NO832668L - Ramme, fortrinnsvis for et moebel - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en ramme, fortrinnsvis en møbelramme med stendere, stiverdeler festet til disse og klemanordninger som fester stiverne til stenderne.

Det er velkjent å fremstille deler for et møbel av ulike materialer, som eksempelvis metall, plast eller vanligvis tre. De ulike elementer i møblet, fremstilt av tre, eksempelvis ben og rygg i et stolmøbel, paneler i skap etc, er forbundet med hverandre hovedsakelig med permanente, stive, ikke løsbare forbindelser som kun kan løses ved beskadigelse fordi det ikke kan "fremstilles en stiv ramme som er sikker, ved bruk av foreliggende festeanordninger, eksempelvis en mutter og en bolt, kilesluttstykke (breech vlock joining), bortsett fra det fak-tum at det synes å være praktisk uakseptabelt for møbelproduk-sjon av estetiske hensyn, da en løsgjøring ville resultere i at elementene faller sammen.

De generelt brukte overlapp-limingsforbindelser gir en stiv forbindelse mellom byggeelementene så lenge disse ikke har vært benyttet over lengre tid, eller under ekstreme belast-ninger på grunn av at de brekker eller slites ut ved limstedet. Det er vanskelig å reparere, dem og møbelstykket som sådan vil vanligvis ikke mere være brukbart.

Tilleggselementer av metall eller plast (treskruer, ski-ver, strekkplater, strekkbolter, lagerbolter etc.) kan benyttes for å forbinde elementer i tømmerbygninger. Slik stive, praktisk talt ikke løsbare forbindelser har en ulempe, nemlig at metallfesteanordninger river opp.treet, forbindelser blir ueste-tiske og snart beskadiget.

Foreliggende møbler, især stolmøbler, har noen ulemper, nemlig at det kreves mye arbeid og energi for. å produsere dem, noe som tar lang tid. Det foreligger behov for en uforholds-messig stor lagerplass og leveringskapasitet i forhold til ver-dien og den virkelige størrelse av gjenstandene, på grunn av at skapene, stolmøblene og alle møbelstykker er omfangsrike,

det foreligger vanskeligheter i forbindelse med å plassere de store møbelstykker, eksempelvis å bære dem gjennom smale dør-passasjer, vanskelig eller umulig å oppnå profesjonell rensing og å foreta reparasjoner som et resultat av transporten.

Oppfinnelsen tar sikte på å frembringe en ramme, fortrinnsvis en møbelramme som har løsbare og festbare forbindelsespunkter slik at rammen hurtig og enkelt kan monteres og demonteres, idet rammen på samme tid er helt stiv og dens elementer ikke faller sammen, heller ikke under ekstreme betin-gelser eller har stor varighet. I tillegg må rammen tilfreds-stille de store estetiske krav for møbelproduksjon.

Oppfinnelsen er basert på at rammens stendere kan fremstilles av parallelle, tilstøtende legemer som er klemt sammen til hverandre med to løsbare forbindelsestapper og noen laske-platelignende forbindelser på minst to steder og rammens tverrgående enheter er presset mellom stendere ved hjelp av par med spor eller spor. Således frembringes en ramme som har enkelt løsbare forbindelsespunkter. Den er fullstendig stiv og gir en perfekt beskyttelse mot å falle sammen.

På bakgrunn av denne erkjennelse tar oppfinnelsen sikte på å bygge opp en slik ramme som har stendere, sammenkoblede stivere festet til disse, samt klemlegemer som forbinder stenderne med festeanordningene. I det vesentlige er stenderne fremstilt av legemer som er forbundet parallelt med hverandre. Begge stenderlegemer er forbundet ved minst to steder, fortrinnsvis i endene, ved å benytte en annen sammehkoblingsdel for å forbinde stenderne med minst to løsbare klemanordninger. Begge stenderlegemer er forbundet med hverandre eller med for-bindelsesdelen. Rammen har slike forbindelsesdeler forbundet med hverandre som har deler festet til drivhullene utformet av spor på de to stenderlegemers overflater som står overfor hverandre. De sammenkoblede har skuldre i drivhullene, kanter eller tilsvarende utforminger, understøttet av stenderflåtene, som . hindrer deres forskyvning i forhold til stenderne. De løsbare klemanordninger er gjengede bolter som føres inn i de overlappende hull og festes med muttre. De benyttes til å forbinde stenderlegemene med sammenkoblende deler og/eller klemanordninger .

Ved en foretrukket utførelse av rammen, er stenderele-mentene, de sammenkoblende deler og klemanordningene avlange, med en bredde som er større enn deres tykkelse og en lengde som er større enn deres bredde. Fortrinnsvis befinner hullenes sentra seg på rammestendernes geometriske akse. Deres diameter er større enn de gjengede bolters og mindre enn mutternes. Fortrinnsvis er hullenes diameter så store som skruenes skaf-ter.

Ifølge en annen utførelse foreligger hull som begynner

ved enden av legemene og forløper innad så langt som halvparten av elementets bredde. Det er også fordelaktig at lengden av de sammenkoblende deler er dobbelt så stor som deres bredde og at stenderlegemene har mellomliggende gjennomgående hull.

En annen utførelse erkarakterisert vedspor på minst

en side av stenderlegemet, fortrinnsvis nær endene av stenderlegemene. Disse danner gjennomgående drivhull når stenderlegemene forbindes ved siden av hverandre. Fortrinnsvis er sporene rektangelformet. Lengden av sporene er større enn deres dybde. Det er hensiktsmessig at dybden er lik halvdelen av stenderlegemenes tykkelse eller at dybden av sporene er større enn deres lengde. Fortrinnsvis er lengden lik tykkelsen. Det kan naturligvis foreligge'.andre utforminger av sporene.

Ifølge en annen utførelse foreligger spor i stenderlegemene

nær hverandre som er lange,men ikke for dype og noen andre som ikke er så lange, men dype.

En annen fordelaktig utførelse erkarakterisert vedat minst en sammenkoblende del forbinder to plateformede stendere perpendikulært til den større sideflate. Nær sine ender har den spor i den nærmeste side motsatt hverandre, hvor det foreligger krager innrettet etter de gjennomgående drivhull i stenderne, samt hoder på utsiden av stendernes sider. Fortrinnsvis må bredden av sporene være den samme som tykkelsen eller tilsvarende og planene nær elementenes ender befinner seg i en avstand som ikke er større enn halvdelen av deres bredder. Bredden av kragene må være lik den lange side av de avlange drivhull i stenderne.

Ifølge en annen utførelse har rammen minst en sammenkoblende del som forbinder to plateformede stendere parallelt med deres større flater. Nær dens ender har den to gjennomgående hull. Det ene, nærmest endene, befinner seg i en avstand lik halvdelen av elementets bredde, noen andre hull befinner seg i en avstand fra de ytre hull lik elementets bredde. Fra et estetisk synspunkt synes rammen å være fordelaktig når de platelignende, fortrinnsvis avlange stenderlegemers ender er avrundet. Fortrinnsvis er de avrundede ender halvsirkelformede og halv-sirkelens radius er lik halvdelen av stenderlegemenes bredde.

Oppfinnelsen beskrives i detalj i henhold til tegningen som viser noen møbelstykker fremstilt ved hjelp av rammen med fordelaktige utførelser av forbindelsespunkter og rammer, og hvor figur 1 og 2 viser profilene av to stendere, figur 3 viser profilen av de sammenkoblende deler for stenderne vist på figur 1 og 2 og som kan monteres til stenderne uten klemanordninger, figur 4 viser profilen av en sammenkoblingsdel, figur 5 viser en sammenkoblingsdel som kan festes til stenderne ved hjelp av løsbare ytre klemanordninger og som er fremstilt av stenderne vist på figur 1 og 2, figur 6 og 7 viser utførelser av noen andre stendere, figur 8 og 9 viser profilen av noen utførelser av klemanordningene, figur 10a viser den øvre ende av to stendere anordnet ved siden av hverandre (og ellers vist på figur 1 og 2), figur 10b viser en øvre ende av stenderen på figur 6 og 7, anordnet ved siden av hverandre, figur 11 viser et sideriss av en lenestolramme fremstilt av stenderlegemene vist på figur l-10b, langs A-A på figur 12, figur 12 viser et hori-sontalsnitt langs B-B på figur 11, figur 13 viser et vertikal-snitt langs C-C på figur 11, figur 14 viser et perspektivriss av et forbindelsespunkt hvor to tverrseksjoner har ramme retning og en annen er festet.perpendikulært til disse, figur 15 viser et forbindelsespunkt tilsvarende figur 14, men hvor stenderne er sammenkoblet ved hjelp av et koblingslegeme istedenfor et tverrlegeme, figur 16 og 17 viser sideriss av stenderlegemene tilsvarende forbindelsespunktet på figur 14, figur 18 viser et perspektivriss av en lenestolramme vist pa figur 11-13, figur 19 viser et røkebord og figur 20 viser et perspektivriss av en skammel.

Alle rammeelementer på figur 1-7 er fremstilt av tre. Stenderlegemene 1 som er vist på figur 1 og 2, er avlange, platelignende legemer, eksempelvis med lengde 1 90 cm, bredde s 7 cm, tykkelse v 16 cm. Deres ender 2 er avrundede halvsirk-ler. I sentrum av avrundingene er hull 3 anordnet med en diameter på D. Deres sentra er anordnet i en avstand r fra endene på legemenes geometriske langsgående akse x. På samme akse er det anordnet noen gjennomgående hull 4 ved den nedre ende av stenderlegemene 1. Radien av avrundingen r er lik halvdelen av bredde s (r = s/2).

Ved de øvre og nedre ender av stenderlegemene 1 er anordnet spor 5 som starter ved hullene mot legemenes midtre del på en av de langsgående sider. Sporenes lengde er s, dybde er v/2, hvor v er legemenes tykkelse. Avstanden b kan betraktes fra endene. De geometriske forhold må velges slik at forholdet b > a opprettholdes.

I tilfelle stenderlegemene 1 som er vist på figur 1 og 2 er fast anordnet til hverandre slik at deres spor 5 vender mot hverandre, vil to spor 5 som vender mot hverandre danne et gjennomgående drivhull 9 som kan ses på figur 10a. Høyden er a, bredden er v og dybden v av drivhullene 6. De to stenderlegemer 1 er plassert ved siden av hverandre og danner søyle 6. To stenderlegemer 1 i hver søyle 6 er festet til hverandre ved hjelp av koblingslegemer 7 vist på figur 4. Deres lengde er 2a, bredde er s, de har to hull 3 i deres geometriske akse x som befinner seg i avstanden s/2 = r fra legemenes avrundede ender og i en avstand s fra hverandre. De hensiktismessige geometriske forhold og dimensjoner er allerede anført i sammenheng med figur 1 og 2. Dersom et koblingslegeme 7, vist på figur 4, er festet til de øvre ender av stenderlegemene 1 og innrettet ved siden av hverandre som vist på figur 10a og i sammenheng med de løsbare festeanordninger gjennom hullene 3, vil en slik forbindelse være opprettet mellom de nedre ender av stenderlegemene 1 at de vil danne en fullstendig stiv søyle 6 av stenderlegemene 1 som er innrettet i forhold til hverandre ved to steder (hertil se også beskrivelsen i forbindelse med figur 11-13). En klemanordning kan eksempelvis være en anord-ning fremstilt av en trebolt 11 og en mutter 12 som vist pa figur 8 eller en gjenget tapp 13 og muttre 12. Deres lengde a, skaftenes diameter og hullenes d diameter er valgt i henhold til de geometriske forhold ved de ovenfor nevnte detaler slik at forhold d/D kan være minst mulig slik at de gjengede skaft 11, 13 kan føres gjennom hullene 3.

Stenderlegemene 14 på figur 6 og 7 adskiller seg fra de som er vist på figur 1 og 2 da disse er kortere, sporene 15 befinner seg i området ved deres øvre ender og adskiller seg fra sporene 5. Imidlertid er tilsvarende konstruksjonslegemer og dimensjoner merket med henvisningstall og bokstaver som vist på figur 1 og 2. Sporene 15 har bredden v, dybden o, og b < s/2. Bredden v er valgt slik at et plateformet legeme kan bringes inn i drivhullet 16 som er dannet av to spor 15 (se figur 10b) ved å feste to stenderlegemer 15 ved siden av hverandre som vist på figur 10b og forbinde dem med koblingslegemene 7 (figur 4) og klemanordninger som vist på figur 8 og 9, slik at en stiv søyle oppnås som er betegnet med 17 (se figur 11-13).

To søyler 6 eller 17 som er anordnet i en avstand fra hverandre kan forbindes med de sammenkoblende deler 8 som vist på figur 3 eller/og med de sammenkoblende deler 18 som vist på figur 5. Disse er stanglignende platelegemer hvis bredde og tykkelse er de samme som for stenderlegemene 1 vist på figur 2. De samme geometriske dimensjoner er allerede betegnet med henvisningstall. Den sammenkoblende del 8 som er vist på figur 3, som gir en fast kobling perpendikulært til søylens 6 platelignende plan mellom søylene, befinner seg i en avstand fra hverandre. Den har spor 10 ved endene, dens bredde er v. Kragens 8b bredde er lik høyden av drivhullet 9 vist på figur 10a. Koblingslegemets 8 lengde er r = s/2 ved endene og de har hoder 8a med bredden s. Dersom kragene 8b på legemene 8

er anordnet i forhold til drivhullene 9 på søylene 6 og der-etter er det tilstøtende stenderlegeme 1 forbundet på en måte som er tidligere beskrevet (figur 10a) ved hjelp av klemanordninger 11 og 12 (figur 8) og der vil foreligge en perfekt sikker fastklemming mellom stenderlegemene 1 og den sammenkoblende del 8, dvs. en fast "tørr" kobling uten bruk av lim. Boltene 12 og mutterene 11 gir en perfekt^beskyttelse mot sammenfalling. Drivhullenes 10 skuldre som understøttes av søylens 6 ytre flater beskytter sammenkoblingsdelen 8 mot langsgående forskyvning.

Der kan foreligge en topunkts sikker forbindelse ved å bruke en sammenkoblende del 18, vist på figur 5, som gir en stiv kobling parallell med en plahtformet plate på søylene 6, mellom to søyler som befinner seg i en avstand fra hverandre. Denne sammenkoblende del 18 har også plateform, med en bredde

s og en tykkelse v og med en lengde som kreves i forhold til rammen. Der foréligger to gjennomgående hull 3 med en diameter d ved de sammenkoblende delers ender på legemets geometriske langsgående akse x. Hullene 3 ved endene av legemene befinner

seg i en avstand s fra hverandre, idet noen befinner seg meget nær endene av legemene i en avstand 20 cm = r av de avrundede ender. Hullenes avstand befinner seg i en avstand fra hullenes geometriske sentra. I tilfelle den sammenkoblende del 18 benyttes til å forbinde to plateformede søyler i en avstand fra hverandre (figur 10a) eller søylene 17 ved deres øvre eller/og nedre ender, er det unødvendig å bygge inn koblingslegemet 7 som vist på figur 4 da endene av den sammenkoblende del 18 danner koblingslegemet 7, dvs. feste ved to punkter, fortrinnsvis ved bruk av koblingslegemet 12, 11 eller 13, 12 som vist på figur 8 og 9. Den platelignende sammenkoblende del 8 er plassert mot søylens 6 drivhull 9 satt på kanten, som vist på figur 10a. Dens plan er perpendikulær. Den sammenkoblende del 8 er innrettet til et drivhull 16 i søylen 17 som vist på figur 10b, på en slik måte at dens plan befinner seg horisontalt i rammen. Naturligvis har den sammenkoblende del i det tidligere tilfelle en større lastekapasitet. Plasseringen av den sammenkoblende

del 8 i rammen avgjøres av bruken. Statiske, estetiske og funksjonelle aspekter påvirker også utformingen.

En lenestols ramme er vist på figur 11-13, fremstilt av legemene vist på figur 1-lOb. Lenestolen har to søyler 6 (figur 10a) og to søyler 17 (figur 10b) som danner lenestolens ben. De øvre deler av søylene 6 danner vertikale støtter for ryggen. De fremre, kortere søyler 17 i et plan og de bakre lengre søyler 6 er forbundet med to sammenkoblende deler 18. Disse er festet ved hjelp av fire klemanordninger 11, 12 som vist på figur 6 (topunktsfesting). De øvre sammenkoblende

tia-

deler 18 danner armlen på lenestolen, den nedre danner en sti-verbegrensning, dvs. for puteinnlegg. Den nedre del av stiver-legemene 14 i søylene 17 og de øvre og nedre deler av stenderlegemene 1 i søylene 6 er festet ved hjelp av koblingslegemer 7 og klemanordninger 11, 12. Tverrgående forbindelse av søy-lene 6, 17, perpendikulært på deres plan er utført ved hjelp av to sammenkoblende deler 8 (figur 3). Den fremre øvre sammenkoblende del er horisontal, de andre tre er vertikale. Denne ramme kan hurtig monteres og demonteres uten bruk av verktøy og behov for fagmessig personell. Kun mutterene må skrues inn eller ut på boltene 11. Puten i møblet kan under-støttes av en del av rammen, dens kanter må foldes og sys.

Hullet kan festes til den fremre nedre og bakre øvre stiver 8. Disse er festet i forbindelsespunktene. Støtteduken kan festes til rammen uten bruk av lim eller sammenkoblende deler.

Den kan trekkes ut av rammen ved enkel løsning av klemanordningene i forbindelsespunktene. Duken kan festes ytterligere slik at den kan understøtte puten. Naturligvis kan duken selv ved hjelp av stoffet eller skinnet tjene som tilbehør til det verdifulle møbelstykke. Figur 14 viser et slikt forbindelsespunkt som omfatter rammelegemer, vist på figur 1-10, med den forskjell at det i stenderlegemenes 19 endeområder som vist på figur 16 og 17 er spor 5, 15, som er identiske med sporene 5, 15 på stenderlegemene 14 som befinner seg i nærheten av hverandre. Denne geometriske form for stenderlegemene tillater at to sammenkoblende deler 8 (figur.3) kan festes til søylen 20 som er vist på figur 14, i området ved en ende av en søyle, hvorav en, den øvre, har et horisontalt plan, den andre, den nedre, har et vertikalt plan. En sammenkoblende del 18 er også festet til forbindelsespunktet som virker som et hjelpe-punkt for stenderlegemenes 19 topunkts sammenkobling. Den sammenkoblende del 18 befinner seg perpendikulært til de sammenkoblende deler 8. Forbindelsespunktenes fordelaktige plas-sering, deres regularitet, kan oppnås ved nøyaktig trebearbeid-ning. Beskyttelse mot gliding og oppbryting av forbindelser med start i forbindelsespunktet i tre retninger (tredimensjonal "utvidelse" av rammen) oppnås ved de løsbare klemanordninger 11, 12, uten særlig vanskelighet. Legemenes sammenkobling og den perfekte avstiving av rammen oppnås ved den sammenkoblende del 18 som er festet i to punkter og innrettet med overlapping.

Når det oppstår impulsformede krefter i skjærplanet, oppnås

god stabilitet.

Forbindelsespunktet vist på figur 15 adskiller seg fra forbindelsespunktet på figur 14 da de sammenkoblende deler 8 befinner seg nærmere hverandre i henhold til sporene 5, 15 i stenderlegemene 91 og den stive topunktsforbindelse for stenderlegemet 19 oppnås ved koblingslegemet 7 vist på figur 5. Topunktsforbindelsene i forbindelsespunktene vist på figur 14 og 5 oppnås ved klemanordningene 11, 12, som vist på figur 8.

To sammekoblende deler 8 benyttes i rammen for stor be-lastning og større spennvidde enn vist på figur 14 og 15.

Bruk av disse kan begrunnes ved ytterligere estetiske hensyn.

Andre fordeler ved oppfinnelsen er som følger:

Det er nødvendig å montere og sammenklemme rammelegemene (tappe, lime, skru, behandle, gjenge etc.) i fabrikken. Verktøykost-nader, arbeidskostnader og råmateriale er betyde-lig mindre. Enkeltdelene for rammen i et møbelstykke kan plas-seres sammen i en fast, enkelt pakke med liten størrelse. Der foreligger mindre behov for lager og transport i forhold til kjente møbelstykker. Fra et statisktisk synspunkt er det ikke behov for platelegemer for rammen. Disse har vanligvis avstiv-ende lastbærende funksjoner i forhold til de foreliggende møbel-systemer. Disse kan benyttes som ytterligere sammenlåsinger eller ytterligere deler (eksempelvis bord, hyller, skap etc). Det foreligger.intet behov for fagmessig personell for monter-ing og en kunde kan montere rammen fra elementene i pakken på kort tid uten bruk av verktøy. Det foreligger ingen brudd eller strekk på grunn av forbindelsespunktet, heller ikke under ekstreme bruksbetingelser (i motsetning til metallklemanordnin-ger). Treklemanordninger (gjengede tapper) er i stand til å oppta elastisk deformasjon. Brudd i treet indikerer høy be-lastning før det brekker. Topunkts klemforbindelser er så stabile at økning av møbeldimensjonen (spennvidden) kun krever økning av rammelegemenes lengde. Overbygging av en stor spennvidde kan oppnås ved innbygging av ytterligere, fortrinnsvis satt på kanten, sammekoblende deler (figur 14 og 15). Dette er meget viktig. Dersom et møbelstykke skal flyttes fra en leilighet, f.eks. flytting, kan det meget hurtig demonteres, transporteres som en pakke og på den annen side må tekstiler, skinn og lignende tilleggsutstyr ikke stiftes eller limes, men kan enkelt festes til rammelegemene (dette betyr at møbélstyk-ket ifølge oppfinnelsen ikke krever oppolstring), etter behov kan det fjernes (dvs. i tilfelle rensing), endres i henhold til smak og økonomiske muligheter for kunden, kan ulike behov tilfredsstilles. Forbindelsespunktene tillater, på grunn av deres hurtige løsgjøring og oppbygning, ytterligere oppbygging og modifikasjon (eksempelvis kan en lenestol omformes til et bord ved bruk av ytterligere elementer) slik at møbelstykkets fleksibilitet kan økes. Som et resultat av disse faktorer er møbelstykket ifølge oppfinnelsen mer økonomisk, mindre kost-bart enn tradisjonelle, deres verdi er høyere og de har også

på grunn av deres robuste form og enkle utformning et høyt estetisk nivå.

Naturligvis er ikke oppfinnelsen begrenset hverken til den konstruksjonsstil (utførelse) som er beskrevet ovenfor eller rammelegemenes form, klemanordningenes form etc. men kan benyttes innenfor den ramme som er beskrevet i kravene. Uten tvil synes bruk av rammelegemer og klemanordninger av tre å være det mest hensiktsmessige fra estetiske synspunkter og i sammenheng med bruken, men andre elementer, fremstilt av andre materialer enn tre, eksempelvis plast, kan også benyttes. Istedenfor de avlange, flateformede stenderlegemer med avrundede ender og koblingslegemer, kan rammen fremstilles av bjelke-lignende legemer med ulike tverrsnitt og former, bjelkenes tverrsnitt kan være rektangulær, eksempelvis kvadratiske, og tapper i andre bjelker kan justeres for å passe inn i deres drivhull. Det er underforstått at elementene kan adskille seg fra hverandre også i andre ting erin lengde, bredde, tykkelse, form, hullantall etc. Klemanordningene må ikke alltid være gjengede skaft og muttere, i noen tilfeller kan innklemmingen oppnås ved bruk av nøkler eller låsetapper. Uten å fjerne seg fra oppfinnelsens ramme kan også andre forandringer av utførel-sene foretas.

Claims (15)

1. Ramme, fortrinnsvis for et møbel, omfattende søyler, sammenkoblende deler festet dertil og klemanordninger for å forbinde søylene med de sammenkoblende deler, karakterisert ved at søylene består av stenderlegemer som er festet parallelt til hverandre, idet festet er utformet ved minst to områder, fortrinnsvis ved endene av stenderlegemene ved hjelp av respektive koblingslegemer som overlapper både stenderlegemene eller/og de respektive sammenkoblende deler som forbinder søylene med hverandre ved bruk av i det minste respektive par med løsbare klemanordninger på en slik måte at hvert stenderlegeme er festet til koblingslegemet og/eller til den sammenkoblende del og at de sammenkoblende deler omfatter respektive deler som passer inn i drivhull dannet av spor i de mot hverandre vendende flater på mot-satte par av stenderlegemene, og at de sammenkoblende deler ved drivhullenes område har skulderkanter eller tilsvarende utforminger som er understøttet av søyleflatene for å hindre disse mot å bli forskjøvet i vesentlig grad eller å bli forskjø-vet i forhold til søylene.

2. Ramme ifølge krav 1, karakterisert ved at de løsbare klemanordninger benyttes for gjensidig forbindelse av stenderlegemene ved hjelp av koblingslegemene og/eller de sammenkoblende.deler er fremstilt av gjengede skaft (11, 13) som er ført gjennom overlappende hull (3) og med muttre (12) er festet til skaftene (8, 9).

3. Ramme ifølge krav 1-2, karakterisert ved at stenderlegemene (1, 14, 19), de sammenkoblende deler (8, 18) og koblingslegemene (7) har bredder (s) som er større enn deres tykkelse (v) og har lengde (h) som er større enn deres bredde og er utformet som platelignende, fortrinnsvis avlange rammelegemer (figur 1-7).

4. Ramme ifølge krav 3, karakterisert ved at de gjennomgående hulls (3) sentra er anordnet i rammelegemenes langsgående geometriske akse (x) og at hullene har diametre (d) som er større enn de gjengede skafts (11, 13) diametre og mindre enn mutterens (12), fortrinnsvis er hullenes diametre (d) i det vesentlige så store som skaftenes (11, 12) diameter (d).

5. Ramme ifølge krav 3-4, karakterisert ved at innad gående hull (3) er anordnet i legemet, fra legemenes ender i en avstand fra endene som er halvparten av bredden (r = s/2) av legemene (figur 1, 2 og 4-7).

6. Ramme ifølge krav 3-5, karakterisert ved at koblingslegemenes (7) lengder (2s) er dobbelt så store som deres bredder (figur 4).

7. Ramme ifølge krav 3-6, karakterisert ved at stenderlegemene (1) omfatter mellomliggende gjennomgående hull (4) (figur 1 og 2) .

8. Ramme ifølge krav 3-7, karakterisert ved at der foreligger spor (5, 15) på minst en av stenderlegemenes (1, 14, 19) overflater, fortrinnsvis nær stenderlegemenes ender, idet sporene danner gjennomgående drivhull (9, 15) når stenderlegemene er plassert ved siden av hverandre (figur 10a og 10b).

9. Ramme ifølge krav 3-8, karakterisert ved at sporene (5, 15) har rektangulær form.

10. Ramme ifølge krav 9, karakterisert ved at sporenes (5) lengde (h) er større enn deres dybde (v/2) og fortrinnsvis at dybden er lik halvparten av stenderlegemets tykkelse (v) (figur 1).

11. Ramme ifølge krav 9-10, karakterisert ved at sporenes (15) dybde (c) er større enn deres lengde (v) og fortrinnsvis at lengden er lik stenderlegemets tykkelse (v) (figur 6). er ■

12. Ramme ifølge krav 9-11, karakterisert ved at hvert stenderlegeme (19) har, i nærheten av hverandre, fortrinnsvis ved endeområdet, spor (5) hvis lengde er stor, dybde er liten og også spor (15) hvis lengde er liten, men dybde er stor (figur 16 og 17) .

13. Ramme ifølge krav 3-6, karakterisert ved at den har minst en sammenkoblende del (8) som forbinder respektive par med plateformede søyler (6, 17, 20) i en retning perpendikulært til deres større sideflate og at den sammenkoblende del har spor (10) som vender mot hverandre, utformet i smalsidene ved endepartiene og at det mellom sporene er kraver (8b) anordnet til å passe inn gjennom de gjennomgå ende drivhull (9, 16) i søylene (6, 17, 20) og at det utad fra kravene er anordnet hoder (8a) på utsiden av søylenes side-vegger (figur 3, 13 og 14).

14. Ramme ifølge krav 13, karakterisert ved at sporenes (10) bredde (v) er lik eller tilnærmet lik legemenes tykkelse.

15. Ramme ifølge krav 13-14, karakterisert ved at avstanden (r = 2s) mellom respektive plan i sporene (10) som er nærmere endene i legemene, er lik halvdelen av legemenes bredde.