NO823081L - Sko - Google Patents

Abstract

For under gange å sikre en naturlig rulle- og gripebevegelse for foten er bindsålen (10) i en sko i hovedsaken utformet horisontalt i fra området (9) bak balleanslagpunktet og mot skotuppen, mens den mellom bindsålen (10) og sålen (11) anordnede mellomsåle (12) er relativ tykk i balleområdet, avsmalner i retning oppover fra området ved tårøttene og mot skotuppen og i tåområdet har flere hull (13) som reduserer mellomsålens (12) hardhet i dette området. Derved oppnår man at midtfothodene ikke blir liggende lavere enn tåspissene, slik at foten således vil rulle under gange og ikke knekke. Ytterligere hull (14) i området fra tårøttene til hælen reduserer hårdheten til mellomsålen (12). Disse hullene foreligger i et mindre antall og ved mindre flatetetthet enn hullene 13 i tåområdet. Mellomsålen (12) kan være bygget opp av to såler, og da har den øvre såle (21) en større hårdhet enn den nedre såle (22).

Description

Oppfinnelsen vedrører en sko som angitt i krav l's innledning.

Det er kjent sko,,, hvor såvel bindsålen som sålen og, dersom sådan forefinnes, også mellomsålen er rettet oppover mot skotuppen, for derved å muliggjøre en rulling av foten ved gange. Ved mot skotuppen opptrukket bindsåle vil imidlertid midtfothodene ligge! dypere enn tåspissene. I en slik sko kan foten ikke rulle naturlig ved gangen, men bare knekke. Denne knekk-ingen forsterkes ved at sålene allerede i fra fotballeanslaget er rettet oppover mot skotuppen. Hertil kommer at de ofte altfor hårde såler hindrer den naturlige funksjon av mykdel-polsterne i fotsålen og særlig tærne, slik at den anatomiske oppbygging deformeres og spesielt tåmuskulaturen svekkes.

Dette reduserer skobærerens yteevne vesentlig.

En absolutt myk utforming av skosålen vil imidlertid for en voksen person ikke være en riktig løsning på den foreliggende situasjon, fordi en såle med en tykkelse og mykhetsgrad svar-ende til skoens overlær ikke kan beskytte foten mot kulde, fuktighet og skader fra ujevnheter og spisse stener, og dessuten de fleste føtter i dag allerede er så skadet at de trenger en fast støtte fra skoen.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å forbedre en sko

av den innledningsvis nevnte type i en slik grad at man er sikret en sunn fotstilling i skoen og en naturlig rulle-

og gripebevegelse av foten ved gange.

Denne hensikt oppnås ifølge oppfinnelsen med de trekk som fremgår av karakteristikken i krav 1. Det horisontale forløp av bindsålen i skoens fremre del garanterer at tåspissene i hvilestillingen ligger i samme høyde som midtfothodene.

Den kraftige kileform av mellomsålen, dvs. den oppadrettede avsmaling av sålen mot skotuppen, muliggjør en rullebeveg-

else under gange. Hullene i mellomsålens tåområde sørger for at sålen i dette området er mykere enn i området fra tårøttene og mot hælen , slik at man derved oppnår en griping

for tærne.

Skoen tilfredsstiller alle de krav som stilles til den. Ved

at tåspissene ligger lavt begunstiges ikke bare rulle- og gripebevegelsen ved gange, men foten kan også igjen utføre sine naturlige gripebevegelser med tærne. Hensiktsmessige videreutviklinger av oppfinnelsen, som særlig gjelder ut-formingen av mellomsålen er angitt i underkravene. Oppfinnelsen skal beskrives nærmere nedenfor under henvisning til tegningene, som vist to utførelseseksempler.

På tegningene viser

Fig. 1 en sko i sideriss,

fig. 2 viser mellomsålen i skoen i fig. 1 sett nedenifra,

og

fig. 3 viser et sideriss av et andre utførelseseksempel av

en sko.

Skoen i fig. 1 har en fra området 9 bak balleanslagspunktet

og mot skotuppen horisontalt forløpende bindsåle 10 og en tynn, av fleksibelt materiale bestående såle 11. Mellom de to såler 10 og 11 er det anordnet en elastisk mellomsåle 12, med en særlig tykk utførelse. Tykkelsen retter seg etter skostørrelsen og vil i balleområdet ligge mellom 17 til 26 mm. Fra området ved tårøttene avsmalner mellomsålen seg mot skotuppen til en tykkelse på mellom 1 til 0 mm. Oversiden av mellomsålen ligger an mot en horisontalt forløpende bindsåle 10 og det er derfor undersiden av mellomsålen som har et oppadrettet forløp fremover. Derved oppnås det en optimal rulling av foten under gange, uten knekking i tåleddene.

Mellomsålen 12 har i tåområdet flere hull 13 som reduserer mellomsålens hårdhet i dette området. I området fra tårøttene mot helen er det uttatt ytterligere hull 14 i mellomsålen 12, men antall hull og deres flatetetthet er mindre enn for hullene 13 i tåområdet. Hullingen av hele mellomsålen 12 øker mark- følingen og tilpasningsevnen til foten, særlig på ujevnt underlag. Derved reduseres ulykkerisikoen ved en knekking av foten. Hullene 14 er særlig i hælområdet anordnet mot midten av hælen, slik at fothælen styres mot skoens midtakse.

Hullene 13 og 14 kan være gjennomgående hull eller blindhull.

I sistnevnte tilfelle er det hensiktsmessig å anordne blind-hullene på mellomsålens 12 underside.

Bindsålen 10 er i utførelseseksempelet fast forbundet med mellomsålen 12 og skoens overlær 15. Bindsålen 10 kan imidlertid også være utformet som en..utbyttbar såle. Man har da nemlig mulighet for å benytte slike såler med ulike hårdhetsgrader, slik at skoens benytter kan velge en mykere såle ved bruk av skoen på hårdt underlag, henholdsvis kan velge en hårdere såle når underlaget er mykt.

På stortåsiden har samtlige såler 10 til 12 en nesten rett forløpende kant, slik at sålene svarer til et naturlig fot-avtrykk og tærne ikke sammentrykkes på en unaturlig måte i skoen.

Skoen i fig. 3 adskiller seg fra den foran beskrevne derved

at mellomsålen er delt opp i to såler 21 og 22 som er limt sammen. Den øvre såle 21 avtar kileformet fra helen mot skotuppen og har en mindre elastisitet enn den nedre såle 22. Derved oppnås at skoen kan utligne ujevnheter i gangveien, spisse stener eller lignende ved hjelo av den nedre såle 22 større elastisitet, mens den mindre elastiske øvre såle

21 sikrer skoen stabilitet og styringen av foten.

Begge såler 21 og 22) har, på samme måte som mellomsålen 12

i det første utførelseseksempel, hull 13 og 14 for redusering av sålehårdheten i definerte områder. Hullene 13 og 14 i den øvre såle 21 er fordelaktig forskjøvet i forhold til hullene i den nedre såle 22. Videre har den øvre såle 21 et mindre antall hull 13 og 14 enn den nedre såle 22 har, slik at man

derved, som beskrevet foran, kan opprettholde forskjellen i de to sålers elastisitet.

Den først i området ved tårøttene begynnende oppbøying av sålen 11 og den horisontale føring av bindsålen 10 fra området 9 og mot skotuppen, muliggjør i kombinasjon med et mykt tåunderlag tærnes naturlige bøyebevegelse i skoen på en hittil ikke mulig måte.

Den nye sko kan på vanlig måte være bygget opp av forskjellige materialer. Den kan også i sin helhet eller hva enkelte deler angår, være fremstilt ved hjelp av sprøyting eller preging.

Claims (11)

1. Sko med en tynn bindsåle .(10) , en såle (11) og en mellom begge såler anordnet elastisk mellomsåle (12), karakterisert ved at bindsålen (10) i fra området (9) bak balleanslagspunktet og mot skotuppen har et i hovedsaken horisontalt forløp, og ved at mellomsålen (12) i balleområdet er relativ tykk, fortrinnsvis med en tykkelse på mellom 17 til 26 mm, avsmalner oppover til en tykkelse på mellom 1 til 0 mm i fra tårotområdet og mot skotuppen og i tåområdet har flere hull (13) som i dette området reduserer mellomsålens (12) hårdhet.

2. Sko ifølge krav 1, karakterisert ved at mellomsålen (12) består av to med hverandre sammenlimte såler, idet den øvre såle (21) avtar kileformet fra hælen mot skotuppen og har en mindre elastisitet enn den nedre såle (22).

3. Sko ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at mellomsålen (12) har hull (14) også i området fra tåroten og mot hælen, idet disse hull foreligger i mindre antall og flatetetthet enn hullene (13) i tåområdet.

4. Sko ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at det i tåområdet er anordnet mange små hull (13) og i området fra tåroten mot hælen er anordnet få, store hull (14) .

5. Sko ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hullene (14) i hælområdet er anordnet bare mot midten av hælen.

6. Sko ifølge et av kravene 2-5, karakterisert ved at hullene (13, 14) i den øvre såle (21) er forskjøvet anordnet i forhold til hullene i den nedre såle (22).

7. Sko ifølge krav 6, karakterisert ved at den øvre såle (21) har et mindre antall hull (13, 14) enn den nedre såle (22).

8. Sko ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hullene (13, 14) er utformet som blindhull.

9. Sko ifølge krav 8, karakterisert ved at bindhullene (13, 14) er anordnet på undersiden av mellomsålen (12) .

10. Sko ifølge et av de foregående krav , karakterisert ved at bindsålen (10) er utformet som en utbyttbar såle.

11. Sko ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sålen (11) er av et tynt, seigt og fleksibelt materiale.