NO830691L - Innretning for innfoering av en traad i en naal. - Google Patents

Abstract

En manuelt betjenbar nåltræanordning er utformet med et hus (12) som har oppoverragende rør-formede nålopptagende støtter (14, 16) og forskyv- j bare nåltræanordninger (30, 32) som er anbragt i huset for forskyvning av en tråd gjennom åpninger. (22, 24, 26, 28) i nålstøttene og nålens øye som er anbragt i støttene. Spor (44, 46) er ført oppover gjennom nålstøttene fra åpningene (22, 26) for å. lette fjerning av den trædde nål når én ende av tråden er fiksert mot bevegelse og dreibare utløser-

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en bedret træanordning av den type som omfatter et nåltræorgan som kan betjenes manuelt for at en tråd skal skyves gjennom nåløyet som er avstøttet i anordningen.

Manuelt betjente træanordninger av denne type som foreliggende oppfinnelse vedrører er f.eks. kjent fra US-PS 2 679 959 (Von Ullisperger et al) og italiensk patentskrift 488 887. Slike anordninger omfatter et hus, en nålstøtte med et oppad åpent hulrom som opptar og avstøtter øyeenden av en nål, åpninger gjennom støtten på tvers av hulrommet og på linje med øyet i en nål som befinner seg i støtten, og et nåltræorgan, som er avstøttet i huset for forskyvning gjennom åpningene og nåløyet, slik at en tråd skyves gjennom nåløyet og nålen således blir trædd. I ovennevnte amerikanske anordning er nåltræorganet dreibart i forhold til huset og forskyves av et vertikalt frem-og-tilbakegående, fjærforspent kamfølgende stem-pel som har inngrep med en kamfølgende rulle som er montert på en vektarm som avstøtter nåltræorganet. Ifølge det italienske patent er nåltræorganet horisontalt frem-og-tilbakebevegelig i forhold til huset og har en ytterende nær huset for oppnåelse av slik frem-og-tilbakegående bevegelse.

I begge nåltræanordninger som er nevnt ovenfor, krever nåltræing at en trådlengde rives av, et stykke tråd mellom trådendene skyves gjennom nåløyet ved betjening av nåltræorganet og at nålen og .trådlengden i sin helhet forskyves opp gjennom nålhulrommet ved passasje av trådendene gjennom åpningene i nål-støtten og inn i hulrommet. Ved disse kjente anordninger er det ikke mulig å atskille nåltræorganet fra en tråd som har en ende i det vesentlige fiksert mot forskyvning gjennom åpningene i nålstøtten etter at den trædde nål er fjernet derfra. Hvis en person f. eks., syr et materiale og utilsiktet forskyver nålen fra inngrep med den frie trådende, er det ikke mulig å træ om nålen og deretter oppnå atskillelse mellom nåltræorganet og tråden. Det skal i denne forbindelse bemerkes at den ende av tråden som er festet til materialet som blir sydd, er fiksert i forhold til materialet, og dette sistnevnte hindrer forskyvning av tråden gjennom åpningene i nålstøtten etter at den trædde nålen er fjernet derfra. Slik utilsiktet "misting" av tråden under sying er en alminnelig foreteelse og i tillegg til ubehaget ved å måt-te træ om nålen for hånd, kan slik omtræing være ytterst vanskelig eller endog umulig for en person med dårlig syn og/eller en person som ikke klarer å holde nål og tråd i ro for å oppnå innføring av en tråd gjennom nåløyet.

Manuelt betjente nåltræanordninger av den type som foreliggende oppfinnelse vedrører, har derfor bare. funnet begrenset omsetning, delvis på grunn av de ovennevnte begrensninger og ubehag ved bruken og delvis fordi produksjonsomkostningene har hindret en akseptabel pris for dem på markedet. Merpresist, er anordningene forholdsvis små og har derfor hittil nødvendig-gjort montering av et betydelig antall enkeltkomponenter som er kostbare i enkeltvis produksjon. Især har mekanismene som hittil ble anordnet for å støtte og forskyve nåltræorganet vært strukturelt kompliserte og dermed for kostbare. Dessuten kreves manuell montering av alle komponentene, og deres antall og ringe størrelse gjør slik manuell montering vanskelig og tidkrevende, noe som igjen betyr en uønsket økning av produksjonsomkostningene.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en bedret, manuelt betjent nåltræanordning, som ifølge ett aspekt av oppfinnelsen med fordel muliggjør atskillelse av en trædd nål fra anordningen, uansett om en trådende er fiksert, f.eks. til et stykke stoff som blir sydd. Ifølge dette aspekt av oppfinnelsen er den side av nålstøtten som omfatter åpningen gjennom hvilken nåltræorganet først beveges i forbindelse med træing, forsynt med en trådpassasje mellom åpningen og øvre ende av nål-støtten, hvilken passasje danner en utløpsende for tråden etter at den er trædd. Etter forflyttingen av den frie ende av en tråd gjennom et nåløye under træing, kan trådpartiet mellom nåløyet og motstående trådende således flyttes gjennom passasjen, slik at tråden blir frigjort fra træanordningen. Det vil'således væ-re innlysende, at hvis denne motsatte ende av tråden er festet til et sytøy, og nålen utilsiktet trekkes fra den frie ende av en tråd under sying, kan nålen træs om på den frie ende og tråden mellom nålen og materialet kan atskilles fra anordningen slik at fortsatt sying blir muliggjort.

Ifølge et annet aspekt av oppfinnelsen er betjeningsorga- net for nåltræanordningen en komponent i ett stykke, som omfatter en dreibar vektarm, som avstøtter træorganet, en arm som forløper ut av huset for å lette dreining av vektarmen og dermed forskyvning av træorganet i træretning, og en forspennings-del, ved hjelp av hvilken vektarmen og træorganet blir forspent bakover til en utgangsstilling etter en nåltræing. Træorganet er fortrinnsvis en komponent av tynn plate, som er løst opptatt på utløserens vektarm og utløseren og nåltræorganet er avstøt-tet og ført under anordningens bruk og mot fraskillelse ved hjelp av deler i huset og uten permanent befestigelse av nåltræorganet til utløseren. Huset omfatter fortrinnsvis to halvdeler med gjensidig inngripende- fremspring og uttagninger for lettere montering. Alt som trengs for montering er at træorganet anbringes på utløseren, at utløseren anbringes i en hushalvdel og at denne hushalvdel settes sammen med den andre halvdelen. Det vil således fremgå at nåltræanordningen omfatter et minimum av deler og at den kan monteres raskere enn det hittil har vært mulig. Alt dette medfører reduserte produksjonsomkostninger, samtidig som det dannes en anordning som er effektiv i bruk.

Et viktig formål med foreliggende oppfinnelse er således

tilveiebringelse av en bedret manuelt betjent nåltræanordning.

Et annet formål er tilveiebringelse av en nåltræanordning som gjør det mulig å træ en nål og atskille den trædde nålen fra anordningen, uansett om en trådende er festet til sytøyet eller 1 ikke.

En annen hensikt med oppfinnelsen er tilveiebringelse av en. manuelt betjent nåltræanordning som gjør det mulig å træ om en nål for at fortsatt sying med en tråd som er glidd ut av nål-øyet skal bli mulig.

Enda en hensikt, med oppfinnelsen er tilveiebringelse av en manuelt betjent nåltræanordning som omfatter et minimum av deler, som er konstruert og strukturelt har et innbyrdes forhold som reduserer utformningen av komponenter og monteringstiden til et minimum og således reduserer produksjonsomkostningene tilsvarende, samtidig som det tilveiebringes en anordning som er strukturelt god og effektiv i bruk.

Ovenstående formål og andre formål med oppfinnelsen vil delvis være innlysende og delvis bli mer utførlig omtalt i det følgende i forbindelse med beskrivelsen av et foretrukket utfø-relseseksempel av oppfinnelsen, som er" illustrert i vedlagte tegning, hvor

fig. 1 er et sideriss av en nåltræanordning ifølge foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 er et oppriss i større målestokk, delvis i snitt, av en nålstøtte for anordningen, sett etter linjen 2-2 i fig. 1 og vist med en nål i nålstøtten,

fig. 3 er et sideriss i større målestokk av anordningens nålstøttedel, delvis sett i snitt etter linjen 3-3 i fig. ls

fig. 4 er et sideriss av.en halvdel av anordningens hus

og illustrerer træorganet og utløserkomponentene i montert tilstand ,

fig. 5 er et sideriss av den andre hushalvdel, og fig. 6 er et snitt etter linjen 6-6 i fig. 4, som viser hushalvdelene i montert tilstand.

Under henvisning til tegningen, som skal illustrere et foretrukket utførelseseksempel av oppfinnelsen uten å begrense denne, er en nåltræanordning 10 vist i fig. 1-3• Anordningen 10 omfatter et hus av hensiktsmessig materiale, som plast. Huset 12 har et basisparti 13 ved hjelp av hvilket huset kan avstøttes på et bord e.l. Huset 12 omfatter videre oppadragende nålstøtter 14 og 16, som er åpne i de øvre ender og har vertikalt forløpen-de hulrom 18 hhv 20, som er tilpasset for å oppta nåler av forskjellig størrelse for træing. Som nærmere omtalt nedenfor, omfatter huset 12 i det foretrukne utførelseseksempel hushalvdeler 12a og 12b, som hver omfatter de tilsvarende halvdeler av nål-støttene 14 og 16 og hvor hushalvdelene er i inngrep med hverandre mot atskillelse i sideretning ved hjelp av ettergivende spaltede ringer 15 og 17 i de øvre ender. Hver nålstøtte 14 og 16

er nær bunnen av tilsvarende nålhulrom forsynt med et par motstående åpninger på tvers av nålhulrommet. Åpningene i nålstøt-ten 14 er betegnet med 22 og 24 og åpningene i nålstøtten 16 er betegnet med 26 og 28. På en måte- som vil bli nærmere omtalt nedenfor, er nåltræorganer 30 og 32 uavhengig av hverandre av-støttet i huset 12 av tilsvarende utløservektarmer 34 og 36,

som kan betjenes ved forskyvning av vektarmene 38 hhv 40 for forskyvning av tilsvarende træorgan i forhold til tilsvarende

nålstøtte for træing av en nål i denne. Mer presist vil det fremgå av fig. 2, når det gjelder træing av en nål N i f.eks. nålstøtten 14, at nålen innføres i hulrommet 18 med nåløyet i kontakt med hulrommets bunn, slik at nåløyet E er på linje med åpningene 22 og 24. En tråd T med endepartier Tl og T2 blir deretter lagt over huset, på tvers av åpningen 22 og nær dennes ytre ende. Vektarmen 38 blir deretter trykt ned ved hjelp av trykknappen 38a og træorganet 30 blir dermed forflyt-tet gjennom en åpning 42 som er anordnet for dette formål i huset-12, og mot tråden T. Deretter blir et parti T3 av tråden mellom endene Tl og T2 etter tur forskjøvet gjennom åpningen 22, nåløyet E og åpningen 24 til den stilling som er vist i fig.

2. Træorganet 30 blir deretter flyttet tilbake til huset 12

og en av trådendene, f. eks. Tl, blir trukket gjennom åpningen 24 ved at et tilsvarende parti av trådsløyfen T3 trekkes ut nær åpningen 24. Den trædde nålen er deretter' klar til å tas ut av hulrommet 18.

Tidligere krevde slik uttagning av den. trædde nålen at trådens T ende T2 var fri til å bevege seg gjennom åpningen 22 for at tråden kunne fjernes fra træanordningen. I så måte vil det forstås at hvis enden T2 er festet til et sytøy, vil dette hindre bevegelse av trådenden T2 gjennom åpningen 22, slik at trådenden.ikke kunne atskilles fra træanordningen uten at enden T2 ble kuttet fra sin fikserte stilling. Ifølge et aspekt av foreliggende oppfinnelse, som vist i fig. 2 og 3 hva angår nålstøtten 14, er denne ulempe eliminert ved anordning av en trådpassasje, fortrinnsvis i form av en sliss 44, som forløper i sideretning gjennom nålstøttens vegg mellom dennes øfre ende og åpningen 22. Er trådenden T2 festet til et sytøy, danner slissen 44 dermed en trådbane, som letter forskyvning av trådpartiet mellom nåløyet E og enden T2 fra nålstøtten når nålen er tatt ut av hulrommet 18. Skjønt slissen 44 er vist forlø-pende vertikalt og lineært fra åpningen 22, kan slissen selv-sagt forløpe på skrå eller i en annen orientering i forhold til åpningen 22 og nålstøtten 14. Ved dette aspekt av oppfinnelsen er det bare nødvendig at slissen eller en likeverdig passasje danner en trådbane som tillater forflytting av tråden mellom nåløyet og en fiksert trådende ut av åpningen 22 og oppad gjennom nålstøtten 14 for at tråden skal atskilles fra træanordningen.

Mens figurene 2 og 3 illustrerer slissen 44 i forbindelse med nålstøtten 14, vil det være innlysende at nålstøtten 16 er forsynt med en lignende sliss 46 med samme formål, og at huset 12 har en åpning 48 i likhet med åpningen 42 som tillater ■ forskyvning av træorganet 32 fra innsiden-av huset for oppnåelse av nåltræing ved bruk av nålstøtten 16. Som det vil fremgå av nedenstående beskrivelse av husets konstruksjon, er de øvre ender av nålstøttene og tilsvarende holderinger i innbyrdes inngrep for å hindre forskyvning av holderingen til en stilling hvor den dekker øvre ende av tilsvarende sliss.

Ifølge et annet aspekt av oppfinnelsen er huset 12, utløservektarmene 34 og 36 og træorganene 30 og 32 konstruert og innbyrdes relatert på en slik måte at produksjonsomkostningene blir redusert til et minimum, både ved reduksjon av om-kostningene for komponenter og ved reduksjon av den nødven-dige monteringstid av komponentene. Konstruksjonen og de struk-turelle gjensidige relasjoner mellom disse komponenter sørger videre for at træorganene og tilsvarende utløserarmer er i gjensidig inngrep uten bruk av en permanent festeanordning mellom dem og blir avstøttet og ført for forskyvning i forhold til huset på en måte som hindrer atskillelse.av træorganene og utløserarmene fra hverandre. Av fig. 4-6 fremgår at hushalvdelene 12a og 12b generelt har identisk samvirkende form når det gjelder dannelse av samsvarende halvdeler av basis 13, nål-støttene 14 og 16, åpningene 22, 24, 26 og 28 i nålstøttene,

og åpningene 42 og 48 for træorganene. Hushalvdelene 12a og 12b er tilpasset for sideveis gjensidig inngrep ved hjelp av fremspring på- innsiden av hushalvdelen 12a og uttagninger på innsiden av hushalvdelen 12b, som danner opptagende hulrom for fremspringene. Hushalvdelen 12a er forsynt med et par fremspring 50 nær øvre ende av hushalvdelen og mellom dens motstående ender, fremspring. 52 og 54 i de motstående ender av hushalvdelen og nedenfor tilsvarende parti av nålstøttene 14 og 16 og fremspring 56 og 58 i avstand nedenfor fremspringene 52 hhv 54 og respektive nær en åpning 60 for utløservektarmens 34 arm 38 og en åpning 62 for utløsningsvektarmens 36 arm 40.

Hushalvdelen 12b har uttatte stendere 64 som danner, uttagninger for fremspringene 50, og uttatte stendere 66, 68, 70 og 72 som danner uttagninger for fremspringene 52, 54, 56 og 58.

Det skal bemerkes at når hushalvdelene er anordnet ved siden av hverandre, vil fremspringene opptas i tilsvarende uttatte stendere, slik at hushalvdelene kommer i sideveis inngrep med hverandre. Det gjensidige inngrep kan opprettes ved frik-sjonspasning for at hushalvdelene skal fastholdes mot utilsiktet atskillelse i sideretning. Skjønt de deler av nålstøttene 14 og 16 som befinner seg ved siden av hverandre kunne gå i inngrep ved hjelp av lignende fremspring og uttagninger, gjør komponentenes størrelse dette vanskelig, slik at bruk av holderinger 15 og 17 foretrekkes, som nevnt ovenfor. I forbindelse med bruk av holderinger, er partiene av nålstøttene 14 og 16 i hver hushalvdel forsynt med en omkretsuttagning 74, som ender i en skulder 76 i ringe avstand- fra tilsvarende overflate av nålstøttepartiet som begrenser slissen 44. Dette er tydeligst vist i fig. y. Skuldrene 76 er i kontakt med tilsvarende skuld-re på motstående ender 15a og 17a av holderingene, når hushalvdelene er montert. Hver av holderingene 15 og 17 er videre forsynt med en radialt innadragende omkretsflens 77, som griper inn i tilsvarende uttagninger 7 4 når hushalvdelene er montert, og slik holdes holderingene fast mot utilsiktet forskyvning fra nålstøttene. Bruken av slike holderinger letter' videre anordning av en markering når det gjelder bruken av nålstøttene 14 og

l6 for nåler av forskjellige størrelser, f.eks. ved at holderingene har forskjellige farger.

I forbindelse med de konstruktive aspekter av foreliggende oppfinnelse er det viktig at utløservektarmene 34 og 36 har identisk konstruksjon i ett stykke, hvor hver vektarm er tilpasset for avstøtting av tilsvarende træorgan 30 hhv 32 for at de sistnevnte skal forskyves under nåltræing, og for tilbakefø-ring av træorganet i huset etter en slik træing. Mer presist, har utløservektarmene 3^ og 36 generelt omvendt T-form og omfatter i tillegg til de respektive utløserarmer 38 og 40 også armpartier 78 hhv 80.og forspenningsarmer 82 hhv 84. Utløser-vektarmen 34har en uttagning nær skjæringspunktet av armene 78, 38 og 82, for opptagelse av fremspringet 56 på huspartiet 12a.

Slik blir utløservektarmen avstøttet av fremspringet 56 for

dreining i forhold til huset. Utløservektarmen 36 har en uttagning på tilsvarende måte for å oppta og bli dreibart avstøttet på fremspringet 58 på hushalvdel 12a. Porspenningsarmene 82 og 84 er tynne nok til å være fleksible og har tilsvarende indre ender, som ikke er avmerket, men som griper inn under et fel-les fremspring 86 på hushalvdelen 12a. Det vil følgelig forstås at nedtrykking av tilsvarende utløserarmtunge 38a og 40a medfø-rer dreining av utløservektarmene og tilsvarende træorgan 30 og 32 fra den stilling som er vist med full strek til den som er

vist med stiplet strek og mot forspenningen av vedkommende forspenningsarm 82,84. Når flikene 38a, 40a slippes, vil utløser-vektarmene vende tilbake til stillingene som er vist med full strek ved hjelp av forspenningsarmene 82 og 84. Husdelen 12a er forsynt med en ribbe 87, hvis motstående ender er tilpasset.for inngrep med vektarmene for begrensning av de sistnevntes innad-rettede forskyvning under påvirkning av forspenningsarmene 82

og 84.

Træorgankomponentene 30 og .32 omfatter monteringspartier 30a og 32a og træinngrepsender 30b hhv 32b. Træorganene 30 og 32 har lik konstruksjon, bortsett fra den vertikale bredde av træinngrepsendene 30b og 32b.. Disse bredder er forskjellige for å lette træing av nåler med forskjellig størrelse. Træorganene 30 og 32 er tilpasset for å opptas løst på stifter 88 hhv 90, som er anordnet på armene 78 hhv 80 på vektarmene 34,36. Det skal også bemerkes at monteringsendene 30a og 32a av træorganene. er forsynt med åpningspar for dette formål. Utløservektarme-ne 34 og 36 er på siden fanget opp mellom hushalvdelene 12a og 12b og er plassert ved hjelp av komponentdeler slik at tilsvarende nåltræorgan kommer på linje med åpningene 42 og 48 i nål-støttene. Denne oppfanging på siden gir videre sidestøtte for

nåltræorganene mot forskyvning fra stiftene 88 og 96 og for fø-ring av nåltræorganene under dreiningsforskyvning for. træing. Mer presist, og som tydeligst vist i fig. 6 i forbindelse med træorganet 30, er hushalvdelen 12a forsynt med ribber 92 og 94 under øvre ende av træorgan 30 hhv 32 for styring av dette under bevegelse mot tilsvarende nålstøtte, og hushalvdel 12b er utstyrt med tilsvarende ribber 96 og 98,- som ved monterte hus-

halvdeler samvirker med tilsvarende ribbe 92 hhv.94 for sideopp-fanging av tilsvarende træorgan mellom-dem. Hushalvdelen 12b er videre utstyrt med buede ribber-100 og 102, som er anbrakt mellom stiftene 88 hhv 90, når hushalvdelene er montert, for side-oppfangning av træorganene mot tilsvarende utløserarm. Sideinn-stillingen av utløservektarmene 34, 36 oppnås ved hjelp av rib-bene 100 og 102 på innsidene og ved kontakt mellom innsidene og tilsvarende stender 70 hhv 72. Som vist i fig. 6 med henblikk på utløservektarm 34, oppnås sidejustering på utsidene av ut-løserne ved at utsiden er forsynt med et nav 104- og et fremspring 106, som hver har glidekontakt med husveggen.

Det vil fremgå av foranstående beskrivelse at monteringen av nåltræanordningen som er beskrevet ovenfor er enkel og raskt oppnådd ved montering av utløservektarmene 34 og 36 på fremspringene 56 og .58 av hushalvdel 12a og anbringelse av forspenningsarmene nedenfor fremspring-86, plassering av træorganene 30 og 32 over stiftene 88 og 90 på tilsvarende utløservektarm, forbindelse av de to hushalvdeler ved opprettelse av inngrep mellom de samvirkende fremspring og uttatte stendere og anbringelse av den spaltede holderihg rundt de øvre ender av nålstøt-tene. Denne montering av komponentene skjer for hånd og kan gjennomføres på mindre enn 30 sekunder. Ønskes en mer permanent forbindelse mellom hushalvdelene, kan det påføres et hensiktsmessig klebemiddel mellom de i hverandre gripende fremspring og uttagninger. Det er videre fordelaktig at hushalvdelene, utlø-servektarmene og de spaltede holderinger lett kan støpes av plast. Dette, sammen med det forhold at utløservektarmene er utført i ett stykke, vil ytterligere bidra til en økonomisk produksjon ved enkel montering.

Skjønt det her er lagt stor vekt på det foretrukne utfø-relseseksemplet som er illustrert og beskrevet, vil det forstås at det kan lages andre utførelseseksempler av oppfinnelsen og at det kan gjøres modifikasjoner av det foretrukne utførelses-eksempel uten avvik fra prinsippene for foreliggende oppfinnelse. I denne forbindelse bemerkes at funksjonen av trådfri-givningsbanen, som den som dannes av slissen 44 i det foretrukne utførelseseksempel, er uavhengig av strukturen og bevegelses-karakteristikken av nåltræorganet ved hjelp av hvilket træing oppnås. Ifølge dette aspekt av oppfinnelsen, kan nåltræorganets struktur og drift således gi en lineær-forskyvning av det i motsetning til den foretrukne dre.ieforskyvning som er omtalt. Ifølge dette aspekt av oppfinnelsen må ■ trådbanen.videre ikke lede direkte oppad langs nålstøtten fra åpningen i denne, gjennom hvilken tråden blir skjøvet under træing, men den kan f.eks. åpne mot en side av sistnevnte åpning og deretter oppad langs nålstøtten. Når det gjelder de dreibare utløservektarmer i ett stykke, kan utløserarmen som strekker seg ut av huset og ved hjelp av hvilken vektarmen blir dreid, være annerledes anbrakt i forhold til utløservektarmens dreieakse enn det som er vist.-Det samme gjelder forspenningsarmen for utløservektarmen. I så måte er det bare viktig ifølge dette aspekt av oppfinnelsen at utløservektarmen er en konstruksjon i ett stykke som danner en arm for.avstøtting av træorganet, en arm for å gi træorganet dreiebevegelse og en arm for forspenning av træorganet i en av dreieretningene. Det er således klart at ovenstående beskrivelse er ment som en illustrasjon, men ikke en begrensning av foreliggende oppfinnelse.

Claims (11)

1. Nåltræanordning av den type som omfatter et hus, som avstøtter en oppadragende nålstøtte, som har en øvre ende og danner et nålopptagende hulrom med en nedre ende, hvor nålstøt-ten omfatter et. diametralt motstående par gjennomgående åpninger nær nevnte nedre ende av hulrommet, samt en træanordning som er avstøttet i huset for forskyvning i træretning slik at en tråd etter tur beveges gjennom en av åpningene, øyet i en nål i hulrommet og deretter gjennom den andre åpningen, karakterisert ved at nålstøtten omfatter en innretning' som danner en trådfrigivningspassasje, som forløper gjennom støtten fra nevnte øvre ende til nevnte ene åpning.

2. Nåltræanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at innretningen som danner en trådfrigivningspassasje er en sliss.som strekker seg vertikalt mellom nevnte øvre ende og nevnte ene åpning.

3. Nåltræanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at. træanordningen omfatter en utløservekt-arm, som er avstøttet i huset for dreiebevegelse om en fast akse, et træorgan på nevnte utløservektarm for dreiebevegelse med denne, hvor dreining av utløservektarmen i en retning i forhold til den faste akse forskyver træorganet i nevnte træretning, og at utløservektarmen omfatter en utløsningsarm i ett stykke med utløservektarmen, som rager ut fra huset for dreining av utløservektarmen i nevnte retning.

4. Nåltræanordning som angitt i krav 3S karakterisert ved at utløservektarmen omfatter et forspennings-organ som er i ett stykke med utløservektarmen og forspenner vektarmen for dreining i forhold til den faste akse i motsatt retning av nevnte ene ende.

5. Nåltræanordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at utløservektarmen har omvendt generell T-form og omfatter et oppadragende armparti, som bærer træorganet og har en nedre ende, samt armpartier som forløper i motsatte retninger fra nevnte nedre ende av. nevnte armparti, hvor den faste akse forløper gjennom nevnte nedre ende av nevnte armparti, hvor en av de nevnte armpartier forløper ut fra huset og danner utløserarmen og det andre av de nevnte armpartier er fleksibelt i forhold til nevnte armparti og har en ende i avstand fra nevnte akse i kontakt med et-anslag i huset for å danne forspenningsorganet for utløservektarmen.

6. Nåltræanordning, som omfatter et hus med en nålstøtte som danner et nålopptagende hulrom med en nedre ende, hvor nål-støtten omfatter et diametralt motstående par åpninger gjennom støtten nær nevnte nedre ende av hulrommet, en træanordning, en utløservektarm som avstøtter nevnte træanordning og organer i huset for avstøtting av vektarmen for dreiebevegelse i motsatte retninger om en fast akse i avstand nedenfor åpningene i nålstøtten, hvor dreiebevegelse av vektarmen i en av de nevnte retninger i forhold til nevnte akse forskyver træanordningen i træretning i forhold til de nevnte åpninger i nålstøtten, hvor utløservektarmen er konstruert i ett stykke og omfatter en arm som bærer træanordningen, en utløserarm som rager utenfor huset for dreining av vektarmen i-en retning, og en fleksibel forspenningsarm som legger, seg mot et anslag i huset for forspenning av vektarmen for dreining i den andre av de to motsatte retninger.

7. Nåltræanordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at træorganet kan fraskilles fra nevnte arm, og ved organer i huset som går i inngrep med træorganet mot fraskillelse av dette fra armen.

8. Nåltræanordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at huset omfatter første og andre hushalvdeler som er forbundet ved et flertall fremspring på første hushalvdel i inngrep med tilsvarende uttagninger i den andre hushalvdel, hvor organene for avstøtting av utløservektarmen for dreiebevegelse omfatter ett av nevnte flertall av fremspring på første hushalvdel.

9. Nåltræanordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at træorganet kan fraskilles fra nevnte arm, og ved organer i huset som går i inngrep med træorganet mot fraskilling av dette fra armen.

10. Nåltræanordning som angitt i krav 9>karakterisert ved at forspenningsarmen strekker seg innad i huset og har et endeparti i avstand fra nevnte akse, og at anslaget er en anslagsstift på første hushalvdel i inngrep med nevnte endeparti av armen.

11. Nåltræanordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at organene i huset som går i inngrep med træorganet omfatter ribber på første og andre hushalvdel som går i inngrep med motstående sider av nevnte organer.