NO823014L - Oljeabsorberende torv - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte

til behandling av torv til fremstilling av oljeabsorberende materialer som er anvendbare ved oppsamling av olje som flyter på en vannflate eller av olje som er dispergert i vannet som oljepartikler. Oppfinnelsen vedrører også et tørket torvprodukt som har et fuktighetsinnhold på 5-10 vekt% fremstilt ved den ovennevnte fremgangsmåte. Det tørkede torvprodukt er et nytt oljeabsorberende materiale.

Det tekniske område den foreliggende oppfinnelse vedrører er frembringelse av et rengjøringsmateriale for fjerning av olje fra havflaten, selv i nærvær av is. Det tekniske område innbefatter også fjerning av oleofile, oppløste kjemikalier og gif-tige stoffer fra vann. Det tekniske område innbefatter videre et kjemisk behandlingssystem med fast grunnmasse for kontinuerlig kjemisk behandling. Det vedrører også en fremgangsmåte til fjerning av ublandbare væsker, f.eks. oljeflak, fra overflaten av vann. Nærmere bestemt omfatter det en fremgangsmåte til fjerning av olje, f.eks. råolje eller raffinert olje, bensin e.l. fra disse vannflater for å unngå eller minske forurensning av vannet. Nærmere bestemt omfatter fremgangsmåten fjerning av oljesøl fra vann ved å behandle oljesølområdet med et oljeabsorberende materiale. Den er særlig anvendbar ved råoljesøl på det åpne hav eller annet vann som opptrer med betydelig frekvens.

I de senere år er mer og mer petroleum blitt produsert

fra brønner boret under vann, f.eks. i Beaufortsjøen, utenfor Canadas østkyst, i Labradorsjøen, utenfor vestkysten av USA,

i Mexico-gulfen, utenfor vestkysten av Afrika, utenfor vestkysten av Sydamerika, utenfor vestkysten av Indonesia, utenfor kysten av Vietnam og Kina etc. Hvert år foregår det transport av mer og mer olje fra et sted til et annet med store havgående tank-

skip. Mange sikkerhetstiltak og offentlige bestemmelser er anord-net i et forsøk på å eliminere tap av olje eller søl på vannet. Men til tross for alle de forholdsregler som er tatt søles det olje på hav- og havnområder. Disse oljesøl er meget uønsket,

og det er velkjent at de kan forårsake skade av viltlivet og forurense strender til en grad hvor disse ikke kan benyttes for rekreasjonsaktiviteter.

Som følge av den økte viktighet som legges på bevaring

av miljøet tiltrekker selv små oljesøl eller forurensninger seg utstrakt oppmerksomhet, og den resulterende publisitet medfører skade av forholdet til almenheten som ofte langt overskrider skadene på eiendom og økologi. Dessuten er opprensning av olje-søl i fjerne, isholdige vann, f.eks. Beaufortsjøen og Labrador-sjøen meget kostbar og i stor grad upraktisk. Der er imidlertid situasjoner hvor bevisst neglisjering av uakseptabel. Områder som er hekke- eller hvile-område for trekksjøfugler er et viktig eksempel. I slike områder bør olje fjernes fra vannflaten uansett kostnad. Uheldigvis medfører de fleste tilgjengelige mottiltaks-metoder at de forskjellige typer fauna spilles ut mot hverandre. Slikt søl har tidligere vist seg å være meget vanskelig å kon-trollere og har resultert i vidstrakt skade på eiendom og økologi. Gradvis hydrokarbonforurensning av vann kan oppstå ved tømming av oljeavfall fra industriprosesser eller fra skip.

Det er blitt gjort betydelige anstrengelser for å forsøke

å bekjempe slikt oljesøl, f.eks. er det utviklet mange mekaniske oljeskimmere og beholderanordninger. Forskjellige kjemikalier er blitt forsøkt for å koagulere oljen og medvirke til gjenvin-ning av denne. Og ytterligere andre metoder er blitt frembrakt for å forsøke å senke oljen til bunnen av vannet ved å sprøyte findelt leire eller silikonbehandlet sand på oljens overflate. Fjerningen av olje fra vann kan dessuten utføres ved pumping dersom der er en tilstrekkelig tykkelse av olje på et gitt, begrenset område, såsom når den er avgrenset av en lense forholdsvis kort tid etter at et søl har opptrådt. Men selv da blir det alltid tilbake en oljerest på overflaten i form av en tynn film som fortsatt pumping ikke kan fjerne. Ofte er det også små søl på vann hvor pumping ikke er gjennomførlig.

Det har vært foreslått å fjerne oljefilmer og -lag, som flyter på vann som følge av oljens lavere densitet, ved å kaste på den oljedekkete flate absorpsjonsmaterialer som trekker oljen til det absorberende materiale og i porene i dette. For dette formål er det blitt anvendt ekspandert perlitt, høy, sagmugg, naturlig torv, sand, kieselgur, diatoméjord og liknende materialer som er lettere enn vann. Plastmaterialer med høy kapasitet er også blitt foreslått for dette formål. Latex-granulater av naturlig gummi med gode oljeabsorpsjonsegenskaper er også blitt anvendt. Mineralmaterialer, som fortrinnsvis er fremstilt av hydrofobe og hydrofile materialer, f.eks. de fleste vegetabilske fibre, f.eks. cellulosefibre, er også blitt anvendt. Absorberende pulvermaterialer av vulkansk opprinnelse, som er gjort hydrofile, for å lette fjerning av oljeforurensninger fra vann, er også blitt anvendt, enten alene eller i kombinasjon med andre vanlig anvendte materialer. Perler av polystyrenskumplast er også blitt anvendt for å absorbere den uønskete olje fra forskjellige flater.

Det er også blitt anvendt cellematerialer hvor den oleofile karakter er økt ved å utsette den for påvirkning av et modifiserende middel, som kan være en emulsjon, en oppløsning, en damp eller i partikkelform. Egnete modifiserende midler har vært alle sorter bituminøse materialer, f.eks. asfalt, stenkulltjære og sulfatbek, samt vokser, metallseper, silikoner og andre belegg-bare, vannuløselige, oljeabsorberende substanser.

Ekspandert, silikonbelagt mineralperlitt er tidligere blitt anvendt for fjerning av en oljefilm fra vann (se US-patentskrift 3 .382 .170) .

I US-patentskrift 3.464.920 er det foreslått å fjerne olje-søl - fra vann ved å behandle sølet -. med organiske materialer, f.eks. sagmugg, treflis, kaffegrut og liknende, som er blitt behandlet med et organisk halogensilan.

Fra US-patentskrift 3.536.615 er det kjent et produkt til fjerning av oljeflak, fremstilt ved behandling av sagmugg, treflis, spon, bark, kork og liknende, med et klebemiddel for å holde fast partikler' og karboner og andre materialer som er i stand til å absorbere olje.

I US-patentskrift 3.484.371 er det foreslått å fjerne oljeforurensninger fra en vannflate ved å spre hydrofobiserte, for-støvningstørkete, hule vannglasspartikler over flaten. De tynn-veggete, hule, kuleformete partikler er gjort hydrofobe ved behandling med damper av organiske halogensilaner.

Andre patentskrifter av generell interesse omfatter følg-ende: CA-patentskrifter 973.810, 976.141, 980.259, 982.105, 984.305, 982.951, 986.911, 990.650, 991.158, 1.010.106, 1.034. 052, 1.041.387, 1.043.759, 1.053.158, 1.060.874, 1.062.689, 1.063.583, 1.072.017 samt 1.089.841.

Rent mekaniske gjenvinningssystemer er vanskelige å opp-rette og bibeholde på grunn av det normalt store lekkasjeområde og den konstante bølgevirkning i et slikt område.

Når det gjelder anvendelse av absorpsjonsmidler er olje-absorpsjonskapasiteten til mange slike materialer forholdsvis liten. Andre slike materialer adsorberer vann, og etter å være tilstrekkelig våte, vil de synke i vannet hvorved noe olje opp-fanges og noe etterlates flytende som oljeflak. Mange andre av disse materialer er uegnet for den selektive fjerning av oljefilmer fra vann.

Mange av de naturlig forekommende materialer er generelt utilstrekkelig oljevætet til å muliggjøre maksimal oljeabsorpsjon før de synker ned i vannet under oljeforurensningene. Sterkt absorberende latex-granulater er på den annen side tilbøyelig til å drive mot sentrum av oljesølet, noe som gjør innesperring av oljesølet vanskelig og etterfølgende separering av oljen fra latexen stort sett umulig. Når det gjelder anvendelsen av en mikroporøs substans i findelt form, er disse partiklers kapillærtiltrekning både overfor vann og overfor oljesubstansene slik at en stor del av absorpsjonskapasiteten til partiklene forbrukes ved metning med vann og er utilgjengelig for oppsamling av oljen. Andre absorpsjonsmidler har en tilbøyelighet til å frigjøre igjen opptatt olje. I noen materialer som absorberer vann vil absorpsjonen av vannet være tilbøyelig til å fortrenge eventuell luft som er oppsamlet i cellulosefibrene, noe som forår-saker at fibrene synker. Pulveret er uegnet på grunn av pulvers ufordelaktige spredningsegenskaper som følge av deres tilbøye-lighet til å danne støv, støvets tilbøyelighet til å synke under vannflaten etter at olje er blitt absorbert, samt det agglome-rerte materialets tilbøyelighet til å lekke olje ved fjerning. Polystyrenskumplast er på den annen side meget langsom når det gjelder absorpsjon av olje. Dessuten trenger disse skumplast-

og polymere hydrokarbonabsorpsjonsmidler når de er anbrakt i et oljesøl på vann gjennom grenseflaten mellom olje og vann og begynner i de partier av deres overflater som befinner seg under

oljenivaet, a absorbere vann.

De oljeabsorberende materialer av syntetiske fibre smelter ved forbrenning, og det er vanskelig å brenne dem av. Dessuten danner de svart røyk eller skadelige.substanser ved forbrenning, og derfor er det nødvendig med en spesiell forbrenningsovn eller spesielt utstyr for fjerningen av de skadelige substanser.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å avhjelpe alle de ovenfor beskrevne problemer. Dette er oppnådd ved at det fremstilles en torv av oljeabsorberende materiale ved føl-gende trinn: a) at det fremstilles en utgangsblanding ved å blande torv med et basisk jordalkalimetallmateriale, b) at utgangsblandingen delvis tørkes i et første trinn ved oppvarming av utgangsblandingen i et forutbestemt tidsrom, c) at det fremstilles en ytterligere blanding ved å blande ekstra basisk materiale med den delvis tørkete torv, samt

d) at den ytterligere blanding oppvarmes ytterligere i

et andre trinn inntil torven har det ønskete fuktighetsinnhold.

Fordelene som oppnås ifølge oppfinnelsen er at et slikt torvoljeabsorberende materiale er enda bedre når det gjelder fjerning av oljeforurensninger fra vann enn de som er foreslått tidligere, og at det har særlig høy oljeabsorpsjonshastighet og -kapasitet når det bringes i kontakt med oljeforurenset vann.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte til fjerning av forurensninger fra oljeforurenset vann, kjennetegnet ved følgende trinn: a) at det anbringes en første båt i det umiddelbare område ved oljesølkilden, i vindretningen nedstrøms for denne, fortrinnsvis krysser oljesølet i bevegelse etter linjer som er parallelle med vindretningen mens båten avgir et torvprodukt som beskrevet ovenfor over oljesølet, b) at oljesølet krysses med en andre båt og en tredje båt som hver også sprøyter oljesølet med det ovenfor beskrevne torvprodukt mens båtene beveger seg i en retning parallell med vindretningen i et siksak-mønster inntil oljesølet er stort sett fullstendig dekket med torvproduktet, c) at en oppsamlingslense spres rundt det torvprodukt-dekkete oljeflak ved hjelp av en fjerde båt og en femte båt,

samt

d) at torv/oljekombinasjonen tas opp fra overflaten ved hjelp av et mekanisert oljeoppsamlingsfartøy, idet både den

første, den andre og den tredje båt fortrinnsvis er utstyrt med torvdispergerende kanoner på fremre dekk og på hekken.

Det basiske jordalkalimetallmateriale er hensiktsmessig

et magnesium/kalsiumhydroksydkalk-erstatningsmateriale. Dette kan inneholde ca. 10% Mg og ca. 20% Ca for å oppnå en CaCO^-kalkekvivalent på ca. 95%. Hensiktsmessig har torven i begynnelsen en humifiseringsfaktor på 2-4, fortrinnsvis 3, på Van Post-skalaen og har et fuktighetsinnhold på 60-80 vekt%, fortrinnsvis ca. 70 vekt%. Utgangsblandingen oppvarmes fortrinnsvis i det første trinn til en maksimumstemperatur på ca. 150°C i høyst 15 minutter, fortrinnsvis ca. 10 minutter.

I det første trinn oppvarmes utgangsblandingen hensiktsmessig inntil torven har et fuktighetsinnhold på 25-35 vekt%, fortrinnsvis ca. 30%. I det andre trinn oppvarmes blandingen fortrinnsvis i et tidsrom og ved en temperatur som er tilstrekkelig til å oppnå et torvfuktighetsinnhold på 5-10 vekt%. Temperaturen i det andre oppvarmingstrinn bør høyst være ca. 150°C,

og tiden for oppvarmingen er høyst ca. 15 minutter, fortrinnsvis ca. 10 minutter. Forholdet mellom torv og basisk materiale i utgangsblandingen er fortrinnsvis fra 1:15 til 1:45, fortrinnsvis ca. 1:30, mens forholdet mellom torven og det basiske materiale i den andre blanding fortrinnsvis er fra ca. 1:10 til 1:20, fortrinnsvis ca. 1:15.

Det er kjent at torv har utmerkete absorpsjonsegenskaper, idet den i sin naturlige tilstand har absorbert ca. 95% vann. Det har imidlertid nå vist seg at ved å tørke torv til 5-10% fuktighetsinnhold på den ovenfor beskrevne måte kan slik torv absorbere andre væskeformete materialer, f.eks. olje.

Selv om man ikke ønsker å være bundet til noen spesiell teori, er det kjent at torv består av trefibre som er innesluttet i en slire av vann, kalt et kolloid, eller som torvens kolloidale innhold. I kontakt med noen væsker foregår det kjemisk tiltrek-ningsbinding, eller spalting, av bindinger inne i dette kolloidale innhold, hvorved selektiv absorpsjon av nevnte væske mulig-gjøres. Olje er en slik væske hvor denne type selektiv absorpsjon finner sted.

Selv om man ikke ønsker å være begrenset til noen spesiell teori antas det videre at torven når den kommer i kontakt med oljen vil absorbere oljen hurtigere enn den vil forsøke å holde tilbake vannet i dens kolloidale . slire. Dette antas å skyldes de sterke kjemiske tiltrekningskrefter mellom molekylene i torven og molekylene i oljen. Disse krefter, som er så sterke at de overvinner kreftene mellom torven og vannmolekylene, bevirker nedbrytning av disse bindinger og dannelse av nye bindinger mellom oljen og torven. Det er av denne årsak at slik tørket torv vil absorbere opp til 20 ganger dens egen vekt av olje istedenfor å absorbere eller holde tilbake vann. Dette og det faktum at den ovenfor angitte tørre torv har en sterkere affinitet til olje enn halmen som nå anvendes (som bare kan absorbere 4-5 ganger dens egen vekt) viser dens forbausende egnethet for kontroll av forurensninger av oljesøl... Torven er også et gunstig absorpsjonsmiddel og kan også anvendes for absorpsjon av olje-søl på land. Dette skyldes at den tørkete torv ifølge oppfinnelsen er steril og organisk forenelig.

En måte til å utføre fremgangsmåten til opprensing av oljespill ifølge oppfinnelsen vil bli beskrevet i detalj nedenfor under henvisning til de medfølgende tegninger som viser bare en spesifikk utførelsesform og hvori: Fig. 1 viser skjematisk første trinn i oljespill-forurens-ningskontrollen ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser skjematisk et mellomtrinn i oljespill-foru-rensningskontrollen ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser skjematisk sluttrinnet i oljespill-forurens-ningskontrollen ifølge oppfinnelsen.

Før tegningene blir beskrevet, vil de etterfølgende typiske eksempler på fremstilling av den behandlete, tørkete torv bli gitt med det formål å beskrive en måte til å utføre en annen utførelsesform av oppfinnelsen.

Eksempel I

Ca. 57 g kommersielt tilgjengelig magnesium/kalsiumhydrok-sydkalk-erstatning (10% Mg, 20% Ca for oppnåelse av 95% CaC03"kalkekvivalent) ble blandet med ca. 2,3 kg torv med en humifiseringsfaktor på 3 på Van Post-skalaen og et fuktighetsinnhold på ca. 70%. Denne blanding ble deretter oppvarmet i en ovn ved ca. 150°C i 10 minutter, hvoretter den ble fjernet. Torven hadde deretter et fuktighetsinnhold på ca. 30%. Ytterligere ca. 115

g av kalkerstatningen ble tilsatt til denne blanding av delvis

tørket torv og igjen blandet grundig. Den ble deretter oppvarmet i en ovn i ca. 10 minutter ved ca. 150°C inntil torven hadde et fuktighetsinnhold på 5-10%. Torven ble deretter pulverisert til et tørt pulver.

Eksempel II

2-2,5 kg torv/kalkerstatningsblandinger ble oppvarmet i

en ovn i 8-10 minutter ved ca. 150°C hvoretter de ble løsnet og oppvarmet i ovnen i et ytterligere tidsrom på 5-7 minutter.

Ovnen som ble anvendt kan være en ovn med direkte oppvarming, en konveksjonsovn, en varmluftsovn eller en mikrobølgeovn.

Som vist i fig. 1 strømmer det fra en oljesølkilde 11 ut olje slik at det dannes et oljeflak 12. En første båt 13 er stasjonert i det umiddelbare område for oljesølkilden 11. Denne første båt 13, som sies å være "på post" beveger seg på linjer som er parallelle med vindretningen (vist med en pil 14) i det umiddelbare område ved spillet. Mens den gjør dette dispergerer dette fartøy det ovenfor beskrevne torvprodukt over oljen når denne strømmer ut fra oljesølkilden 11.

En andre båt 15 og en tredje båt 16 nærmer seg flaket og begynner sprøytingen av den ovenfor beskrevne torv fra en variabel avstand fra kanten av flaket, her vist som "X". Denne avstand "X" avhenger av vindhastighet og -retning. Når de beveger seg, igjen i en retning parallell med vindretningen (som vist med prikkstrekete linjer) beveger disse fartøyer 15 og 16 seg i et siksak-mønster inne i oljespillet 12 mens de hele tiden dispergerer den ovenfor beskrevne torv fra dyser (ikke vist) som er montert på fremre dekk og på hekken på skipene.

Fig. 2 viser trefjerdedeler av oljeflaket 12 dekket med torv 17 spredd ved hjelp av båtene 15 og 16 (ikke vist). Båten 13 blir værende på post ved stedet 11 for oljespillet under hele opprensningen. Båtene 15 og 16 avslutter sprøytingen av torven,

og båter 18 og 19 begynner å strekke ut en oppsamlingslense 20 som tjener til å fiksere oljeflaket 12 til omtrent det opprinne-lige sted.

Som vist i fig. 3 er oljeflaket 12 og oljespillkilden 11

nå fullstendig dekket med torven 17. Oljeflaket 12 er nå i tillegg til å være dekket av torven 17 delvis omgitt av lensen 20 som er blitt strukket av båtene 18 og 19. Båtene 15 og 16, som hadde dispergert torven 17 over oljeflaket 12, atskiller nå lensen 20 i et punkt for å muliggjøre innseiling av et såkalt mekanisert oljegjenvinnings-hjelpefartøy (M.O.R.T.) 21 til det torvdekkete oljespill. Dette hjelpe-fartøy er utstyrt for oppsamling eller skumming av torv/oljekombinasjonen fra overflaten for å gjenvinne så mye av den sølte olje som mulig. Båtene 15 og 16 vil deretter, etter igjen å ha sammenføyet lensen igjen og således lukket inn-seilingsåpningen, bevege seg til ikke viste stasjoner langs lensens ytterside for videre å medvirke til dennes stabilitet.

De ovennevnte båter bør være hurtiggående patruljebåter. Disse båter bør være utstyrt med den komprimerte, spesialbehand-lete torv ifølge oppfinnelsen, hvorved torven har den oljeabsorp-sjonsprosentandel som er nevnt ovenfor. Høytrykksluftkanoner, tilsvarende til de som anvendes for utstyr for isolasjon av hjem med cellulose, bør være montert på disse båters fordekk og hekk, noe som muliggjør sprøytingen av torven over oljesølet.

Den effektive dispergering av torven og dekkingen av olje-sølet avhenger av atskillige faktorer, f.eks. vindhastighet, vindretning, samt den potensielle størrelse og form på oljeflaket. I overensstemmelse med dette må kanondysenes høydeinnstilling

og hastigheten på patruljebåtene reguleres. Den mest effektive metode ved oljesølinneslutning vil være å anvende båter av denne type som beveger seg i vindretningen. Disse båter vil gjentatte ganger bevege seg tvers over oljespillet i parallelle linjer med vindretningen inntil torven tilfredsstillende dekker hele det forurensete område og derved kontrollerer dette. Ytterligere inneslutning vil oppnås ved hjelp av den spesielle lense som vil bli spredd for å omslutte det sprøytede område.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte til behandling av torv til fremstilling av oljeabsorberende materialer som er anvendbare ved oppsamling av olje som flyter på en vannflate eller av olje som er dispergert i vannet som oljepartikler, karakterisert ved at det fremstilles en blanding av torven og et basisk jordalkalimetallmateriale, og at blandingen oppvarmes i et forutbestemt tidsrom og ved en forutbestemt temperatur inntil torven har et sluttfuktighetsinnhold på 5-10 vekti vann.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at oppvarmingen av blandingen av torv og basisk jordalkalimetallmateriale foregår i to på hverandre følgende trinn.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det basiske jordalkalimetallmateriale er et magnesium/kalsiumhydroksydkalk-erstatningsmateriale.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved at magnesium/kalsiumhydroksydkalk-erstatnings-materialet inneholder ca. 10% Mg og ca. 20% Ca for å oppnå en CaCO^ -kalkekvivalent på ca. 95%.

5. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at torven i begynnelsen har en humifiseringsfaktor på 2-4, fortrinnsvis 3, på Van Post-skalaen og har et fuktighetsinnhold på 60-80 vekt%, fortrinnsvis ca. 70%.

6. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 2-5, karakterisert ved at blandingen i det første trinn oppvarmes til en høyeste temperatur på ca. 150°C i et tidsrom på høyst 15 minutter, fortrinnsvis ca. 10 minutter.

7. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 2-6, karakterisert ved at blandingen i det første trinn oppvarmes inntil torven har et fuktighetsinnhold på 25-35 vekt%, fortrinnsvis ca. 30%.

8. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 2-7, karakterisert ved at blandingen i det andre trinn oppvarmes i et tidsrom og ved en temperatur som er tilstrekkelig til at det dannes en torv som har et fuktighetsinnhold på 5-10 vekt%.

9. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 2-8, karakterisert ved ' at temperaturen i det andre trinn er høyst 150°C og at tidsrommet er høyst 15 minutter, fortrinnsvis ca. 10 minutter.

10. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at forholdet mellom torv og basisk materiale i blandingen er fra 1:15 til 1:45, fortrinnsvis ca.

1:30.

11. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 2-10, karakterisert ved at forholdet torv/basisk materiale i blandingen i det andre trinn er fra 1:10 til 1:20, fortrinnsvis ca. 1:15.

12. Tørket torvprodukt for anvendelse ved oppsamling av olje som flyter på en vannflate eller er dispergert i vann som oljepartikler, karakterisert ved at den har et fuktighetsinnhold på 5-10.

13. Fremgangsmåte til kontroll av oljesøl, karakterisert ved følgende trinn: a) at det anbringes en første båt i det umiddelbare område ved oljesølkilden, i vindretningen nedstrøms for denne, fortrinnsvis krysser oljesølet i bevegelse etter linjer som er parallelle med vindretningen mens båten avgir et torvprodukt som beskrevet ovenfor over oljesølet, b) at oljesølet krysses med en andre båt og en tredje båt som hver også sprøyter oljesølet med et ovenfor beskrevet torvprodukt mens båtene beveger seg i en retning parallell med vindretningen i et siksak-mønster inntil oljesølet er stort sett fullstendig dekket med torvproduktet, c) at en oppsamlingslense spres rundt det torvprodukt-dekkete oljeflak ved hjelp av en fjerde båt og en femte båt, samt d) at torv/oljekombinasjonen tas opp fra overflaten ved hjelp av et mekanisert oljeoppsamlingsfartøy, idet både den første, den andre og den tredje båt fortrinnsvis er utstyrt med torvdispergerende kanoner på fremre dekk og på hekken.