NO823991L - Spyleanordning for et kateter. - Google Patents

Abstract

Spyleanordning for et kateter (19) og med en sylindrisk kapsel (20) som opptar et sylindrisk ventillegeme (25). Ventillegemet (25) innbefatter et tversgående kapillarrør (30) av glass som, når ventillegemet (25) befinner seg i en første dreiestilling, forløper i flukt med en innløpskanal (22) og en utløpskanal (23). Når ventillegemet (25) befinner seg i en andre dreiestilling, forløper endene av en shuntkanal (32, 33) i flukt med innløpskanalen (22) og utløpskanalen (23). Gjennom kapillarrøret (30) kan det innføres en spylevæske med liten gjennomstrømning i et kateter (19) som er forbundet med utløps-kanalen (23), og når shuntkanalen (32, 33) som er videre enn kapillarrør-kanalen (31), er innkoplet i væskebanen, kan det gjennomføres en hurtigspy-. ling eller en normal infusjoa

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en spyleanordning for et kateter, og som omfatter en kapsel som kan innsjaltes i en væskebane, og som er utstyrt med et kapillarrør for struping og dosering av væskestrømmen, og en shuntkanal som er ført forbi kapillarrøret.

Ved kateterisering av pasienter er det fare for at det, i den ende av katetret som er innført i pasienten, oppstår forstoppelser som følge av blodkoagulering, hvorved strømningen gjennom katetret hindres. Årsaken til slike forstoppelser kan også være at det, grunnet et forbigående undertrykk i katetret, innsuges blod eller andre kroppsvæsker i kateterenden. Faren for blodkoagulering og gjentetting er i særlig grad til stede ved snevre katetre.

For å holde katetret åpent og forebygge blodkoagulering ved kateterenden er det kjent å forbinde katetret med en anordning som opprettholder en jevn og liten væskestrøm gjennom katetret til pasienten (DE-PS 21 46 588). Den kjente anordning omfatter en kapsel med et innmontert kapillarrør som tjener for struping og dosering av en væskestrøm, og som er konstant beliggende i væskebanen. Før katetret blir innført i pasientens kropp, er det nødvendig å avlufte katetret og tilførselsslangen til katetret. Da denne avlufting ville ta meget lang tid med den væskemengde som slippes igjennom av kapillarrøret, er det parallelt med kapillarrøret anordnet en shuntkanal med en innmontert ventil. Denne ventil kan åpnes for hånd ved å trekke i en streng. Da shuntkanalen har en vesentlig større diameter enn kapllarrøret, vil det når ventilen er åpen, fremføres en betydelig større væskemengde pr. tidsenhet til katetret. Ved den kjente anordning er kapillarørets utløpsende forbundet med en tilkop-lingsrørstuss som kan sammenkoples med en .trykkmåler som reagerer på trykkimpulser. Den kjente anordning har flere mangler. Konstruksjonen er omfattende og komplisert, og fremstillingen er forbundet med relativt store omkostninger. Anordningen er ikke forsynt med en stengeventil, og av den grunn vil i hvert fall væskestrømmen gjennom kapillarrøret forløpe kontinuer-lig. Avstengingen må foregå ved anvendelse av en separat, utvendig ventil. Med utgangspunkt i teknikkens stand er hensikter, med oppfinnelser- å. frem-bringe en spyleanordning som har en enklere konstruksjon, og som er billigere i fremstilling.

Ifølge oppfinnelsen er dette oppnådd ved at kapillarrøret og shuntkanalen er anordnet i et stillbart ventillegeme i kapselen på en slik måte at ved en første stilling av ventillegemet vil bare kapillarrøret, og ved en andre stilling av ventillegemet vil bare shuntkanalen befinne seg i væskebanea

I spyleanordningen ifølge oppfinnelsen er følgelig både kapillarrøret og shuntkanalen anordnet i et felles ventillegeme som er stillbart montert i kapselen, slik at væskegjennomstrømningen enten bare foregår gjennom kapillarrøret eller bare gjennom shuntkanalea Det oppnås derved en enkel, ventilliknende konstruksjon, hvor kapselen kan fremstilles i ett stykke. Foruten kapselen kreves bare ventillegemet med innmontert kapillarrør. Kapselen og ventillegemet kan fremstilles som sprøytestøpte plastdeler.

Shuntkanal ens diameter er vesentlig større enn kapillarrørets, slik at for hurtigspyling og for avlufting av katetret og fremføringsslangene til katetret kan shuntkanalen innstilles i væskebanen, mens kapillarrøret er beveget bort fra væskebanen, det vil si at det ikke blir gjennomstrømmet.

Ventilen kan enten være utformet som dreieventil, altså med en tapp som er dreibar i kapselen, eller som skyveventil, hvor ventillegemet utfører en langs-gående bevegelse inne i kapselea Den førstnevnte mulighet har imidlertid den fordel at ventillegemet vil kunne innstilles på enklere og nøyaktigere måte ved dreiing av et håndtak som er forbundet med ventillegemet, og som rager ut fra kapselen.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen avsperrer ventillegemet væskebanen i en tredje stilling. Uten noen form for tilleggsutstyr kan spyleanordningen derved samtidig benyttes som stengeinnretning, slik at en ekstra, utvendig stengeventil blir overflødig.

I en foretrukket videreutvikling av oppfinnelsen er ventillegemet utformet som en i det vesentlige sylindrisk tapp hvis yttervegg befinner seg i tettende anlegg mot kapselens innervegg, og som innbefatter to tverrkanaler som forløper i ulike vinkler i forhold til hverandre, og hvis ender vekselvis kan bringes i flukt med såvel en innløpskanal som en utløpskanal i kapselen. Derved kan de ulike gjennomløps- eller avstengingsposisjoner innstilles ved dreiing av ventillegemet. I den første posisjon er således kapillarrøret innstilt i flukt med innløpskanal en og utløpskanal en, slik at gjennomstrømningen utelukkende foregår gjennom kapillarrøret. I den andre dreiestilling er endene av shuntkanalen innstilt i flukt med innløpskanal en og utløpskanalen, hvorved gjennomstrømningen utelukkende foregår gjennom shuntkanalen, mens kapillar-røret er avstengt. I en tredje dreiestilling av ventillegemet er innløpskanalen og/eller utløpskanalen avstengt av ventillegemet.

Tverrkanalene forløper fortrinnsvis i det vesentlige rettvinklet i forhold til hverandre. Tverrkanalen som opptar kapillarrøret, kan være utformet rettlinjet, mens endene av den tverrkanal som danner shuntkanalen, innbefatter spor som forløper parallelt med ventillegemets akse. På denne måte oppnås at kapillar-røret kan innmonteres i en rettlinjet utboring, slik at væsken som gjennom-strømmer kapillarrøret, strømmer rettlinjet fra innløpskanalen til utløpskana-len, mens væsken, når ventillegemet befinner seg i sin andre dreiestilling, omstyres i sløyfeform gjennom shuntkanalea

Tverrkanalen som danner shuntkanalen, kan enten utgjøres av et radialspor i ventillegemets endevegg eller en utboring som strekker seg gjennom ventillegemet.

To utførelseseksempler av oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det etterføl-gende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et riss av en spyleanordning som er sammenkoplet med to væske-beholdere og et kateter,

Fig. 2 viser et lengdesnitt gjennom spyleanordningen,

Fig. 3 viser et tverrsnitt langs linjen III—111 i fig. 2

Fig. 4 viser et øvre planriss av spyleanordningen ifølge fig. 2 og 3,

Fig. 5 viser et snitt gjennom en andre utførelsesform av ventillegemet.

Det er i fig. 1 vist en flaske 11 som inneholder en infusjonsløsning, og som gjennom en stengeventil 12 og et mikronfilter 13, er tilsluttet den ene inn-løpsgren på et Y-rør 14. En andre flaske 15, som inneholder en spyleløsning, eksempelvis en koksaltløsning, er gjennom en stengeventil 16 og et mikronfilter 17 forbundet med den andre innløpsgren på Y-røret 14. Utløpsgrenen på Y-røret 14 er sammenkoplet med innløpskanalen i spyleanordningen 10, som nærmere beskrevet i det etterfølgende. Utløpskanalen i spyleanordningen 10 er gjennom en tilkoplingsslange 18 forbundet med den ende av et kateter 19, innført i en blodbane på en pasient, som befinner seg lengst fra pasientea Når det ikke overføres infusjonsløsning fra flasken 11 til pasienten og stengeventilen 12 følgelig er lukket, er stengeventilen 16 åpnet for å lede spylevæs-ken i en konstant men kvantitetsmessig meget liten strøm gjennom katetret 19.

Spyleanordningen 10 som er vist i fig. 2-4, omfatter en kapsel 20 med en sylindrisk yttervegg og som er åpen oventil og lukket nedentil av et bunnparti 21. En innløpskanal 22 og en utløpskanal 23 rager sidelengs og i motsatte retninger utad fra ytterveggen 20. Disse kanaler munner ut i kapselens 20 sylindriske innerkammer. Innløpskanalen 22 og utløpskanalen 23 dannes av rørstykker som enkeltvis, over en del av sin lengde, omsluttes med radial avstand av en koaksial beskyttelsesmantel 24. Beskyttelsesmantlene 24 har koniske innerflater, og en tilkoplingsslange kan fastklemmes mellom innerfla-tene og den angjeldende kanal 22 eller 23. Andre forbindelsesdeler, for ek-sempel slangekoplinger, kan selvsagt også komme til anvendelse.

Ventillegemet 2 5 strekker seg ovenfra inn i det indre av kapselen 20. Den øvre ende av ventillegemet 25 er forsynt med to motsatt rettede, radialt utadragende håndtak 26 som strekker seg ut over kapselens 20 ytterkontur. Mellom den øvre ende av kapselens 20 sidevegg og en plate 27 som er forbundet med håndtakene 26, er det anordnet en tetningsring 28 i et nedad åpent aksialspor i platen 27. Aksialsporets yttervegg innbefatter et perifert ringspor som opptar en vulst 29 på yttersiden av kapselen 20, slik at ventillegemet 25 er sikkert men dreibart forbundet med kapselen 20.

Ytterdiameteren av det stort sett sylindriske ventillegeme 25 motsvarer inner-diameteren av kapselen 20. Et kapillarrør 30 med en aksial utboring 31 av liten diameter er anbrakt i en tverrkanal i ventillegemet 25. Diameteren av utboringen 31 utgjør noen hundredels millimeter. Utboringen 31 befinner seg i samme høyde som innløpskanal ens 22 og utløpskanal ens 23 lengdeakser, slik at utboringen 31 bringes i flukt med innløpskanalen 22 og utløpskanalen 23 ved dreiing av ventillegemet 25. I dette tilfelle strømmer væsken gjennom utboringen i kapillarrøret 30.

Ventillegemet 25 er utstyrt med en annen gjennomgående tverrkanal 32 som forløper rettvinklet i forhold til kapillarrøret 30. I forhold til kapillarrøret 30 er kanalen 32 forskjøvet langs ventillegemets 2 5 dreieakse. I det foreliggende tilfelle er kanalen 32 anordnet ovenfor kapillarrøret 30. Ytterveggen av ventillegemet 25 er utformet med aksialspor 33 som utgår fra endene av tverrkanalen 32 og ender i høyde med innløpskanalen 22 og utløpskanalen 23. Shuntkanalen dannes av tverrkanalen 32 sammen med aksialsporene 33. Shuntkanalen 32, 3 3 er på alle steder meget videre enn utboringen 31 i kapillarrøret 30.

Diameteren av utboringen 31 i kapillarrøret 30 kan eksempelvis være slik dimensjonert at det ved et bestemt for-trykk av 400 mbar oppnås en gjen-nomstrømning av 2, 3, 4, 5 + 6 cm'/n.

Når ventillegemet 25 befinner seg i den stilling som er vist i fig. 2-4, vil væskegjennomstrømningen foregå fritt gjennom anordningen. Denne funksjons-tilstand tjener for avlufting av slangen 18 og katetret 19 samt for hurtigspyling.

Når strupt spyling er ønskelig, dreies ventillegemet 25 90°, slik at dets aksialspor 33 dreies ut fra sonene ved innløpsledningen 22 og utløpsledningen 23, og endene av kapillarrøret 30 bringes i flukt med enden av innløpskanalen 22 og enden av utløpskanalen 23.

For å oppnå fullstendig avsperring av væskestrømmen, dreies ventillegemet 25 45 oi forholdt til den posisjon som er vist i fig. 2-4.

Kapillarrørets 30 lengde er noe mindre enn diameteren av ventillegemet 25 (fig. 3) for at ikke kantene av det sylindriske kapillarrørs 30 plane endeflater skal hindre dreiebevegelsen i den sylindriske kapsel 20.

Når ventillegemet 25 befinner seg i den viste posisjon, altså ved fritt gjen-nomløp og med kapillarrøret 30 dreiet 90°, kan det gjennomføres en normal infusjon med den infusjonsløsning som befinner seg i flasken 11, hvorved stengeventilen 16 er lukket og stengeventilen 12 er åpnet.

Ventillegemet 25' som er vist i fig. 5, har meget stor likhet med ventillegemet ifølge fig. 2-4, og av den grunn er bare forskjellene i forhold til det første utførelseseksempel beskrevet i det etterfølgende. Shuntkanalen består i det andre utførelseseksemplet av et radialspor 32' som forløper på tvers av kapillarrøret 30 i den nedre endeflate av ventillegemet 25'. Aksialspor 33' som utgår "fra endene av radialsporet 32', ender i høyde med innløpskanalen 22 og utløpskanalen 23. I forhold til det første utførelseseksempel har utfø-relseseksemplet ifølge fig. 5 den fordel at materialbehovet for ventillegemet 25' er ennu mindre. Det er derved å ta hensyn til at begge ventillegemer 25 og 25' omfatter et aksialt og oppad åpent hulrom 34 som strekker seg nedad til nærheten av den øverste tverrkanal.

Claims (7)

1. Spyleanordning for et kateter, og som omfatter en kapsel (20) som kan innsjaltes i en væskebane, og som er utstyrt med et kapillarrør (30) for struping og dosering av væskestrømmen, og en shuntkanal ( 32, 33) som er ført forbi kapillarrøret (30), karakterisert ved at kapillarrøret (30) og shuntkanalen (32, 33) er anordnet i et stillbart ventillegeme (25) i kapselen (20) på en slik måte at ved en første stilling av ventillegemet (25) vil bare kapillarrøret (30), og ved en andre stilling av ventillegemet (25) vil bare shuntkanalen (32, 33) befinne seg i væskebanen.

2. Spyleanordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at ventillegemet (25) i en tredje stilling avsperrer væskebanen.

3. Spyleanordning i samsvar med krav 1 eller 2, karkaterisert ved at ventillegemet (25) består av en i det vesentlige sylindriske tapp hvis yttervegg befinner seg i tettende anlegg mot kapselens (20) innervegg, og som innbefatter to tverrkanaler som forløper i ulike vinkler i forhold til hverandre, og hvis ender vekselvis kan bringes i flukt med såvel en innløpskanal (22) som en utløpskanal (23) i kapselen (20).

4. Spyleanordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at tverrkanalene forløper i det vesentlige rettvinklet i forhold til hverandre.

5. Spyleanordning i samsvar med krav 3 eller 4, karakterisert ved at tverrkanalen som opptar kapillarrøret (30), er utformet rettlinjet, mens endene av den tverrkanal som danner shuntkanalen (32, 33), innbefatter spor (33) som forløper parallelt med ventillegemets (25) akse.

6. Spyleanordning i samsvar med ett av kravene 3-5, karakterisert ved at tverrkanalen som danner shuntkanalen (32, 33), utgjøres av en tversgående utboring (32).

7. Spyleanordning i samsvar med ett av kravene 3-5, karakterisert ved at tverrkanalen som danner shuntkanalen (32', 33'), utgjøres av et radialspor (32') i ventillegemets (25') endevegg.