NO830454L - Bygning bestemt for kontor- og boligformaal. - Google Patents

Description

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fleretasjes bygning og oppvarming av dennes rom ved hjelp av luft.

Teknikkens stilling

Bygningen er bestemt for kontor- og boligformål og består på i og for seg kjent måte av en stort sett i øst-vestlig retning anbrakt fleretasjes bygningskropp, hvis bjelkelag i det minste i noen grad er utformet med hulkanaler for transport av luft og har betydelig masse for energiakkumulering. Slike bjelkelag består vanligvis av betong som gir en masse som er egnet for energiakkumulering. Luften ledes derved gjennom kanalene, og dersom det skal foregå oppvarming er luften temperert på egnet måte og avgir ved sin strømning gjennom kanalene varme til bjelkelaget. Den i bjelkelagsmassen akkumulerte varme kan fjernes der-fra ved at utstrømningsluften avstenges og annen luft tilføres til kanalsystemet for opptaking av varmen og utstrømning i rommet. En annen måte er å tillate konveksjon fra bjelkelaget til rommet slik at varme derved uttas fra bjelkelaget. Bjelkelaget kan også anvendes for kjøleformål ved at kaldluft tilføres til bjelke-lagets hulkanaler.

Teknisk problem

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å utnytte varme-overskudd som kan foreligge i kontorrom på grunn av mennesker og maskiner som befinner seg i kontoret. Utnyttelsen skal foregå

i boligrom og fortrinnsvis under den senere del av dagtiden når det behøves varme i slike rom, når menneskene kommer tilbake fra sine arbeidsplasser. Ved hensiktsmessig valg av kanalsystem og masse i bjelkelaget i boligdelen kan utnyttelsen av overskuddsenergien foregå døgnperiodisk i boligdelen. Om natten avgir de varme bjelkelagene energi til rommene i boligdelen og holder boligen i balanse i varmehenseende. Et døgns svingning på 2-3°C

oppnås. Den for boligen ønskelige døgnsyklus, varmere på dagtid, kaldere på nattid, kan bibeholdes.

Løsningen

For løsning av ovennevnte problem og oppnåelse av nevnte formål er oppfinnelsen kjennetegnet ved at bygningskroppen er delt i to deler med en del på hver side av et tenkt vertikalplan i bygningskroppens lengderetning, at den mot nord vendte del er innrettet for kontorformål og den mot sør vendte del er innrettet for boligformål, og at hulkanalene i boligdelens bjelkelag utgjør et fra boligen lukket system og er atskilt fra kontordelens bjelkelag, hvorved det foreligger en forbindelsesledning som i åpen tilstand forbinder et utløp for utstrømningsluft fra kontordelen med hulkanalsystemet i boligdelens bjelkelag, slik at overskuddsenergi (varme-kulde) derved kan overføres fra kontordelen til boligdelen og på grunn av bjelkelagsmassen akkumuleres for oppbevaring i boligdelen i et visst tidsrom av døgnet.

Fordeler

Med oppfinnelsen oppnås blant annet følgende fordeler: Overskuddsenergi fra kontordelen kan på en billig måte overføres og lagres for anvendelse i boligdelen. Ytterveggflåtene kan mini-maliseres. Solinnlekking kan bedre ivaretas uten at det dannes overtemperatur. 40-50% energibesparelse kan oppnås for hele kontor -boligkomplekset sammenliknet med konvensjonelle anlegg. Investeringskostnadene blir ikke høyere, men sammenliknbare med konvensjonelt ventilerte anlegg. Ved kraftig solinnlekking vår og høst kan overskuddsenergi fra boligdelen overføres til kontor-systemet.

Figurbeskrivelse

Den medfølgende tegningsfigur viser forenklet et planriss av en etasje i bygningen ifølge oppfinnelsen. Planrisset kan sies å vise et plansnitt gjennom et bjelkelag mellom to etasjer i bygningen. Figuren skal vise hvordan luft transporteres gjennom bygningens rom og kanalsystem.

Foretrukket utførelsesform

I figuren vises således et planriss av en bygning ifølge oppfinnelsen, og, sterkt forenklet, oppvarmingssystem for bygningen. Bygningen 1 er i prinsippet langstrakt med en langside vendt stort sett i nordlig retning og en langside stort sett i sydlig retning. Gavlene er således vendt henholdsvis mot øst og vest. Bygningen er i prinsipp delt i to deler langs et plan som er vertikalt og løper i bygningens lengderetning, og planet er betegnet med henvisningstall 2. Således dannes en nordlig del 3 og en sydlig del 4. Den nordlige del 3 rommer kontorlokaler. I den sydlige del 4 er det anordnet rom for boligformål. I prinsippet kan de to deler 3 og 4 atskilles ved hjelp av et for delene felles trappehus med heiser og andre serviceganger. Delene 3 og 4 har hvert sitt bjelkelag i samme nivå, og figuren kan sies å illustrere bjelkelagene. Delen 4 har derved et bjelkelag som er utstyrt med hulkanaler 5, som løper i bjelkelaget med innløp ved 6 og utløp ved 7. Bjelkelaget har betydelig masse, slik at dersom det tilføres luft med høyere temperatur enn bjelke-lagets temperatur, oppvarmes bjelkelaget slik at varmeenergi akkumuleres kontinuerlig i bjelkelaget. Den luft som tilføres til kanalsystemet 5 utgjøres av utstrømningsluft fra kontordelen 3 .

For luftoppvarming av kontordelen 3 er det vist en til-førselskanal 8 hvorigjennom luft innføres ved hjelp av en vifte 9. Tilførselsluften har i en varmeveksler 10 oppnådd egnet temperatur eller har den temperatur som den har fra omgivelsene. Dette er avhengig av årstid og tid på døgnet. I alle tilfeller sørges det for at tilførselsluften når den strømmer inn gjennom ledningen 8 har temperatur som er egnet for oppvarming eller temperaturbibehold av kontordelen 3. Det er også frisk luft som tilføres, slik at mennesker i kontordelen 3 får slik luft. Etter at luften har avgitt sitt varmeinnhold og blitt anvendt, føres den bort fra kontordelen, og dette foregår ved et utstrømnings-luf tinntak 11. Under driftsforhold som ofte forekommer er luften i kontordelen på grunn av maskiner og mennesker som befinner seg i kontordelen blitt oppvarmet ytterligere og er varmere, f.eks. 2-5°C, enn den temperatur som skulle være egnet for boligdelen. Det foreligger således et energioverskudd i form av varme i den anvendte luft i kontordelen. Dette energioverskudd skal nå anvendes for oppvarming av boligdelen 4. Av den årsak innføres utstrømningsluften fra kontordelen 3 ved hjelp av en vifte 12

og via en reguleringsventil 13 til kanalsystemet 5 i boligdelens bjelkelag. Luften strømmer gjennom kanalsystemet 5, og varmeenergi akkumuleres i bjelkelaget i boligdelen 4. Luften strømmer deretter ut ved 7 og kan strømme ut i det fri. I den utstrekning utstrømningsluften fra kanalene 5 har høyere temperatur enn til-førselsluften til varmeveksleren 10 for luften til kontordelen,

er det imidlertid hensiktsmessig å føre utstrømningsluften fra kanalsystemet 5 i regulert mengde til varmeveksleren 10 for ut-nyttelse av den energi som finnes i utstrømningsluften.

Boligdelens 4 innstrømnings- og utstrømningsluftsystem

er helt separat fra kontorets system. Videre gjelder at det kan forekomme eller forekommer andre oppvarmingskilder for boligdelen, og styringen og reguleringen av f.eks. et radiatorsystem i boligdelen er koplet til, og avhengig av, energitilførselen fra kontordelen ved innføring av utstrømningsluft i kanalsystemet 5.

Det innses at på visse årstider eller under visse beting-elser kan det foregå innlekking av solenergi i boligdelen på dagtid, og man får således et overskudd av varme i boligdelen. Det kan da være hensiktsmessig å utnytte denne energi i bjelkelaget i boligdelen 4 og overføre energien til kontordelen via f.eks. varmeveksleren 10. Dette kan f.eks. foregå på slik måte at bjelkelaget i boligdelen oppvarmes ved konveksjon. Et alternativ er at det anordnes et separat kanalsystem, betegnet med henvisningstall 14 og strekete linjer i figuren, ved siden av kanalene 5 i boligdelens bjelkelag, og at dette kanalsystem gjennomstrømmes av utstrømningsluften fra boligdelen slik at bjelkelaget tilføres varme.

Det andre kanalsystem 14 i bjelkelaget i boligdelen kan også anvendes på slik måte, at når overskuddsenergien fra kontordelen skal utnyttes i bjelkelaget tilføres luft til boligdelen via kanalsystemet 14, og denne innstrømningsluft vil da varme-veksles i bjelkelaget med varmeenergien som er tilført via kanalene 5, og deretter strømmer denne innstrømningsluft ut i boligrommene under bjelkelaget i boligdelen 4.

I beskrivelsesdelen ovenfor er det forutsatt at kontordelen 3 tilføres luft for oppvarming, og det er ikke nærmere angitt hvordan denne luft strømmer gjennom kontorlokalene 3. Dette kan foregå gjennom rørledninger og viftesystemer på kjent måte, men et alternativ til dette er vist mellom de strekete linjer 15 i figuren. I dette tilfelle tenkes at bjelkelaget over kontordelen inneholder et kanalsystem på samme måte som det som er beskrevet i forbindelse med boligdelen 4. Kanalsystemet har henvisningsbetegnelsen 16, og dets innløp 17 forbinder denne utforming med innløpet 8, og dets utløp 18 er forbundet med ut-løpet 11 i det ovennevnte system.

Innenfor rammen av det som defineres i de etterfølgende patentkrav og den oppfinnelsestanke som kan sies å fremgå av beskrivelsen ovenfor rommes det en mengde variasjoner, særlig vedrørende forskjellige driftsmåter og driftstilfeller hvor hovedtanken eller hovedformålet er å overføre overskuddsenergi fra en del av en bygning til en annen del av en bygning. Den vesentlige gevinst anses å ligge i å overføre overskuddsenergi fra kontordelen til boligdelen på dagtid i vinterperioden.

Claims (3)

1. Bygning bestemt for kontor- og boligformål, bestående av en stort sett i øst-vestlig retning anbrakt fleretasjes bygningskropp hvis bjelkelag i det minste delvis er utformet med hulkanaler for transport av luft og har betydelig masse for energiakkumulering, karakterisert ved at bygningskroppen er delt i to deler med en del på hver side av et tenkt vertikalplan i bygningskroppens lengderetning, at den mot nord vendte del er innrettet for kontorformål og den mot sør vendte del er innrettet for boligformål, og at hulkanalene i boligdelens bjelkelag utgjør et fra boligen lukket system og er atskilt fra kontordelens bjelkelag, hvorved det foreligger en forbindelsesledning som i åpen tilstand forbinder et utløp for utstrømnings-luft fra kontordelen med hulkanalsystemet i boligdelens bjelkelag, slik at overskuddsenergi (varme-kulde) derved kan overføres fra kontordelen til boligdelen og på grunn av bjelkelagsmassen akkumuleres energi for oppbevaring i boligdelen i et visst tidsrom av døgnet.

2. Bygning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at bjelkelag i boligdelen videre er anordnet med et andre kanalsystem bestemt for innstrømnings- og utstrømningslufttil-førsel til denne del og for varmeveksling med bjelkelaget.

3. Bygning i samsvar med krav 1, karakterisert ved en regulerbar forbindelse mellom et utløp for luft fra boligdelens første kanalsystem og et tilførselsluftarrangement (varmeveksler eller innløpskanal) for kontordelen.