NO833805L - Strykeinnretning for beleggning av loepende varebaner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en bestrykningsinnretning for belegging av løpende varebaner som angitt i innledningen til patentkrav 1. En slik innretning er kjent fra US-PS 4250211.

Slike bestrykningsinnretninger har vanligvis et påføringsverk med en etter dette anordnet sjaberinnretning. Sjaberen, som utgjør en del av sjaberinnretningen, stryker av overskytende bestrykningsmasse, idet bestrykningsmassen vanligvis tilføres den av motvalsen førte materialbane med et overskudd. Påfør-ingsverket inneholder vanligvis et kammer for bestrykningsmassen. Dette kammer har en avlang åpning som går på tvers av varebanen og parallelt med motvalsen. Blir bestrykningsmassen påført en påføringssone under trykk, hvilken påførings-sone befinner seg mellom kammeret og motvalsen, henholdsvis varebanen, så vil sjaberelementet vanligvis befinne seg direkte ved kammeråpningens avløpsside. Sjaberelementet er ofte hensiktsmessig en avstrykerkniv. For avtetting av påførings-sonen ved de to varebanekantene er det på kammerets innløps-side for dette formål anordnet en avtettende vegg, hvis øvre kant danner en strupespalt mot varebanen. For å avtette på-føringssonen sideveis, mellom frontveggen og sjaberelementet, og for å hindre at bestrykningsmassen i området ved varebanens sidekanter strømmer utover, er det anordnet respektive'bestrykningskantbegrensere. Det er naturligvis i praksis meget van-skelig å hindre lekkasje av bestrykningsmasse forbi bestryk-ningskantbegrenserne, særlig ved påføringsverk av den type som er nevnt innledningsvis.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en bestrykningskantbegrenser, som i vesentlig grad kan nedsette lekkasjen av bestrykningsmasse forbi bestrykningskantbegrenseren .

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en innretning som angitt

i krav 1, med de der angitte kjennetegn. Fordeler og vesent-lige trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende

beskrivelse av to utførelseseksempler som er vist på tegninge-ne , hvor

fig. 1 viser et frontriss av den høyre siden av en bestrykningsinnretning med den nye bestrykningskantbegrenser,

fig. 2 viser et tverrsnitt etter snittlinjen i fig. 1, og fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom en bestrykningsinnretning med en annen bestrykningskantbegrenser.

I fig. 1 og 2 er det vist et påføringsverk med en ifølge oppfinnelsen utviklet bestrykningskantbegrenser. PÅføringsver-ket har en av flere enkeltdeler sammensatt hovedbærer 1, som går parallelt med en motvalse 2. Motvalsen roterer i retning av pilen 22 og understøtter en papirbane 3 i det minste i det område hvor papirbanen løper forbi påføringsverket. Hoved-bærerens fremre og bakre vegger 5, 6 danner sammen et kammer 7 for bestrykningsmassen, idet kammeret fortrinnsvis står under trykk. Kammeret 7 er lukket i endene ved hjelp av ende-sidevegger. Kammerets fremre og bakre vegg løper oventil sammen som en dyse og danner en åpning 4, som ligger rett overfor motvalsen, henholdsvis papirbanen 3. Den fremre vegg 6 er svingbart lagret i forhold til den bakre vegg, slik at kammeret kan åpnes og rengjøres. Eventuelt kan man også stille inn dyseåpningens dimensjon ved en svinging av veggen 6.

En avstrykerkniv 8 trykkes mot den bakre vegg 5 med en hydraulisk trykkslange. Trykkslangen kan tilføres et trykkmiddel, slik at den presses mot avstrykerkniven. For å trykke kniven mot papirbanen, er det anordnet en bladfjær 10, som i sin form svarer til avstrykerkniven. Denne bladfjær ligger ved sin nedre kant an mot en vegg 11 i hovedbæreren 1 og trykkes mot denne ved hjelp av anslag som befinner seg på en trykkbjelke 13. Trykkbjelken er svingbart opplagret på hovedbæreren 1 ved hjelp av boltledd 14 og 15, idet det sist-nevnte kan være forbundet med stempelstangen i en hydraulisk sylinder. For å presse bladfjæren mot avstrykerkniven, er det i den øvre delen av trykkbjelken 13 anordnet en trykkslange 12, som kan belaste bladfjæren med en bestemt kraft i samsvar med det tilførte trykkmiddel.

På kammerets fremre vegg 6 er det festet en strupeplate 16, hvis kantparti 18 er meget tynt. Strupeplaten har en fri øvre kant 19 som ligger overfor papirbanen, men har en viss avstand fra denne, slik at det dannes en spalt 17 mellom strupeplatens kant og papirbanen. Denne spalt er forholds-messig smal og er mindre enn 2,5 cm.

Ved begge sideender av påføringsverket avtettes rommet mellom avstrykerkniven 8 og strupeplatekanten 18 av den nye bestrykningskantbegrenser, her generelt betegnet med 23. Denne bestrykningskantbegrenser står i dette tilfelle i berøring med de øvre deler av veggene 5 og 6, samt med avstrykerkniven 3 og strupeplatekanten 18, har bare en liten spalte mot papirbanen 3 og lukker dyseåpningens endesider, slik at det derved begrenses en påføringssone 21.

Ved drift av påføringsverket blir strykemasse med tilstrekkelig trykk og i en tilstrekkelig mengde til helt å fylle kammerets 7, tilført strupepslaten 4 og påføringssonen 21, slik at det dannes en jevn strøm av bestrykningsmasse i overskudd i retning mot papirbanens bevegelsesretning gjennom den trange spalten mellom den øvre kanten 18 av strupeplaten og papirbanen. Derved dannes det en væsketetning mellom denne kanten og papirbanen, slik at bestrykningsmassen holdes under trykk i påføringssonen. Overskuddet av bestrykningsmasse, som strømmer gjennom strupespalten 17, danner således en væsketetning mot papirbanen på innløpssiden av påføringssonen. En slik væsketetning har nesten ingen friksjon, og den vil trekke luft fra i nærheten av den hurtigløpende papirbane og hindre at denne luften danner striper i belegget på papirbanen.

Ved bestrykningskantbegrensere vil den i påføringssonen inn-strømmende bestrykningsmasse ved soneendene og dyseåpnings-endene strømme direkte mot bestrykningskantbegrenseren og dermed, særlig på grunn av det trykk som hersker i bestrykningsmassen i påføringssonen, gi lekkasje av bestrykningsmasse forbi bestrykningskantbegrenseren. Med den nye utformingen av bestrykningskantbegrenseren nedsettes denne bestryknings-masselekkasje ved endene i vesentlig grad. Bestrykningskantbegrenseren ifølge oppfinnelsen har en strupeskyver 24 og en sidetetning 20. Strupeskyveren 24 har avlang grunnform og har et utspring 25 på en sidekant og et utspring 26 med svale-haleform ved sin øvre ende. Sporet for opptak av svalehalen 25 er uttatt i veggen 5 i hovedbæreren i området ved strupeåpningen, slik at strupeskyveren har glidende føring i området ved strupeåpningen 4 og dekker til en del av denne. Sidetetningen 20, som fordelaktig kan være utformet som angitt i US-PS 4327662, anbringes på den ene enden av en avlang bærer 27 for holding på strupeskyveren 24. Anbringelsen skjer ved hjelp av svalehalen 26 på en slik måte at sidetetningen 20 kan forskyves langs strupeskyveren 24 til en bestemt stilling i forhold til papirbanens sidekant. Bestrykningskantbegrenseren 23 ligger tettende mot de øvre kanter av veggene 5 og 6, og ligger også tettende mot avstrykerkniven 8 og strupeplatekanten 18. Sidetetningens 20 øvre kant har bare en liten avstand fra papirbanen 3, for derved å bidra til en vesentlig avtetting av endesidene i påføringssonen 21. Det dreier seg her i hovedsaken om en labyrinttetning, hvis virkningsmåte er nærmere beskrevet i US-PS 4 32 7662.

Som nevnt er strupeskyveren 24 forstillbar for derved å kunne dekke et visst område ved endesiden av påføringssonen, henholdsvis strupespalten 4. Strupeskyveren 24 rager et visst stykke ut over sidetetningen 20 og inn i påføringssonen.

Som følge herav vil den bestrykningsmasse som føres inn i på-føringssonen ikke gå direkte til området ved sidetetningen 20. Dette medfører at bestyrkningsmasse som befinner seg i nærheten av sidetetningen 20, vil være relativt rolig, slik at lekkasje av bestrykningsmasse gjennom sidetetningen reduseres til et minimum. Selvfølgelig kan en begrenset mengde av bestrykningsmasse lekke ut forbi sidetetningen som følge av den spalt som nødvendigvis forefinnes mellom sidetetningen og papirbanen, og derfor er det i strupeplatekanten 18 tatt ut utsparinger 29, som befinner seg sideveis utenfor sidetetningen 20 og muliggjør en tilsiktet og kontrollert bortføring av denne overskytende, utgående bestrykningsmasse. Bestrykningsmassen strømmer så over strupeplaten 16 og den dertil festede ledeplate 18 og over i et ikke vist oppfangingskar.

For å lette innstillingen av strupeskyveren og sidetetningen, er det anordnet lagerbolter 30 og 31. Disse lagerbolter kan ha betjeningshåndtak. For å hindre en utilsiktet forstilling av strupeskyveren, er det anordnet en slisset lask 32, som ved sin ene ende er svingbart opplagret ved hjelp av en bolt 30 og ved sin andre ende er løsbart og forstillbart forbundet med en forlengelseslist 33 i hovedbæreren 1 ved hjelp av bolten 34. Sidetetningen 20 blir etter sin innstilling holdt fast i sin stilling i føringen som følge av den friksjon som foreligger for strupeskyveren 24. Denne friksjon er stor nok til å hindre at sidetetningen kan beveges vekk fra papirbanens sidekant mot væsketrykket og. er på den annen side så liten at sidetetningen kan forstilles under drift av påføringsverket ved hjelp av bolten 31.

I fig. 3 er det vist en skyverplate 36 som på samme måte som strupeskyveren 24 kan forløpe langs sidetetningen 2 0 og er forbundet med denne ved hjelp av en svalehaleforbindelse, slik at den kan forstilles i lengderetningen i forhold til sidetetningen.

I fig. 3 er det forøvrig benyttet samme henvisningstall som

i de andre figurene, med tillegg av en apostrof, i den ut-strekning det dreier seg om tilsvarende komponenter.

Skyverplaten 36 er ved hjelp av en nedre svalehale 37 glidbart forbundet med sideveggen 39, som danner sideveis begrensning for kammeret 7<1>og dens dyseåpning 4'. Som foran beskrevet kan derved skyverplaten innstilles i forhold til veggene 5'

og 6' og dyseåpningen 4'. Dyseåpningen 4' blir her ikke direkte tildekket, idet dette skjer i en viss avstand. Dette påvirker imidlertid ikke virkemåten til innretningen.

Claims (6)

1. Bestrykningsinnretning for belegging av løpende varebaner, særlig papirbaner, med et kammer for tilføring av bestrykningsmasse gjennom en avlang, smal, i hovedsaken parallelt til den motvalse som fører varebanen i kammerområdet forløpende utløpsåpning i kammeret, og med et direkte bak den på kammerets avløpsside i området ved utløpsåpningen for-håndenværende kammervegg eller kammerveggdel anordnet sjaberelement, idet det mellom varebanen, henholdsvis motvalsen, sjaberelementet og kammerets utløpsåpning dannes en påførings-sone som på avløpssiden til kammeret, henholdsvis dets ut-løpsåpning begrenses av en strupeplate og sideveis' ved dé " ": • to valseender -er avtettet med en bestrykningskantbegrenser, karakt e*risert ved en struperforlengelse (34, 31) som befinner seg på den mot den slissaktig utformede smale utløpsåpning (4) i kammeret (7) vendte ende av bestrykningskantbegrenseren (23, 23') og strekker seg et stykke langs utløpsåpningen (4), hvorved den delvis tildekker åp-ningen i dennes lengde og helt tildekker den i bredden.

2. Bestrykningsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at forlengelsen (24, 36) er utformet som en plate.

3. Bestrykningsinnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at forlengelsen er utformet som en skyver som går parallelt med kammerets (7) utløpsåp-ning (4), og ved at strupeskyveren (24, 36) og sidetetningsdelen (20, 20'.) i bestrykningskantbegrenseren har forskyvbart tett anlegg mot hverandre ved hjelp av tilsvarende flateut-forminger.

4. Bestrykningsinnretning ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at strupeskyveren (24, 36) og sidetetningsdelen (20, 20') har glideforbindelse i form av en svalehaleforbindelse.

5. Bestrykningsinnretning ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at strupeskyveren (24), har tett glideforbindelse med i det minste en av de langsgående vegger (5, 6), altså påløpsside eller avløpsside i kammeret (7) .

6. Bestrykningsinnretning ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at strupeskyveren (36) har tett glideforbindelse ved hjelp av en svalehale med sideveggen (3 9) i kammeret (7).