NO832052L

NO832052L - Fremgangsmaate for hoesting av alger.

Info

Publication number: NO832052L
Application number: NO832052A
Authority: NO
Inventors: Cyril Curtis Curtain; Harvey Snook
Original assignee: Commw Scient Ind Res Org; Cockajemmy Pty Ltd
Priority date: 1981-10-07
Filing date: 1983-06-07
Publication date: 1983-06-07
Also published as: FI70923C; BR8207915A; JPS58501654A; RO89653A; FI70923B; WO1983001257A1; DE3268859D1; DK260083A; FI832038L; EP0089983B1; EP0089983A1; US4554390A; DK260083D0; FI832038A0; SU1531851A3; EP0089983A4

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for

høsting av alger fra saltoppløsningen og spesielt høsting av halogentolerante encellede alger som hører til slekten Dunaliella. Oppfinnelsen vedrører også utvinning av

karotener, spesielt /3 -karoten, kjemisk beslektede karotenoider, triterpener, glycerol og proteinholding material fra de høstede alger.

Alger som inneholder karoten, karotenioder og triterpener forekommer vanlig som en naturlig vekst i saltholdige innsjøer og laguner. Slike alger kan også forekomme naturlig og/eller kan dyrkes i saltholdige dammer, f.eks.

dem som anvendes i forbindelse med solare fordampnings-komplekser, som også kan inneholde innretninger for å

variere innholdet av karbondioksyd i vannet for å styre eller fremme veksten av algen. Det saltholdige material eller saltoppløsningene som inneholder algen omtales vanligvis som "saltlake".

Karotenene, karotenoidene og triterpenene i algen, utvinnes derfra i form av en væske eller som rene og krystallinske materialer definert som "karoten". Dette er en blanding omfattende hovedsakelig fe?-karoten og dets isomerer og lignende substanser. Karoten har verdi som en kilde for provitamin A, som omdannes i menneskekroppen til vitamin A, og som et naturlig matvare-fargemiddel for bruk f.eks.

ved farging av margarin, leskedrikker og andre næringsmiddel-produkter.

Undersøkelser av katorenrike alger som denne fremstilling

er basert på er blitt spesielt rettet på arten Dunaliella salina. Det bemerkes imidlertid at oppfinnelsen også er anvendelig overfor andre alger som kan ha et økonomisk utvinnbart karoteninnhold.

Alger kan også utvinnes fra laker ved hjelp av forskjellige flotasjonsprosesser. Disse prosesser inkluderer alle trinn hvori algecellene underkastes desintegrasjon. Denne desintegrasjon finnes nødvendig for å flottere algematerialet til overflaten av laken. Behovet for desintegrasjon av algecellene og for innføring av finfordelte luftbobler for å lette flotasjonen av algematerialet krever imidlertid forholdsvis høye energimengder for prosessen og fører også til oksydasjon av de karotenholdige materialer i algecellene (betegnelsen "karotenholdige materialer" anvendes heri for å dekke både karotener og karotenioder). Det er også funnet at ved å anvende den skisserte flotasjonsprosess oppnås utvinning av bare omtrent 70% av algene tilstede i lakene.

Alger av slektenDunaliella er kjent å inneholde /3-karoten og består av motile enkle celler med diameter 10 - 20^um og med en spesifikk på omtrent 1,1. Som en følge av deres lave spesifikke vekt vil cellene ikke lett sedimentere, spesielt fra lake med spesifikk vekt større enn 1. Algene kan inneholde opptil 50% av deres tørre vekt av glycerol og opptil 10% av deres tørre vekt av /3-karoten når de dyrkes i natriumkloridoppløsning med konsentrasjon 3 M.

De forekommer naturlig i konsentrasjoner på omtrent 50 mg/l

i lakedannende i saltfelter men konsentrasjoner på omtrent 300 mg/l kan oppnås når algene dyrkes i spesielt konstruerte dammer.

Den tidligere teknikk har vesentlig vært rettet på dyrking av organismene og bruken av sentrifugerings- og filtrerings-metoder for å separere og konsentrere organismene fra næringslaken hvori de er dyrket. I US-patentskrifter 4.115.959 (tilsvarende australsk patentansøkning 25.773/77) og 4.199.895 omhandles en fremgangsmåte for samtidig fremstilling av glycerol, ^-karoten og et proteinrikt material med næringsverdi fra alger av slekten Dunaliella. Algene dyrkes under kontrollerte betingelser i et nærings- medium, initialt ved en natriumkloridkonsentrasjon på minst 1,5 M og senere ved en natriumkloridkonsentrasjon på minst 3 M. Algene høstes ved en rekke forskjellige foranstaltninger som sedimentering, flokkulering, filtrering eller sentrifugering. Ytterligere sentrifugering anvendes så for å konsentrere algene før ekstraksjon av glycerol og karoten med organiske løsningsmidler. Sentrifugering er imidlertid en i seg selv dyr metode for separering på grunn av de høye kapital- og drifs-omkostninger ved sentrifuger som skades av den korroderende natur av saltløsninger. Sentrifugering er derfor ikke en økonomisk metode for høsting av alger fra saltholdige blandinger. Bruken av flokkuleringsmidler er likeledes utilfredstillende da alge-flokkene okkluderer store volum av saltløsningen og bare sedimenterer sakte.

Australsk patentskrift 486.999 lærer en filtreringsprosess for utvinning av karotenholdige alger fra lakesuspensjoner derav hvori et filter-hjelpestoff tilsettes til algesuspensjonen før filterhjelpestoffet og algene samles ved filtrering.. Ulempene ved denne prosess inkluderer tendensen til at de mikroskopiske alger tetter filteret slik av strømningstakten reduseres, og blandingen av de ønskede alger med et stort volum av filterhjelpestoff hvorfra algene ikke lett kan separeres.

En ytterligere ulempe ved de nevnte tidligere kjente prosesser for høsting av alger fra laker er at de halogenbakterier som ofte forefinnes i slike laker også høstes i blanding med den ønskede alge. Når en slik blanding av halogenbakterier og alger ekstraheres med løsningsmidler for utvinning av dens karoteninnhold finnes det oppnådde karoten å være urent og forurenset med uønskede karotenoider og lipider som skriver seg fra halogenbakteriene.

Den erkjennelse som ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelses,er at cellemembranen i alger av slekten Dunaliella blir hydrofob når algen er i kontakt med opp-løsninger av natriumklorid med en konsentrasjon på omtrent 3 M eller mer, og at denne opptreden muliggjør at algen kan absorberes på substanser med en hydrofob overflate,

slik at det tilveiebringes et middel hvorved algene kan hurtig og økonomisk separeres og utvinnes fra saltmediet hvori de er dyrket. Det er også funnet at ved lavere konsentrasjoner av natriumklorid som dem som finnes i sjøvann domineres overflaten av cellemembranet av polare grupper og er ikke hydrofob og følgelig vil algen absobere eller forbli absorbert på en hydrofob overflate.

Oppfinnelsen tilveiebringer således en fremgangsmåte for høsting av alger av slekten Dunaliella fra en suspensjon derav i en lake inneholdende natriumklorid ved en konsentrasjon på omtrent 3 M eller mer, og denne fremgangsmåte omfatter at algesuspensjonen bringes i kontakt med en hydrofobt absorpsjonsmiddel slik at algene absorberes derpå , og absorpsjonsmidlet med algen absorbert derpå separeres fra laken.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan ytterligere inkludere behandling av det således separerte adsorpsjonsmiddel med vann eller en lake med lavere saltinnhold for. å frigi de adsorberte alger. Ved et foretrukket aspekt inkluderer oppfinnelsen også en fremgangsmåte for utvinning av celleinnholdet i alger mens de fremdeles er knyttet til det separerte adsorpsjonsmiddel, og denne fremgangsmåte omfatter at algen bringes i kontakt med et passende løsnings-middel slik at cellemembranen i algen rives i stykker og frigir-celleinnholdet for utvinning ved hjelp av løsnings-middelekstraksjon eller ved hjelp av andre kjente midler.

Foretrukket er det løsningsmiddel som selekteres også et løsningsmiddel for /^-karoten og utøver således den dobbelte funksjon med celle-nedbrytning og /2-karoten-ekstraks<j>on.

Fremgangsmåten er også anvendelig for høsting av alger fra laker hvori natriumkloridkonsentrasjoner er under den ved hvilken adsorpsjon på de hydrofobe substrater foregår. I dette tilfelle kan lakekonsentrasjonen innstilles høyere til det ønskede nivå.

Det bør'bemerkes her at endringen fra hydrofil til hydrofob oppførsel for algen ikke er plutselig, det vil si den foregår ikke ved en spesifikk konsentrasjon. Overgangen foregår imidlertid når konsentrasjonen er omtrent 3 M.

Egnede hydrofobe adsorpsjonsmidler for utøvelsen av oppfinnelsen inkluderer organiske polymerer og polyalkylener, f.eks. polyetylen eller polypropylen, polyamider som nylon, polyester, polyakrylater, polyakrylnitriler og fluorholdige polymerer som f.eks. teflon. Disse polymerer er foretrukket i form av findelte pulvere eller fibre med et høyt overflateareal. Andre adsorpsjonsmidler med et høyt overflateareal kan anvendes på betingelse av de er hydrofobe eller er blitt gjort hydrofobe ved passende foranstaltninger som f.eks.

ved behandling med et passende silan eller silikon. Silani-sert glassull eller glasskuler er spesielt nyttige som nyttige som hydrofobe adsorpsjonsmidler for utøvelse av oppfinnelsen. Findelte hydrofobe materialer kan også anvendes. Tilfredsstillende mineraler inkluderer sulfid-mineralet chalcopyritt og oksydmineralene rutil, hematitt, ilmenitt, magnetitt og pyrolsitt. Magnetitt er spesielt funnet å være et godt absorpsjonsmiddel for algene og har den fordel at det lett kan separeres og gjenvinnes fra saltløsningen ved hjelp av magnetiske innretninger. Hydrofobe organiske materialer som findelt grafikk og antrasitt er også funnet å~ være gode adsorpsjonsmidler for

for bruk ved utøvelse av oppfinnelsen.

Der er flere måter som fremgangsmåten kan utøves-på for høsting av Dunaliella-arter fra konsentrerte laker, og en slik måte er den teknikk som er kjent hydrofob filtrering hvori en suspensjon av algene i en passende kosentrert (3 M) lake føres gjennom et løst fylt lag av hydrofobt material som f.eks. silanbehandlet glassull. Algene holdes lett tilbake på overflaten av glassullen og kan deretter elueres ved å føre en mer fortynnet lake, f.eks. som 0,5M natriumklorid-løsning, gjennom laget. Denne teknikk kan tilpasses enten kolonnefiltrering eller et bevegelig belte-filter hvori beltet er oppbygget av passende hydrofobt material. En annen separeringsteknikk basert på det samme prinsipp innbefatter innføring av en fin dispersjon av det hydrofobe adsorpsjonsmiddel med densitet mindre enn 1 inn i algekulturen hvoretter algene får adsorberes derpå hvoretter algene så kan høstes ved hjelp av fIotasjon. Ennå en metode er å adsorbere algene på hydrofobisk belagte magnetitt-partikler som f.eks. dem som anvendes for separering av:; olje fra vann.

Et trekk ved oppfinnelsen er at det brukte adsorpsjonsmiddel kan reaktiveres for videre anvendelse ved vasking med vann eller med natriumkloridoppløsninger med konsentrasjon mindre enn 1 molar.

Bruk av fremgangsmåten for utvinning av Dunaliella arter fra en suspensjon derav i lake ble demonstrert under anvendelse av lake fra en naturlig saltsjø i Viktoria. Laken var hovedsakelig mettet med hensyn til natriumklorid og var typisk for saltlaker fra slike kilder ved at den var forurenset med leire, halofile bakterier og andre fremmede-materialer. Undersøkelse av prøven viste at antallet av celler pr. volumenhet var høyere enn det som typisk finnes i slike naturlige spaltvann og at cellene hovedsakelig var levedyktige. Bare noen få lyserte celler og fragmenter av fritt lipid og fritt /3 -karoten forefantes. De indivi-duelle intakte celler inneholdt en høy konsentrasjon av J5 -karoten i forhold til konsentrasjonen av klorofyll deri.

Cellesuspensjonen ble ført gjennom porøse adsorpsjonsmiddel-sylindre omfattende hydrofobe fibre fremstilt fra nylon 66, polyester, polyakrylat, teflon^ (polytetrafluoretylen) og i glassull som var gjort hydrofob ved behandling med et passende silan. I hvert tilfelle fant man at det skjedde god adsorpsjon av Dunaliella-celler og de aidsorberte alge-celler ble fastholdt under etterfølgende rensing av sylindrene med cellefri mettet natriumkloridoppløsning for å

fjerne okkludert leire, bakterieceller og andre fremmedmaterialer som hadde vært tilstede i den opprinnelige suspensjon. En oppløsning av natriumklorid med konsentrasjon mindre enn 1 molar fikk så perkolere gjennom sylindrene hvorpå algecellene var blitt adsorbert, hvoretter det ble iakttatt at cellene ble lett desorbert fra adsorpsjonsmidlet og passerte ut av systemet sammen med utstrømningsvæsken.

De således regenererte adsorpsjonsmiddel-sylindre ble funnet

å være istand til å adsorbere mere Dunaliella-celler fra en frisk prøve av saltlaken og syklusen kunne gjentas mange ganger.

Adsorpsjonen av Dunaliella-celler på det hydrofobe adsorpsjonsmiddel på den beskrevne måte tillater at cellene kan konsen-treres og letter utvinningen av deres f3> -karoteninnhold.

Det er funnet at Dunaliella-celler mens de fremdeles er adsorbert på det hydrofobe adsorpsjonsmiddel kan rives opp av et løsningsmiddel som er istand til å skape cellemembranen og at et passende valg av løsningsmiddel tillater av lXt /2 -karotenet kan ekstraheres etterlatende celleavfallet og uoppløselige cellekomponenter fremdeles adsorbert på den

hydrofobe overflate.

Løsningsmidler egnet for dette formål inkluderer men er ikke begrenset til klorerte løsningsmidler som metylendiklorid, kloroform, karbontetraklorid og trikloretylen, og aromatiske hydrokarboner eller blandinger av aromatiske og alifatiske hydrokarboner. Hydrokarboner som benzen, toluen og kommer-sielle petroleumfraksjoner inneholdende blandinger av aromatiske eller alifatiske og aromatiske hydrokarboner er egnet. Aromatiske hydrokarboner er mer egnet enn alifatiske hydrokarboner da de har større oppløsende evne for karotenholdige materialer. For å fremme den etterfølgende utvinning av /^-karotenet foretrekkes løsningsmidler med forholdsvis lavt kokepunkt på omtrent 100°C eller derunder. Flytende karbondioksyd er også et passende løsningsmiddel for eks.traksjon av j^-karoten og dets lave kokepunkt nedsetter tendensen for spaltning av de ekstraherte karotenholdige materialer til et minimum under deres separering og isolering.

Den oppløselige komponent, inneholder også triterpenoider og lipider såvel som -karoten. Disse komponenter kan lett separeres fra /3-karotenet, f.eks. ved fraksjonert krystalli-ser ing og/eller., løsningsmiddel-f ordeling og kan utvinnes for andre formål, f.eks. som kjemiske utgangsmaterialer. Celleavfallet etter ekstraksjon av ^-karotenet kan desorberes fra adsorpsjonsmidlet ved å vaske dette med fortynnet natriumkloridoppløsning eller vann på den tidligere beskrevne måte og det således regenerte adsorpsjonsmiddel kan resirkuleres for videre bruk.

Celleavfallet, som er et proteinholdig material, kan utvinnes ved hvilket som helst passende foranstaltninger og anvendes f.eks. som dyrefor eller proteinsupplement, eller som en proteinkilde for andre anvendelser.

De vannoppløselig celleinnhold, i første rekke glycerol,

kan også utvinnes fra vaskevæsken.

Prinsippene for og utøvelsen av oppfinnelsen er videre illustrert i de etterfølgende eksempler.

EKSEMPEL 1

Glassull ble "silanbehandlet" og gjort hydrofob ved neddykking

i 10 minutter i en 10% volum/volum oppløsning av diklorodi-metylsilan (Union Garbide silan A156) i heksan.- Den behandlede glassull ble så vasket 5 ganger med destillert vann. En kolonne med lengde 15 cm og 7 cm utvendig diameter ble omhyggelig fylt med 90 g av den således behandlede glassull og 1,5 1 av en suspensjon av Dunaliella salina-celler i mettet natriumklorid-oppløsning og inneholdende 10 5 celler/

ml ble ført gjennom kolonnen med en strømningstakt på 1,3 l/min. Kolonnen ble så tømt og 700 ml métylen-diklorid passert deri-gjennom. Det utstrømmende metylen-diklorid ble samlet og analysert for å bestemme dets innhold av /3 -karoten, som ble fastslått å være 77% av det j3 -karoten som var tilstede i cellene inneholdt i den opprinnelige oppløsning.

Glassullen ble så reaktivert ved å føre 1,6 1 destillert vann gjennom kolonnen for desorbere og spyle ut resterende celleavfall. Den reaktiverte glassull ble anvendt på nytt i et identisk forsøk med en ytterligere prøve av Dunaliella-suspensjon og hovedsakelig identiske resultater ble oppnådd.

EKSEMPEL 2

Magnetitt (10 g, som passerer gjennom en 20 mesh (BSS) sikt) ble silanbehandlet med en 10% volum/volum oppløsning av diklordimetylsilan i heksan i 20 minutter, deretter vasket med vann og tørket ved 110 °C. Den silanbehandlede magnetitt ble omrørt med 50 ml av en suspensjon av 10 x 10 5 celler/ml Dunaliella salina i en mettet natriumkloridoppløsning i 10 minutter. Den silanbehandlede magnetitt ble så isolert fra oppløsningen ved å anvende en permanentmagnet. Cellene adsorbert på magnetitten ble lysebehandlet ved å bringe magnetitten i kontakt med metylendiklorid, hvoretter metylendikloridet ble separert og analysert for å bestemme dets innhold av /3 -karoten. Det ble funnet at 87% av /^-karotenet tilstede i den opprinnelige suspensjon av Dunaliella-cellene var blitt utvunnet i metylendikloridet.

Den silanbehandlede magnetitt ble reaktivert ved vasking

5 ganger med 10 ml porsjoner av vann. Forsøk ble så gjentatt under anvendelse av den reaktiverte magnetitt og 70% av

0 -karotenet tilstede i Dunaliella-cellesuspensjonen som

ble anvendt ble gjenvunnet i metylendikloridet.

EKSEMPEL 3

Polyesterfiber (1 g) ble omhyggelig fylt inn i en kolonne

med 20 cm lengden og 1,5 cm utvendig diameter. En suspensjon av Dunaliella salina-celler (2 x 10 5 celler/ml) i mettet natriumkloridoppløsning ble så ført gjennom kolonnen i en takt på 8 ml/minutt. Fibrene ble så vasket med 20 ml mettet natriumkloridoppløsning og kolonnen fikk renne av. Fibrene ble så overført til en Soxhlet ekstraktor og ekstrahert med karbontetraklorid. Analyse av utvunnet ekstrakt viste at 2,1 mg av /3-karotenet var blitt oppnådd fra Dunalielle-cellene som var blitt adsorbert på polyesterfibrene.

EKSEMPEL 4

Metoden i eksempel 3 ble gjentatt med unntagelse av at polyesterfibrene ble erstattet med 1 g nylonfibre.

Analyse av karbontetraklorid-ekstrakten viste at 0,5 mg

av ^3-karotenet var blitt utvinnet.

EKSEMPEL 5

Polytetrafluoretylenfibre (1,5 g) ble aktivert ved oppvarming til 316°C i 98% svovelsyre og tilstrekkelig saltpetersyre ble ansatt for avfarging av blandingen. Fibrene ble samlet, vasket med vann, tørket og brukt ved metoden i eksempel 3.

/3-karoten (0,4 mg pr. gram fiber) ble gjenvunnet i karbon-tetrakloridekstrakten.

EKSEMPEL 6

Akrylfibre (1 g) ble behandlet som i eksempel 3 og 0,5 mg /3-karoten ble utvunnet.

EKSEMPEL 7

Antrasitt (12,5 g) ble malt til å passere gjennom en 120

mesh (BSS) sikt og deretter omrørt i 30 minutter med mettet natriumkloridoppløsning (250 ml) inneholdende 2 x 10 5 celle/ ml Dunaliella salina. Røreverket ble så stanset og blandingen fikk avsette seg før supernatantvæsken ble dekanert og filtres gjennom en sylinder av løst pakket glassull. Både det sedimenterte og det som var innesperret på filteret ble vasket med natriumkloridoppløsning (20 ml) og vaskevæskene kastet. Filtersylinderes ble så overført til samme beholder som sedimentet og de kombinerte faststoffer med vasket med påfølgende porsjoner av etylendiklorid inntil vaskevæskene ikke lenger var farget av } 2>-karoten. Metylendiklorid-oppløsningen ble analysert og funnet å inneholde 0,7 mg

0 -karoten pr. gram antrasitt anvendt.

EKSEMPEL 8

Grafitt (12,5 g) ble anvendt i stedet for antrasitt og metoden i eksempel 7 gjentatt. Metylendikloridoppløsning ble analysert og funnet å inneholde 0,6 mg /?-karoten pr. gram grafitt.

EKSEMPEL 9

Chalcopyritt (12,5 g) ble anvendt ved metoden i eksempel 7 og 0,6 mg /^-karoten ble utvunnet pr. gram chalcopyritt.

EKSEMPEL 10

Spaleritt (12,5 g) ble anvendt ved metoden i eksempel 7 og 0,25 mg /3-karoten ble utvunnet pr. gram spaleritt.

EKSEMPEL 11

Pyrolysitt (12,5 g) ble anvendt ved metoden i eksempel 7

og 0,25 mg ^3-karoten ble utvunnet pr. gram pyrolysitt.

EKSEMPEL 12

Rutil (12,5 g) ble anvendt ved metoden i eksempel 7 og

0,2 mg /3-karoten ble utvunnet pr. gram rutil.

EKSEMPEL 13

Ilmenitt (12,5 g) ble anvendt ved metoden i eksempel 7 og 0,4 mg /3-karoten ble utvunnet pr. gram ilmenitt.

EKSEMPEL 14

Magnetitt (12,5 g) ble anvendt ved metoden i eksempel 7 med unntagelse av at en permanentmagnet ble anvendt for å separere magnetitten i stedet for et glassullfilter. Utvinningen av -karotenet var 3,3 mg pr. gram magnetitt.

EKSEMPEL 15

50 g hematitt med omtrent 120 mesh (BSS) partikkelstørrelse ble tørket ved 105°C i 1 time og deretter behandlet med 1,4 g diklordimetylsilan i 280 ml petroleter i 12 timer ved 20°C. Petroleteren ble så fjernet på et sugefilter og den behandlede hematitt tørket ved 105°C i 1 time. 10 av den tørkede behandlede hematitt ble tilsatt til 1 liter av en suspensjon av Dunaliella salina-celler i mettet natrium-kloridoppløsning. Hematitten ble så utvunnet ved dekantering og magnetisk tiltrekning og ekstrahert med 100 ml diklormetan. 81% av $ -karoteninnholdet i anvendt Dunaliella sålina ble utvunnet.

EKSEMPEL 16

50 g magnetitt ble behandlet med 2,5 ml aminopropyltrietoksy-silan og 2,5 ml eddiksyre i 250 ml vann i 10 minutter og deretter ble væsken delvis fjernet ved sugefiltrering til å etterlate en fuktig magnetitt som ble oppvarmet ved 105°C

i 5 timer til å fullføre reaksjonen mellom silanet og magnetitten. Den behandlede magnetitt ble vasket med 100 ml etanol og tørket ved 105°C i 1 time. En 10 g prøve ble tatt og anvendt som i eksempel 15 til å gi 84% utvinning avjQ-karotenet.

EKSEMPEL 17

1 kg magnetitt med omtrent 100 mesh (BSS) partikkelstørrelse ble behandlet med 2 1 av 1% oppløsning av diklordimetylsilan i petroleter i 2 timer ved romtemperatur. Petroleteropp-løsningen ble så fjernet ved sugefiltrering og den behandlede magnetitt tørket ved 105°C i 1 time. To suspensjoner av Dunaliella salina i mettet natriumkloridoppløsning ble så fremstilt inneholdende henholdsvis 0,5 mg/l og 5,0 mg/l -karoten. Porsjoner av den tørkede magnetitt ble blandet i 3 liters porsjoner av Dunaliella salina-suspensjoner i 5 minutter. Magnetitten ble så fjernet fra saltløsningene under anvendelse av en magnet og ekstrahert med 100 ml heksan. Heksanoppløsningen ble analysert kolorymetrisk for B - karoten ved lysadsorpsjon med 460 mm bølgelengde.

De følgende utbytter av jQ -karoten ble oppnådd under anvendelse av konsentrasjoner av / å -karoten i suspensjonene og mengder av magnetitt som angitt.

EKSEMPEL 18

500 g tørket 120 mesh (BSS) magnetitt ble behandlet med 1 1 av en 1 % oppløsning av diklordiriietylsilan i petroleter ved vanlig temperatur i 3 timer. Den behandlende magnetitt ble separert fra løsningsmidlet ved dekantering og tørking ved hjelp av en magnet, tørket i en i time og deretter avmagnetisert. Eventuelle klumper som fremdeles var til stede ble brutt i i.stykker. 7 3 timers porsjoner av lake inneholdende DunaliellaSalina (fra et saltanlegg) ble så blandet med 60 g av den silanbehandlede magnetitt og om-rørt godt i 5 minutter. Magnetitten ble så samlet under anvendelse av en magnet og tørket ved sugefiltrering.

De syv porsjoner av magnetitt inneholdende absorbert Dunaliella salina oppnådd på denne måte ble kombinert og fordelt jevnt over overflaten av fin glassull som så ble anbrakt i en arm av en U-formet trykkbeholder. Beholderen ble så snudd og 500 ml flytende karbondioksyd (ved 4000 kP.a og 8°C) innført og fikk flere ganger perkolere gjennom glassullen ved gjentatt snuing av beholderen. Det flytende karbondioksyd ble så trukket av og erstattet med en frisk porsjon av væsken. Totalt tre 500 ml porsjoner flytende karbondioksyd ble anvendt. Avdamping av karbondioksydet ga henholdsvis 0.36, 0.38 og 0.15 g av en rød oljeaktig væske som ved avkjøling til -5°C krystalliserte til å gi totalt 23 mg P -karoten krystaller.

Claims

1. Fremgangsmåte for høsting av alger av slekten Dunaliella fra en suspensjon derav i saltlake inneholdende natriumklorid ved en konsentrasjon på omtrent 3M eller mer, karakterisert ved at algesuspensjonen bringes i kontakt med et adsorpsjonsmiddel med en hydrofob overflate slik at algene adsorberes derpå og adsorpsjonsmidlet med algene adsorbert derpå separeres fra saltlaken.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det separerte adsorpsjonsmiddel med algene adsorbert derpå vaskes med en cellefri lake inneholdende natriumklorid ved en konsentrasjon på omtrent 3M eller mer for å fjerne bakterieceller og andre fremmedmaterialer.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de separerte adsorp-sj onsmiddel behandles med vann eller en lake med lavere saltinnhold slik at de adsoberte alger frigis.

4. Fremgangsmåte for separering og utvinning av cellekomponenter i alger av slekten Dunaliella etter høsting ved fremgangsmåten som angitt i krav 1 eller 2, kara k::.teri sert ved at det separerte adsorpsjonsmiddel med algene adsorbert derpå bringes i kontakt med et løsningsmiddel som river opp cellemembranen i algene og frigir celleinnholdet for utvinning.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at det valgte løsnings-middel ekstraherer j6 -karoten fra de opprevne celler og etterlater celleavfall og uoppløselige cellekomponenter fremdeles adsorbert på adsorpsjonsmidlet.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at de løsningsmiddel-oppløselige komponenter utøver ^ -karotenet separeres fra I 0 -karotenet og eventuelt utvinnes etter ekstraksjonen.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 4-6, karakterisert ved at etter ekstraksjon av/ S -karotenet vaskes adsorpsjonsmidlet med vann eller en fortynnet saltløsning inneholdende mindre enn IM natriumklorid for å frigi celleavfall og andre celleuoppløselige komponenter fra adsorpsjonsmidlet.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at glycerol og/eller celleavfall utvinnes fra vaskevæsken.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at adsorpsjonsmidlet resirkuleres for ytterligere bruk etter fjernelse av det adsorberte material.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 4-9, karakterisert ved at løsningsmidlet er et klorert hydrokarbon, et aromatisk hydrokarbon, et alifatisk hydrokarbon eller en blanding av hvilke som helst to eller flere av disse løsningsmidler.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 4-9, karakterisert ved at løsningsmidlet er flytende karbondioksyd.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 1-11, karakterisert ved^^ t adsorps jonsmidlet er et findelt material som har e^yo^erflateareal og en hydrofob overflate eller er blitt behandlet for å frem- bringe en hydrofob overflate.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at adsorpsjonsmidlet er en organisk polymer.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at adsorpsjonsmidlet er en polymer valgt fra gruppen bestående av polyalkylener, polyester, polyamider, polyakrylater, polyakrylnitriler og fluorerte polymerer.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at adsorpsjonsmidlet er et mineral, eller et naturlig eller syntetisk karbon-holdig material.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at adsorpsjonsmidlet er valgt fra gruppen bestående av antrasitt, grafitt, chalcopyritt, spaleritt, pyrolusitt, rutil, ilmenitt, magnetitt og hematitt.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at adsorpsjonsmidlet er et material som er blitt gjort hydrofobt ved behandling med et silan eller silikon.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert ved at adsorpsjonsmidlet er et silanbehandlet glass eller mineral.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 17, karakterisert ved at adsorpsjonsmidlet er siTanBe^handlet magnetitt eller hematitt.