NO830848L - Fremgangsmaate ved beskyttelsesbehandling av bearbeidet trevirke - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for beskyttélsesbehandling av tre i eksisterende konstruksjoner, aksempelvis monterte vindus poster og dørkarmer. Oppfinnelsen vedrører således en fremgangsmåte ved sanerings-/renove-ringsbehandling av angrepet eller dårlig beskyttet virke i slike konstruksjoner, hvilket innbefatter dannelse av lull i de aktuelle deler, applisering av et trebeskytteLsesmiddel i virket via hullene, samt dekking av de behandlede partier med lister eller profiler.

I Sverige og andre land har man i den senere tid blitt øppmerksom på problemet med hensyn til råteangrep på mo:i-jterte vinduer. Disse problemer har oppstått på grunn av at virket i konstruksjonene opprinnelig ikke var impregnert not råte eller ble gitt en utilstrekkelig beskyttelse mot slikt angrep. Problemet er blitt såpass alvorlig at for--holdsregler må tas omgående. Det mest radikale inngrep, nemlig utbytning av det beskadigede materiale blir imidLertid altfor dyrt til å kunne anvendes annet enn for en -liten del av det totale behovet.

Råteangrep på virke er fuktighetsavhengig og normalt vil råte ikke angripe virke med et fuktighetsinnhold på under jca. 20 %. Virke i monterte konstruksjoner så som dører og vinduer er under store deler av året utsatt for råterislko da det er utsatt for fuktighet både via ute- og inneluft. Regnvann er av stor betydning for oppfuktning av virke.

I den senere tid er det utført forsøk både med metoder og -m<i>idler som kan forhindre angrep i spesielt utsatte kon-istruksjoner eller for å forlenge livslengden for konstruksjoner der angrep allerede har skjedd.

De metoder som hittil har vært anvendt er basert på tryick-linjisering av et behandlingsmiddel eller på en diffusjois-behandling. I begge tilfeller bores hull i nærheten av det angrepne eller utsatte deler, hvoretter behandlingsmiddelet iinnføres i disse. Ved trykkinjiseringsmetoden presses behandlingsmiddelet inn i virket i et passende tidspunkt ivorefter hullet plugges igjen. Ved diffusjonsmetoden I |Lnnføres behandlilngsmiddelet i hull, eksempelvis i en ampulle eller tablett for langsomt å dif f undere ut i vi::ket,""ivorefter hullet lukkes. Efterbehandling av de behandlede ieler så som overmaling, sparkling eller annen tildekking

•can derefter utføres.

Tinnorganiske forbindelser så som TBTO og TBTN (henholdsvis tributyltinnoksyd og tributyltinn-naftenat) anvendes i stor utstrekning for impregnering av vindusvirke og har også vært anvendt for den ovenfor beskrevne trykkinjeksjons-renoveringsbehandling. Disse midler er oljeoppløselige og anvendes vanligvis i form av en lakknaftaoppløsning. Midlene utviser imidlertid ulemper med hensyn til brann-Earlighet, lukt og utblødning av lakknaftaen fra det be-landlede materialet.

Diffusjonsmetoden bygger prinsipielt på et høyt fuktighetsinnhold i virket for at behandlingsmiddelfet skal kunne

-diffundere ut i tilstrekkelig grad. Med de vannoppløselige midler som til nå har vært anvendt for dette formål, så

som borsyre/boraks og bifluorider, har man oppnådd god spredning av midlene, men da disse ikke fikseres i virket har effekten avtatt relativt raskt. Når fuktigheten er løy foreligger påny muligheten for råtevekst. I henhold til en nylig lansert fremgangsmåte for diffusjonsbehandLing har glassampuller inneholdende tinnor<g>aniske forbindelser |i konsentrert oppløsning blitt innført i hullene og knust ived gjenplugging av disse. De tinnorganiske forbindelser "er ikke vannoppløselige og har ytterligere et meget lavt damptrykk, hvorfor det er tvilsomt om tilfredsstillende spredning i virket kan oppnås på denne måte.

j

Det har nu vist seg at en kombinasjon av forholdsregler, innbefattende boring av hull, innføring av trebeskyttelsesmiddel og efterbehandling i form av tetning tilveiebringer fen måte for effektiv behandling av ovenfor nevnte type,

det vil si råteutsatt virke eller råteangrepet virke i feksisterende konstruksjoner, så som monterte vinduskarmer

og vindusposter og langtidsbeskytte dette og i vesentlig jrad forlenge dets livslengde. I denne kombinasjon av forholdsregler tas hensyn til at virket ikke bare skal tilføres-et trebeskyttelsesmiddel, men også at grogrunnen for rå:en, lernlig fuktigheten i størst mulig grad skal fjernes og for-hindres fra ny inntrengning. Dette gjøres ved at de dannede hull efter innføring av trebeskyttelsesmiddelet i det minste lates delvis åpne for å danne kanaler gjennom virket, "jjennom hvilket fuktigheten effektivt og raskt ventileres ut. For å forhindre gjenoppfuktning i størst mulig grad forsynes de behandlede partier derefter med en plate eller en plastbekledning.

Foreliggende oppfinnelse vedrører således en fremgangsmåte for beskyttelsesbehandling av virke i eksisterende konstruksjoner, hvilket medfører dannelse av hull i virket, _at trebeskyttelsesmiddelet tilføres virket via hullene og at disse får bli åpne efter at de således behandlede partier dekkes med en list eller en profil.

Monterte trearbeide av forskjellige slag i bygninger kan oehandles i henhold til fremgangsmåten. I første rekke er fremgangsmåten tenkt for in situ behandling av dør- og vindustrearbeider som av forskjellige grunner, så som opprinnelig fravær eller dårlig beskyttelsesbehandling, konstruksjon eller manglende vedlikehold utviser råteangrep eller er utsatt for risiko for råteangrep. Som tidligere nevnt oppstår ikke råteangrep hvis fuktigheten kan holdes lav. I bygninger er vindus- og dørtrearbeide:: -uiifrta sabtyt gnfoinr gefn uktsoim ghesåt dbanåd. e Revgina vuantn e- er og av innsetolur fbte, tysdanmit nog gs::oår oppfuktning av treverket og det har vist seg at råteskader i vinduer oftest oppstår i ytterbjelkens eller karmenes nedre horisontale deler. Andre utsatte deler er hjørne-iforbindelser og midtposter hvor vanninntrenging lettes via fuger. Disse deler er således de som i første rekke skal behandles og alt arbeide i henhold til foreliggende fremgangsmåte kan om ønsket utføres fra bygningens ytterside, men likevel fra innsiden. I jl [ første rekke bores hull ved eller i nærheten av de angrepne eller utsatte steder. Antall hull og deres plass-ering avpasses efter de lokale forhold. Hullene bores med en diameter som må være tilpasset med hensyn til tykkelsen og bredden av de partier som skal behandles. I forhold til iva som er mulig foretrekkes det at flere hull og da hull rned''. mindre dimensjoner bores for derved å oppnå en så effektiv !f uktighetsf jerning som mulig. I vindus treverk ligger dia-meteren for hullene passende i området 3-10 mm. I henhold hil oppfinnelsen skal hullene efter innføring av trebeskyttelsesmiddelet ikke plugges igjen eller på annen måte I lukkes tettende men de skal funaere som kanaler gjennom hvilket den fuktighet som fremmer råteangrepet skal kun:ie vandre ut av virket. Av denne grunn foretrekkes det at hullene bores skråvinklet mot anleggsoverflaten og rettes mot de skadede partiene. En passende vinkling er 45 - 8D°.

-På denne måte vil hullet passeres et større trevolum en:i

pm de bores vinkelrett og "skorstensvirkningen" vil for-sterkes. På vertikale flater bør hullene rettes oppad for -å unngå at det dannes lommer hvori fuktighet kan dannes. Hullenes dybde anpasses naturligvis efter dimensjonene for det materiale som skal behandles og videre med hensyn til forekomst av kjerneved i treverket.

I neste trinn innføres trebeskyttelsesmiddelet i virket via de dannede hull. Selv om den tidligere angitte diffusjoi--jfremgangsmåte kan anvendes i visse tilfelle foretrekkes det at middelet trykkinjiseres da man på denne måte er uavhen-gig av vanninnholdet i virket for fordeling av middelet, "<p>gså fordi det er en enklere fremgangsmåte med hensyn ti.1 hullenes foretrukne vinkling. Ved anvendelse av trykk-in jisering muliggjøres også at det kan anvendes midler3om fikseres i virket hvorved det oppnås forlenget effekt. Kjente oljeoppløselige trebeskyttelsesmiddel, eksempelvis jtinnorganiske forbindelser så som tributyltinnoksyd kan anvendes oppløst eksempelvis i lakknafta. Spesielt fordelaktig er det imidlertid å utnytte fikserende middel i virket, et slik middel kan i seg selv være vannoppløselig eller vanndispergerbart. Slike midler utgjøres eksempelvis av kjente kombinasjoner av fettsyrer/metall/ammoniakk og

-i de senere år de for trebeskyttelse mer anvendte midler,

ie såkalte AAC-midler (alkyl ammonium compounds). AAC-mld-lene utgjøres av aminer, salter av aminer og uorganiske eller organiske syrer, eksempelvis fettsyrer og kvartenåare ammoniumforbindelser s-om inneholder i det minste en lang alifatisk hydrokarbonkjede. Denne type middel er spesieLt fordelaktig da det ikke bare er effektive mot råte men

-også mot blåning og mugg. Som følge av nærvær av nitrogen

i forbindelsene oppnås en god fiksering i virket. En ytterligere fordel er at denne type middel ikke misfarger virket pg forbindelsenes damptrykk er ubetydelig., hvorfor ubehage-jlige damper ikke avgis. Forbindelsene av AAC-typen kan anvendes som sådanne eller i kombinasjon med andre passende fungiside midler, eksempelvis tiourea og "guaniderte aminer". Spesielt gode resultater erholdes med kombinasjoner av kvartenære ammoniumforbindelser, eksempelvis benzalkonklo-•rid og guaniderte aminer. Som bærere kan i og for seg anvendes organiske oppløsningsmidler så som lakknafta, met -Idette er som regel ikke ønskelig. I steden tilføres middelet i form av en vandig oppløsning eller vanndispersjon med det ønskede innhold av de aktive bestanddeler. Da detLr ønskelig å tilføre virket så lite vann som mulig kan midlene fordelaktig i steden for vann oppløses i lavere flyktige alkoholer så som etanol og isopropanol, lavere glykoler såsom etylenglykol, blandinger av disse eller olandinger av disse med vann.

jTrebeskyttelsesmiddelet presses inn i virket ved en passende jtrykkmiddelimpregniringsutrustning. En passende behandlings-tid kan være cirka et halvt minutt til noen minutter av-<i>hengig av type virke, andel kjernevev, henholdsvis splint-ved, vedens tilstand etc. Passende følges den inntrengte mengde via en strømningsmåler koblet til impregnerings-utrustningen. Trykket avpasses efter lokale forhold og ligger vanligvis i området 0,1 til 1,0 MPa. Den øvre grense er i første rekke anhengig av virkets tilstand.

Efter injisering kan de aktuelle delene om ønskes bestrykes med et vannavvisende middel, eksempelvis parafinvoks eller alkydharpikser. Hullene plugges ikke igjen men efterlates med forbindelse til omgivelsene for å muliggjøre fuktighets---avgang.

Som siste trinn i foreliggende fremgangsmåte tildekkes de

på den ovenfor angitte måte behandlede partier med en list eller en profil for å forhindre at fuktighet påny vandrer inn i virket. I og for seg kan bekledning med plater anvendes, eksempelvis aluminium eller lakkerte platebeslag. Imidlertid fra et arbeidsteknisk synspunkt og også fra et trebeskyttelsessynspunkt foretrekkes det imidlertid at plasprofiler anvendes. Disse kan lett framstilles i ønskede former og farger og gir ingen vanskelighet med hensyn tLl festning og krever ingen efterbearbeiding. Profilene kai gjøres meget tett omsluttende og utformes slik at en god _3ekning av fuger oppnås. De kan festes ved spikring eller liming eller hvis de utformes med gripeorgan ved innpreaning av disse i spor som er utformet i underlaget. Profilene

..festes mot underlaget slik at en luftspalte dannes mellom disse og virket og spalten bør fortrinnsvis ha en dybde på 3-8 mm. En plastprofil kan erstatte maling og annen sfterbearbeiding av de in situ behandlede deler. Profilene

<ian fremstilles av vær- og fargebestandig materiale så som PVC og ABS.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringes således en fremgangsmåte hvor virke in situ kan behandles mot begynnende eller truende råteangrep på en meget effektiv

-<p>g fra et arbeidssynspunkt meget økonomisk måte som tar hensyn til såvel selve muggråten ved hjelp av trebeskyt-Jtelsesmiddel såvel til å fjerne og fortsatt forhindre klimabetingelser som fremmer råte. Spesielt god effekt oppnås med en kombinasjon av de tidligere angitte, spesielt egnede trinn, nemlig vinkling og oppadretning av hullene, anvendelse av et vannoppløselig eller vanndisperger-barb fikserende trebeskyttelsesmiddel, fortrinnsvis inneholdende forbindelser av AAC-typen, samt bekledning med plastpro-tfiler. Vinduer og andre konstruksjonsdetaljer som er bet-

handlet i henhold til foreliggende fremgangsmåte vil væte vedlikeholdsfrie i lang tid.

I praktiske forsøk ble et ti-tall vinduer som var råteangrepet behandlet og i hvilke det ble målt et fuktighe ;s-Lnnhold på 27 - 44 %. Behandlingen i henhold til oppfinnelsen innbefattet utboring av hull, innføring av et tre-oeskyttelsesmiddel basert på kvartære ammoniumforbindeLser "og guanidinforbindelser ved trykkinjisering, samt dekking

■ned plastprofiler på en slik måte at en luftspalte på

Z3.. 6 mm ble dannet. De behandlede vinduer ble inspiser; efter seks måneder og fuktighetsinnholdet ble funnet å Ligge i området 14 - 19 %, det vil si fuktigheten var så Lav i alle tilfeller og klart under grensen for råtetilvekst.

Ved behandlingen ifølge oppfinnelsen er det således opp-_hådd en effektiv fjernelse av fuktighet og en effektiv forhindring av inntrengning av fuktighet.

Claims (1)

1. L. Fremgangsmåte ved beskyttelsesbehandling av virke i eksisterende konstruksjoner, karakteriser-; ved at det dannes huller i konstruksjonen hvori tre--beskyttelsesmiddelet tilføres virket via hullene, at hui.lens får forbli åpne og at de således behandlede partier dekkes

   —.iv en list eller en profil.

   2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at hullene skråvinkles mot ansatsoverflaten.

   3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakteri-

   sert ved at på vertikale ytterflater rettes hullene oppad.

   jl. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at trebeskyttelsesmiddelet tilføres ved trykk-_injisering.

   5. Fremgangsmåte ifølge kravene 1 eller 4, karakterisert ved at trebeskyttelsesmiddelet ut-gjøres av et vannoppløselig, fikserende middel.

   5. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at trebeskyttelsesmiddelet anvendes i form av en oppløsning i en lavere alkohol eller glykol.

   —17. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det behandlede parti dekkes med en plastlist

   eller en plastprofil.

   i