NO834523L - Fremgangsmaate for toerking og beskyttelse av mur mot fornyet fukting - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for tørking og beskyttelse av mur mot fornyet fukting på grunn av kapillær vann-trekking fra grunnen. Det er kjent fremgangsmåter for tørking av mur ved elektroosmose eller impregnering av muren med forskjellige kjemiske midler ved innføring ved hjelp av gravitasjon eller under trykk. Det kjemiske midlet som innføres i muren ved hjelp av gravitasjon eller under trykk trenger imidlertid ikke tilstrekkelig inn i de vannfylte porene og kapillærene. Fra polsk patent nr. 103.633 er det kjent en fremgangsmåte, ved hjelp av hvilken dette formålet blir tilveiebragt. Ved denne fremgangsmåten foregår vanntransporten nedover og transporten

av det hydrofobe midlet oppover. Endringen av transport-retningen av det flytende mediumet foregår ved hjelp av endringen av polariteten til spenningen, som blir lagt til elektrodene, i forhold til polariteten, som ved tørking sikrer en oppovergående vanntransport. Innføringen av det hydrofobe midlet i muren foregår ifølge prinsippet

med oppovertrekkingen av vannet, som blir frembragt ved

hjelp av elektroosmotisk undertrykk, som er rettet oppover, idet denne retningen fremkommer av endringen til spenningens polaritet.

Denne fremgangsmåten har imidlertid en liten forstørrelse

av inntrengningsområdet til de hydrofoberende midlet i forhold til gravitasjonsimpregneringen. Dette fremkommer av følgende. Vannfjerningen før hydrofobiseringsprosessen i det angjeldende området er forbundet med inntrengning av luft i kapillærene hvor vannet er blitt fjernet. På

denne måten foregår, på grunn av luftens store ekspansjons-evne, en degradering av oppståelsen av undertrykk med en verdibetinget faktor, som muliggjør en effektiv impregnering av muren med hydrofobert middel. I kapillærene, hvor van-

net er fullstendig fjernet eller hvor vannet nå bare går inn i veggene til kapillæren forsvinner nesten helt under-trykket. I denne stillingen foregår innføringen av det hydrofoberende midlet og dens fordeling i murverket stort

sett ifølge gravitasjonsprinsippet. Dessuten oppstår i kapillærene med den minste diameteren luftinnførings-virkninger, dvs. luftpropper, som vanskeliggjør inntreng-ningen av det hydrofoberende midlet eller sågar forhindrer det. Resultatet av dette er at det tilveiebringes et mur-område med ujevn hydrofobisering, som ikke alltid er tilstrekkelig for å gjenforhindre en fullstendig vanntrekning fra grunnen. Dersom retningen på spenningene som blir lagt på elektrodene blir endret, foregår fornyet en vanntrekning oppover, som tidligere var bragt til å foregå nedover, som blir forsterket av den elektroosmotiske transporten. Som følge derav foregår en forhøyning i nivået sett ut fra nivået til den negative elektroden som forhindrer opptreden av den forhøyede fuktigheten, som forhindrer hydrofobt middelinntrengning ved hjelp av gravitasjon.

På grunn av luften i kapillærene blir samtidig inntrengningsområdet til det hydrofoberende midlet oppover over nivået bestemt av den kapillære nedovertrekningen av dette midlet stort sett ikke øket. Endringen av spenningen mot elektrodene til det elektroosmotiske anlegget, som foregår i løpet av hydrofobiseringen, som foregår før tørking, øker altså ikke i større grad inntrengningsområdet av det hydrofoberende midlet og sikrer ikke oppnåelsen av fullkomment hydrofobisert område. Det er således ønskelig å tilveiebringe en muligest høy settingsgrad med hydrofobent middel i området av innføringsnivået og nedover medfører omvendin-gen av spenningen som er lagt til elektrodene fra det elektroosmotiske anlegget en reduksjon av det hydrofobiserte området i forhold til området som blir gjennomtrengt av det hydrofoberende midlet ved hjelp av gravitasjon i den tidligere elektroosmotiske tørkede muren. Dessuten er det ikke mulig ved denne fremgangsmåten å sikre muren som befinner seg under bunngrunn-nivået. Dette fremkommer av at etter vendingen av retningen til spenningen på anlegget, forsterker den kapillære nedtrekkingen gjennom den elektroosmotiske transporten, da prosessen med gravitasjons-gjennomtrengning av hydrofobent middel, som blir redusert av den elektroosmotiske transporten, som er motsatt retningen av gravitasjonsgjennomtrengningen. I praksis har det vist seg at denne fremgangsmåten kjennetegnes av den hurtige reduksjonen i tørkingseffekten i løpet av den første dagen av bruken av anlegget.

I den øvrige tørketiden blir den elektroosmotiske gjennom-strømningen på et mye lavere nivå enn i begynnelsesperioden. Grunnen består i den hurtige reduksjonen i strømmene som strømmer i muren i denne tiden. Denne reduksjonen fremkommer av den hurtig forekommende polarisasjonsprosessen. Fremgangsmåten beskytter også ikke mot de ifølge spesia-listene på området avveien av bygninger, mot ugunstige effekter, som kan oppstå som følge av endringer i salt-konsentrasjonen i muren. Disse endringene er forbundet med ionetransporten i løpet av strømmen gjennom muren - ioneledeevnen - så vel som med elektrolysen av vannet.

Med hensyn til den langsomme spaltingen med saltoppløsning, som kommer fra grunnen, som ofte varer noen tiår eller sågar hundrede av år, er denne endringen sprangaktig og bevirker ved tilførsel av de vandrende ionene og ved hjelp av elektrolytisk vannspalting til hydrogen og oksygen og stigningen av saltdelen i området av muren, i hvilken strøm-men flyter. Den fremskridende utkrystalliseringen av saltet er årsaken til de ofte oppstående vanskelig fjernbare flek-kene og oppspisingen av den elektroosmotiske tørkede muren

- spesielt i nærheten av elektroden.

Med hensyn til den voksende saltandelen er forbundet en

enda farligere ting enn oppspising. Det har nemlig vist seg at saltet utøver en destruktiv innflytelse på den hydrofoberende filmen, som overtrekker kapillærene i veggene, hvorved det foregår en avkledning fra gunnen og en ødeleg-gelse av strukturen. Det blir antatt at etter en tiårstid må denne hydrofobiseringsprosessen bli gjentatt. Det antas at med økningen av saltandelen i muren, avtar varigheten av den hydrofobe sperren.

Ved anordning av pluss-elektroder over hullene for hydrofobisering etter utføring av impregneringen av muren med et hydrofobt middel foregår praktisk talt avbrudd i strøm-

men gjennom det hydrofobiserte området og tørkeprosessen holder.

Oppfinnelsen har til oppgave å øke inntrengningsområdet

for det hydrofobe midlet i muren, samtidig å forhøye for-delingen i hydrofobiseringssonen for å øke holdbarheten for den hydrofoberende filmen på porene og kapillærene i veggen, og for å forkorte varigheten forbundet med den teknologiske prosessen for tørking og sperring av muren.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den øvre rekken med pluss-elektroder i muren blir satt i en avstand på 1 m fra minus-elektroden, fortrinnsvis i nærheten av bunnflaten og for å tilveiebringe en jevn tørking blir avstanden mellom elektrodene fordelt innenfor en rekke i avhengighet av størrelsen på det fuktige området og delt i seksjoner,

som blir matet fra separate kilder og hullene for det hydrofobe midlet blir båret utenfor innflytelsesområdet av det elektriske feltet til den øvre elektroderekken og i disse hullene blir i løpet av strømtilførselen kontinuerlig innført hydrofobt middel, som tilsvarende virkningen av kontinuiteten til strømmen så vel som den kapillære og gravitasjonstranspor-ten og overføringen trenger inn i kapillærene og porene og utbreder seg der hvor vannet er blitt fjernet, som blir transportert oppover elektrokinetisk, idet det således blir dannet en sperre for fuktigheten.

Den på denne måten realiserte transporten av fuktigheten /vannet og det hydrofobene midlet/ i muren blir frembragt ved hjelp av elektrokinetisk trykk, hvis tilstrekkelige store verdi i dette tilfellet blir sikret ved å bringe strømverdien på følgende måte: a) Reduksjon av verdien på polarisasjonsspenningen til systemets elektrode-mur fra den i praksis vanlig forekommende verdi på 6-10 V til under 4 V, b) Reduksjon med omkring 50% av begynnelsesverdien på mot-standen i området av muren mellom elektrodene.

Dette blir tilveiebragt ved reduksjon av utstrekningen

på systemet som tar del i prosessen med elektrokinetisk transport og er dessuten mulig som følge av anordningen av hullene for innføring av den hydrofobene væsken.

Utjevningen av den til å begynne med betydelige inhomogeniteten på strømtettheten i muren foregår i en tilstrekkelig grad i den første arbeidstimen til anlegget / som følge av polari-sasjonseffekten, som oppstår hurtigst ved den linjen hvor den største strømtettheten opptrer/.

Fremgangsmåten sikrer økning av effektiviteten på tørkingen ved at i øyeblikket for innkoplingen av den tvingende likespen-ningen i strømkretsen og begynnelsen av tørkeprosessen,

hvis effektivitet tiltar med strømverdistigningen.

Den største ved den gitte fremtvingingen, verdi for denne strømmen er begynnelsesverdien, som fremkommer ved innkopling av mateinnretningen. I løpet av strømmen i en retning foregår i muren elektrokjemisk polarisering, hvis virkning er at det oppstår i muren en celle som er ladet ved den ytre påtvingingen, hvis spenningsretning er motsatt retningen til den ytre matekilden.Polarisasjonsspenningen vokser med strømmen gjennom muren. Til å begynne med vokser den svært hurtig og nærmer seg asymptotisk den fastlagte verdien, som ved det typiske elektroosmotiske anlegget utgjør ca.

6 V, ofte opptil 10 V.

Tilsvarende bevirker den elektrokjemiske reaksjonen av muren på den gjennom den flytende strømmen bestående i den elektriske oppladningen av muren - tilsvarende prinsippet "aksjon-reaksjon" - en reduksjon av strømmen som flyter gjennom muren, noe som er spesielt synlig ved begynnelsen av tørkingen.

Med hensyn til at det til nå ikke er kjent virksomme fremgangsmåter for depolarisering av muren som omfatter virkningen av et elektroosmotisk anlegg, blir det strebet mot å få

en høyst mulig begrensning av polarisasjonsspenningens fastlagte verdi.

Ifølge oppfinnelsen blir denne fremgangsmåten tilveiebragt

ved hjelp av en reduksjon av utstrekningen til polarisasjons-kilden. Som resultat fremkommer her en gunstig endring av forholdet til de fastlagte verdiene på polarisasjonsspenningen i forhold til spenningsfallet over murmotstanden. Dette medfører en stigning i strømtettheten i muren på

noen titalls prosent / ved uforandret fremtvingning / som igjen medfører forhøyning av tørkningens effektivitet.

Reduksjonen av polarisasjonsspenningen og reduksjonen av resistansen verdi i området av muren mellom pluss- og minus-elektrodene forbundet med reduksjon av avstanden derimellom, bevirker en økning av strømverdien i virkningsområdet av det elektriske feltet og derved en økning av den elektroosmotiske gjennomstrømningen, som er tilstrekkelig for utvikling av den hydrofobene væsken også ved fuktig mur og muliggjør derved gjennomføring av hydrofobisasjonsarbeidet parallelt til tørkingen, noe som tillater en forkorting av totalvarig-heten for gjennomføring av arbeidet på muren.

Gjennomtrengningsområdet til det hydrofobe midlet blir

utvidet i forhold til området som blir nådd ved gravitasjon i den på forhånd tørkede muren og ennå mer i forhold til hydrofobisasjonsmetoden ifølge det nevnte patent nr. 103.633.

Dette er forbundet med fjerningen av den skadelige fornyede vannuttrekningen fra grunnen forsterket ved elektroosmose,

som finner sted i løpet av hydrofobiseringen, når polariteten til spenningen som mater det elektroosmotiske anlegget blir snudd. I tilfelle, når hydrofobiseringen blir utført parallelt med tørkingen, består en ytterligere fordel i form av vesentlig reduksjon av "luftinntrengningen" i kapil-

lærene, som reduserer oppsugingen av den hydrofobe væsken.

Reduksjonen av den mellom den øvre og nedre elektroden

seg befinnende område av muren muliggjør reduksjon og senkning av området hvor salting av overflaten opptrer på veggen som skal tørkes. Er derimot det hydrofobiserte området mer holdbar og virksom, mens innføringen av det hydrofobe midlet foregår utenfor strømningsområdet, altså ved stedet hvor det ikke opptrer noen ytterligere salting i forbindelse med vannelektrolysen og den endelig saltingen er til og med mindre enn saltinnholdet til å begynne med, da en del av saltet blir fjernet med vannet.

Benyttelsen av inndelingen av elektroden til seksjoner,

som omfatter muravsnitter, på hvilken fuktighetsfordelingen tilnærmer seg.mest mulig en konstant slik som matingen av disse seksjonene tillater det fra separate kilder forut-setningen dertil for å tilveiebringe at elektrodekinetisk transport forekommer med maksimal effektivitet samtidig i hele murområdet, på hvilket tørkings- og beskyttelses-arbeidet blir utført.

Oppfinnelsesgjenstanden skal beskrives nærmere ved hjelp

av utførelseseksempel.

Eksempel 1

Den fuktede muren er delt i avsnitt i avhengig av dens fuktighetsangrep og mateinnretningens effektevne, langs hvilke avsnitt blir anbragt pluss-elektroder som danner selvstendige seksjoner, som blir tilsluttet uavhengig i fra hverandre mateinnretninger.

I en bygning uten kjeller som ble fuktet ved kapillær vann-trekking fra grunnen ble fordelt på muren i en høyde av 30 cm over grunnen pluss-elektroder, mellom hvilke var en avstand på 40 cm. Elektrodene ble delt i to seksjoner,

av hvilke hver ble tilsluttet en pluss-pol til en separat mateinnretning med en spenning opptil 24 V og en strøm

på opptil 1 A. Til minus-polen ble derimot mateinnretningen tilsluttet en felles minus-elektrode• Minus-elektroden ble anordnet i grunnen rundt bygningen i en dypde på 50

cm under grunnoverflaten. Elektroden hadde form av et forsinket flattjern, som ligger i grunnen i en avstand på 60 cm fra ytterveggen. I en avstand på 20 cm over pluss-elektroden ble borret hull med en diameter på 2 0 mm for innføring av det hydrofobe midlet. Disse hullene var borret hver 20 cm under en vinkel på 30° i forhold til horisontalplanet og i en dypde på 30 cm ved én murtykkelse på 51 cm. I løpet av strømtilførselen ble hydrofob væske ført inn i disse boringene tilberedet på basis av silikonharpiks. Etter en måned etter avslutning av arbeidet har begynnelses-fuktigheten på 12-18% redusert seg til 7-10% og etter tre måneder under 5%.

Eksempel 2

I en bygning hvor fuktighetsangrepet i veggene utgjorde gjennomsnittlig 14% og var forholdsvis jevnt fordelt ble anbragt pluss-elektroder med 60 cm avstand og fordelt i fire seksjoner med respektive 50 cm lengde, og de ble matet fra fire like mateinnretninger med maksimal effekt på 18 V spenning og en strøm på 0,7 A. Det ble anvendt minus-elektroder av forsinkede stålrør med 25 mm diameter og 1,5 m lengde, som ble anbragt i grunnen hver 10. meter rundt bygningen og forbundet med hverandre ved hjelp av en ledning hvorved en felles minus-elektrode ble dannet over hele bygningen.

De enkelte seksjonene til pluss-elektroden ble tilsluttet pluss-polen til den separate mateinnretningen og den felles minus-elektroden til minus-polen til mateinnretningen.

I en avstand fra 20 cm over pluss-elektrodene ble boret hull med 24 mm diameter for innføring av det hydrofobe midlet. Hullene ble boret i en vinkel på 40°i forhold til horisontalplanet i en avstand fra hverandre på 20 cm og med en dypde på 45 cm ved en murtykkelse på 65 cm.

I løpet av driften av anlegget ble hydrofobt middel innført

i boringene, og som var tilberedt på basis av silikonharpiks. Etter en måned etter avslutning av arbeidet har fuktighetsangrepet redusert seg fra begynnelsesverdien til 8-10%

og etter fire måneder var det under 5%.

Det tilveiebragte resultatet viser en vesentlig forkorting av tørketiden for muren i bygningen. Dessuten foregår saltfjerningen i den kjemiske forbindelsen intensivt under pluss-elektroden og da utenfor sonen til den hydrofobe sperren. På denne måten blir ikke bare en akselerasjon av tørkeprosessen og forstørrelse av styrken på den hydrofobiserte sonen i murverket tilveiebragt, men også en vesentlig økning av holdbarheten på den hydrofobe sperren.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til tørking og beskyttelse av mur for en fornyet fukting, ved hvilken tørkeprosessen blir utført ved hjelp av et elektroosmotisk anlegg og sperren blir dannet av det hydrofobe midlet som blir innført i hull boret i en vinkel i forhold til bunnflaten,karakterisert vedat den øvre elektroderekken i muren blir satt inn i en avstand inntil 1 m fra minus-elektroden fortrinnsvis i nærheten av bunnflaten og for tilveiebringelse av en jevn tørking blir avstanden mellom pluss-elektrodene i en rekke fastlagt i avhengighet av størrelsen på det fuktede området og elektrodene blir delt i seksjoner, som blir matet av separate kilder og hullene for det hydrofobe midlet utenfor virkningsområdet av det elektriske feltet blir boret ovenfor den øvre elektroderekken og disse hullene blir i løpet av strømtilførselen kontinuerlig innført hydrofobt middel, som trenger seg inn og utbreder seg i kapillæren og porene ifølge prinsippet til kontinuiteten av strålen så vel som den kapillære og gravitasjonstransport og -overføring,

   fra hvilke kapillærer og porer det oppover-elektrokinetiske transporterte vann ble fjernet, hvorved det blir dannet en sperre for fuktigheten.