NO830093L - Dyrestroe og dyreavl. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår dyrestrø og pass av dyr

i sin alminnelighet. Oppfinnelsen er særlig, men ikke ute-lukkende, anvendbar på strø for fjærkre innbefattende broiler-høns, unghøns og kalkuner, og er også anvendbar på dyrestell i sin alminnelighet, innbefattende hester, melkekveg og griser.

Strømaterialet som anvendes for fjærkre og andre små dyr, kan anta en rekke forskjellige former, idet trespon er et populært og billig materiale. For større dyr som hester, er halm det mest vanlig anvendte strømateriale. Slike kjente strømaterialer lider av en rekke praktiske ulemper ikke minst av at infeksjon overføres ved slike materialer til de angjeldende dyr. Således kan gjenværende pesticid eller bakterier som er blitt igjen i halm, ha en toksisk virkning på dyr for hvilke der anvendes halmstrø, mens pesticider eller fungicider anvendt for spraying av felt eller stående tømmer,, kan være tilstede i trespon og bevirke problemer som dieldrinforgiftning av fjærkre hvor slikt strømateriale anvendes .

Foreliggende oppfinnelse fremskaffer en fremgangsmåte for strøing av dyr under anvendelse av et materiale som kan anvendes generelt for både store og små dyr og som er i det vesentlige giftfritt og i det vesentlige ikke-underholdende for bakteriell vekst.

Generelt angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for strøing av dyr som omfatter å fordele på et rent gulv av et strøinnelukke et lag av adskilte små biter av absorberende, ikke-toksisk papirark av fordelte størrelser og tillate strømaterialet å bli forurenset med dyreékskrementer før det tilsølte strømateriale fjernes fra innelukket, og hvor størrelsesfordelingen av papirstykkene er slik at stykkene stivner og danner en overflateskorpe eller kake på et tidlig anvendelsesstadium og senere brekker opp i et lettsmuldrende materiale.

Avispapir er ideelt egnet som papirarket i strø-materialet da det er betrykket med trykksverte som er i det vesentlige ugiftig, og det er også meget absorberende.

Ved påbegynnelse av strøingen av dyr ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse ville et lag av strømateriale typisk bli fordelt jevnt på gulvet av innelukket med en tetthet på 0,4 - 1 kg/m 2. Den nøyaktige spredningstetthet som anvendes, vil avhenge av naturen av dyrene som strøes, dyretettheten i innelukket, og de klimatiske betingelser både inne i og utenfor innelukket. Strømaterialet kan inneholde papir skåret i firkanter, papirstrimler eller en blanding av papir i firkanter og strimler.

Den systematiske anvendelse av oppdelt absorberende papirstrømateriale ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gir en rekke praktiske fordeler innbefattende: a) gode termiske isolasjonsegenskaper; b) høy absorbens; c) frihet for giftighet; d) strømaterialet er ikke underholdende for bakterie-vekst; e) relativ økonomi ved anvendelse sammenlignet med tradisjonelle strømaterialer; f) relativ frihet for støv ved anvendelse sammenlignet med tradisjonelle strømaterialer, og

g) lett å håndtere.

Lettheten ved håndtering, av strømaterialet stammer

bl.a. fra det forhold at det er meget absorberende og lett å behandle. Det forhold at det tilsølte strømateriale er lettsmuldrende efter anvendelse, letter fjernelsen, enten stykkevis eller totalt, og det erstattes med friskt strø-materiale efter behov. De lettsmuldrende papirstykker av det tilsølte strømateriale brytes lett opp, og det kan ikke være nødvendig å kompostere det dannede gjødselimpregnerte strømateriale. Følgelig kan det tilsølte strømateriale spres direkte på jorden som gjødsel, eller innføres i andre kom-poster for å dra nytte av dets gunstige egenskaper.

Et betraktelig nedsatt forbruk av papir-strømateriale kan oppnåes hvis dyrene ligger på et eksisterende underlag av løst, ikke-toksisk, absorberende materiale som papirstykker, høvlspon, halm eller sagmugg. I dette tilfelle blir det eksisterende strømateriale når det er tilsølt, dekket av et toppmateriale bestående av biter eller små adskilte stykker av absorberende ikke-toksisk papirark. Avispapir er et ideelt egnet papir til dette formål, som tidligere nevnt.

Ved å anvende et topp-dekklag i henhold til foreliggende oppfinnelse kan varigheten av dyrestrølaget økes betraktelig, med et minimalt forbruk av rent strømateriale, da topplaget av strømateriale vanligvis ville bli anvendt i en meget mindre tykkelse enn det opprinnelige strø. Eksempelvis når høns oppdrettes i hønsehus, ville det opprinnelige rene strømateriale vanligvis vare for hele oppveksttiden av et kull fugler fra daggamle kyllinger (typisk 4 9-56 dager). Ved utløpet av denne kull-periode kan strømaterialet fjernes og hønsehuset gjøres rent og sterilt før innføringen av et nytt kull på friskt strø. Skjønt fullstendig erstatning av strø-materialet efter avslutning av hvert kull kan være den foretrukne praksis, kan det av og til være ønskelig å produsere mere enn ett kull uten fullstendig erstatning av strø-materialet. Det har vist seg at dette kan oppnåes tilfredsstillende hvis et topplag av rene småstykker av absorberende papir påføres på det anvendte strømateriale efter avslutning av et fjærkrekull, og før innføring av et nytt kull. Det foretrukne materiale for toppstrøet er oppskåret absorberende papir som er blitt delt i små stykker med tilfeldig lengdefordeling.

Papirstykkene som danner strøet anvendt i foreliggende oppfinnelse, omfatter fortrinnsvis papirstrimler med forskjellig, tilfeldig fordelte lengder. Strimlene bør ha en bredde av størrelsesorden 5-40 mm og lengde mellom 5 og 120 mm.

Størrelsesfordelingen av papirstykkene bør ideelt være i området 3 cm 2 til 16 cm 2. For de beste resultater bør papirstykkene omfatte, strimler med en bredde mellom 5 og 40 mm og en størrelsesfordeling slik at minst 5% av strimlene har lengder innen hvert av de tre følgende områder:

(a) 0,1 mm-20 mm; (b) 20 mm-60 mm og (c) 60.mm og over.

De minste partikler, i størrelsesområdet (a), bidrar ved den tidlige nedbrytning og oppbrytning av den første skorpe eller kake som dannes på overflaten av strølaget. Partiklene av mellomstørrelsesområdet (b) bistår ved spredningen og dekningen av strømaterialet, fremmer dannelsen av luftlommer som gir termisk isolasjon og gir strølaget spenstighet og fjæring. De største partikler i størrelsesområdet (c) sikrer stabilitet av underlagsmaterialet ved anvendelse. Disse partikler i form av strimler, har en bindende virkning, mot-står uønsket bevegelse av strømaterialet, og bidrar videre til den termiske isolasjon som fåes ved materialet.

Den ovennevnte størrelsesfordeling av papirstykkene som danner strømaterialet, er vel egnet for å oppdrette de fleste typer fjærkre. For noen typer fjærkre og andre intenst oppdrettede dyr kan noen avvikelse fra den angitte størr-elsesf ordeling være ønskelig. Eksempelvis kan papirstrøet bestå overveiende av strimler, med en lengde i området (a) mellom 0,1 mm og 20 mm, mens for andre anvendelser kan lengdeområdet på 20 mm til 120 mm være overveiende. Anvendelsen av papirstykker av de : nevnte fordelte størrelser har vist seg å være tilfredsstillende, særlig i hønsehus, da partiklene bibeholder sin absorpsjonsevne gjennom hele an-vendelséssyklusen, under oppvisning av de omtalte bruksegen-skaper.

Ved anvendelse av oppdelt papir som dyrestrø ville

den vanlige fordeling av materialets tetthet på gulvet i dyrehuset normalt være mellom 0,4 og 1,0 kg/m 2. Ved påføring som et topplag ville det samme materiale bli spredd til en densitet på 0,2-0,6 kg/m 2, idet den virkelige dybde av det anvendte topplag ville være avhengig av de lokale klimatiske betingelser.

Påføringen av et topplag av absorberende papirstykker kan forøke effektiviteten og arbeidslivet av eksisterende dyrestrø og avfall enten disse er av den tradisjonelle type (f.eks. halm eller trespon) eller av den syntetiske type som kunstig halm eller papiravfall. Noen av de bemerkelses-verdige fordeler ved anvendelse av papirstykker som strø-materiale er materialets relative støvfrie og luktfrie egenskaper, og dets sterilitet, idet materialet har vist seg å være effektivt selv når det anvendes som et tynt topplag på den beskrevne måte.

Strørnetoden ifølge foreliggende oppfinnelse er anvendbar på alle sektorer av dyrepass og omfatter hester, slakte-kveg, melkekveg, griser, sauer, kaniner og fugler generelt.

Ventilasjon og luftavtrekk er meget viktig ved det inténsive oppdrett i lukkede områder for fjærkre, som broiler-høns, slaktehøns og kalkuner.

Ved den tradisjonelle metode for intensivt oppdrett i fjærkrehus anvendes strømaterialer som trespon, sagmugg, hakkels og blandinger av disse. Som følge av dette blir atmosfæren i fjærkrehus, særlig broiler-hønsehus, tykk av støvpartikler og ammoniakkgass. For å forhindre at farlige konsentrasjoner av støv og ammoniakk oppstår, er det nød-vendig å åpne side- og topp-luftventiler i hønsehuset gjennom hvilke frisk luft trekkes inn som følge av styrt uttrekning av forurenset luft.

Anvendelsen av det konvensjonelle styrte ventilasjons-system i hønsehus er meget kostbar i vintermånedene eller i våte sesonger, og øker dessuten risikoen for sykdom i fjærkreet. De høye omkostninger skyldes det forhold at den varme, forurensede luft trekkes ut av huset og erstattes med frisk, kold luft som oppvarmes slik at en kontinuerlig ener-gitilførsel er nødvendig for å opprettholde en ønsket jevn temperatur i huset. Hvis.den kolde luft som trekkes inn i huset dessuten er mettet med. vann, vil blandingen av denne luft med den varme luft som allerede er tilstede i innelukningen, føre til kondensering av vanndråper som slår seg ned på strømaterialet. Som følge av dette kreves enda mere oppvarmning for å tørre strømaterialet. Et videre problem er at det våte strømateriale øker risikoen for sykdommer i fjærkreet da det utsetter fuglene for risikoen for alvorlig blære- og sårdannelse på brystet.

Anvendelsen ifølge, foreliggende oppfinnelse av toxin-frie absorberende papirstykker som strømateriale i fjærkre-innelukker nedsetter graden av førnevnte problemer. Papirstrømaterialet, særlig i den her beskrevne størrelses-fordeling, har et meget lavt støvinnhold, og dets høye absorberingsevne fører til betraktelig nedsatt frigjørelse av ammoniakkgass da strømaterialet blir fast ved anvendelse. Som en følge herav har atmosfæren i et fjærkrehus forsynt med papir-strømaterialet ifølge oppfinnelsen meget lavere arbeidsnivåer av støv og ammoniakkgass, og ventilasjonen og avtrekningen av luft er mindre kritisk viktig enn til-fellet er ved anvendelse av tradisjonelle strømaterialer.

Det har vist seg at i praksis kan broiler-høns som oppholder seg på papirstrømaterialet ifølge foreliggende oppfinnelse i et hus med en gulvflate på 900 m 2, ventileres tilstrekkelig med to eller tre uttrekningsvifter jevnt fordelt i huset og uten behov for å åpne luftventilene i det hele tatt, i det minste under den første kritiske periode av levetiden for broiler-høns. Dette har straks fordeler med hensyn til husets energiforbruk, særlig under vintermånedene, og med hensyn til fuktighetskondensasjonen i huset. Det har vist seg at med ikke mere enn tre uttrekningsvifter i arbeide, kan tilstrekkelig frisk luft komme inn i huset gjennom naturlige åpninger rundt luftventilene og dørene for å erstatte den uttrukne luft, uten fullstendig erstatning av atmosfæren i huset.

I henhold til et annet trekk ved foreliggende oppfinnelse fremskaffes derfor en metode til oppdretting av fjærkre eller andre dyr ved hvilke unge dyr anbringes i en inne-lukning med lukkbare luftventiler på et lag av små stykker absorberende ikke-toksisk papirmateriale med et område av forskjellige størrelser som får lov til å bli tilsølt med ekskrement, idet størrelsesfordelingen av papirstykkene er slik at stykkene stivner og danner en overflateskorpe eller kake på et tidlig anvendelsesstadium og senere brekker opp i et lettsmuldrende materiale i løpet av i det minste en begynnende vekstperiode, i løpet av hvilken luftventilene er lukket, idet ventilene åpnes efter den første vekstperiode.

Ved den spesielle anvendelse av fremgangsmåten for å oppdrette fjærkre, oppholder, kyllingene seg på papirstrø-materialet med luftventilene lukket i en første vekstperiode på 4 uker. Denne periode er kritisk for å sikre sykdomsfri oppdretting av kvalitetsfugler, og det har vist seg at en meget forbedret vektøkning og matoverføringshastigheter opp nåes. Efter den første vekstperiode vil luftventilasjonen av innelukningen vanligvis økes progressivt.

Den følgende beskrivelse refererer seg til anvendelsen av absorberende papirstykker, ideelt avispapir, som strømateriale for oppdretting av forskjellige dyr, uten hensyn til om topp-bestrøingsmetoden anvendes eller ikke.

Ved anvendelse av strimler eller stykker av avispapir som strømateriale for fjærkre, særlig broiler- eller slaktehøns, blir strømaterialet først spredd jevnt på gulvet av et beboelsesområde hvor oppvarmning anvendes for å opprettholde en temperatur på ca. 27°C-33°C og daggamle kyllinger så innføres. Efter ca. 3 til 5 dager, eller av og til så lenge som 7 dager, opptrer en skorpedannelse eller kakning på overflaten av strømaterialet. Denne første skorpedannelse eller kakning er ikke skadelig, da det har vært vist at de endelige kulltilstander og graderingstall for de erholdte fugler er betraktelig forbedret sammenlignet med dem for fugler oppdrettet på tradisjonelle strømaterialer.

Efter ca. 18-28 dager, avhengig av temperaturen som opprettholdes i fjærkrehuset, vil den første skorpedannelse eller sammenbakning dannet av strømaterialet, begynne å brekkes opp, fulgt av utviklingen av varme. Denne bakterielle virkning eller prosess vil fortsette å inntre gjennom beboelsesperioden av innelukningen ved at fjærkrekullet be-virker en effektiv nedbrytning av det kakede ekskrement-holdige strømateriale, som er mer eller mindre kornformig. Ved slutten av. fjærkre-oppvekstperioden vil det ekskrement-holdige strømateriale være nedbrutt til et relativt tørt, kornformig, oppbrytbart materiale som er meget effektivt som gjødsel, og som tilsetning til komposthauger.

I løpet av perioden med bakteriell virkning eller arbeide, holder den aerobe virkning av bakteriene oppholds-rommet ved en noe høyere temperatur enn den normale, typisk 24°C, sammenlignet med den vanlige temperatur på ca. 22°C. Denne forhøyede temperatur innebærer ikke en øket energi-bruk for oppvarmning av innelukningen, da varmen genereres ved den bakterielle virkning i strømaterialet. Tvert imot kan varmetilførselen til innelukningen nedsettes på grunn av den interne dannede varme som skyldes bakterievirkningen.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet ytterligere ved eks-empler, med spesiell referanse til tre forskjellige typer av dyreoppdrett.

Hønseoppdrett

Begynnende med et tørt, rent hønsehus spres et strø dannet av strimler eller stykker av avispapir eller annet ikke-toksisk absorberende papir jevnt på gulvet av huset. Spredningstettheten vil være avhengig av befolkningstett-heten av hønsehuset og de klimatiske betingelser, men i et typisk tilfelle Ville det være ca. ,0,8 kg/m 2. I noen tilfeller kan så lite som 0,4 kg/m 2 anvendes med tilstrekkelige resultater, mens i andre, tilfeller kan en strøfordeling på 1,2 kg/m 2 være tilrådelig. Strømaterialet, i form av jevnt blandede strimler av absorberende papir av forskjellig lengde, bør rystes ut omhyggelig og spres jevnt på gulvet av innelukningen. For en spredningstetthet på 0,8 kg/m 2ville gjennomsnittsdybden av det dannede strømateriale typisk være 4-5 cm.

Når strømaterialet er fordelt i hønsehuset, innføres et kull av daggamle kyllinger til oppdretningsområdet som tidligere beskrevet. Skorpedannelsen eller sammenbakningen av det fordelte strømateriale, som kan inntre mellom 3 og 7 dager efter innføring av kullet, vil ha den effekt at bionedbrytningen av det ekskrement-mettede strø fremmes,

som tidligere beskrevet, ved kontinuerlig tilføring til strømaterialer av ekskrementer fra hønsene, inntil det sammenbakede ekskrementmettede strø, ved slutten av hønse-vekstsyklusen, er nedbrutt ved bakterievirkning til et relativt tørt, granulært, oppsmuldrende materiale.

I noen tilfeller innføres et nytt kull i hønsehuset uten å fjerne det anvendte strø fra et foregående kull.

I dette tilfelle påføres et toppskikt av nytt strø på toppen av det gamle strø, under anvendelse av den samme metode som beskrevet ovenfor. Den optimale mengde av papirstrø for anvendelse på denne måte ville være mellom 0,4 kg/m2

og 0,9 kg/m<2>.

En av grunnene til anvendelsen av. oppkappet eller oppstrimlet avispapir eller annet absorberende papir som dyrestrø på den ovenfor beskrevne måte, er den forbedring som derved oppnåes med termisk isolering av fjærkrehuset. En annen grunn er fremmingen av hønsevekstomgivelsene ved å redusere støvnivået som vanligvis frembringes av andre strø-materialer, og således fremmer god foromdannelse. Ved anvendelse av et ikke-toksisk oppstykket eller oppstrimlet papirmateriale unngåes innføringen av eventuelle toksiske elementer i strøet, og nedsetter betraktelig risikoen for dødelighet eller forurensning av hønseflokken. På grunn av partikkelstørrelsen: og formen av strømaterialet blir dessuten fuglene.ikke i praksis fristet til å spise strømaterialet, hvilket kan hende når det vanlige trespon eller sagmugg anvendes som strø, og det er følgelig mindre fare for at fuglene spiser slikt strø istedenfor det gitte for.

En del av teknikken ved oppfinnelsen som kan sikre vellykkede resultater ved anvendelsen av oppstrimlet eller oppkappet papirstrømateriale for oppdretting av fjærkre, er ved opprettholdelsen av korrekt ventilasjon og konstant temperatur. Den optimale omgivelsestemperatur bør være mellom 22° og 24°C efter at fuglene er.3 uker gamle, da dette fremmer tilstrekkelig bakteriell nedbrytning av strøet.

Den anbefalte.spredningstetthet av det oppstrimlede papirstrø er viktig i praksis for å bevirke de korrekte betingelser for den aerobe nedbrytning av materialet under anvendelsen. Hvis strøet spres for tett, vil fuktigheten som inneholdes i og avsettes på strøet, absorberes for dypt for effektiv atmosfærisk.virkning, og strøet vil ikke ut-tørres tilfredsstillende. Dessuten begynner den bakterielle virkning ikke effektivt hvis strøet forblir for fuktig. Under den første del av den bakterielle virkning, efter at fuglene er ca. 3 uker gamle, bør temperaturen i innelukningen holdes mellom 22° og 24°C for å sikre at den bakterielle virkning fortsetter effektivt slik at strøet, mot slutten av hønsékull-beboelsestiden, er uttørret effektivt uten behov for å tilføre ytterligere ekstern varmeenergi.

Melkekveg- behandling

Melkekveg, når de bor i båser, er. tilbøyelig til å

lide av jurbetennelse når de ligger på tradisjonelt strø-materiale som halm. Når oppslemningssystemer anvendes i forbindelse med fjøs, er dessuten slike systemer tilbøyelige til tilstopning når tradisjonelle strømaterialer anvendes.

Anvendelsen av oppstrimlet eller oppkappet absorberende papir som strømateriale i henhold til foreliggende oppfinnelse har vist seg å øke betraktelig bekvemmeligheten ved anvendelse av slikt strømateriale, mens det også nedsetter forekomsten av jurbetennelse. Papirstrømaterialet er dessuten lett godtagbart for anvendelse med pumpene forbundet med oppslemningssystemer.

Melkekveg-båser har vanligvis et gulv med en svak hel-ning for drenering av. urin og ekskrementer mot en drenerings-kanal. Ved anvendelse av oppkappet eller oppstrimlet absorberende papir som strømateriale i henhold til oppfinnelsen bør strøet fordeles jevnt i båsene, med en gradert fordeling slik at en større dybde av strøet ligger ved den øvre ende av det hellende gulv i hver bås. Det tynnere lag av strømateriale vil da ligge ved den ende av båsen hvor bakdelen av dyret vanligvis står. Eftersom strømaterialet blir tilsølt, er det ganske enkelt å trekke mere utilsølt materiale fra den øvre ende av båsen.mot den bakre ende, og på denne måte bør en begynnelsestilføring av papir-strø-materialet vare inntil 10 dager før det kreves ny tilføring.

I et typisk melkekveg-fjøs ville en 25 kg balle av oppkappet eller oppstrimlet papir gi strø for 10 til 18 båser.

I kaldt vær, eller når kveget holdes i fuktige hus,

kan mengden av strømaterialet måtte økes med 100 til 200%,

og kan kreve -.hyppigere fornyelse.

Anvendelsen av det absorberende oppstrimlede eller oppkappede papir som strømateriale for melkekveg fører til renere, sunnere og tørrere betingelser. Da strømaterialet dessuten er i det vesentlige sterilt, er anvendelsen av dette strømateriale mere hygienisk enn anvendelsen av tradisjonelle strømaterialer som halm. Videre forenkles behand-lingen av melkekveg ytterligere ved anvendelsen av papir strømaterialet sterkt og gjøres mere økonomisk på grunn av den større kontroll med avfall og den nedsatte risiko for tilstopning av de tilhørende oppslemningssystemer..

Strømaterialer for hester

Anvendelsen av oppstrimlede og/eller oppkappede absorberende papir-strømaterialer i henhold til foreliggende oppfinnelse er gunstig for strøing og oppstalling av hester, ponnier og hestelignende dyr generelt.

Hester er tilbøyelige til å få pusteproblemer, som antaes å være bevirket av et allergent støv som pustes inn fra det konvensjonelle strømateriale (halm og trespon).

Det har vist seg at hester som lider av respirasjons-problemer, vanligvis viser tegn på forbedring når de strøes med det relativt støvfrie og ikke-toksiske strø som dannes ved oppstrimling eller oppkapping av avispapir som beskrevet nedenfor.

Anvendelsesmåten for strømaterialet i henhold til oppfinnelsen for anvendelse med hestelignende dyr bør ideelt være som følger. Strøområdet, stall.eller boks, bør først renses fullstendig for tidligere avfall og rengjøres. Ideelt, men ikke nødvendigvis, bør hele området spyles med vann og få lov til å tørre. Et strøskikt dannes ved å fordele jevnt på gulvet i stallen eller boksen et.strømateriale bestående av blandede lengder av. oppstrimlet eller oppkappet avispapir eller annet absorberende ikke-toksisk papir, idet papirstykkene skilles, enten for hånden eller med en høygaffel for å bryte opp eventuelt sammenpressede bunker av papirbiter. For en typisk hesteboks eller stall ville et tilstrekkelig strølag dannes av ca. 75 kg papirstrømateriale.

For å redusere muligheten for at hesten "går" strøet ut av boksen eller stallen kan et lite bord anbringes ved inngangen til boksen eller stallen slik at hesten må løfte sine ben. når den går inn i eller forlater boksen eller stallen.

Ved den første.fordeling av papir-strømaterialet kan strølaget hopes opp noe (som med tradisjonelle strømaterialer) på sidene av boksen eller stallen for å virke som en barriere for å forhindre hesten i å rulle på ryggen mot veggene av boksen eller stallen, hvis hesten har en tilbøye-lighet til å "kaste", dvs. hvis den har vanskeligheter med å gjenvinne sin stående stilling uten bistand.

Efter anbringelsen av strømaterialet i hestens boks eller stall vil det daglige tilsyn bestå i å fjerne ekskrementer og eventuelt fullstendig gjennomtrukket eller vått strømateriale, og erstatte det med friskt strømateriale efter behov. Gjennomtrukket eller fuktig strømateriale behøver ikke å fjernes da det effektivt tørres ut under fortsatt anvendelse. Foruten å rengjøre strømaterialet hver dag bør strømaterialet vendes daglig for å unngå en eventuell oppbygning av ammoniakk under.overflaten av strø-materialet, og fremme tørring og lufting av strømaterialet.

I løpet av dagen når hesten er av strømaterialet eller boksen eller stallen er ubesatt, kan strømaterialet sopes til en side av boksen eller stallen, hvilket gir effektiv vending og lufting av materialet. For en typisk hest vil den daglige fornyelse av tilsølt strømateriale antagelig utgjøre 12-25 kg friskt strømateriale pr. uke.

Anvendelsen.av oppstrimlet eller oppkappet absorberende papir-strømateriale som underlag for hester i henhold til oppfinnelsen har vist seg å være effektiv med hensyn til diettkontroll, da det absorberende oppstrimlede eller oppkappede avispapir som anvendes som strø, ikke er appetitt-vekkende hos hester, de vil ikke være tilbøyelige til å spise av sin seng, som enkelte gjør, og således blir deres appetitt for deres egentlige f6r uforminsket. Videre fordi strømaterialet er ikke-toksisk og praktisk talt sterilt, vil eventuelle små avgnidninger som kan inntre i hoven eller hasen hos en hest,, ikke overføres gjennom strømaterialet slik at materialet derfor er praktisk effektivt for anvendelse med syke eller konvalesente hester.

Det tilsølte strømateriale er, efter anvendelse av hester, og som er rikt på hestegjødning, ideelt egnet som et generelt gjødningsmiddel. Papirmaterialet som er blandet med ekskrementene, brytes lett ned i jorden, sammenlignet med tradisjonelle trefiberbaserte strømaterialer som halm eller spon, da ligninfibrene i papiret effektivt skilles under papirfremstillingsprosessen.

Griseoppdrett

Det oppstrimlede og/eller oppskårne absorberende papir-strømateriale beskrevet her, har vist seg gunstig for anvendelse ved oppdrett av griser. Griser oppdrettet på strømaterialet, er tilbøyelige til å leke med papirstykkene og er mindre tilbøyelige til å slåss med hverandre. Dessuten betyr den gode termiske isolasjon som fåes av strø-materialet, at energiforbruket for oppvarmning av strø-arealet kan reduseres betraktelig.

Claims (18)

1. Fremgangsmåte ved strøing av dyr,karakterisert vedat det omfatter fordeling, på et rent gulv, av en strøinnelukning, av et lag av separate små stykker av absorberende ikke-toksisk papirark av fordelt størrelse, og tillate strømaterialet å bli til-sølt med dyreekskrement før det tilsølte strømateriale fjernes fra innelukningen, idet størrelsesfordelingen av papirstykkene er slik at stykkene kleber seg sammen og danner en overflateskorpe eller kake på et tidlig anvendelsesstadium og senere brytes opp til et lettsmuldrende materiale.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat laget av strømateriale fordeles jevnt på gulvet av innelukningen med en tetthet på 0,4-1,0 kg/m 2.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat strømaterialet efter-lates in situ, før borttagelse, i et tidsrom på ca. 28 dager, for å tillate skorpedannelse og bakning til å inntre først, fulgt av oppbrytning av det skorpede eller sammenbakede materiale ved dannelse av varmen fra bakterievirkning.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, for strøing av fjærkre,karakterisert vedat temperaturen i innelukningen holdes mellom 27° og 33°C efter innføring av hønsene og senere reduseres i trinn til i det vesentlige 22°C-24°C, som passer for opprettholdelse av tilstrekkelig tørring av avfallet under anvendelse.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4,karakterisert vedat minst noen av papirstykkene omfatter strimler med en lengde i det vesentlige lik deres bredde.

6. Fremgangsmåte .ifølge krav 1-5,karakterisert vedat papirstykkene innbe-fatter strimler med forskjellige lengder vilkårlig fordelt.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5 eller 6,karakterisert vedat papirstrimlene har en bredde av størrelsesorden 5-40 mm og lengder mellom 5 mm og 120 mm.

8. Fremgangsmåte ifølge krav. 5 eller 6,karakterisert vedat i det vesentlige 1% av de oppkappede papirstrimler har lengder mellom 100 mm og 120 mm.

9. Fremgangsmåte.ifølge krav 1-8,karakterisert vedat stykkene av papir 2 2 har en størrelsesfordeling i området 3 cm til 16 cm .

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1-9,karakterisert vedat de absorberende papirstykker blandes med en del relativt ikke-absorberende ikke-toksisk papir og/eller kartong.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1-10,karakterisert vedat laget av absorberende papirstykker påføres som et topplag som dekker et eksisterende tilsølt strø av et løst, ikke-toksisk absorberende materiale.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisert vedat toppstrølaget spres over det eksisterende tilsølte strølag til en densitet på 2

0,2-0,6 kg/m .

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1-12,karakterisert vedat papirstykkene er fremstilt fra avispapirark.

14. Fremgangsmåte ved oppdretting av fjærkre eller andre dyr hvor unge dyr er anbrakt i et innelukke med lukkbare luftavtrekk,karakterisert vedat dyrene anbringes på et lag av små stykker absorberende ikke- toksisk papirark med et område av forskjellige størrelser som tillates å bli tilsølt med ekskrement, idet størrelses-fordelingen av papirstykkene er slik at stykkene kleber seg j sammen og danner en overflateskorpe eller kake på et tid lig anvendelsesstadium og senere brekkes opp til et lettsmuldrende materiale i løpet av den første vekstperiode, i løpet av hvilken luftventilene er lukket, idet ventilene åpnes efter den første vekstperiode.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, spesielt for oppdretting av fjærkre,karakterisert vedat kyllinger er anbrakt på papirstrøet med luftventilene lukket i en begynnelses-vekstperiode på 3-5 uker.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1-15,karakterisert vedat papirstykkene omfatter strimler med en bredde av størrelsesorden 5-40 mm og minst 5% av strimlene har lengder innen hver av de følgende områder: 0,1 mm-20 mm; 20 mm-60 mm og 60 mm og derover.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1-16,karakterisert vedat papirstykkene består overveiende av strimler med en bredde mellom 5 og 40 mm og en lengde mellom 0,1 og 20 mm.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1-16,karakterisert vedat papirstykkene består overveiende av strimler med en bredde mellom 5 og 40 mm og en lengde mellom 20 og 120 mm.