NO824343L - Fremgangsmaate for fremstilling av fiberflor. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av fiberflor ved trekking av termoplastisk materiale ved hjelp

av gasstrømmer.

Ved de foreliggende fremgangsmåter passerer materialet i smeltet tilstand en trådtrekker. Fibrene som leveres av trekkeren medføres og trekkes mellom to gasstrømmer som stort sett er parallelle. Disse strømmene er rettet i strøm-ningsretningen for fibrene på hver side av disse. Utsend-elsen av gasstrømmene og trekkingen av fibrene utføres i

et innesluttet rom som i hovedsak er begrenset av to vegger som danner en slags kanal.

De dannede fibre som medføres av gasstrømmene rettes mot en mottaksinnretning som består av et transportbånd som er gjennomtrengelig for gass. Fibrene holdes tilbake på båndet. Bevegelsen av det sistnevnte gjør at det dannes et kontinuerlig fiberflor med liten tykkelse.

En av de store vanskeligheter med denne type fremgangsmåte ligger i å få en jevn fordeling av fibrene på hele overflaten av mottaksinnretningen, hvor denne fordelingen er nødvendig for at produktet skal ha de samme egenskaper i et hvert punkt. Fransk patent nr. 2 085 525 og tillegg nr. 2 108 162

-beskriver hver innretninger som tillater å forbedre denne fordelingen. ' \':^:-^-'%;:;>':v\';^'::-..'. — /H"•■*■-' ^■ :^'VÅ' Hovedpatentet presenterer spesielt systemer som

regulerer avstanden mellom veggene som omslutter gasstrøm-mene i trekkfasen. I en viss utstrekning ved forskjellig *Vv-yr.<-avstand mellom veggene, noe mari'.også .benevner ;J'skj-ørtet"_Æ/^.'4^ tillater å modulere trekkgassen og følgelig strømmen av

"fremstilte fibre. Disse modifikasjoner som utføres på det " f iberdannende systemet vil gjenfinnes like til mottaks inn-' v'-^ •retningen.. ,-^S^v^A'--- ..-.' :..■.V.7:- ,7;.. :-U^':' '- ■ ■ ;,^-.7:• v ' ".:v.::; Når bredden på kanalen mellom de to veggene reduseres, vil mengden fibre som kommer frem til mottaksinnretningen på samme mate reduseres og motsatt...^..^.^iv

Tilleggspatentet vedrører spredning av fiberstrømmen .r^ på transportbånd med god bredde. For dette formål passerer gasstrømmene som kommer ut av trekkeinnretningen, en innretning som benevnes en konformator. Mellom disse to innretninger er det et relativt stort rom for å tillate med-føring av en stor mengde omgivende luft.

Konformatoren består hovedsakelig av to plane vegger hvorimellom det sirkulerer gasstrøm. Intervallet mellom veggene reduseres etter hvert som man nærmer seg mottaksinnretningen og på dette nivå er det bare en relativt trang åpning. Denne trange åpningen kompenseres ved spredningen av strømmen til en stor bredde.

•På samme måte som for skjørtet i trekkeinnretningen

er avstanden mellom veggene i konformatoren regulerbar, og,

på samme nivå, kan forskjellige avstander skapes lokalt for å øke eller redusere gasstrømmen.

Innretningene som forslås i disse to publikasjoner medfører en god total fordeling. I stedet for en opphopning av fibre på midten av transportbåndet og med sidekanter som praktisk talt er uten fibre, får man et belegg som dekker hele bredden og som er utspredt relativt jevnt.

Men under langtidsdrift med systemer som er beskrevet foran, ser man at den opprinnelige jevnhet i fiberflorene kan forstyrres på vesentlig måte på grunn av hendelser som

,: er relativt vanskelig kontrollerbare som f .eks. deformering :'-'eller slitasje i trådtrekkeren eller tetning av visse åpninger i denne. Disse meget lokaliserte forandringer kan vise seg å være vanskelige å kompensere for ved hjelp av de .innretninger som er beskrevet foran. Det er derfor ønskelig å frembringe innretninger som<r>^kan gjenopprette en fordeling av fibrene som er fullstendig '.-••• tilfredsstillende. Dette er hovedformålet med oppfinnelsen. Et mål med oppfinnelsen er spesielt å tilveiebringe innretninger som gjør det mulig å modifisere fordelingen svært v lokalisert.. .%L-^-;"-^-^;;:.f^^'rr- -Vi';. '■• - Videre er det ønskelig at innretningene som benyttes ,i for dette formål er relativt enkle å benytte og at de ikke påvirker trekkeprosessen for fibrene som bør kunne reagere

på meget nøyaktige betingelser og hvor selv en liten modi-

fikasjon av disse betingelser kan medføre vesentlige for-styrrelser i virkningen av systemet.

Oppfinnelsen viser at det er mulig å modifisere fordelingen av fibrene i floret som dannes lokalt og relativt nøyaktig ved å påvirke:gasstrømmene som ikke er de som benyttes når man trekker fibrene. Disse gasstrømmene er de

som går sammen med trekkegassen etter at denne er kommet ut

av trekkeinnretningen.

Den største delen, om ikke det hele av gasstrømmen

det er tale om består av omgivende luft som er trukket med av trekkgassen. For enkelhets skyld benevnes dette induserte strømmer selv om andre gasstrømmer likeledes induseres i systemet og oppfinnelsen vedrører ikke disse direkte. Nær-mere bestemt vedrører ikke oppfinnelsen gass som blåses inn over trekkeinnretningen og hvor en modifikasjon som nevnt har konsekvenser ikke bare på fordelingen av fibrene, men også på trekkingen.

Studier viser den kvantitative betydning av de induserte gasser. Massen av disse er vanligvis fem ganger større enn for trekkgassen. Dette forklarer at de påvirker på vesentlig måte transportprosessen og fordelingen av fibrene.

En første virkning av den induserte gass er å redusere hastigheten på fibrene. Ved utgangen av skjørtet av trekkgass har fibrene fremdeles stor hastighet. Meføringen av omgivende luft reduserer i vesentlig grad systemets . hastighet. En reduksjon er nødvendig. Påføringen av fibrene .på mottaksinnretningen med en hastighet som tilsvarer den som trekkgassen har,' bryter fibrene bg reduserer de mekaniske egenskaper i floret på en uønsket måte. "" • ■'•'•■'^■ 4* :--' i--'- >y' :r' :'■■■■' :.' y&.

~"r~ Induksjonen av luft gjør det mulig å redusere has- . -7 tigheten til verdier på noen meter pr. sekund. Under disse '/■■/■. betingelser skjer sammenstøt mellom fibrene og mottaks-. båndet uten skade. >-.-H, :-■■.. ->;\4: ■'■ ''• - :.■ . ■'■ .' <■ ;

"En annen virkning av de induserte gasser er å øke volumet av gass som medfører fibrene, noe som gjør det .*.;_VJN lettere med en fordeling over større bredder. V ,.-. -•.^4'.,r.

I de betraktede systemer finner innføringen av om givende luft hovedsakelig sted i en sone som er plassert mellom skjørtet og den øvre del av konformatoren. I de tidligere patenter som er nevnt er det forutsatt å mangfoldig-gjøre induksjonssonene ved å lage åpninger på forskjellige nivåer i konformatorveggen. Men på disse nivåer er medførin-gen meget liten. I vanlig praksis tillater konformatoren bare passasje av luft som induseres i den øvre del og ved mindre utstrekning på kantene.

I vanlige innretninger vil plasseringen av de forskjellige elementer i installasjonen føre til en jevn strøm-ning av indusert gass helt rundt trekkgassene. Oppfinnelsen består i en lokal modifisering av gasstrømmen som induseres og som kombinerer seg med trekkgassen. Denne modifikasjon utføres i sonen hvor strømmene induseres mest intenst, dvs. mellom skjørtet og konformatoren.

For å modifisere de induserte gasstrømmer er det forutsatt etter oppfinnelsen å plassere elementer eller skjermer som lokalt virker imot passeringen av indusert gass.

Oppfinnelsen er beskrevet i detalj i det etterfølg-ende hvor det refereres til de vedheftede tegninger: Fig. 1 er en skjematisk perspektivskisse som presenterer hovedelementene i innretningene for.å fremstille fiber-.. floret og deres relative stilling. ,'/'_

Fig. 2 er et perspektivsnitt i større målestokk av

en trekkinnretning og den øvre del av konformatoren som er vist i fig. 1.

Fig. 3 er et snitt tilsvarende fig. 2, hvor de forskjellige innretninger ifølge oppfinnelsen som kan modifisere fordelingen av fiber er vist. V.;v >~.'"*

^• Fig. 4 er et skjema som viser banen for gasstrømmene i en utførelse ifølge oppfinnelsen..''

Fig. 5a - 5c er linjeskjemaer over induserte gass- .

•• strømmer i et plan loddrett på retninger for trekkgassen på en nivå mellom skjørtet og konformatoren. "';^^<r.:>"'<\>^y^<:-r.>_, ..7.3^"' Fig. 6 er en skisse som viser en annen utførelse ifølge oppfinnelsen. • ' " Fig. 7 viser anvendelsen av et element ifølge opp finnelsen for å modifisere de induserte gasstrømmer i en ende av trekkinnretningen. ■

Fig. 8 a og 8b viser virkningen av elementet vist i

fig. 6 på banen for gassen i konformatoren..

Fig. 9a - 9d viser grafisk resultatet man får ved fordeling av fibrene i forskjellige prøver hvor man har be-nyttet innretningene ifølge oppfinnelsen.

I det etterfølgende vedrører beskrivelsen spesielt fremstilling av glassfiberflor, men det er underforstått at oppfinnelsen kan benyttes uavhengig av materialets art når dette består av fibre. Egenskapene ved oppfinnelsen er uavhengig av det materiale som benyttes.

Fig. 1 og 2 viser en produksjonsenhet for fremstilling av vanlige glassfiberflor.

Glasset, vanligvis fra en smelteovn,går først gjennom en støpegryte 1 fra bunnen av hvilken en trådtrekker 2 er plassert.

I andre typer installasjoner smeltes glasset direkte

i støpegryten.

Trådtrekkeren 2 er utstyrt med en eller flere rekker' åpninger 3 hvorigjennom glassfibrene F strømmer.

Under trådtrekkeren befinner seg en trekkeinnretning

6 som består av et blåsesystem forlenget med et skjørt. • Blåsesystemet har to symmetriske deler som hver omfatter et rør 5 som fører gass under trykk som tjener tiltrekkingen.

Det dreier seg vanligvis om komprimert luft eller vanndamp.

Trekkgassen føres bort over kantene 6. I den utførel-se som er vist i fig. 2, utgjør kantene på blåseinnretningen en kontinuerlig spalt langs hele lengden. I andre utførelser er disse spalter erstattet med en serie åpninger som er meget nær hverandre. I de to tilfeller skaper blåseinnretningene to gasstepper som er praktisk talt kontinuerlige og som er rettet ovenfra og nedover. '•'...'•.. v ••••: • v.: ,;;

- Glassf ibertrådene F strømmer ut av trådtrekkeren :'%ri/: gjennom åpningen 4 i trekkinnretningen. Gassen som blåses fra kantene 6 suger inn omgivende luft gjennom åpningen 4.

Denne innsugede luften favoriserer trekkingen av fibrene i retning av åpningen 4.

Sirkulasjonen av gassen fra blåseren på hver side av glassfibrene i stor hastighet utøver en sterk trekkevirk-

ning på fibrene som fører til trekkingen.-

Hastigheten på gassen forblir meget høy gjennom hele kanalen 7 som dannes av de to veggene 8. Lengden på skjørtet velges slik at det stort sett tilsvarer trekkefasen. En for liten lengde fører til en for tidlig frigivelse av gassen og en trekking som er mindre kraftig. Et for langt skjørt vil på sin side kunne skade fiberkvaliteten og øke risikoen for sjokk på veggene 8.

Tre hjul for regulering av avstanden mellom veggene

er vist skjematisk i fig. 1. Før justeringen ved hjelp av hjulene er veggene i skjørtet stort sett parallelle.

Gassen og fibrene som kommer fra trekkinnretningen rettes mot konformatoren som hovedsakelig består av to vegger 11 og 12. Disse er plane bortsett fra i den øvre delen som er kurvet for å lette styringen av gassen.

Veggene 11 og 12 kan fjerne seg fra hverandre og

nærme seg til hverandre ovenfra og nedover. Bredden oppe er praktisk talt den samme som for trekkinnretningen, mens<1>den nede tilsvarer mer eller mindre bredden på transportbåndet

.som skjematisk er vist i 13.

- Innretningene for å regulere avstanden i veggene er ikke vist. I fig. 1 er sidene på konformatoren vist åpne. Denne innretningen synes å være gunstigst. Når endene er lukket .oppstår i virkeligheten en manglende stabilitet på gassteppet i konformatoren. Ttppet har en tendens til å forskyve seg i siderétningen fra den ene siden til den andre. Når sidene er åpne, utvikler det seg ikke overflatevirk- "V .ninger på kantene og teppet forblir stabilt. .''.'■'A På, industrielle produksjonslinjer, vil flere enheter som vist i fig. 1 være plassert etter hverandre langs transportbåndet for å tillate en høy produks jonshastighet.. :' . \_..,7. - Etter utløpet fra skjørtet vil trekkgassen indusere

omgivende luft. Strømningslinjene for den induserte gass er

vist med pilene I i fig. 2. Det er klart at luft også induseres på sidene av konformatoren, men vil hovedsakelig trenge inn i den øvre, åpne delen 10. I den betraktede sone vil trekkgassen ha den største impuls. Induksjonen vil være av-hengig av impulsen på den induserende gass, og det er derfor i denne sone at induksjonen blir mest intens. Det er således mellom skjørtet og konformatoren at det er ønskelig å plassere innretningen ifølge oppfinnelsen for å modifisere de induserte strømmene.

Prinsippet ifølge oppfinnelsen hviler på det forhold at en modifikasjon av induserte strømmer foran konformatoren overføres til en modifikasjon av egenskapene i gassene som sirkulerer i konformatoren og endelig på nivå med transportbåndet hvor fiberfloret plasseres.

En foretrukket utførelse for oppfinnelsen er vist i fig. 3. Skjermer 14 er plassert mellom skjørtet og en vegg på konformatoren og danner en lokal hindring for innføringen av indusert luft. ;

Det er viktig å understreke at skjermene ikke modifi-serer direkte gasstrømmen som bærer fibrene. Man unngår således ethvert sjokk som kan være ugunstig på fiberkvallteten.

På generell måte,'uten å gå inn på variasjoner som tas opp nedenunder og som spesielt avhenger av dimensjonene'på skjermene, vil nærværet av disse føre til en økning av tettheten av fibrene i skyggen av disse, og en økning vil forlenge seg like til transportbåndet.

For dette forhold springer anvendelsen av skjermene ut. Når man i produktet på permanent måte observerer en utilstrekkelig, lokal tetthet, plasseres en eller flere skjermer i den korresponderende stilling mellom skjørtet og konformatoren. Fremdriften av gasstrømmene i innretningen

gjør at skjermenes stilling omtrent vil tilsvare den feil som skal korrigeres .. '- .'•'• >f ' '-.■,,- - ~"

'Selv om modifikasjonen av de induserte strømmer ved de innretninger som er beskrevet er godt etablert og likeledes virkningene av denne modifikasjon på fibertettheten, er ikke mekanismen som gjør det mulig å forklare resultatet

fullstendig forstått.

Man kan f.eks. tenke at skjermen eller skjermene ved

å hindre en viss fortynnelse av gasstrømmene som medfører fibrene av indusert luft, fremmer en økning av tettheten i den korresponderende skjermskygge. Selv om denne mekanisme skulle eksistere, kan den ikke forklare alle resultatene.

I beskrivelsen av prøvene kan man legge merke til at når bredden av skjermen overstiger en viss grense, vil virkningen fordobles. På hver kant av skjermen får man en økning i. tettheten av fibrene. .Denne virkningen på kanten kan kanskje skyldes turbulente bevegelser som utvikler seg på den indre overflate av skjermen på den måte som er vist i fig. 4 og fig. 5b og 5c.

I fig. 4, vil den induserte gass I langs kanten på skjermen danne en hvirvel som medfører de nærmeste deler av trekkgassen enten denne befinner seg bak skjermen eller ikke. I figuren er dette vist ved en sammentrekning av lin-jene i strømmen C i den turbulente sone. For en tilstrekkelig liten skjerm, vil virkningene på kantene være sammen-blandet. /'

Denne hypotetiske mekanisme er presisert i figurene

5a - 5c.

■ Skjemaet i disse figurer viser et snitt av trekkgass-: "strømmen G mellom skjørtet og konformatoren. Denne strømmen er representert ved sine grenser.. Punkter plassert med jevne mellomrom (fig. 5a) mellom disse grenser viser fordelingen av fibrene i strømmen G. De induserte strømmer er vist ved strømningslinjer I med jevn avstand.. VV^iy... Fig. 5a viser formen på strømningslinjene som de kan utvikle seg i fravær av en skjerm. Disse linjer er regulære og retter seg mot gassteppet G.

Fig. 5b viser modifikasjoner seg innføres ved en

<:>skjerm med relativt liten bredde plassert i nærheten av strømmen G (skjerm E^) og i avstand fra denne strømmen (skjerm F^) . F^9'5c viser modifikasjonene som frembringes av en skjerm med stor bredde Eg •. 7 ^.7 ,

Virkningene som antas i de forskjellige tilfeller er følgende. De induserte strømmer danner etter skjermen turbu- lens som er vist i figur 4. Når skjermen (E^) er tilstrekkelig nær gasstrømmen G, medfører turbulensene en del av denne. Skjermen suger på en eller annen måte en del av trekkgassen. Dette fører til en sammentrengning av fibrene i den del av strømmen G som er plassert bak skjermen. Induksjonen "snus".

Hvis skjermen (E,,) står i en avstand fra gasstrømmen, får man en analog virkning i de induserte strømmer, men, på den ene side, er intensiteten og definisjonen av de induserte strømmer alltid mindre sterk når man er lenger borte fra induksjonsstrømmen og de resulterende turbulenser som finner sted på kanten blir derfor svakere, og på den annen side er disse mindre sterke turbulenser i en avstand fra strømmen og har derfor mindre virkning på denne. I dette tilfelle vil fordelingen av fibrene bli lite eller ingenting modifisert.

For en skjerm med stor bredde, vil de to turbulenser også dannes, men avstanden som skiller dem er tilstrekkelig for at virkningene blir adskilt. Det vil være to "pumpe"-virkninger på strømmen G og følgelig to soner med økning av fibertettheten.

Disse hypoteser har bare til formål å gi en hensikts-messig forklaring på de observerte fenomener. Det er ikke nødvendig å referere disse for å utføre oppfinnelsen på en tilfredsstillende måte.

For at modifikasjonsvirkningene på de induserte gasser på fordelingen av fibrene skal være synlige, er det bare nødvendig at skjermen plasseres i nærheten av trekk-gasstrømmen. Dersom man øker avstanden for skjermen, avtar virkningen og blir raskt ikke synbar. Men det er mulig ifølge oppfinnelsen å regulere virkningen av skjermen ved å variere avstanden til trekkstrømmen.

En innretning av denne type er vist i fig. 3. Skjermen 15 er fjernet fra skjørtet.

En annen innretning for å modulere virkningen av skjermen er ved å variere overflaten som er motstående inn-føringen av indusert luft. Det er gjennomført prøver som viser virkningen av skjermen som en funksjon av dimensjonene.

I den utførelse som er vist i fig. 3 kan variasjonen

i overflaten oppnås ved å benytte skjermer med forskjellig bredde 1_.

Det er likeledes mulig å benytte serier av enkelt-skjermer med små dimensjoner som, plassert etter hverandre, gjør det mulig å fremstille et helt dimensjonsområde. En ut-førelse av denne typen er vist i fig. 6. I denne figuren kan skjermelementene 17 være forbundet i alle ønskelige kom-binasjoner .

I denne utførelse som er vist i fig. 6 er elementene 17 plassert i enden av kanten på konformatoren. De er bevegelige rundt en akse som ligger langs denne kanten.

Utførelsen som er vist i fig. 6 eller tilsvarende ut-førelser, kan være forbundet med en automatisk styringsinn-retning. En detektor som kontrollerer fibertettheten i floret, gjennomfører, ved hjelp av passende kretser og mekanismer, fremføringen og tilbaketrekkingen av de elementære skjermer som en funksjon av signalene.

Andre utførelser er de som er vist kan benyttes. Det er f.eks. mulig å plassere en serie bevegelige skjermer rundt akser som ikke er horisontale som i fig. 6, men som har en stilling i nærheten av vertikalen. Dreiningen.av skjermene rundt aksen gjør at de kan plasseres parallelt med de induserte strømmer og gir en liten overflate som hindring for gasspassasje, eller loddrett på strømmene eventuelt i alle mellomstillinger mellom disse to ytterstillinger.

I alle de utførelser som er angitt til nå danner skjermene en hindring på sirkulasjonen av den induserte gass langs overflatene på innretningen. I visse tilfeller kan det imidlertid være gunstig å gå inn i endene, idet induksjonen selvsagt oppstår helt rundt trekkgassen.

Fig. 7 viser en utførelse med en skjerm 18 på kanten av innretningen.

Nærvær av en skjerm i denne stilling favoriserer en virkning på overflaten. Trekkgassen som kommer frem fra skjørtet har en tendens til å strekke seg langs skjermen.

På denne måte vil enden av gassteppet som bærer fibrene bli

godt stabilisert.

Anvendelse av skjermen på enden av innretningen er spesielt gunstig når av en eller annen grunn, f.eks. på grunn av en tilfeldig mangel på symmetri i blåseinnretningen eller i miljøet som frembringer den omgivende luft, gasstepper som bærer fibrene blir skjøvet mot en kant. En situa-sjon av denne type er vist i fig. 8a hvor gassteppet er vist med strømningslinjer. I denne figuren er en konformatorvegg fjernet for å vise gassbanen. Fig. 8b viser det samme systemet, men med tillegg av en skjerm på den venstre kanten. Fiberteppet forskyves mot kanten som bærer skjermen.

Det er selvsagt mulig å modulere virkningen av skjermen plassert på enden av innretningen på samme måte som vi har sett foran for de skjermer som plasseres langs kantene av skjørtet og konformatoren. Man kan spesielt modifisere dimensjonene, bredden, høyden, og plassere en serie elementære skjermer. Spesielt når virkningen av den ønskede forskyvning er spesielt sterk, kan skjermen strekke seg noe utenfor sideåpningen. på konformatoren.

De etterfølgende prøver viser i detalj forskjellige typer anvendelse av oppfinnelsen og resultatene.

I alle disse prøver er innretningene og betingelsene for å fremstille fibrene uforandret og bare stillingene og dimensjonene på skjermene modifiseres.

En enkel trådtrekker benyttes. Lengden av trekkeren er 350 mm og oppsamlingen skjer på et transportbånd med en bredde på 1600 mm.

Gjengivelsene av resultatene foreligger som kurver.

I alle tilfeller dreier det seg om tetthetsmålinger av

fibrene på transportbåndet. Disse målingene gjøres med jevne mellomrom på tvers av båndet. De uttrykkes som prosentandel-er større eller mindre av middelverdien for hele bredden av prøven som er undersøkt.

Sagt på en annen måte, når det f.eks. på et gitt punkt angis en verdi på + 20%, er tettheten på floret på dette punktet 20% større enn middeltettheten beregnet over hele florets bredde.

I kurvene angir abscisseaksen den relative stilling av de forskjellige målepunkter i florets bredde. Som ordi-nat angis variasjoner i tettheten. Likeledes er stillingene og dimensjonene på skjermene E angitt. Disse angis i båndets målestokk ved en homotetisk projeksjon for enkelt å vise virkningen av skjermen på fiberfloret i den tilsvarende skyggen.

Eksemp_el_1_

I fig. 9a viser den stiplede kurven fordelingen av fibrene i fravær av skjerm. Man legger merke til at produktet har en total tetthet som er større enn middels i nærheten av sentrum av floret og følgelig en mindre tetthet på kantene, spesielt på den høyre kanten.

Denne fiberfordelingen er et bilde av den øyeblikke-lige fordeling. Men referansekurver fra andre prøver viser stabiliteten i denne fordelingen. Det er ved manglende jevnhet over lengre tidsrom som oppfinnelsen i hvert fall delvis gjør det mulig å rette på.

I det betraktede tilfelle, består et forsøk på å / "rette" fordelingen i å plassere to skjermer som vist i fig. 3, hver ved enden av fibreringsinnretningen. Bredden på hver skjerm er 25 mm.

Resultatet av denne modifikasjon i gasstrømmen før innføringen i konformatoren, vises i den heltrukne kurven. Den sentrale del som, i fravær av skjerm, får et overskudd av fibre, føres praktisk talt til middelverdien. Samtidig blir kantene bedre fordelt.

Kurven, som på en viss måte, viser fibermengden i

et tversgående snitt av floret er praktisk talt plan.

Ytterligere forbedringen kan oppnås ved å variere bredden på skjermene og eventuelt innføre andre skjermer.

De etterfølgende prøver, hvor resultatene tilsvarer figurene 9b, 9c og 9d har til formål å vise påvirkningen av forskjellige faktorer og spesielt antall, bredde og stilling av skjermene. Det dreier seg her ikke om å korrigere tettheten på fiberfloret, men å vise de muligheter for påvirk- ning som innretningen ifølge oppfinnelsen gir. Av denne grunn er ikke stillingen hos skjermen i disse prøver spesielt viktig. De er plassert omtrent i midtdelen. Driftsbeting-eIsene og den opprinnelige fordeling av fibrene, dvs. før skjermene plasseres, er den samme i alle tilfeller.

Kurve 1 er en referanse. Den viser fordelingen uten skjerm.

Eksemp_el_2

I fig. 9b tilsvarer kurve 2 plassering av en skjerm på 25 mm, kurve 3 plasseringen av to like skjermer symmetrisk på hver side av fibreringsinnretningen.

Som i det forangående eksempel, konstaterer man en økning av tetthet i fibrene i skjermens skygge. Virkningen som er synbar med en skjerm er svært markert når to skjermer er plassert vis-a-vis hverandre. Det synes som virkningen i dette tilfelle er større enn en enkel addisjon av virkningen av to skjermer plassert isolert. Uansett viser denne prøven en måte å modulere den lokale modifikasjon av strøm-men av fibre ifølge oppfinnelsen.

I den tilsvarende prøve i kurve 4 er skjermene plassert i en viss avstand fra trekkinnretningen slik som vist i fig. 3 for skjerm 15. I denne stilling er skjermene fjernet fra trekkgasstrømmen og virkningen er mindre. Økningen i tettheten av fibre er målbar, men mindre enn den som tilsvarer to skjermer plassert som i 14 i fig. 3.

Eksemp_el_3

De samme prøver som i eksempel 2 gjentas, men man benytter skjermer med en bredde på 40 mm. I fig. 9c, tilsvarer kurve 2 en enkel skjerm og kurve 3 to skjermer plassert like overfor hverandre.

På en enkel skjerm tilsvarer modifikasjonen den man kan påvise med en skjerm på 25 mm. Økningen i tetthet kan registreres over en mye større bredde.

Forskjellen er mer følsom ved anvendelsen av to skjermer. Sonen med økning i tettheten strekker seg ikke bare over en større bredde, men verdien av økningen er også større. Dette gjelder spesielt i kurve 4 som tilsvarer to skjermer fjernet fra trekkinnretningen.

For disse dimensjoner kan man konstatere at økningen i bredden for skjermen medfører enøkning i virkningen på trekkstrømmene og fordelingen av fibrene.

Eksemg<e>l_4

Prøvene som tilsvarer fig. 9d illustrerer det man tidligere har nevnt at skjermene som benyttes ifølge oppfinnelsen kan virke på induserte strømmer.

I dette tilfelle er det skjermer med en bredde på

90 mm som studeres.

Kurve 2 som tilsvarer nærværet av en enkelt skjerm viser en dobbel virkning. De to topper med økning i tetthet på fibrene tilsvarer omtrent kantene på skjermen, mens tettheten i sentrum er redusert.

Nærværet av en bred skjerm tilsvarer to skjermer med meget mindre dimensjoner plassert i en avstand fra hverandre. Det observerte fenomen kan kanskje forklares med deri hypo-tese som er gjengitt ovenfor og som er illustrert i figurene 4 og 5. Sugningen av fibrene forårsaket av virkningen av kanten virker ikke bare ved å trekke bort fibre fra sonen i nærheten på hver kant av skjermen, men også ved å forskyve fibre i midtsonen plassert bak skjermen.

Dette resultat kan sammenlignes med det man får med to skjermer på 90 mm. Dette er vist i kurve 3. I dette tilfelle ser man det samme som i kurven foran, nemlig et enkelt maksimum for tetthet omtrent i den del av sløret som korres-ponderer med midten på skjermene. Dette maksimum er meget uttalt sammenlignet med det forangående. Virkningene på kantene vil antagelig være dominert av en annen mekanisme selv om de finnes.

De som benytter hypotesen med fortynning av trekk-strømmen av induserte gasser, og at denne fortynning lokalt hindres ved nærvær av skjermen, kan man forklare resultatene av denne prøven.

Man kan anta at mangelen på likevekt som forårsakes

av skjermen på en enkel side av gasstrømmen som bærer fibrene, kompenseres av en øket tilførsel av indusert luft på den andre siden. I denne hypotesen, vil bare kantene av skjermen på grunn av turbulensvirkningen frembringe en økning av tettheten av fibrene, mens den delen som tilsvarer sentrum på skjermen vil praktisk talt være uforandret. Nærvær av to skjermer vil gjøre denne kompensasjon umulig og toppen for tettheten vil være mer markant når skjermene dekker en større overflate.

Uansett hvilken mekanisme som virker, har man sett

i eksempel 2, men også i eksempel 3, at virkningen av to skjermer alltid er større enn det dobbelte av virkningen med en skjerm.

De forangående prøver viser ekstreme modifikasjoner

av fordelingen av fibre. I praksis vil ujevnheter i fordelingen være mindre omfattende og anvendelse av skjermer med liten bredde vil være tilstrekkelig for å få en god fordeling av fibrene.

De industrielle produksjonslinjer omfatter vanligvis flere innretninger for å fremstille fibre i et enkelt fiberflor. Innretningene er plassert langs mottaksinnretningen på tvers av denne. Floret består derfor av et overlegg av fibre av forskjellige fibreringsinnretninger langs linjen.

I en typisk isolasjon kan man ha 6 - 12 innretninger for å fremstille fibre av den type som er beskrevet foran. I en viss utstrekning vil det store antall fiberlag statistisk sikre en bedre jevnhet i floret. Feil i et fiberlag vil proporsjonalt være mindre viktig i det fullstendige fiberflor. Anvendelsen av oppfinnelsen vil imidlertid være nyttig for å forbedre kvaliteten på produktet enda mer.

Ved en fullstendig produksjonslinje, påvises feilene etter at alle fiberlag er lagt på,f.eks. ved hjelp av lyd-bølger. Det er således en total korreksjon som normalt følger. Det er mulig å bare modifisere fordelingen av fibre i en av innretningene uten å ta hensyn til hvor ujevnhetene skriver seg fra eller den nøyaktige innretning. Det er også mulig ifølge oppfinnelsen å modifisere driften av flere innretninger som fremstiller fibre i produksjonslinjen.

Muligheten for å ga inn i en enkel innretning for fremstilling av fibre er spesielt interessant i det tilfelle hvor det dreier seg om en automatisering av korri-geringen av feil i tettheten. Man kan også begrense kom-pleksiteten i de mekaniske systemer som skal sikre bevegelsen av de enkelte skjermer.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av fiberflor ved trekking av smeltet materiale som omfatter dannelse av fiber (F) av materialet ved gjennomstrømning gjennom åpning-ene i en trådtrekker (2) , trekking av fibrene (F) ved hjelp av gasstrømmer plassert på hver side av materialet som trekkes inne i en trekkeinnretning som kanaliserer strålene i den generelle retning for strømningen av materialet, med-føring av omgivende luft ved utløpet av trekkeinnretningen (16), spredning av gasstrømmene som er dannet ved hjelp av en konformatorinnretning, hvor disse strømmer møter en mottaksinnretning (13) som er gjennomtrengbar for gass og som holder tilbake fibrene,karakterisert vedat sirkulasjonen av den induserte gass mellom fibreringsinnretningen 16 og konformatoren modifiseres lokalt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat modifikasjonen som foreslås tilsvarer en lokal begrensning av sirkulasjonen av den induserte luft.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller krav 2, hvor flere trukne fibre er satt på rekke og hvor trekkgassen som bærer fibrene danner et teppe,karakterisert vedat modifikasjonen av de induserte strømmer foregår langs minst en av overflatene av dette teppe i dens bane mellom trekkeinnretningen (16) og konformatoren.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3,karakterisert vedat modifikasjonen av de induserte strømmer finner sted på symmetrisk måte på hver side av teppet av trekkgass.

5. Innretning ifølge krav 1 eller krav 2, hvor flere fibre som trekkes er plassert på linje og hvor trekkgassen som bærer fibrene danner et teppe,karakterisert vedat modifikasjonen av de induserte strøm-mer finner sted i den ene enden av teppet av trekkgass.

6. Fremgangsmåte for fremstilling av fiberflor ved trekking av smeltet materiale som omfatter dannelse av fibre (F) ved strømning av disse gjennom åpningen i en trådtrekker (2), trekning av fibrene (F) ved hjelp av gasstrøm- mer plassert på hver side av materialstrømmene i det indre av en trekkeinnretning (16) som kanaliserer strålene i den generelle retning for strømningen av fibrene, medføring av omgivende luft ved utløpet av trekkeinnretningen (16), spredning av gasstrømmene som dannes ved hjelp av en konformatorinnretning hvor disse strømmer møter en mottaksinnretning (13) som er gjennomtrengbar for gass og som holder tilbake fibrene,karakterisert vedat man for lokalt å øke tettheten av fibrene på mottaksinnretningen (13) snur strømningsretningen for den induserte luft i sonen mellom.trekkeinnretningen (16) og konformatoren.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisert vedat den lokale snuing av strømningsret-ningen for de induserte strømmer oppnås ved passering av en eller flere skjermer (14, 15).

8. Innretning for fremstilling av et fiberflor ved trekking av smeltet materiale som omfatter en treådtrekker (2) som leverer fibre (F) av materialet, en trekkeinnretning (16) utstyrt med innretninger (5) for utsendelse av gass-stråler på hver side av fibrene (F) i et rom som er omsluttet av to vegger (8), en konformator som omfatter to vegger (11, 12) samt dirigerer gasstrømmene og sprer dem på tvers av et transportbånd (13) som er gjennomtrengbart overfor gass og hvor fiberfloret danner seg,karakterisertved at en eller flere skjermer (14, 15) er plassert i sonen mellom trekkeinnretningen (16) og konformatoren.

9. Innretning ifølge krav 8,karakterisertv e d at skjermen eller skjermene (14) er formet av plater som hviler på den ene side på konformatoren og på den andre side på fibreringsinnretningen (16).

10. Innretning ifølge krav 9,karakterisertved at.skjermen eller skjermene (14) er plassert langs overflatene på trekkeinnretningen og konformatoren.

11. Innretning ifølge krav 9,karakterisertved at skjermen eller skjermene er plassert minst i en endre av trekkeinnretningen og konformatoren.

12. Innretning ifølge hvilket som helst av kravene 8-11,karakterisert vedat skjermene er frem-stilt av flere elementære skjermer (17) plassert kant i kant.

13. Innretning ifølge krav 12,karakterisert vedat de elementære skjermer (17) er montert bevegelig langs hele bredden av den del av konformatoren som er i nærheten av trekkeinnretningen, hvor opprettelsen av de nødvendige skjermer sikres ved å føre frem eller trekke tilbake passende elementære skjermer.

14. Innretning ifølge krav 13,karakterisertved at bevegelsen av de elementære skjermer styres automatisk som en funksjon av signaler fra en detektor som kontrollerer fibertettheten i floret.