protese iflg. krav 1, karakterisert ved at den- er formgitt til å ha form av en del av kjevebenet .

6. Protese iflg. krav 5, karakterisert ved at den omfatter edentuløse rygger.

7. Protese iflg. krav 1, karakterisert ved at den er formgitt til form av en edentuløs rygg.

8. Protese iflg. kravene 1, 2, 3,4,5 eller 7, karakterisert ved at polymerpartiklene består av en akrylisk polymer.

9. Protese iflg. krav 8, karakterisert ved at den akryliske polymer er polymetylmetakrylat.

10. Protese iflg. kravene 1, 2, 3, 4., 5 eller 7, karakterisert ved at det hydrofile materialet er en polymerisert monomer.

11. Protese iflg. kravene 1, 2, 3,4, 5 eller 7, karakterisert ved at det hydrofile materialet er polyhydroksyetylmetakrylat

12.. Protese iflg. kravene 1, 2, 3, 4, 5 eller 7, karakterisert ved at det hydrofile materialet er en polymerisert oppløsning av en monomer og et kryssbindingsmiddel, idet kryssbindingsmiddelet utgjør 1/10 til 5 vekt-% av oppløsningen.

13. Protese iflg. kravene 1, 2, 3, 4., 5 eller 7, karakterisert ved at det hydrofile materialet omfatter en polymerisert oppløsning av hydroksyetylmetakrylat og 1/10 til 5 vekt-% av en metakrylsyrediester av etylenglykol.

14. Protese iflg. krav 13, karakterisert ved at nevnte metakrylsyrediester av etylenglykol er valgt blant gruppen: a) tetraetylenglykoldimetakrylat b) trietylenglykoldimetakrylat c) dietylenglykoldimetakrylat d) monoetylenglykoldimetakrylat og e) blandinger derav.

15. Protese iflg. kravene 1, 2, 3, 4, 5 eller 7, karakterisert ved at det i området med relativt fin porøsitet har porer innen området ca 125 - 210 my m i diameter og områder med relativt grov porøsitet har porer med diametere innen området ca 3 50 - 415.

16. Protese iflg. kravene 1, 2, 3, 4, 5 eller 7, karakterisert ved at den videre omfatter en forsterkende kjernedel.

17. Protese iflg. krav 16, karakterisert ved at den forsterkende kjernedel er en polar plast.

18. Protese iflg. krav 17, karakterisert ved at den polare plast er polymetylmetakrylat.

19. • Protese iflg. kravene 1, 2, 3, 4, 5 eller 7, karakterisert ved at den videre omfatter et radioopakt materiale dispergert i protesen.

20. Protese iflg. kravene 1, 2, 3, 4, 5 eller 7, karakterisert ved at den videre omfatter en temporærstift av en ikke-polar plast med en ende innleiret i nevnte'protese.

21. Protese iflg. krav 20, karakterisert ved at den innleirede ende av nevnte stift er gjenget.

22. Protese iflg. krav 20, karakterisert ved at stiften består av polyetylen.

23. Protese iflg. krav 20, karakterisert ved at stiften består av polypropylen. i»,

24. Fremgangsmåte for fremstilling av en porøs, implanterbar oral protese, karakterisert ved at den omfatter trinnene: a) fylling av en del av et formhulrom av den ønskede form med relativt grove polymerpartikler belagt med en hydrofil monomer, der protesen er ment å komme i kontakt med benvev; b) fylling av resten av formhulrommet med relativt fine polymerpartikler belagt med en hydrofil monomer, der protesen er ment å komme i kontakt med bløtt vev; c) sintring av polymerpartiklene og polymerisering av den hydrofile monomer i formen ved anvendelse av varme for å oppnå en protese; d) å tillate formen å kjølne; e) fjerning av den sintrede protese fra formen; og f) å anbringe protesen i en varm væske for å fjerne toksiske rester.

25. Fremgangsmåte for fremstilling av en porøs implanterbar tannrot, karakterisert ved at den omfatter: a) å rense en uttrukket tann; b) å fremstille en form med et hulrom formet for å tilpasse den uttrukne tannrot; c) fylling av en del av formhulrommet med relativt grove polymerpartikler belagt med en hydrofil monomer, der protesen er ment å ligge an mot benvev; d) fylling av resten av formhulrommet med relativt fine polymerpartikler belagt med en hydrofil monomer, der protesen er ment å ligge an mot bløtt vev; e) sintring av polymerpartiklene og polymerisering av den hydrofile monomer i formen ved anvendelse av varme, for å oppnå tannroten; f) å tillate formen å kjølne; g) fjerning av den sintrede tannrot fra formen; og h) anbringelse av tannroten i en varm kokende væske, for å fjerne toksiske rester.

26. Fremgangsmåte iflg. krav 25, karakterisert ved at den videre omfatter å anbringe den rensede ekstraherte tann i smeltet voks, for på den å danne et tynt konformt belegg på tannen før formen fremstilles.

27. Fremgangsmåte for fremstilling av en porøs implanterbar oral protese for bruk som tannrot, der ben og tannkjøtt har trukket seg tilbake, karakterisert ved at den omfatter: a) kirurgisk åpning av tannkjøttet ved det ønskede punkt for å eksponere kjevebenet; i b) forming av et konisk formet hull i det eksponerte kjeveben; c) fremstilling av et avtrykk av nevnte hull ved bruk av et hurtigherdende materiale med lav krymping; d) fremstilling av en form med hulrom i form av avtrykket; e) fylling av en del av formhulrommet med relativt grove polymerpartikler belagt med et hydrofilt monomer, der protesen er ment å ligge an mot benvev; f) fylling av resten av formhulrommet med relativt fine polymerpartikler belagt med en hydrofil monomer der nevnte protese er ment å komme i kontakt med nevnte bløte vev; g) sintring av polymerpartiklene og polymerisering av den hydrofile monomer i formen ved anvendelse av varme for å forme protesen; h) å tillate den første form å kjølne; i) å fjerne den sintrede protese fra formen; j) plassering av protesen i en varm væske for å fjerne toksiske rester.

28. Fremgangsmåte iflg. krav 27, karakterisert ved at den videre omfatter å feste en krone til den porøse orale protese for å danne en komplett tann.

29. Fremgangsmåte iflg. kravene 24, 25 eller 27, karakterisert ved at den videre omfatter innfø-ring av en ende av en temporær stift, bestående av en ikke-polar plast inn i nevnte formhulrom før sintring eller umiddelbart deretter.

30. Fremgangsmåte iflg. krav 24, 25 eller 27, karakterisert ved at den videre omfatter å innføre en forsterkende kjernedel i nevnte formhulrom før sintring eller umiddelbart etter.

31. Fremgangsmåte for fremstilling av en porøs, implanterbar oral protese for bruk som en del av kjevebenet, karakterisert ved at den omfatter: a) kirurgisk åpning av tannkjøttet ved det ønskede punkt for å eksponere kjevebenet; b) å ta et avtrykk av nevnte eksponerte kjeveben; c) å benytte avtrykket for å støpe en modell av kjevebenet; d) tilsetning av ytterligere materiale til nevnte modell for å oppnå denø nskede form; e) å fremstille en form med et hulrom med nevnte ønskede form; f) fylling av en del av nevnte formhulrom med relativt grove polymerpartikler belagt med en hydrofil monomer, der nevnte protese er ment å komme i kontakt med benvev; g) fylling av resten av nevnte formhulrom med relativt fine polymerpartikler belagt med en hydrofil monomer, der nevnte protese er ment å komme i kontakt med bløtt vev; h) sintring av polymerpartiklene og polymerisering av den hydrofile monomer i formen ved anvendelse av varme for å danne protesen; i) tillate formen å kjølne; j) fjerning av den sintrede protese fra formen; og i k) å anbringe protesen i en varm væske for å kynne fjerne toksiske rester. I

32. Fremgangsmåte iflg. krav 31, karakterisert ved at denø nskede form tildannes for å omfatte rygger for å lette protesetilpasning.

33. Fremgangsmåte for fremstilling av en implanterbar tann med en porøs rot og en fast krone, karakterisert ved at den omfatter: a) å rense den uttrukne tann; b) å fremstille en første form med et hulrom formet til å stemme overens med den uttrukne tannrot; c) forming av en andre form med et hulrom i form av kronedelen av den uttrukne tann, ragende ut fra nevnte første form; d) fjerning av den uttrukne tann fra formene; e) fylling av en del av nevnte første formhulrom med relativt grove polymerpartikler belagt med en hydrofil monomer, der roten er ment å komme i kontakt med benvev; f) fylling av resten av nevnte første form med relativt fine polymerpartikler belagt med en hydrofil monomer, der roten er ment å komme i kontakt med bløtt vev; g) sintring av polymerpartikler og polymerisering av den hydrofile monomer i den første form ved anvendelse av varme; h) tillate den første form å kjølne; i) fylling av hulrommet i den andre form med en poly-meriserbar væske; j) å anbringe den første form over den andre form i riktig innretning for hulrommene til å gi en form identisk med den ekstraherte tann, og å tillate en del av nevnte polymeriserbare væske å trenge inn i nevnte rot; k) polymerisering av væsken; 1) fjerning av tannen fra formen; og m) å anbringe tannen i en varm væske for å fjerne toksiske rester.

34. Fremgangsmåte iflg. krav 33, karakterisert ved at den omfatter å anvende fluidtrykk under polymeriseringen av væsken.

35. Fremgangsmåte iflg. krav 33, karakterisert ved at den omfatter å innføre en forsterkende kjernedel i nevnte første formhulrom før sintring eller umiddelbart deretter.

36. Fremgangsmåte iflg. kravene 24, 25, 27, 31 eller 33 karakterisert ved at sintring av polymerpartiklene og polymerisering av den hydrofile monomer gjen-nomføres ved atmosfærisk trykk.

37. Fremgangsmåte iflg. kravene 24, 25, 27, 31 eller 33, karakterisert ved at polymerpartiklene består av polymetylmetakrylat.

38. Fremgangsmåte iflg. kravene 24, 25, 27, 31 eller 33, kjarakterisert ved at sintringen gjennom-føres ved oppvarming i en dielektrisk ovn. I

39. Fremgangsmåte iflg. kravene 24, 25, 27, 31 eller 33, karakterisert ved at sintringen gjennom-føres ved temperatur innen området fra ca 175 - ca 225°C.

40. Fremgangsmåte iflg. kravene 24, 25, 27, 31 eller 33, karakterisert ved at den varme væske er kokende vann.

41. Fremgangsmåte iflg. kravene 24, 25, 27, 31 eller 33, karakterisert ved at den hydrofile monomer er hydroksymetylmetakrylat.

42. Fremgangsmåte iflg. kravene 24, 25, 27, 31 eller 33, karakterisert ved at den hydrofile monomer kombineres med et kryssbindingsmiddel omfattende 1/10 til 5 vekt-% monomer.

43. Fremgangsmåte iflg. kravene 24, 25, 27, 31 eller 33, karakterisert ved at den hydrofile monomer er hydroksyetylmetakrylat kombinert med et kryssbindingsmiddel omfattende 1/10 til 5 vekt-% av monomeren.

44. Fremgangsmåte iflg. 43, karakterisert ved at kryssbindingsmiddelet er en metakrylsyrediester av etylenglykol.

45. Fremgangsmåte iflg. krav 44, karakterisert ved at metakrylsyrediesteren av etylenglykol er valgt blant gruppen omfattende: a) tetraetylenglykoldimetakrylat b) trietylenglykoldimetakrylat c) dietylenglykoldimetakrylat d) monoetylenglykolmiteakrylat, og e) blandinger derav.

46. Porøs implanterbar protese, karakterisert ved at den omfatter en formet gjenstand av sintret polymerpartikler belagt med et hydrofilt materiale, idet polymerpartiklene varierer i størrelse, slik at det gid et areal med relativt grov porøsitet, der protesen er ment å komme i kontakt med benvev, og relativt fin porøsitet der protesen er ment å komme i kontakt med bløtt vev.

47. Protese iflg. krav 46, karakterisert ved at den har formen av en del av et ben.

48. Protese iflg. kravene 46 eller 47, karakterisert ved at nevnte polymerpartikler består av en akrylisk polymer.

49. Protese iflg. krav 48, karakterisert ved at den akryliske polymer er polymetylmetakrylat.

50. Protese iflg. et av kravene 46 eller 47, karakterisert ved at det hydrofile materialet er en polymerisert monomer.

51. Protese iflg. et av kravene 46 eller 47, karakterisert ved at nevnte hydrofile materiale er polyhydroksyetylmetakrylat.

52. Protese iflg. et av kravene 46 eller 47, karakterisert ved at det hydrofile materialet er en polymerisert opplø sning av en monomer og et kryssbindingsmiddel, idet kryssbindingsmiddelet omfatter 1/10 til 5 vekt-% av opplø sningen.

53. Protese iflg. et av kravene 46 eller 47, karakterisert ved at det hydrofile materialet omfatter en polymerisert opplø sning av hydroksyetylmetakrylat og l/ j'10 til 5 vekt-% av en metakrylisk diester av etylenglykol.

54. Protese iflg. krav 53, karakterisert ved at den metakryliske diester av etylenglykol er valgt blant gruppen omfattende: a) tetraetylenglykoldimetakrylat b) trietylenglykoldimetakrylat c) dietylenglykoldimetakrylat d) monoetylenglykoldimetakrylat og e) blandinger derav.

55. Protese iflg. et av kravene 46 eller 47, karakterisert ved at området med relativt fin porø-sitet har porer med størrelse innen området 125 - 210 my m i diameter, og området med relativt grov porøsitet har porer på størrelse innen området 350- 415 my m i diameter.

56. Fremgangsmåte for fremstilling av en porøs implanterbar protese, karakterisert ved at den omfatter: a) å fylle en del av formhulrommet i den ønskede form med relativt grove polymerpartikler belagt med en hydrofil monomer, der protesen er ment å komme i kontakt med benvevet; b) fylling av resten av nevnte formhulrom med relativt fine polymerpartikler belagt med en hydrofil monomer, der nevnte protese er ment å komme i kontakt med bløtt vev; c) sintring av polymerpartiklene og polymerisering av den hydrofile monomer i formen ved anvendelse av varme for å forme protesen; d) å tillate formen å kjølne; e) fjerning av den sintrede protese fra formen; og f) anbringe protesen i varm væske for å fjerne toksiske rester.

57. Fremgangsmåte iflg. 56, karakterisert ved sintring av polymerpartiklene og polymerisering av den hydrofile monomer ved atmosfærisk trykk;

58. Fremgangsmåte iflg. krav 56, karakterisert ved at polymerpartiklene består av polymetylmetakrylat.

59. Fremgangsmåte iflg. krav 56, karakterisert ved at sintringen gjennomføres ved oppvarming i en dielektrisk ovn.

60. Fremgangsmåte iflg. krav 56, karakterisert ved at sintringen gjennomføres ved en temperatur innen området ca 175 - ca 225°C.

61. Fremgangsmåte iflg. krav 56, karakterisert ved at den varme væske er kokende vann.

62. Fremgangsmåte iflg. krav 56, karakterisert ved at den hydrofile monomer er hydroksyetylmetakrylat.

63. Fremgangsmåte iflg. krav 56, karakterisert ved at den hydrofile monomer oppnås med et kryssbindingsmiddel som omfatter 1/10 til 5 vekt-% av monomeren.

64. Fremgangsmåte iflg. krav 56, karakterisert ved at den hydrofile monomer er en hydroksyetylmetakrylat kombinert med et kryssbindingsmiddel omfattende 1/10 til 5 vekt-% monomer.

65. Fremgangsmåte iflg. krav 64, karakteri-Sj ert ved at kryssbindingsmiddelet er en metakrylsyrediester av etylenglykol.

66. Fremgangsmåte iflg. krav 65, karakterisert ved at metakrylsyrediesteren av etylenglykol er valgt blant gruppen omfattende: a) tetraetylenglykoldimetakrylat b) trietylenglykoldimetakrylat c) dietylenglykoldimetakrylat d) monoetylenglykoldimetakrylat, og e) blandinger derav.