NO830356L - Tak- eller veggtekning samt monteringsorgan for en takrennebrakett - Google Patents

Description

Tak- eller veggtekning samt monteringsorgan for en takrenne brakett.

Oppfinnelsens bakgrunn.

Den foreliggende oppfinnelse angår en tak- eller veggtekning laget av platemateriale og omfattende skiftevis bredere og smalere strimler hvis utadvendte sider er henholdsvis konkave og konvekse, og som har i hinannen inngripende foldede langsgående randsoner, samt festeorganer til å fastgjøre tekningen til et bærende underlag.

Fra dansk patentskrift nr. 134 789 er der kjent en taktekning av denne art hvor tverrsnittsprofilet av de konkave strimlers randsoner er U-formet, mens de konvekse strimlers profil er C-formet. For sammenføyning av tekningen blir hver konveks strimmel overført glidende på langs til inngrep med to tilgrensende konkave strimler med hver av sine randsoner liggende mellom benene av den U-formede randsone av en konkav strimmel. De konvekse strimler tjener til å skaffe en vanntett forbindelse mellom de konkave strimler, som i henhold til pa-tentfremstillingen blir festet til et bærende underlag på

en konvensjonell måte som ikke er beskrevet i detalj.

Resymé av oppfinnelsen.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er en tak- eller veggtekning av den ovenfor angitte artkarakterisert vedat tverrsnittsprofilet av de konkave strimlers langsgående randsone er S-formet og omfatter et indre parti som grenser til strimlens midtparti og er krummet mot den konkave side av midtpartiet og har en første krumningsradius, et mellomparti som er krummet i den motsatte retning og har en annen mindre krumningsradius, samt et ytterparti med en tredje krumningsradius større enn den første;

at festeorganene er stort sett U-formede braketter som hver har et stegparti festet til underlaget og to sideflenser hvis frie randsoner er profilert komplementært til randsonene av de konkave strimler og er trukket innover mot U'ens midtlinje ved overgangen til det tilgrensende parti av den respektive sideflens;

at de konvekse strimlers randsoner er profilert komplementært

til mellom- og ytterpartiene av de konkave strimlers randsoner; og at bredden av de konvekse strimler er mindre enn samlet utvendig bredde av en festebrakett pluss randsonene av to konkave strimler som er innsatt i braketten fra motsatte sider av denne.

Oppfinnelsen fører til adskillige fordeler, deriblant

en ytterst effektiv befestigelse av strimlene til underlaget takket være det forhold at de konvekse strimler griper omkring en betydelig del av festebrakettene og randsonene av de mellom-liggende konkave strimler og holder disse sikkert med elas-tiske krefter bestemt ved deres deformasjon fra ubelastet tilstand til montert eller sammenføyet stilling. Krefter som virker på de konkave strimler fra utsiden av tekningen og er rettet mot underlaget, vil være tilbøyelige til å deformere de konvekse strimler ytterligere, hvorved de av disse utøvede reaksjonkrefter øker. Sugende krefter som virker på utsiden av tekningen, tas opp av brakettene som følge av det gjensi-dige inngrep mellom brakettenes randsoner og de S-formede randsoner av de konkave strimler. Sammenføyning av strimlene blir en ytterst enkel operasjon, idet den ene randsone av hver konkav strimmel blir skjøvet sidelengs inn i sideflensene på den tilhørende rad av braketter, hvoretter strimmelen blir sammentrykket sidelengs inntil dens ytre randsone kan beveges forbi den tilhørende rad av braketter og smekkes inn i sideflensene på disse braketter, hvorunder strimmelen blir noe avlastet. Avstanden mellom de to rader av braketter blir valgt noe mindre enn den avstand som tilsvarer vidden av strimmelen i dens ubelastede eller helt frie tilstand, men strimmelens fjæring tillater en viss variasjon i den valgte avstand. Etterat de to konkave strimler som har inngrep med en og samme rad av braketter, er innsatt, blir den tilhørende konvekse strimmel montert rett og slett ved å skyves ned over randsonene av de konkave strimler, hvorved disse randsoner blir trukket til intim kontakt med brakettene. Brakettene kan fast-gjøres til underlaget på forhånd, f.eks. med spiker, nagler eller skruer, eventuelt før underlaget monteres på bygningen, noe som i tilfellet av en taktekning minsker antallet av opera-sjoner som må utføres på taket. I den forbindelse er det også

gunstig at monteringen av strimlene i de på forhånd fastgjorte braketter ikke krever noen som helst redskaper. Den intime kontakt mellom de konkave og de konvekse strimler langs et anseelig kontaktareal utelukker inntrengen av regn, sne, m.v. i skjøtene. De nedadvendte kanter av de konvekse strimler virker også som dryppkanter, og tekningen kan derfor brukes for tak med liten stigning eller helning og på temmelig ujevne underlag uten å behøve særskilte tetningselementer i skjøtene mellom strimlene. Fjæringen av strimlene og av skjøtene mellom strimlene og brakettene kan utligne mulige sideforskyvninger av underlaget. Siden ingen av strimlene blir festet direkte til underlaget, kan der fås en effektiv ventilasjon av hele rommet mellom underlaget og strimlene.

Profilet av de konkave strimlers randsone kan omfatte

to paralelle rettlinjede eller hovedsakelig rettlinjede overgangspartier som forbinder henholdsvis innerpartiet av profilet med dets mellomparti og mellompartiet av profilet med dets krumme ytre parti. Ved gitte krumningsradier av profilets krumme partier fører dette trekk til et større areal av de flater hvor der foreligger anlegg mellom de konkave og de konvekse strimler og mellom de konkave strimler og brakettene.

Oppfinnelsen gjelder også et organ til montering av en takrennebrakett eller et lignende element, f.eks. for montering av en snefanger, i forbindelse med en taktekning i samsvar med hovedoppfinnelsen. Monteringsorganet erkarakterisertved at det består av en brakett av platemateriale med to randsoner hvis profil er maken til profilet av den ytre del av festeorganenes randsoner, og' et mellomparti med et gjennomgående hull for en klembolt samt av en klammer som er fjærende forbundet med mellompartiet og har en oppadvendt krumning motsvarende krumningen av midtpartiet av de konvekse takstrim-ler. Den utforming av de tre komponenter av tekningen som karakteriserer hovedoppfinnelsen, er en forutsetning for det angitte monteringsorgan, som har den hovedfordel at takrennebrakettene kan monteres etter at taktekningen er installert, og at hver brakett kan fastholdes sikkert mellom en tilhørende konveks strimmel og de to konkave strimler som er i inngrep med den. Hver takrennebrakett blir satt inn mellom braketten av platemateriale og klammeren og festes ved hjelp av klem-bolten, som skrues nedenfra gjennom et gjengehull i takrennebraketten, hvorved den tvinger klammeren oppover mot den konvekse strimmel, mens braketten av platemateriale samtidig via takrennebraketten blir tvunget ned i randsonene av de konkave strimler. Installasjonen av takrennebrakettene etter at taktekningen er lagt, gjør det mulig å forenkle takrennens montering, som nu kan skje straks etter installeringen av takrennebrakettene, og en nøyaktig plassering av takrennene i forhold til takets underkant kan sikres ved korrekt plassering av hvert monteringsorgan.

Kort beskrivelse av tegningene.

Oppfinnelsen vil nu bli beskrevet mer detaljert under henvisning til de ledsagende tegninger, som skjematisk viser et eksempel på en taktekning i samsvar med oppfinnelsen, og hvor

Fig. 1 er et isometrisk partielt riss av taktekningen

med en del av den tilhørende takrenne,

Fig. 2 viser i større målestokk og trukket fra hverandre de tre komponenter som taktekningen er sammensatt av, Fig. 3 viser i tilsvarende målestokk tverrsnitt etter linjen III-III på fig. 1,

Fig. 4 viser snitt etter linjen IV-IV på fig. 1 eller

5 og i samme målestokk som fig. 3,

Fig. 5 viser snitt etter linjen V-V på fig. 4, og

Fig. 6 viser perspektivisk og trukket fra hverandre et monteringsorgan for en takrennebrakett og en del av takrennebraketten .

Detaljert beskrivelse

Den taktekning som er anskueliggjort på tegningene, er sammensatt av avvekslende nedre strimler 1 og øvre strimler 2 innbyrdes forbundet og festet til den underliggende takkonstruksjon ved hjelp av braketter 3. Strimlene 1 og 2, som er laget av forholdsvis tynt og fjærende platemateriale, for-trinnsvis metall, har henholdsvis konkave og konvekse oppadvendte sider. Som vist er strimlene 1 betydelig bredere enn strimlene 2. I de fleste tilfeller er det mulig å lage strimlene lange nok til å strekke seg fra takets møne til takrennen

uten overlapping.

Den underliggende takkonstruksjon som strimlene 1 og

2 festes til, er anskueliggjort rent skjematisk på fig. 3

ved en vannrett lekt 4 som brakettene 3 er festet til, f.eks. med grove spikere 5 som vist. Avstanden eller delingen mellom brakettene 3 i horisontal eller tversgående retning tilsvarer takets "modul-dimensjon", dvs. avstanden mellom midtlinjene for to på hinannen følgende øvre strimler 2. Avstanden mellom brakettene 3 i strimlenes lengderetning kan være tilnærmelsesvis en meter, avhengig bl.a. av platetykkelsen og av den øn-skede avstand mellom lekterne 4. Den ovennevnte modul-dimensjon kan være tilnærmelsesvis 30 cm.

Hver langsgående randsone 6 av en nedre strimmel 1 har S-fomet tverrsnittsprofil med et første parti 7 som er krummet innover mot strimmelens konkave side nøyaktig eller hovedsakelig langs en sirkelbue svarende til en vinkel litt større enn 180° på midten. Dette første parti 7 etterfølges av et kort rettlinjet profilparti 8 som går over i et krumt parti 9 med motsatt krumning, likeledes med en vinkelutstrekning på 180° på midten og med en krumningsradius svarende til tyk-kelsen av braketten 3. Partiet 9 etterfølges av et kort rettlinjet profilparti 8' som strekker seg stort sett parallelt med det rettlinjede parti 8, og profilet slutter i et krum-linjet parti 10 som strekker seg langs og stort sett parallelt med et kort stykke av det krumme parti 7.

Hver randsone 11 av den konvekse, øvre strimmel 2 er formet som en sirkelbue med en innvendig krumningsradius motsvarende den utvendige krumningsradius av mellompartiet 9

av randsonen 6 og med en vinkel på hovedsakelig 180° på midten.

Som vist er braketten 3, som er laget av en kraftigere platemateriale enn strimlene 1 og 2, stort sett U-formet med et stegparti 12 som tjener til befestigelse av braketten til lekten 4, og to oppragende sideflenser eller ben 13. Den frie, øvre randsone 14 av hver sideflens 13 er bøyet eller foldet slik at dens profil blir komplementært til profilet av de langsgående randsoner 6 av strimmelen 1, og randssonene er trukket innover mot midtlinjen av braketten, hvis tverrsnitt så-ledes smalner av ved sin oppadvendte munning.

Når taktekningen skal installeres, blir et passende an-tall braketter 3 først fastgjort til lekter 4 som omtalt ovenfor. Så monteres de konkave, nedre strimler 1, hvorved en randsone 6 av hver strimmel først blir innsatt i den overfor-liggende, utvendige forsenkning eller hulning i randsonene 14 av de tilhørende braketter 3. Strimmelen 1, som i ubelastet eller helt fri tilstand er noe bredere enn svarende til avstanden mellom de to rader av braketter 3, blir så trykket sammen sidelengs inntil dens motstående randsoner 6 kan skyves inn i den ytre rad av gjensidig innrettede braketter 3. Som følge av denne .tilmåling av bredden av strimmelen 1, blir denne etter å være innsatt holdt fjærende mellom de to rader av braketter 3.

Etter innsettingen av de nedre strimler 1 monteres de konvekse, øvre strimler 2. Maksimal bredde av disse strimler er nå noe mindre i ubelastet tilstand enn etter montering. Følgelig vil hver strimmel 2, etter å ha vært utvidet under fjæring og skjøvet ned over de to tilhørende nedre strimler 1 og til slutt ha fjæret tilbake, fjærende fastklemme de nedre strimler og dermed holde disse sikkert i inngrep med brakettene 3 .

Elastisiteten av særlig de konkave, nedre strimler 1 tillater ved gitte dimensjoner av disse strimler en del variasjon i avstanden mellom suksessive rader av braketter 3, og i praksis kan forskjellen mellom maksimale og minimale verdier av denne avstand være omtrent 3-4%. Strimlenes elastisitet gjør det også mulig å utføre en vanntett taktekning selv på et temmelig ujevnt underlag, og tekningen kan føye seg etter en ganske stor, senere forsenkning eller annen forskyvning av den underliggende konstruksjon. Hvis det ønskes, kan tekningen også være svakt vifteformet i grunnriss, f.eks. på bygninger med ikke-parallelle endevegger, siden de suksessive rader av braketter 3 istedenfor å være parallelle som i det "normale" tilfelle, kan danne en liten vinkel med hverandre.

Figurene 4-6 anskueliggjør hvorledes den ovenfor beskrevne utforming av selve taktekningens bestanddeler kan utnyttes til å forenkle installasjonen av en takrenne 20 under tak-skjegget, jfr. også fig. 1. Rennen anbringes i takrennebraket ter 21 som er anbrakt i passende avstander og festes i de hulrom som foreligger mellom den konvekse, øvre strimmel 2

og de tilgrensende konkave, nedre strimler 1 nedenfor nederste brakett 3 i hver tilhørende rad av festebraketter. For befestigelse av en takrennebrakett benyttes et monteringsorgan som er vist som helhet på fig. 6 og omfatter en brakett 22

med et flatt midtparti 23 og to randsoner 24 som har samme tverrsnittsprofil som ytterste del av randsonene 14 av brakettene 3. Med en stropp 25 bøyet til hårnålform, er braketten 22 forbundet i ett stykke med en overliggende klammer 26, hvis overside er konveks og krummet komplementært til undersiden av den øvre strimmel 2. Ved sin indre ende har takrennebraketten 21 et gjengehull 27 til å oppta en klembolt 28 som settes inn nedenfra gjennom et rommelig hull 29 i midtpartiet 23

av braketten 22. Som det fremgår av fig. 4 og 5, vil bolten 28 når den skrues til bunns, legge seg mot undersiden av klammeren 26 og presse denne opp til anlegg mot undersiden av strimmelen 2, mens takrennebraketten 21 samtidig blir klemt mot midtpartiet 23 av braketten 22, hvis randsone 24 blir pres-set ned i de oppad åpne hulninger i randsonene av de nedre strimler 1. For sidelengs føring av takrennebraketten 21 kan to ører 30 rage opp fra midtpartiet 23 av braketten 22 som vist på fig. 6. Etterat rennebraketten er innsatt, kan endene av disse ører bøyes ned over den og dermed hindre den i å løftes.

Det vil uten videre innses at den beskrevne anordning

til befestigelse av takrennebraketter 21 gjør det mulig å rette inn alle takrennebrakettene - innen de festes defini-tivt - etterat taktekningen er installert, og dermed sikre korrekt plassering av takrennen 20 i forhold til takets underkant .

Claims (5)

1. Tak- eller veggtekning laget av platemateriale og omfattende avvekslende bredere og smalere strimler (1,2) hvis utadvendte sider er henholdsvis konkave og konvekse, og som har i hinannen inngripende, langsgående randsoner (6,11), samt festeorganer (3) til å feste tekningen til en underliggende bærekonstruksjon (4), karakterisert ved at tverrsnittsprofilet av de konkave strimlers (1) langsgående randsoner (6) er S-formet og omfatter et indre parti (7) som grenser til strimmelens midtparti og er krummet mot dettes konkave side, og som har en første krumningsradius, et mellomparti (9) som er krummet i den motsatte retning og har en annen, mindre krumningsradius, samt et ytterparti (10) som har en tredje krumningsradius større enn den første, at festeorganene (3) er stort sett U-formede braketter som hver har et stegparti (12) festet til underlaget (4) og to sideflenser (13) hvis frie randsoner (14) er profilert komplementært til de konkave strimlers (1) randsoner og er trukket innover mot U'ens midtlinje ved overgangen til det tilgrensende parti av den respektive sideflens, at de konvekse strimlers (2) randsoner (11) er profilert komplementært til mellom- og ytterpartiene (9,10) av de konkave strimlers (1) randsoner (6), og at bredden av de konvekse strimler (2) er mindre enn samlet utvendig bredde av en festebrakett (3) pluss randsonene (6) av to konkave strimler (1) innsatt i braketten fra motsatte sider.

2. Tak- eller veggtekning som angitt i krav 1, karakterisert ved at profilet av de konkave strimlers (1) langsgående randsoner omfatter to parallelle rettlinjede eller hovedsakelig rettlinjede overgangspartier (8,8') som forbinder henholdsvis profilets indre parti (7) med dets mellomparti (9) og profilets mellomparti (9) med dets ytre, krumme parti (10).

3. Tak- eller veggtekning som angitt i krav 1, k a r a k - terisert ved at der foreligger en klaring mellom kantene av festebrakettenes (3) randsoner (14) og mellompar-tiene (9) av de konkave strimlers (1) randsoner.

4. Organ til montering av en takrennebrakett (21) i forbindelse med en taktekning som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at det består av en brakett (22) av platemateriale med to randsoner (24) hvis profil er maken til det hos det ytre parti av festeorganenes (3) randsoner (14), og et mellomparti (23) med et gjennomgående hull (29) for en klembolt (28), samt av en klammer (26) som er fjærende forbundet med dette mellomparti (23) og har en oppadvendt krumning motsvarende krumningen av den konvekse tak-strimmels (2) mellomparti.

5. Monteringsorgan som angitt i krav (4), karakterisert ved at braketten (22) av platemateriale er utført i ett med klammeren (26) og forbundet med denne ved en smal stropp (25) bøyet til hårnålform.