NO840320L - Anordning og fremgangsmaate ved innfesting av anodetapper eller -staver i en karbonanode - Google Patents

Anordning og fremgangsmaate ved innfesting av anodetapper eller -staver i en karbonanode

Info

Publication number
NO840320L
NO840320L NO840320A NO840320A NO840320L NO 840320 L NO840320 L NO 840320L NO 840320 A NO840320 A NO 840320A NO 840320 A NO840320 A NO 840320A NO 840320 L NO840320 L NO 840320L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
anode
rods
cast iron
pins
holes
Prior art date
Application number
NO840320A
Other languages
English (en)
Inventor
Horst Kaiser
Alfred Sturm
Ulrich Heinzmann
Original Assignee
Alusuisse
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Family has litigation
First worldwide family litigation filed litigation Critical https://patents.darts-ip.com/?family=4189219&utm_source=google_patent&utm_medium=platform_link&utm_campaign=public_patent_search&patent=NO840320(L) "Global patent litigation dataset” by Darts-ip is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Application filed by Alusuisse filed Critical Alusuisse
Publication of NO840320L publication Critical patent/NO840320L/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C25ELECTROLYTIC OR ELECTROPHORETIC PROCESSES; APPARATUS THEREFOR
    • C25CPROCESSES FOR THE ELECTROLYTIC PRODUCTION, RECOVERY OR REFINING OF METALS; APPARATUS THEREFOR
    • C25C3/00Electrolytic production, recovery or refining of metals by electrolysis of melts
    • C25C3/06Electrolytic production, recovery or refining of metals by electrolysis of melts of aluminium
    • C25C3/16Electric current supply devices, e.g. bus bars
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C25ELECTROLYTIC OR ELECTROPHORETIC PROCESSES; APPARATUS THEREFOR
    • C25CPROCESSES FOR THE ELECTROLYTIC PRODUCTION, RECOVERY OR REFINING OF METALS; APPARATUS THEREFOR
    • C25C3/00Electrolytic production, recovery or refining of metals by electrolysis of melts
    • C25C3/06Electrolytic production, recovery or refining of metals by electrolysis of melts of aluminium
    • C25C3/08Cell construction, e.g. bottoms, walls, cathodes
    • C25C3/12Anodes
    • C25C3/125Anodes based on carbon

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Electrochemistry (AREA)
  • Materials Engineering (AREA)
  • Metallurgy (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Electrolytic Production Of Metals (AREA)
  • Secondary Cells (AREA)
  • Carbon And Carbon Compounds (AREA)
  • Cold Cathode And The Manufacture (AREA)
  • Electrodes For Compound Or Non-Metal Manufacture (AREA)
  • Cell Electrode Carriers And Collectors (AREA)
  • Die Bonding (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse angår innfesting av anodetapper eller -staver i en karbonanode for smelte-elektrolyseceller for fremstilling av aluminium, bestående et støpelegeme som er forbundet med den nedre del av anodetappen eller -staven samt utgjøres av støpejernmasse som er helt inn og størknet i,
hull utformet for nevnte tapper eller staver og med i det minste delvis underskårede sidevegger.
For utvinning av aluminium ved elektrolyse av aluminiumoksyd oppløses dette oksyd i en fluoridsmelte, som for største delen består av kryolitt. Det katodisk utskilte aluminium samler
seg under fluoridsmelten på cellens karbonbunn, således at overflaten av det flytende aluminium eller et fast legeme som er fuktbart med aluminium danner cellens katode. Anoder som er festet på anodebjeiker og består av amorft karbon, er ved vanlig elektrolyse av denne art neddykket ovenfra i elektrolytten. Ved elektrolytisk spalting av aluminiumoksydet ut-vikles ved anodene oksygen, som forbinder seg med anodenes karbonmaterial til CO^og CO. Karbonanodene må derfor peri-odisk utskiftes med nye anoder.
Elektrolysen finner vanligvis sted i et temperaturområde
mellom 940 og 970°C.
De flere hundre kilo tunge forinnbrente anoder forbindes da
med den nedre ende av hver sin anodestang, som danner en anodetapp eller -stav. Anodestaver har rundt tverrsnitt,
mens anodetapper derimot er kvadratiske eller rektangulære.
For feste av anodestengene innføres disse i hull i karbonanodene og som er dimensjonert for å motta anodetappene eller -stavene. Rommet omkring disse fylles med en inn-
stampet karbonmasse som kan innbrennes for å danne koks, eller eventuelt med støpejern. Det material som anvendes for
festing av disse deler må ikke bare oppvise høy mekanisk stabilitet, men også god elektrisk ledningsevne i kontakt-flatene .
Da de anvendte karbonanoder representerer en vesentlig omkost-ningsfaktor ved elektrolytisk fremstilling av aluminium, er dybden av de utformede hull for anodetappene eller -stavene av viktighet. En forbrukt anode må utskiftes før de bare jern-tapper eller -staver kommer i kontakt med smelte-elektrolytten.
DE-PS 1 937 411 angir at dybden av hullene for tappene eller stavene kan være bare 3 - 6 cm, særlig p.g.a. anvendelse av underskjæringer i hullene.
Skjønt DE-PS 1 937 411 innebærer en vesentlig forbedring når det gjelder dybden av forbindelsesmassen og således også med hensyn til mengden av anodeavfall, løses imidlertid et ytter-ligere problem bare i utilstrekkelig grad. Ved innstøpning i støpejernmassen hviler anodestengene mot bunnen av hullene for tappene eller stavene, mens de omsluttes og således belegges med støpejern over sin nederste del. Da stålet i tappene eller stavene ikke har samme termiske utvidelse-koeffisient som støpejern, vil støpejernet som har størst ut-videlse-koeffisient krympe mer enn stålet. Når så anoden settes i drift i cellen, vil det som en følge av dette oppstå et gap mellom bunnen av vedkommende hull og undersiden av den tilhørende tapp eller stav. Dette har den virkning at meste-parten av den tilførte elektriske likestrøm passerer gjennom sideflatene av anoden under elektrolyseprosessen, og følgelig medfører et høyere spenningsfall.
Formålet for foreliggende oppfinnelse er å frembringe en anordning for innfesting av anodetapper eller -staver i en karbonanode for smelte-elektrolyse av aluminium, og som under elektrolyseprosessen oppnår forbedret kontakt mellom bunnen av anodehullene og undersiden av tappene eller stavene, samt lav overgangsmotstand på dette sted.
Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at et horisontalt støpejernlag av i det minste noen mm tykkelse er anordnet mellom bunnen i hullene og undersiden av anodetappene eller
-stavene.
Det er funnet fordelaktig at tykkelsen av det vanlige side-sjikt av støpejern og tykkelsen av det horisontale sjikt av støpejern i henhold til oppfinnelsen er omtrent like. Hensiktsmessig er både sidesjiktet og det horisontale sjikt minst 5 mm tykt, men helst 10 - 15 mm tykt.
Videre er det funnet hensiktsmessig at bunnen i hullene for tappene eller stavene er hvelvet og ikke flat slik det vanligvis er tilfelle.
Et gap beregnet for støpejern og anordnet mellom bunnen i anodehullene og undersiden av anodetappene eller -stavene kan opprettes ved f.eks. først å innføre anodestangen og derpå heve den så meget som er påkrevet for det ønskede gap, hvorpå stangen festes i dette høydenivå.
Fortrinnsvis innstilles imidlertid høyden av det horisontale gap og således også tykkelsen av støpejernsjiktet ved hjelp av mekaniske midler på en av følgende måter.
Bunnen av anodehullene oppviser minst et fremspring som understøtter den innførte anodestang. Disse konkave fremspring har små grunnflater.
Undersiden av anodetappene eller -stavene oppviser minst et fremspring eller lignende som anbringes mot bunnen av hullene og derved danner det nødvendige gap for å motta det horisontale støpejernsjikt. Også sådanne fremspring har en liten grunnflate.
Før anodestangen innføres legges i det minste etft jernstykke som bestemmer høyden av det horisontale gap, inn i hvert hull for anodetappene eller -stavene. Anodestangen anbringes så ovenpå vedkommende jernstykke.
For at dybden av hullene for anodetappene eller -stavene kan holdes så liten som mulig, f.eks. av størrelsesorden 5-10 cm, er disse huller i det minste delvis underskåret. Dette oppnås ved hjelp av i og for seg kjente tiltak, nemlig: I det minste den nedre del av hullenes sidevegger bringes
til å skråne innover i retning oppover.
- Horisontale spor av hvilken som helst ønsket form er anordnet helt eller delvis rundt hullenes sidevegger. Disse er hensiktsmessig ikke anordnet nær den øvre kant av hullene, da dette ville innebære fare for utrivning av tappene eller stavene. - Når det gjelder anodetappene er det anordnet minst 3 spiralspor med en stigning på ikke mindre enn 70°. Når det gjelder fremstilling og effektiv virkning av disse, er en stigning på 72 - 75° optimal, særlig hvis sporenes hjørner er avrundet. Med hensyn til fornyet bruk av støpejernet er ikke bare den geometriske form av spiralsporene viktig, men også deres antall, da rengjøringen av vedkommende støpte jernstykke i økende grad blir problematisk hvis det. foreligger mer enn 6 sådanne spor.
For å oppnå pålitelig montering av anodetappene eller -stavene i karbonanoden må imidlertid ikke bare de geometriske beting-elser for det horisontale støpejernsjikt tas i betraktning, men i særlig grad også støpemetoden. Under de normale kjøle-forhold for støpejerninnfestning ved anvendelse av vanlig støpeteknikk, kan innfestningen danne sprekker under nedkjøl-ing. Hvis anodetappene eller -stavene forvarmes f.eks. fra 20 til 300°C, hvilket er vanlig, så vil det i støpejernet etter støpningen oppstå krympningsspenninger som øker jevnt med fallende temperatur.
Oppfinnelsen gjelder også en fremgangsmåte for feste av anodetapper eller -staver i karbonanoder, og dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at undersiden av forvarmede anodetapper
fikseres i avstand fra såvel bunnen som sideveggene av hullene for anodetappene eller -stavene, hvorpå støpejernmasse innført i det omgivende mellomrom bringes til å varme opp anodetappene eller -stavene til over 400°C, hvorunder massen av tilført
støpejern gjøres mindre enn massen av den nedre del av anodetappene eller -stavene som skal omsluttes av støpejernet.
Ved oppvarming av anodetappene eller -stavene til over 400°C vil størstedelen av støpejernet befinne seg i plastisk form-bar tilstand. Følgelig vil det oppstå lavere krympningsspenninger ved nedkjøling til romtemperatur, og støpejernet vil ikke sprekke.
Ved optimalisering av støpemetoden har det vist seg at kombi-nasjon av følgende fremstillingstrekk fører til gode resul-tater :
- Anodetappene eller -stavene forvarmes til en temperatur
på 100 - 300°C, fortrinnsvis 150 - 270°C.
Innstøpningstemperaturen for støpejernet holdes i området
1200 - 1350°C, og fortrinnsvis omkring 1300°C.
Masseforholdet mellom støpejernet og den del av anodetappene eller -stavene som skal omgis av dette ligger mellom 0,5:1 og 1:1. - Området omkring hullene for tappene eller stavene i karbonanoden forvarmes til 80 - 200°C, fortrinnsvis ca. 100°C.
Støpejernet fylles opp til oversiden av karbonanoden.
Ved i det minste delvis å gjøre sideveggene i anodehullene underskåret oppnås festehold for støpejernet. Etter fornyet oppvarming i cellen vil således undersiden av anodetappene eller -stavene uavbrutt bli trykket mot det horisontale størknede støpejernsjikt, og som et resultat av dette oppnås nedsatt kontaktmotstand. Anodestrømmen vil da flyte hovedsakelig i vertikal retning gjennom anodetappene eller -stavene inn i anoden.
Prøver har vist at ved å anvende den vanlige prosess for inn-støpning av anodestengene, ligger kontakt-motstanden mellom 50 og 60^u£l etter 6 dagers drift. Ved å anvende anodestav-innstøpning i henhold til foreliggende oppfinnelse vil imidlertid kontakt-motstanden etter 4 dagers drift ligge ved bare 25 - 30 ^uJl . Den totale motstand i elektrolysecellen for fremstilling av aluminium-.kan således nedsettes i vesentlig grad, hvilket i sin tur fører til lavere energi-omkostninger.
Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet ved hjelp av utførelse - eksempler og under henvisning til de vedføyde skjematiske teg-ninger, hvorpå : Fig. 1 viser et vertikalt snitt gjennom en anodeinnfestning med et fremspring fra hullets karbon-bunn. Fig. 2 viser et vertikalt snitt gjennom en innfestning som omfatter fremspring på underisiden av anodetappen. Fig. 3 viser et vertikalt snitt gjennom en innfestning med et innlagt jernstykke. Fig. 4 viser et horisontalt snitt gjennom en anodeinnfestning med spiralspor som gjør tjeneste som underskåret mothold i hullet for anodetappen. Fig. 1 viser en innfestning av en anodetapp i et tilsvarende utforminget hull 14 i en karbonanode 18, hvor anodetappen 10 først er anbragt på det hovedsakelig stumpkoniske fremspring 20 på bunnen 22 av hullet 14. Innfestningen omfatter en om-hylling 26 av støpejern samt et horisontalt skikt 28 som også
er av støpejern, idet tykkelsen d av omhyllingen er omtrent den samme som tykkelsen h av det horsontale sjikt.
Innfestningen av støpejernet i karbonanoden oppnås ved hjelp av
et underskåret kileformet spor 30 som løper rundt bunnen 22
av hullet 14.
Fig. 2 viser innfestning av en rektangulær anodestav 12 i et tilsvarende utformet hull 16. Det gap som er avsatt for det horisontale sjikt av støpejern med tykkelse h er frembrakt ved anordning av fremspring 32 på undersiden 34 av staven 12 som hviler mot hullets bunn 24. For å forankre støpejernsjiktet i karbonanoden 18 er det anordnet et underskåret mothold 38 hvori noe av støpejernet størkner, omkring midt på den nedre del,av hullet 16. I innfestningen av en anodetapp i henhold til fig. 3 er bunnen 22 og hullet 14 lett hvelvet. Undersiden 36 av tappen 10 hviler mot et støpejernstykke 40, og som følge av dette vil det etter tilførsel av støpejern oppstå et horisontalt støpejernsjikt av tykkelse d. Sideveggen 44 i hullet 14 er avskrånet innover fra bunnen mot toppen og sikrer således forankring av støpejernkappen 26 i karbonanoden 14. Fig. 4 viser en innfesting av en anodetapp 10 hvor tre spiralspor 42 danner et mothold for innfestningen i hullets sidevegg. Disse spor har hovedsakelig svalehaleform i tverrsnitt, men
med sterkt avrundede hjørner.
Ved alle utførelsesformer i henhold til oppfinnelsen går det ved den første anvendelse av den beskrevne fremgangsmåte med litt mer støpejern enn ved de vanlige metoder. Vedheftningen mellom støpejernet og anodetappen eller -staven er tilstrekkelig god under elektrolyse-prosessen, men kan brytes ved anvendelse av en avstrykningsinnretning. Støpejernet, som kan rengjøres før eller etter avstrykningen, smeltes så ned for gjentatt bruk.

Claims (10)

1.. Anordning for innfesting av anodetapper eller -staver i en karbonanode for smelteelktrolyseceller for fremstilling av aluminium, bestående av et støpelegeme som er forbundet med den nedre del av anodetappen eller staven samt ugjøres av støpe-jernmasse som er helt inn og størknet i hull utformet for nevnte tapper eller staver og med i det minste delvis underskårede sidevegger, karakterisert ved at et horisontalt støpejern-sj ikt (28) av i det mindste noen millimeters tykkelse er anordnet mellom bunnen (22, 24) i hullene (14, 16) og undersiden (34, 36) av anodetappene eller -stavene (10, 12).
2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at tykkelsen (d) av kappen (26) av støpjern langs hullets sidevegg er omtrent lik tykkelsen (h) av det horisontale sjikt (28) av støpejern, nemlig mist 5 mm og fortrinnsvis 10 - 15 mm.
3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at bunnen (22) av tapphullet (14) er hvelvet.
4. Anordning som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at karbonbunnen (22, 24) i hullene (14, 16) for tappene eller stavene oppviser minst et fremspring (20) med liten grunnflate og som bestemmer tykkelsen (h) av det horisontale støpejersjiktet (28).
5. Anordning som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at undersiden (34, 36) av anodetappene eller -stavene (10, 12) er utstyrt med minst et fremspring (32) samt fastlegger tykkelsen (h) av det horisontale støpejernssjikt (28).
6. Anordning som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at minst et jernstykke (70) som bestemmer tykkelsen (h) av det horisontale støpjersjikt (28) er lagt inn mellom underisiden (34, 36) av anodetappen eller -staven (10, 12) og bunnen (22, 24) av hullet (14, 16) for tappen eller staven, før støpjernet tilføres.
7. Anordning som angitt i krav 1-6, karakterisert ved at underskjæringen av hullenes sidevegger foreligger i form av avskrånede vegger (44) innover fra bunnen mot toppen av hullene, horisontale spor (30, 38) eller i tilfelle runde anodetapper (10) minst tre spiralspor (42) med en stigning på ikke mindre enn 70°.
8. Fremgangsmåte for innfestning av anodetapper eller -staver i karbonanoder ved anordning som angitt i krav 1-7, karakterisert ved at undersidene (34, 36) av forvarmede anodetapper eller -staver (10, 12) er fiksert i vertikal avstand (h) fra bunnen (22, 24) av hullene (14, 16) for tappene eller stavene, samt i en avstand (d) fra hullenes sidevegger, hvorpå støpejern som helles inn i det således opp-rettede mellomrom, varmer oppanodetappene eller -stavene til en temperatur over 400°C, idet massen av tilført støpejern (26,
28) gjøres mindre enn massen av den nedre del som skal omsluttes av vedkommende anodetapp eller -stav (10, 12).
9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, k.a r a k ± e r i s e r t ved at anodetappene eller -stavene (10, 12) forvarmes til 100 - 300°C, støpe-temperaturen for støpejernet innstillles til 1200 - 1350°C, forholdet mellom massen av støpejern (26, 28) og massen av den omhyllede nedre del av den anodetapp eller -stav (10, 12) som skal omsluttes ligger mellom o,5 : 1 og 1 : 1, og området omkring hullene (14, 16) i karbonanoden (18) forvarmes til 80 - 200°C.
10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at anodetappene eller -stavene (10, 12) forvarmes; til 150 - 270°C, støpejernets støpe-temperatur holdes omkring 1300°C og området omkring hullene (14, 16) i karbonanoden (18) forvarmes til omkring 100°C.
NO840320A 1983-01-31 1984-01-27 Anordning og fremgangsmaate ved innfesting av anodetapper eller -staver i en karbonanode NO840320L (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
CH53483 1983-01-31

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO840320L true NO840320L (no) 1984-08-01

Family

ID=4189219

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO840320A NO840320L (no) 1983-01-31 1984-01-27 Anordning og fremgangsmaate ved innfesting av anodetapper eller -staver i en karbonanode

Country Status (7)

Country Link
US (1) US4621674A (no)
EP (1) EP0117842B1 (no)
AT (1) ATE23200T1 (no)
AU (1) AU2322284A (no)
DE (1) DE3461109D1 (no)
NO (1) NO840320L (no)
ZA (1) ZA84675B (no)

Families Citing this family (11)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2606428B1 (fr) * 1986-11-10 1989-02-03 Pechiney Aluminium Procede et dispositif de scellement, sous precontrainte, de barres cathodiques
JPH083720Y2 (ja) * 1988-11-25 1996-01-31 エヌエスケー・ワーナー株式会社 ワンウェイクラッチ外輪等の固定構造
DE4443160A1 (de) * 1994-12-05 1996-06-13 Kloeckner Humboldt Deutz Ag Verbindung zwischen Anodenstangenendzapfen und einem daran hängend befestigten Kohlenstoff-Anodenblock
US5921333A (en) * 1997-08-06 1999-07-13 Naco, Inc. Casting having in-situ cast inserts and method of manufacturing
NO321709B1 (no) * 2004-02-20 2006-06-26 Stig Torvund Stromskinne, elektrodemasse og elektrode
WO2012100340A1 (en) * 2011-01-28 2012-08-02 UNIVERSITé LAVAL Anode and connector for a hall-heroult industrial cell
FR3016897B1 (fr) * 2014-01-27 2017-08-04 Rio Tinto Alcan Int Ltd Ensemble anodique et procede de fabrication associe.
CA2977410C (en) * 2015-02-23 2018-06-26 Hatch Ltd. Anode assembly and method for manufacturing anode assembly
DE102016210693A1 (de) * 2016-06-15 2017-12-21 Sgl Cfl Ce Gmbh Kathodenblock aufweisend eine neuartige Nut-Geometrie
CN109898100B (zh) * 2019-04-22 2020-07-03 贵州铝城铝业原材料研究发展有限公司 一种预焙连续独立加强炭碗阳极炭块结构及制备方法
NO347515B1 (no) * 2022-05-06 2023-12-11 Tom Vevik Anodekull til aluminiumsindustrien der anodestaven/strømforbindelsen i aluminium blir støpt direkte inn i anodekullet med aluminiumsstøp

Family Cites Families (10)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3234603A (en) * 1961-05-29 1966-02-15 Erico Prod Inc Butt joining of steel bars and the like
US3314118A (en) * 1964-11-10 1967-04-18 Stanworth George Moulding techniques
DE1937411B1 (de) * 1969-07-23 1971-09-16 Bard Martin Dipl Ing Befestigung zwischen einem anodenzapfen und einer kohlen stoffanode
US3807012A (en) * 1971-01-08 1974-04-30 Fagersta Ab Method of making a composite roller for hot and cold rolling
US3918624A (en) * 1974-06-06 1975-11-11 Nippon Rutsubo Kabushiki Kaish Method and device for fixing an insert to a mold stool
DE2547061B2 (de) * 1975-10-21 1978-06-08 Kaiser-Preussag Aluminium Gmbh & Co, Voerde, 4223 Voerde Vorrichtung zum Schutz von Stromzuführungszapfen an Anodenkohlen für die Schmelzflußelektrolyse von Aluminium
DE2628853A1 (de) * 1976-06-26 1978-01-05 Reinhausen Maschf Scheubeck Verfahren zur herstellung eines gegossenen und mit einer auflage aus gut leitendem material versehenen kontaktstueckes
US4112574A (en) * 1976-11-02 1978-09-12 International Harvester Company Torsielastic thrust bushing for track chains
GB1599629A (en) * 1977-06-01 1981-10-07 Nissin Kogyo Kk Method of making the body of a hydraulic master cylinder
EP0052577B1 (de) * 1980-11-19 1984-02-15 Schweizerische Aluminium AG Verankerung für einen Kathodenbarren

Also Published As

Publication number Publication date
DE3461109D1 (en) 1986-12-04
EP0117842A1 (de) 1984-09-05
ZA84675B (en) 1984-09-26
EP0117842B1 (de) 1986-10-29
US4621674A (en) 1986-11-11
AU2322284A (en) 1984-08-02
ATE23200T1 (de) 1986-11-15

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO840320L (no) Anordning og fremgangsmaate ved innfesting av anodetapper eller -staver i en karbonanode
US4243502A (en) Cathode for a reduction pot for the electrolysis of a molten charge
NO155104B (no) Katode for smelteelektrolysecelle.
NO155352B (no) Anordning ved elektrolytisk aluminiumoksidreduksjonscelle.
CA1195950A (fr) Elements cathodiques flottants, a base de refractaire electroconducteur, pour la production d'aluminium par electrolyse
WO2009000772A1 (en) Reduced voltage drop anode assembly for aluminium electrolysis cell
US20090166215A1 (en) Aluminum production cell
CN101709484B (zh) 一种惰性阳极铝电解槽的预热启动方法
CN107541755B (zh) 一种内加热式熔盐电解槽
NO150287B (no) Fremgangsmaate og anordning for innstilling av den elektriske stroemfoering gjennom flytende aluminium ved utvinning av aluminium
US7112269B2 (en) Measuring duct offgas temperatures to improve electrolytic cell energy efficiency
RU2607308C2 (ru) Сухой запуск электролизера для производства алюминия
US7384521B2 (en) Method for reducing cell voltage and increasing cell stability by in-situ formation of slots in a Soderberg anode
US3539461A (en) Anode effect termination
NO177191B (no) Celle for elektrolytisk fremstilling av aluminium, og metode for å fornye en brukt cellebunn i en aluminiumproduksjonscelle
RU2319792C2 (ru) Способ предварительного нагрева электролизера для получения алюминия электролизом
JPH0420999B2 (no)
US3178363A (en) Apparatus and process for production of aluminum and other metals by fused bath electrolysis
NO832497L (no) Katodekar for aluminium-elektrolysecelle
US7255783B2 (en) Use of infrared imaging to reduce energy consumption and fluoride consumption
NZ198976A (en) Electrolytic cell cathode bar anchored in carbon
NO146608B (no) Elektrolysecelle for fremstilling av aluminium
NO133940B (no)
Frary The electrolytic production of aluminum
NO133094B (no)