NO830047L - Fremgangsmaate og apparat til foring av dyr. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til foring av dyr

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte til samtidig foring

av en flerhet av dyr, spesielt svin, som kan bevege seg fritt innenfor den samme innhegning, idet for tilføres et antall separate foringsplasser svarende til antallet dyr i innhegningen.

Slike fremgangsmåter ved hvis hjelp det forsøkes å sikre

at alle dyrene i innhegningen eller grisebingen får hovedsakelig den samme mengde for, selv om de kan bevege seg fritt i innhegningen, er kjent f.eks. fra GB patentskrift 1 467 220 og fra søkerens egne ålment tilgjengelige britiske patentsøknad GB 2

056 837 A. Ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet i den nevnte patentsøknad, er det mulig å forlenge dyrenes eteperiode. Ved begge de kjente fremgangsmåter er der imidlertid visse be-grensninger med hensyn til den mulige forlengelse av eteperioden, idet noen av dyrene før eller siden vil bli utålmodige og være tilbøyelige til å skifte foringsplass når hastigheten av fortilførselen settes ned.

Det er vel kjent at de langsomtetende dyr utnytter foret bedre enn de som eter raskt, og at svin i sine naturlige omgivel-ser eter små mengder for over lange perioder.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer en fremgangsmåte

av den ovennevnte art som gjør det mulig å redusere hastigheten av fortilførselen til de respektive foringsplasser i en enda høyere grad enn hva som er mulig ved anvendelse av de ovennevnte fremgangsmåter, uten at selv de mest utålmodige dyr er tilbøye-lige til å skifte foringsplass.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen erkarakterisert ved

at minst en del av foret tilføres de separate foringsplasser på et tilførselssted på disse hvor dyret bare med vanskelighet kan ete foret, samtidig som dyret er istand til å krafse foret fra tilførselsstedet til et bedre etested på foringsplassen.

Det er funnet at det forhold at dyrene må krafse foret som til-føres de respektive foringsplasser, til et mere bekvemt etested, tilfredsstiller den naturlige tilbøyelighet som visse dyr, spesielt svin, har til å rote eller lete i forbindelse med etingen. Det forhold at dyrenes rote- eller letetilbøyelighet tilfreds-stilles, reduserer dyrenes etehastighet uten at de blir utålmo dige. Eteperioden.for en bestemt forrasjon kan på denne måte bli meget vesentlig forlenget sammenlignet med hva som kan oppnås ved hjelp av de kjente fremgangsmåter. Den grad som etetiden kan forlenges med, er i en viss utstrekning avhengig av struk-turen og sammensetningen av foret. Forsøk har imidlertid vist at eteperioden for et svin som veier 50 kg, kan økes til ca. 1 time for en normal forrasjon ved tre daglige foringsperioder.

Foret kan tilføres de respektive foringsplasser kontinuerlig eller intermittent i små porsjoner som kan være på en munnfull eller mindre. Uansett den måte som foret tilføres på, blir fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, like store formengder tilført de respektive foringsplasser for å sikre en hovedsakelig jevn vekst av dyrene. Fortilførselshastigheten bør imidlertid være justerbar, idet det er funnet at den maksimale eteperiode som kan oppnås ved bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, varierer i en viss utstrekning fra en gruppe dyr til en annen eller fra en innhegning eller grisebinge til en annen. Den lav-est mulige hastighet av fortilførselen kan lett fastlegges ved observering av dyrenes oppførsel etter hvert som tilførselshas-tigheten kontinuerlig nedsettes. Når der opptrer tegn på uro og skifte av foringsplass, er den laveste fortilførselshastighet nådd.

Foret kan tilføres som et ferdig blandet for, eller det kan tilføres dels som tørrfor, dels som væske. I det sistnevnte tilfelle kan tørrforet tilføres hver foringsplass på tilførsels-stedet, mens væsken kan tilføres direkte på etestedet. Alterna-tivt kan tørrforet og væsken tilføres hver foringsplass på separate tilførselssteder på denne. I dette tilfelle må dyrene ikke bare krafse eller rote foret over til etestedet, men også blande tørrforet og væsken, hvorved eteperioden blir ytterligere forlenget. Videre kan etingen på etestedet forsinkes ved hjelp av stasjonære eller bevegelige hindre som i seg selv gjør etingen vanskeligere. Disse hindre kan imidlertid også være slik utformet at de stimulerer dyrenes rote- og leteinstinkt, hvorved velværet og dermed også tålmodigheten av dyrene økes.

Oppfinnelsen skaffer også et apparat til bruk ved ut-førelse av den ovenfor beskrevne fremgangsmåte. Apparatet omfatter en flerhet av adskilte foringsplasser og fortilførsels-organer som er innrettet til å tilføre for til de respektive for ingsplasser. Apparatet ifølge oppfinnelsen erkarakterisertved at hver foringsplass omfatter et tilførselsparti som er utformet og/eller anordnet slik at dyrene bare med vanskelighet kan ete foret direkte fra dette parti, og et eteparti som er lettere tilgjengelig for dyrene enn tilførselspartiet, og som er slik utformet og anordnet i forhold til tilførselspartiet at dyrene kan rote foret fra tilførselspartiet til etepartiet av den samme foringsplass, og ved at fortilførselsorganene er innrettet til å tilføre minst en del av foret til tilførsels-partiet av den respektive foringsplass. Som beskrevet ovenfor blir det med et slik apparat mulig å tilfredsstille dyrenes naturlige rote- eller matleteinstinkt, hvorved det blir mulig å innstille fortilførselsorganene på en spesielt lav fortil-førselshastighet uten at dyrene blir utålmodige eller mister interessen for sin matningsplass.

I prinsipp kan fortilførselspartiet være anordnet på

et hvilket som helst nivå i forhold til etepartiet under forut-setning av at dyrene har en tilskyndelse til å krafse foret fra tilførselspartiet til etepartiet før de eter foret. Ved en foretrukket utførelsesform er imidlertid fortilførselspartiet anordnet på et høyere nivå enn etepartiet, og hver av foringsplassene kan da være slik utformet at foret automatisk føres ned på etepartiet når det krafses ut fra det mere uhensiktsmes-sig anbragte og/eller utformede tilførselsparti. Den nevnte uhensiktsmessige plassering av tilførselspartiet kan lettest oppnås ved at tilførsels- og etepartiene av hver foringsplass anordnes slik i forhold til hverandre at tilførselspartiet ligger lengst borte fra dyret i dettes normale etestilling. Tilfør-selspartiet kan således være anordnet innerst i etetroen, hvor det også kan danne en forhøyning i forhold til etepartiet av troen.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet under henvis-ning til tegningen. •Fig. 1 er et skjematisk perspektivriss som viser en ut-førelsesform av en tro for et apparat i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 er en modifisert utførelsesform av troen hvor

hver foringsplass omfatter to separate tilførselspartier.

Fig. 3 og 4 viser ytterligere utførelsesformer av troen,

henholdsvis uten 6g med hindre i etepartiene.

Tegningen viser forskjellige utførelsesformer av en tro

10 som utgjør en del av et foringsapparat, f.eks. for svin. På fig. 1 og 2 er matetroen oppdelt i adskilte foringsplasser 11

ved hjelp av skillevegger 12 og en bakvegg 13, mens de respektive foringsplasser på fig. 3 og 4 er dannet ved hjelp av en siksak-formet vegg 14. På fig. 1, 3 og 4 er bunnen av troen på hver foringsplass 11 oppdelt i et bakre tilførselsparti 15 og et eteparti 16 som er anordnet ved forkanten og på et lavere nivå. I den utførelsesform som er vist på fig. 2 er bunnen av troen oppdelt i to bakre, adskilte tilførselspartier 17 som er anordnet side om side, og et eteparti 16 som også er anbragt på

et lavere nivå enn tilførselspartiene 17.

Det foringsapparat som troen 10 anvendes i forbindelse

med, er også forsynt med fortilførselsorganer som er innrettet til å tilføre like store formengder til de forskjellige foringsplasser 11 kontinuerlig eller intermittent. Disse fortilførsels-organer kan f.eks. være en hvilken som helst av de typer som er beskrevet i det foran nevnte britiske patentskrift og den foran nevnte britiske patentsøknad. Foret kan således tilføres hver av foringsplassene gjennom fortilførselsrør 18 og 19, og røret 18

kan f.eks. være innrettet til å tilføre tørrfor, mens røret 19

kan være innrettet til å tilføre væske, f.eks. vann eller for-velling .

Under drift av apparatet ifølge oppfinnelsen blir tørrfor og væske kontinuerlig tilført gjennom fortilførselsrørene 18

og 19 til hver enkelt foringsplass med en egnet lav hastighet. Både tørrforet og væsken kan tilføres tilførselspartiet 15 eller

17 som angitt på fig. 1 og 2. Når foret tilføres, vil det være meget ubekvemt for dyret på den respektive foringsplass å ete foret direkte fra tilførselspartiet. Dyret vil derfor være til-bøyelig til å krafse eller rote foret ned i etepartiet 16 før

det eter foret. Dette tilfredsstiller dyrets naturlige rote-

eller matleteinstinkt, spesielt i tilfelle av svin, og dyret vil derfor ikke være tilbøyelig til å skifte foringsplass selv om foret tilføres med en spesielt lav hastighet. Når tørrforet og væsken tilføres adskilte tilførselspartier i form av fordyp-ninger anordnet side om side slik som i utførelsesformen på

fig. 2, må dyret rote både væsken og tørrforet ned i etepartiet 16 og blande bestanddelene på dette sted før de etes, hvorved eteprosessen blir ytterligere forsinket.

I den på fig. 3 viste utførelsesform blir væsken tilført direkte til etepartiet 16 gjennom tilførselsrørene 19, mens tørrforet tilføres tilførselspartiene 15. I de på fig. 3 og 4 viste utførelsesformer er tilførselspartiene 15 slik utformet at de ikke er lett tilgjengelige, ikke bare fordi de ligger bakerst, men også fordi de er begrenset av til hinannen støtende bakveggpartier 14 som danner en spiss vinkel med hinannen.

I en hvilken som helst av de utførelsesformer som er

vist på fig. 1-3, kan etepartiet 16 av hver foringsplass 11

være forsynt med ett eller flere hindre 20 som stimulerer rote-instinktet, og som kan ha form av forhøyninger, utragende par-tier eller vertikalt anordnede plater som f.eks. vist på fig. 4. Disse hindre kan være stasjonære, men de kan også være bevegelige, f.eks. svingbare om en vertikal akse. Slike hindre vil ikke bare fysisk forsinke eteprosessen, men vil også mentalt gi opphav til en reduksjon av etehastigheten, idet dyrene vil like å rote rundt slike hindre.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte til samtidig foring av en flerhet av dyr, spesielt svin, som kan bevege seg fritt innenfor den samme innhegning, idet for tilføres et antall adskilte foringsplasser (11) svarende til antallet dyr i innhegningen, karakterisert ved at minst en del av foret tilføres de separate foringsplasser 11 på et tilførselssted (15, 17) på disse hvor dyret bare med vanskelighet kan ete foret, samtidig som dyret er istand til å krafse foret fra til-førselsstedet til et bedre etested (16) på foringsplassen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at foret tilføres hver foringsplass kontinuerlig under en foringsperiode.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at foret tilføres hver foringsplass intermittent i små porsjoner under hver foringsperiode.

4. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at foret tilføres dels som tørrfor, dels som væske.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at tørrforet tilføres hver foringsplass på tilførselsstedet (15, 17), mens væsken tilføres på etestedet.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at tørrforet og væsken til-føres foringsplassen (11) på hvert sitt tilførselssted (17) på denne.

7. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at dyrets etehastighet på hvert foringssted (16) nedsettes ved hjelp av faststående eller bevegelige hindre (20).

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at dyrenes rote- og leteinstinkt stimuleres av hindrene (20).

9. Fremgangsmåte som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at foret tilføres hver foringsplass (11) med en hastighet som er tilstrekkelig lav til å stimulere dyrenes leteinstinkt og tilstrekkelig høy til å vedlikeholde deres interesse for å ete.

10. Apparat til bruk ved utførelse av fremgangsmåten ifølge et av de foregående krav, omfattende en flerhet av adskilte foringsplasser (11) og fortilførselsorganer (18, 19) som er innrettet til å tilføre for til de respektive foringsplasser, karakterisert ved at hver foringsplass (11) omfatter et tilførselsparti (15, 17) som er utformet og/eller anordnet slik at dyrene bare med vanskelighet kan ete foret direkte fra dette parti, .og et eteparti (16) som er lettere tilgjengelig for dyrene enn tilførselspartiet, og som er slik utformet og anordnet i forhold til tilførselspartiet at dyrene kan rote foret fra tilførselspartiet til etepartiet av den samme foringsplass, og ved at fortilførselsorganene (18, 19) er innrettet til å tilføre minst en del av foret til tilførselspartiet av den respektive foringsplass.

11. Apparat som angitt i krav 10, karakterisert ved at tilførselspartiet (15, 17) av hver foringsplass (11) ligger høyere enn etepartiet (16).

12. Apparat som angitt i krav 10 eller 11, karakterisert ved at tilførsels- og etepartiene av hver foringsplass er slik anordnet i forhold til hverandre at tilførselspartiet (15, 17) ligger lengst borte fra dyret i dettes normale etestilling.

13. Apparat som angitt i et av kravene 10-12, karakterisert ved at hver foringsplass (11) omfatter to adskilte tilførselspartier (17), og at fortilførsels-organene (18, 19) er innrettet til å tilføre tørrfor til det ene og væske til det annet av tilførselspartiene.

14. Apparat som angitt i et av kravene 10-13, karakterisert ved at et eller flere hindre (20) til stimulering av dyrenes roteinstinkt er anordnet på etepartiet (16) av hver foringsplass (11).

15. Apparat som angitt i krav 14, karakterisert ved at hindrene (20) er bevegelige .