NO831914L - Beslagsett for dreie-vippevinduer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et beslagsett for dreie-vippevinduer av den i innledningen til krav 1 angi:te tlpe.

For vinduer av den aktuelle type, som kan åpnes både vpd en dreiebevegelse om en første akse, som vanligvis • er vertikal, og en vippebevegelse om en annen akse, som "vanligvis er horisontal, er det kjent forskjellige beslag omfattende betjeningshåndtak og uforskyvbare rigeltapper,

si om en tbjeenDsteir esmsse t om rriekkgokemlebtføaipnlpegeretr , e oskg laål si ek- fuloneg nre e hbkenejgtensjetenle teas syppesentkr emeeflotr vr hivas ir onjdglueett.

derfor vært nødvendig å anordne flere forskjellige betjeningshåndtak, noe som er uhensiktsmessig sett fra et bruksmessig synspunkt. .„ Videre har det vært vanskelig å sikre at kjente beslags betjeningsbevegelser foregår i logisk rekkefølge,

slik at vinduets tilstand blir den forventede, f.eks. at i

vinduet er låst teSn en håntaksstilling som forekommer naturlig for denne vindustilstand.

i Fra tysk utlegningsskrift nr. 10 21 270 er kjent et eksempel på et låsebeslag for dreie-vippevinduer, hvor f/m/*e ^ låsestilling er en midtstilling for beslagets dreiehåndtak, ;mens vinduets vippetilstand og dreietilstand tilveiebringes;i ;ved dreining i hver sin retning. Dette er imidlertid uhel-dig idet det for en bruker er naturlig at dreiehåndtakets låsestilling er en endestilling hvor dreiehåndtaket er ført i bunnen og ikke kan dreies ytterligere. En bruker som ikke er fortrolig 'med vedkommende vindu vil derfor lukke vinduet og dreie betjeningshåndtaket forbi låsestillingeh og frem til en endestilling. En slik bruker vil således forlate vinduet med den antagelse at det er forsvarlig låst, mens det i virkeligheten enten kan dreies eller vippes til åpen tilstand. ;Beslagsettet ifølge oppfinnelsen er karakteristisk |ved det som er angitt i karakteristikken av krav 1. Herved oppnås at vinduet, med utgangspunkt i den låse tilstand med samtlige tapper skjøvet ut, først kan bringes i den ene j Av arkivmessige grunner har Patentstyret for denne allment tilgjengelige patentsøknad kun tilgjengelig dokumenter som inneholder håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, eller som kan være stemplet "Utgår" eller lignende. Vi Har derfor måtte benytte disse dokumentene til skanning for å lage en elektronisk utgave. ;Håndskrevne anmerkninger eller kommentarer har vært en del av saksbehandlingen, og skal ikke benyttes til å tolke innholdet i dokumentet. ;Overstrykninger og stemplinger med "Utgår" e.l. indikerer at det under saksbehandlingen er kommet inn nyere dokumenter til erstatning for det tidligere dokumentet. Slik overstrykning eller stempling må ikke forstås slik at den aktuelle delen av dokumentet ikke gjelder. ;Vennligst se bort fra håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, samt eventuelle stemplinger med "Utgår" e.l. som har samme betydning. ;åhtd påinnldsinttgaanksd teit vloesd tg anedd n ervefoetd rtteer sn aktat føn yrbsttrtee irndglreiges eiretbe iel vddergeen einlisane ndg arv ae v<båb>e<pntetji>enjnegnisn-igngss--I<->;håndtaket, og den låste tilstand kan således være en endestilling av betjeningshåndtaket. ;Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av konkrete utførelsesformer under henvisning til de vedføyede tegninger, hvor ;fig. 1 er et forenklet perspektivriss av et dreie-vfippevindu med et beslag ifølge oppfinnelsen, og vist i ;i ;utvippet stilling,;fig. 2a og 2b viser sideriss, hhv. enderiss av et betjeningshåndtaksbeslag som inngår i beslagsettet på fig. 1, ;fig. 3a og 3b viser sideriss, hhv. enderiss av et transmisjonsbeslag som inngår i beslagsettet på fig. 1, ;fig. 3c viser sideriss av en mellomplate som inngår~i transmisjonsbeslaget på fig. 3a, ;fig.. 3d er et sideriss av en rigeltapp som inngår i transmisjonsbeslaget på fig. 3a, ;fig. 4a og 4b viser sideriss, hhv. enderiss av et hus for transmisjonsbeslaget på fig. 3a, ;fig. 5a og 5b viser sideriss, hhv. enderiss av et hengseltappbeslag som inngår i beslagsettet ifølge opp- ;finnelsen, fig. 6 er et sideriss som viser et beslagsett ifølge oppfinnelsen anordnet i en bruksposisjon svarende til ;i ;vindusrammen på fig. 1 og vist i låst stilling,;fig. 7 viser beslagsettet på fig. 6 i dreiestillilng, fig. 8 viser beslagsettet på fig. 7 i en vippe-S|tilling, ;fig. 9 viser et forenklet sideriss av en annen ut-førelsesform av et betjeningshåndtaksbeslag, vist i låsestilling , ;fig. 10 er et riss svarende til fig. 9, men viser ;betjeningshåndtaksbeslaget i dreiestilling, og;j fig. 11 viser et riss svarende til fig. 9, men ;med betjeningshåndtaksbeslaget ført videre til vippestilling. ;I beslagsettet ifølge oppfinnelsen inngår flere forskjellige_bevegelige og/eller dreibare_ komponenter.,__Qg__f_br å lette forståelsen av kinematikken er et fast omdreinings- ;eller hengselpunkt overalt på tegningene markert med en sort, utfylt sirkel, mens bevegelige omdreinings- eller leddpunkter er markert med en ikke utfylt sirkel. Som illustrasjon er punktene 14, 16 og 19 på fig. 2a altså ;omdreiningspunkter som er faste i forhold til beslaghuset 1C, mens punktene 17, 21 og 23 er bevegelige hengsel- eller leddpunkter. ;Tegningenes fig. 1 viser et eksempel på et dreie-Vjippevindu av den aktuelle type, hvilket kan åpnes på to måter, nemlig ved vipping rundt en første, normalt horison-tjal akse, som vist, og ved dreining om en annen, normalt vjertikal akse (ved høyre karmside på fig. 1). Videre kan vjinduet låses i lukket stilling. Det viste vindu er for-sjynt med et beslagsett ifølge oppfinnelsen, omfattende ejt betjeningshåndtaksbeslag 2 med et håndtak 3, montert på den ene rammeside. Beslagsettet inneholder dessuten to hengseltappbeslag 6 og 8 montert ved diametralt motstående rammehj ørner. ;~~ Beslaget 6 i øverste høyre hjørne på fig. 1 har en frem og tilbake bevegbar hengseltapp 7 som er orientert etter dreiaksen og er vist i tilbaketrukket stilling. Til-s|varende har beslaget 8 i nederste venstre hjørne på fig. 1 ejn frem og tilbake bevegbar hengseltapp som er orientert ejtter vippeaksen og står i utskjøvet stilling på fig. 1, hjvilket vil si at hengseltappen står i inngrep med en mot-svarende åpning i vinduskarmen. ;Tilsvarende er det anbragt en åpning i karmen ovenfor hengseltappen 7, slik at denne kan skyves ut og gå i innj-grep med åpningen, dels når vinduet er i lukket, låst stjil-li! ng, hvor hengseltappen i beslaget 8 fortsatt er skjøvet u;t, og dels når vinduet befinner seg i dreiestilling, hvor hengseltappen i beslaget 8 er trukket ut av inngrep med den overforliggende åpning i karmen. ;Hengseltappens bevegelser tilveiebringes ved hjelp ay betjeningshåndtaksbeslaget 2 via et koblingsstangsystsm ;siam ikke er synlig på fig. 1. Et spesielt transmis jons-beslag 4 er innkoblet mellom beslagene 2 og 6 i øverste ..yens;tre_jrammehjørne på ..fig. 1. Endelig er_vindus.ramme.ns! ...s! iste hjørne forsynt med et ikke nærmere vist ledd som kj1 an utføre dreininger både om den horisontale vippeakse og om den vertikale dreieakse. Dette ledd kan f.eks. være et kardanledd eller et kule/skållager„ ;Transmisjonsbeslaget 4 har en spesiell funksjon som vjil bli beskrevet senere, og selv om det er å foretrekke, ;er det ikke prinsipielt nødvendig at transmisjonsbeslaget;_er montert akkurat i et hjørne av vindusrammen. Når beslaget.4j er montert i et rammenjørne, kan det hensiktsmessig være forsynt med en utskyvbar rigeltapp 5, som er skjøvet ut for inngrep med en overforliggende åpning i karmen, når vinduet er lukket og låst. ;Generelt skal de to hengseltappbeslag 6 og 8 være montert ved to diagonalt motstående rammehjørner, og transmis jonsbeslaget 4 skal være innsatt mellom betjeningshåndtaksbeslaget 2 og det ene hengseltappbeslag, skjønt transmisj jons>-beslagets komponenter i visse tilfeller kan være innbygget i] samme hus som bet jeningshåndtaksbeslaget, slik det vil bli beskrevet senere. Det ene hengseltappbeslag (beslag 8 på fig. 1) kan følgelig betraktes som direkte koblet til bet jeningshåndtaksbeslaget 2, mens det andre hengsel tappj-beslag er tilkoblet via transmisjonsbeslaget 4. ;Tradisjonelt er det å foretrekke at et vindus hån<i>d-tgaom ksbveisslt ag på er fipgå . d1e. n mPortinsastipt iderlet ieear kdseen t limigigdelnedre tid ramimkkese ijijdnoee, ;i I veien for at betjeningshåndtaksbeslaget i beslagsettet ifølge oppfinnelsen også kan anbringes andre steder på vI indusrammen. il ;i ! I det følgende skal beslagsettet ifølge oppfinnelIsenbeskrives på basis av det arrangement som er vist på fig. 1, men det skal bemerkes at vippe- og dreieaksene kan være i plasert anderledes ved passende omplasering av de enkeltje beslag. ;Fig. 2a viser et eksempel på dreiehåndtaksbeslag§t 2, si om omfatter et hus 10 for innfelling i en vindusrammesi!de. Huset 10 omfatter en stolpe og to over hverandre liggende si ideplater, hvorav den ene (den fremre) er utelatt på figuren. En bøssing 11 er dreibart lagret i et hull i den -ene sideplate og er.forsynt med midler, så-som-en-sentr^lt— .anordnet firkantåpning for montering av et dreiehåndtak.I På innsiden bærer bøssingen 11 en ekssentrisk anbragt tapp ;12 som står i inngrep med et langhull eller en føringsspalte 13a i en første svingearm 13 hvis ene ende er dreibart lagret om en fast hengseltapp 14. Tappen 12 på dreiebøs-singen 11 er dessuten i inngrep med et langhull eller en fØringsspalte 15a i en andre svingearm 15 hvis ene ende ér djreibart lagret om en fast hengseltapp 16. I den viste, foretrukne utførelsesform er den av aen faste hengseltapp 14 definerte omdreiningsakse parallell med omdreiningsaksen for bøssingen 11, og de to akser ligger i samme, normalt horisontale plan. Tilsvarende er den av ;I ;hengseltappen 16 definerte omdreiningsakse parallell med alfsen for bøssingen 11, og disse to akser ligger i samme, normalt vertikale plan. ;Den andre ende av svingarmen 15 er dreibart forbundet med den ene ende av en vippearm 18 ved hjelp av en åpning 15o i inngrep med en leddtapp 17. Vippearmen 18 er dreibart lagret om en fast hengseltapp 19, og vippearmens andre ende er d<r>eibart forbundet med den ene ende av en betjeningsstang 22 ved hjelp av en leddtapp 21 i inngrep med en åpning 2(!). ;Den andre ende av svingearmen 13 er derimot dreibart forbundet direkte med den ene ende av en annen betjeningsstang 24 ved hjelp av en 1-eddtapp 2 3 i inngrep med en åpning13b. ;De to betjeningsstenger 22, 24 strekker seg ut fra huset 10 i motsatte retninger, idet de er ført gjennom rei spektive spalter i husets over- og underside, og de to jI betjeningsstenger forløper normalt hovedsakelig vertikalt. Betjeningsstengene kan dog også forløpe hovedsakelig horii-sqntalt, f.eks. hvis betjeningshåndtaksbeslaget 2 er anbragt i den øverste, horisontale rammeside på fig. 1. ;Fig. 2b viser beslaget på fig. 2a, sett fra høyre mot venstre. ;På fig. 2a er beslaget 2 vist i en endestilling svarende til låst tilstand, fastlagt ved at tappen 12 på ;bvoug ilsse1sri5nean g. en pVå- e1d 1 figeln i. gdg2a rer eoimnan sinemg totet av s ddbeøn resesienibne egveenen dgee 1l1 si ei n dre - ettito nl i-hnsopg vamelodtt esr aukeilj|-l3aig ;ljineære bevegelser av de to bet jeningsstenger 22 og 24, som ;rjprstDeveges i samme retning ineaaa pa rig.<_>a; unaer en fjørste dreining på ca. 90° av bøssingen 11. Ved en fortsatt dreining av bøssingen 11, beveges den ene stang 24 videre i samme retning, mens den andre stang 22 nå beveges i motsatt retning (oppad på fig. 2a). ;I den viste utførelse er lengden av spaltene 13a og 15a avpasset slik at tappen 12 støter an mot en ende av sjpaltene etter en dreining på ca. 180° av bøssingen 11. Denne tilstand er beslagets andre endestilling, som i dei viste utførelsesform svarer til vinduets vippetilstand. ;Betjeningsstangen 24 som strekker seg oppad på fijj. 1, forbinder betjeningshåndtaksbeslaget 2 med transmisjonsbeslaget 4, som omfatter et hus 25 som er innrettet for Lnn-felling i vindusrammen og som er vist på fig. 4a og 4b. Huset 25 omfatter to sideplater, hvorav den ene er vist på -fig. 4a, og betjeningsstangen 24 er ført inn i det indre av hliset gjennom en spalte eller åpning i husets bunnpalte. Som vist på fig. 3a og 3b er betjeningsstangens ende forsynt med en leddtapp 3 0 som strekker seg ut til begge sider og er innsatt i respektive føringsspalter 3 9 i husets to sideplater. På den ene side er tappen 30 dessuten ført gjen:iom en føringsspalte 32 i en mellomplate 31 som er vist sepa::at på fig. 3c. ;Føringsspalten 32 strekker seg i arbeidsretningen for betjeningsstangen 24, dvs. vertikalt i det på tegningen viste arrangement, og i den nedre ende har føringsspalten 32 en i sidegren 32' i hvilken tappen 30 kan gå i inngrep. Når betjeningsstangen 24 trekkes tilbake, dvs. nedad på fig. 3a, skjer det først ingen bevegelser i transmisjonsbeslaget 4, idet tappen 30 glir nedover i føringsspalten 32 i mellomf platen 31, og dessuten iføringsspaltene 39 i sidene avj huset 25. Når tappen 30 kommer frem til bunnen av spalten 32 har husspaltene 30 vinkelavbøyning 39' som bevirker a£ tappen 30 og dermed betjeningsstangens 24 ende tvinges litt ;itniinl gdreep n mened e sspiade lte(stiidl eghøryenre en på 32t' egi nmineglelonm) polag tden erv3e1d . gHåvr isi betjeningsstangen 24 trekkes ytterligere tilbake trekkes méllomplaten 31 med, idet tappen herunder, glir ..videre _-i_l _. ;husspaltUendne er 3e9 n eutttesr kydvniisnsg es avv inbketeljaevnbiønygnsisntg ang3e9n '.24 vil detI først skje en medbringelse av mellomplaten 31, idet tappen 3b først holdes i inngrep med spaltesidegrenen 32', men når tappen 30 passerer vinkelavbøyningen 39' i føringsspaltene 3 9 blir den tvunget tilbake i selve spalten 32, hvorette:: mellomplaten 31 ikke lenger kan bringes med under en fore-satt utskyvning av betjeningsstangen 24. ;Mellomplaten 31 med føringsspalten 32 inngår således i en dødgangsmekanisme som opptar betjeningsbevegelsen under en første del av betjeningsstangens 24 tilbaketrekning, og som kan overføre betjeningsbevegelsen under en siste del av ;i ;betj eningsstangens tilbaketrekning.;I den viste utførelsesform skjer denne overføring;ay betjeningsbevegelsen når mellomplaten 31 trekkes med av stangen 24 ved at mellomplaten er dreibart forbundet med den ene ende av en vippearm 3 4 ved hjelp av en tapp 3 5 som står i inngrep med en åpning 33. Denne vippearm 34 er dreibart lagret om en fast hengseltapp 28, og vippearmens annen ende er dreibart forbundet med den ene ende av en koblingsstang 38 ved hjelp av en tapp 3 6 som står i inngrep med en åpning ;37. Koblingsstangen 38 strekker seg ut gjennom en åpning i huset 25 (vist på fig. 4b), og stangen 38 blir derved j ;beveget utover fra huset (-til høyre pa tegningen) nar mellomplaten 31 trekkes med av betjeningsstangen 24. ;! iI den viste, foretrukne utførelsesform omfatter ;II transmisjonsbeslaget 4 videre en utskyvbar rigeltapp 5 ;som har et avflatet skaft 26 i hvilket det er utformet et;;I ;langhull 27 samt en føringsspalte 29 med en sidegren 29'; som vist på fig. 3d. Den faste hengseltapp 28 er ført gjennom langhullet 27 og dermed kan rigeltappen 5 gli frem jOg tilbake (opp og ned) styrt av tappen 28 og en passende 'utformet åpning i beslaghuset 25. Tappen 30 på enden av i brei 1gtejlenskianI gfdtseesn t tavn2gi6es.n te 2u4 tger angføsrstt iglljeinngno, m sofm ørsivnagrsespr atltiel n lå2s9 t<i>til- ;istand med rigeltappen skjøvet ut, er tappen 30 fiksert i spaltesidegrenen 29' som forløper motsatt sidegrenen 32* av føringssjDalten 32 i mel!omplaten..J3_l_. Som vist_p_å._fig_._3a,

_3c og 3d, er føringsspaltene 32 og 29 hovedsakelig like ljange, og de er utformet så å si komplementært.

Under den første del av tilbaketrekningen av betjeningsstangen 24 blir rigeltappen derfor trukket med samtidig med at tappen 30 glir nedover i føringsspalten 32 i mellomplaten 31 og i føringsspaltene 39 i huset 25. Denne tilbake-ttirel kvniinng kealv avbrøiygneilntgapen pen 395 ' fi ohrutssespttaelr tenine nt3i9l , htvaoppr en tap3p0 en komI 3m0e,ri som beskrevet tidligere, blir tvunget ut til siden og derved går ut av inngrep med sidegrenen 29' av rigelskaftets føringsspalte 29. Under den fortsatte tilbaketrekning av bjstjeningsstangen 24, hvorunder mellomplaten 31 blir tracket mad, står rigeltappen 5 stille, idet tappen '30 nå glir i spalten 29.

Motsatt, vil rigeltappen 5 stå stille under en første; del av en utskyvning av bet jeningsstangen 24 inntil tappen 3|0"passerer vinkelavbøyningen 39', hvoretter rigeltappen 5 blir! skjøvet ut under en fortsatt utskyvning av betjeningsstangen 24. Låserigelen 5 kan om ønsket utelates, og kan betraktes som et hensiktsmessig supplement til transmisjons- ; beslaget 4, med hvilken det oppnås en mer sikker lukning og låsing av vinduet.

Videre er det ikke nødvendig at vippearmen 34 er innbygget i transmisjonsbeslaget 4, idet mellomplaten 31 kunne være direkte forbundet med enden av koblingsstangeh

i i ! 38, som i så fall ville strekke seg oppad i samme retning(som betjeningsstangen 24. Med dette arrangement kan trans- j mii sjonsbeslaget 4 være innfelt i samme rammeside som bétjeningshåndtaksbeslaget 2, eller disse to beslag kan I være sammenbygget. Vippearmen 34 eller en tilsvarende meka-i nii sme kan i så fall være montert på rammenjørnet (det øvriej venstre på fig. 1), mellom den annen ende av koblingsstangeni 38 og en ytterligere koblingsstang som er ført til hengsel-I i tappbeslaget 6. j

Et eksempel på en alternativ dødgangsmekanisme i i transmisjonsbeslaget 4 består av et tannhjul som er dreibart' låj gret om en fast akse og står i inngrep med en fortannin,<g>påi ....koblingsstangen 38. Bet jeningsstangen 24 .er..!, så .fall i ..<_>.bhoUfmo:ejirdurfåelisydnr ene ntdet , r esmvmn ateed ran fnøendrnedhn estne jue ntle tidelit el sfvol lrasaretev ng aengnbuddnee et in ntg ffjooaev rr ner tioansmnpganvarsbåilsdrttnueeg an nt tgt fuoe3nr te2 es ln li inetmnr fiogelbrrlfatlejkoap emnermpnntelreinat ed gktneti ,n aijneignt3-1.

og i derfor skjer det ingen overføring av betjeningsbevegelsen til koblingsstangen 38. Først deretter, dvs. etter en tilbaketrekning svarende til lengden avføringsspalten 3|, går fortanningen på betjeningsstangen 24 i inngrep med tann-hjulet, som dreies og derved skyver koblingsstangen 38 fra transmisjonsbeslagets hus under den resterende del av tilbaketrekningen av betjeningsstangen 24.

Den annen betjeningsstang 22, som forløper nedad på f:.g. 1, forbinder bet jeningshåndtaksbeslaget 2 med hengsel-tappbeslaget 8, som er vist på fig. 5a og 5b, og omfatter et hus 40 som er innrettet for innfelling i rammehjørnet, Huset 40 er forsynt med en fast leddtapp 4 5 på hvilken det dreibart er lagret en vippearm 44 hvis ene ende er dreibart forbundet med betjeningsstangen 22 ved hjelp av en tapp 46

—! i som står i inngrep med en åpning 47. Vippearmens annen énde er dreibart forbundet med en utskyvbar hengseltapp 41 ved hjielp av en tapp 4 2 som står i inngrep med en åpning 43. Hengseltappen 41 er lagret i huset 4 0 og kan forskyves frem og tilbake langs vinduets vippeakse. Når betjeningsstangen 22 beveges nedad ved dreining

av bøssingen 11 som beskrevet ovenfor, blir hengseltappen 41 i tijukket inn, og under den fortsatte dreining av bøssingen 11 hvorunder betjeningsstangen 22 blir trukket oppad som beskrevet, blir hengseltappen skjøvet ut igjen.

Det andre hengseltappbeslag 6 (øverste høyre på fijg. .'.) er innrettet på tilsvarende måte med en utskyvbar hengsel-

I ■ta^i pp 7 som kan beveges frem og tilbake langs vinduets dreIie-akse. Hengseltappen 7 beveges ved hjelp av koblingsstangen |58j via en vippearm svarende til vippearmen 44 på fig. 5a.j Når koblingsarmen 38 blir forskjøvet utover som tidligere beskrevet, skjer det en tilbaketrekning av hengseltappen 7. ! I j For de forskjellige beskrevne vippearmer, dvs. vippearmene 18, 34, 44 og den tilsvarende vippearm i hengseltapp-aJslaget— 6-,--gjelder- det som et felles trekk at de—bevirker ! _en endring av bevegelses- eller betjeningsretningen, og de respektive vippearraers faste omdreiningspunkt ligger derfor ajdskilt fra forbindelseslinjen mellom de to koblingspunkter. Hjver vippearm kan hensiktsmessig være en trekantformet plate som vist. Som et alternativ til vippearmene kan det benyttes et tannhjul som er dreibart lagret om en fast a!cse og samtidig står i inngrep med respektive fortanninger på den drivende stang og på den drevne stang hvis lengdeakser ' står. i vinkel til hverandre.

I det følgende skal virkemåten og betjeningen av beslagsettet ifølge oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til fig. 6-8. På fig. 6 er de forskjellige beslag vist arrangert på samme måte som på fig. 1, og be-tsailpagpeer ne7boeg fin4n1 er er sesg kjøi vleåt st innti, llstiaknsdom , ridigeet ldtae ppto en he5n, gnsåerl-

en slik inngår i transmisjonsbeslaget 4. Beslagene befin-

i

ner seg m.a.o. i den tilstand i hvilken de er vist og beskrevet separat i det foregående. På fig. 7 ses de samme beslag etter en første drei-nijng (ca. 90°) av bøssingen 11. Under denne første betjeningsbevegelse er rigeltappen 5 og den direkte tilkoblede hengseltapp 41 blitt trukket tilbake, men den annen hengseltapp 7 er fortsatt skjøvet ut idet dødgangsmekanismen i transmisjonsbeslaget 4 har opptatt betjeningsbevegelsen fra stangen 24. På fig. 7 er beslagsettet følgelig i dreietilstand, i hvilken vinduet kan åpnes ved dreining om en vertikal akse som er fastlagt av hengseltappen 7 og det ikke nærmere viste fjerde ledd. Ved å dreie bøssingen 11 tilbake i retning med urviseren kan vinduet låses igjen.

i På fig. 8 ses beslagsettet etter at bøssingen er dreiet ca. 90° videre fra stillingen på fig. 7, og altså i alt ca. 180° fra stillingen på fig. 6. Som det ses inntar dreiebeslaget 2 nå den andre endestilling i hvilken tappen

12 ! lig. ger an mot en ende av de respektive spalter 13a og i I15a (se fig. 2a). Under den siste del av dreiningen eller betjeningen er hengseltappen 41 påny blitt skjøvet ut, idet betjenings-sti angen 22 er blitt trukket tilbake og rigeltappen 5 er j! -fortsatt trukket tilbake. Beslaget befinner seg—følgelig

i vippetilstand i hvilken vinduet kan åpnes om en horisontal a. tse som er fastlagt av hengseltappen 41 og det ikke nærnere viste fjerde ledd.

Når bøssingen 11 dreies tilbake fra den på fig. 8 viste stilling, skjer det først en tilbaketrekning av hengseltappen 41 og samtidig med dette en utskyvning av hengseltappen 7. Rigeltappen 5 beveges derimot ikke, idet tappen 30 glir oppover i føringsspalten 29. Deretter blir hengseltappen 41 og rigeltappen 5 skjøvet ut samtidig, og hengseltappen 7 forblir utskjøvet slik at situasjonen heretter er ført tilbake til den på fig. 6 viste, låste tilstand.

På fig. 9 er vist en alternativ utførelsesform av betjeningshåndtaksbeslaget ifølge oppfinnelsen. Denne ut-føirelsesfor<m>omfatter også to svingearmer 51 og 52 svarende til svingearmene 13 og 15 på fig. 2a. De to svingearmer er imidlertid dreibart lagret på en felles fast hengseltapp 50, som i det viste tilfelle ligger i samme horisontale plan som omdreiningsaksen for bøssingen 11. De to svingearmer har respektive føringsspalter 53 og 54 som står i inngrep meIdhver sin tapp 12a, 12b på bøssingen 11. Disse to tapper er anbragt ekssentrisk på bøssingen 11 med en innbyrdes vinkelavstand på ca. 90°, og i den på fig. 9 viste låsestilling ligger den ene tapp 12a vertikalt over omdreiningsaksen for bøssingen 11, mens den annen tapp 12a ligger i samme plan som omdreiningsaksen og hengseltappen 50. Spaltene 53 og 54 er avpasset slik at det er etablert en endestilling i hvilken tappene ligger an mot den ene ende av den tilhørende spalte. Fig. 9 svarer følgelig til låse-stillingen på fig. 2a og til situasjonen på fig. 6.

På fig. 10 er vist situasjonen svarende til fig. 7, hvor de to betjeningsstenger 22, 24 er beveget et stykke i sai mme retning (nedad) ved en første dreining av bøssingen ! 11. Tilsvarende viser fig. 11 situasjonen svarende til fig. 8, hvor den ene betjeningsstang er beveget et ytterligere siykkp |nedad mens den andre betjeningsstang er ført i motsatt ret- j jning (oppad) og tilbake til utgangsstillingen, men nå med 'tappen 12b liggende an mot den andre ende av den tilhørende

- spLa. lte S5o3m. .det vil ses er det ved denne utførelsesform-ikIke<->

behov for en vippearm svarende til vippearmen 18 på fig. 2a, m<p>n til gjengjeld skal i det minste den ene 52 av svingearmene være utformet spesielt.

Utførelsesformer som den på fig. 2a er imidlertid å foretrekke sett fra et kraft- eller belastningsmessig synspunkt. En sammenligning av betjeningshåndtaksbeslaget 2 på fig. 6-8 med utførelsesformen på fig. 9-11 viser således at belastningstilstandene er mer hensiktsmessige i svingearmene 13 og 15 enn i svingearmene 51 og 52. Spesielt v LI eh dreining av bøssingen 11 fra stillingen på fig. 11 i retning tilbake mot stillingen på fig. 10 resultere i kraftige momentbelastninger på svingearmene 51 og 52 på grunn av de korte momentarmer, særlig mellom hengselpunk ;et 50 og tappen 12b.

Som det vil fremgå av den ovenstående beskrivelse, utgjør dødgangsmekanismen i transmisjonsbeslaget 4 samt dreiemekanismen i betjeningshåndtaksbeslaget 2 sentrale komponenter i beslagsettet ifølge oppfinnelsen.

Det avgjørende er således at en fortsatt dreining

av betjeningshåndtaket 3 på fig. 1 blir overført til de

i

to betjeningsstenger 22, 24, som derved beveges hovedsakelig lineært, idet de to betjeningsstenger 1) først beveges et stykke i samme retning, hvorved det direkte tilkoblede hengseltappbeslag 8 blir betjent, mens det andre hengseltappbeslag 6 forblir uendret på grun:i av dødgangsmekanismen, og 2) deretter beveges et stykke i motsatt retning, idet betjeningsretningen for det direkte tilkoblede beslag 8 skifter, mens den andre betjeningsstang 24 fortsetter et stykke i samme retning, hvorved denne bevegelse over-føres av transmisjonsbeslaget 4 for å betjene det andre hengseltappbeslag 6.

Med uttrykket "hovedsakelig lineær" hentydes det til at de to betjeningsstenger 22, 24 i praksis kan utføre små piskebevegelser og altså ikke rene forskyvninger i lengde-retningen.

Som tidligere nevnt er det prinsipielt intet til hinder for å anbringe betjeningshåndtaksbelsaget 2 andre st_eder_ på vindusrammen. En spesielt intere^

I I

_jbestår i å anbringe betjeningshåndtaksbeslaget 2 på den nederste horisontale rammeside på fig. 1. I så fall kar betjeningsstangen 22 forløpe horisontalt ut til det direkte tjilkoblede hengseltappbeslag 8 hvis hengseltapp 41 derved kan betjenes direkte, dvs. uten en retningsendrende meka-nisme, som f.eks. vippearmen 44 eller en tannhjul/tannstang-

miekanismTe ilmsved artenidlse vakraen ndde en fuannknsen jobne.tjeningsstang 24 forløpe horisontalt til transmisjonsbeslaget 4, som kan være innfelt i vindusrammens fjerde hjørne (nederste høyre hjørne på fig. 1), som også er forsynt med det spesielle ledd for dreininger om de to akser, som tidligere nevnt. Trans-m"iis jonsbeslaget 4 er følgelig ikke forsynt med en rigeltapp svarende til tappen 5.

Koblingsstangen 38 kan forløpe vertikalt oppad til det andre hengselbeslag 6, som likeledes kan betjenes ""direkte, altså uten en retningsendrende vippearm eller til-J svarende. Ved denne utførelsesform skal mekanismene i betjeningshåndtaksbeslaget 2 og i transmisjonsbeslaget 4 bare om-arrangeres slik at bevegelsene av betjeningsstangen 22 til det direkte tilkoblede hengseltappbeslag 8 og av koblingsstangen 38 til det andre hengseltappbeslag 6 blir rettet J motsatt av hva som er beskrevet i forbindelse med tegningens fjigurer under de to deler av betjeningshåndtakets dreining. Die derfor nødvendige endringer i mekanismene i forhold til di et som er beskrevet ovenfor vil fremgå ved betraktning<1>! av figurene. j På tegningene er spaltene 13a, 15a eller 53, 54 i| i j' dreiemekanismens svingearmer vist med rettlinjet lengdeakse ,1 j hvilket er å foretrekke ut fra fremstillingsmessige vur-deringer. Hvis det finnes nødvendig, kan disse spalter

imidlertid også utføres med en passende buet lengdeakse, j noe som kan gi mer jevne og ensartede bevegelser av betjeningsstengene 22 og 24.

I Videre gir passende plasering av hengselpunktene og en tilpasning av lengdene av de forskjellige svinge- og viippearmer mulighet for å tilveiebringe hensiktsmessige ' ...kr.af.tfors.terkninger eller kraftoverføringer--i-mekanismene.—

Med beslagsettet ifølge oppfinnelsen er det følgejlig tjilveiebragt et robust betjeningssystem for dreie-vippe-j vinduer, som kan betjenes med ett enkelt håndtak som skal beveges på en måte som faller naturlig for brukeren.

Claims (1)

1. Beslagsett for dreie-vippevinduer med en første, vanligvis vertikal dreieakse og en på denne vinkelrett, vanligvis horisontalt vippeakse, hvilket beslagsett omfatter : et betjeningshåndtaksbeslag for"montering på en vIind usramméside og omfattende en håndtaksbetjenbar dreiemekanisme med tilhørende ledd- og armmekanismer som er inn- mrlioeintttesæett åre enttbo die l ehtvå e;j neinongmdsiunsegelstrtsbaatme pemvpbeeen gheesjdøllarrsg neereier f, bo^ Moervvg v k me^hogven A-ilt^-ss e jr re jri*^ tne^g ispl epktå o * tdivhi toe a Mlvg ?o the)^ndenas^galkst tøee,_ll.i- rg vVl -ta-p-pe-f-er orientert etter d4^e^a^«exu^_Jih.v-.—e-fe-teegé' vippeaksen- -og^erbevegelige mellom en utskjøvet stilling og en tilbaketrukket stilling, og et betjenings- .eller koblingsstangsystem innrettet -til å overføre de toVbetjeningsbevegelser til hvert sitt i v & 1 f_ j i ) nengseltappbeslag/for å bevege de respektive hengseltapper Vr> "v i avhengighet av håndtakets dreining, karakteri-sj ert ved at den håndtaksbetjJenbare dreiemekanisme er innrettet til - m^d^utgangspunkt^i en ^dåsestilling I [(fig. 6) , i hvilken sam-tiige besicLgtapper befinner seg :i. utskjøvet stilling - å tilveiebringe ensrettede, hoved-! sakelig lineære betjeningsbevegelser under en fø^rjte del av håndtakets dreining, at et transmisjonsbeslag er innr koblet eller innrettet for innkobling mellom betjenings-"håndtaksbeslaget* og det ene- av de to hengseltappbeslag, hvilket transmisjonsbeslag omfatter en dødgangsmekanismé som opptar den fra dreiemekanismen overførte betjenings]-bevegelse under den nevnte første del av håndtakets j dreining, og at dreiemekanismen ved en ytterligere dreining av håndtaket i samme retning er innrettet til å tilveier ! - I bringe en motsatt rettet betjeningsbevegelse for det j direkte tilkoblede hengseltappbeslag', mens betjeningsbevegelsen av transmisjonsbeslaget^xortsetter i samme rét-jiing og overføres til det etter transmis jonsbeslaget tijL- r koblede hengseltappbeslag.

2^ Beslagsett ifølge krav 1, karakterisert yed at transmisjonsbeslaget (4) er forsynt med en rigeltapp ( f) (5) som er innrettet til å bli trukket tilbake under den nevnte første del av håndtakets dreining, og som forblir tilbaketrukket under den nevnte ytterligere dreining av håndtaket.