NO840545L - Imidazolderivater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører imidazolderivater samt preparater derav.

De ifølge oppfinnelsen fremstilte farmasøytiske preparater inneholder som vesentlig aktivstoff en D,L-, D- eller L-forbindelse med den generelle formel

12 3

hvor R , R og R hver betyr hydrogen eller lavere alkyl og R 4betyr hydroksy, lavere alkoksy, aryl-lavere alkoksy, amino, mono(lavere alkyl)amino eller di(lavere alkyl)amino,

eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav.

De farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen egner seg til behandling av degenerative leddsykdommer slik som reuma-toid arthritis og osteo-arthritis samt Wilson-syksom.

Det i foreliggende beskrivelse anvendte uttrykk "lavere alkyl" alene eller i kombinasjon slik som i "mono(lavere alkyl)amino" og "di(lavere alkyl)amino" betegner en rett-kjedet eller forgrenet alkylgruppe med inntil 4 karbonatomer såsom metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl og t-butyl. Uttrykket "lavere alkoksy" betegner rettkjedete eller for-grenede alkoksygrupper med inntil 4 karbonatomer, såsom metoksy, etoksy, n-propoksy, isopropoksy, n-butoksy og t-butoksy. Uttrykket "aryl-(lavere alkoksy)" betegner en lavere alkoksygruppe hvor et hydrogenatom er erstattet med den usubstituerte fenylgruppe eller med en fenylgruppe som inneholder en eller flere substituenter fra gruppen, bestående f.eks. av lavere alkyl, lavere alkoksy og halogen.Eksemp-ler for slike aryl-lavere alkoksygrupper er benzyloksy-, 2-fenyletoksygruppen o.l. Metylamino, etoksyamino o.l. er eksempler på mono(lavere alkyl)aminogrupper, og dimetylamino, dietylamino, etylmetylamino o.l. er eksempler på di(lavere alkyl)aminogrupper. Uttrykket "halogen" betyr fluor, klor, brom eller jod.

Farmasøytisk aksepterbare salter av forbindelser med formel I kan være salter med farmasøytisk aksepterbare uorganiske syrer, f.eks. med hydrogenhalogenider (f.eks. saltsyre, hydrogenbromid og hydrogenjodid), salpetersyre og fosforsyre, og med farmasøytisk aksepterbare organiske syrer, f.eks. med eddiksyre, vinsyre, sitronsyre, fumarsyre, eplesyre, metan-sulfonsyre og p-toluensulfonsyre. Disse farmasøytisk aksepterbare syreaddisjonssalter kan foreligge i form av mono-salter eller disalter. Forbindelsene med formel I, hvor R<4>er hydroksy, kan også danne farmasøytisk aksepterbare salter med farmasøytisk aksepterbare baser. Eksempler på slike salter er alkalimetallsaltene såsom natrium- og kaliumsaltene, jordalkalimetallsalter såsom kalsiumsaltene, ammoniumsaltene o.l.

Forbindelsene med formel I inneholder et asymmetrisk substituert karbonatom og kan foreligge i racemisk eller optisk aktiv form. Formel I skal omfatte D,L-forbindelsene, D-forbindelsene og L-forbindelsene.

Foretrukkede farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen 12 3 inneholder en forbindelse med formel I, hvor R , R og R hver er hydrogen og R 4 er lavere alkoksy, spesielt etoksy, eller et farmasøytisk aksepterbart salt deray. Spesielt foretrukkede farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen inneholder etyl D- oc-amino-2-imidazol-propionat eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav.

Eksempler på andre farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen er slike som inneholder følgende forbindelser med formel I eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav:

D, L- -amino-2-imidazolpropionsyre, D-<X -amino-2-imidazolpropionsyre,

L- <x -amino-2-imidazolpropionsyre,

metyl D,L-cx -amino-2-imidazolpropionat,

metyl L-C* -amino-2-imidazolpropionat,

metyl D- cx -amino-2-imidazolpropionat,

etyl D,L-o< -amino-2-imidazolpropionat,

etyl L-Cx -amino-2-imidazolpropionat,

benzyl D,L-oc-amino-2-imidazolpropionat,

benzyl D-c<-amino-2-imidazolpropionat,

benzyl L-cx -amino-2-imidazolpropionat,

D,L-<X -amino- <X -metyl-2-imidazolpropionsyre, D,L- <X -amino-4,5-dimetyl-2-imidazolpropionsyre, D, L- °< -amino-2-imidazolpropionamid , D,L- °< -amino-N-metyl-2-imidazolpropionamid og D,L-°i -amino-N,N-dimetyl-2-imidazolpropionamid.

De farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen kan administreres oralt (f.eks. i form av tabletter, drageer, hårdgelatinekapsler, mykgelatinekapsler, oppløsninger, emul-sjoner eller suspensjoner) eller parenteralt (f.eks. i form av injeksjonsoppløsninger.

Som bærermateriale for de farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen egner seg farmasøytisk inerte, uorganiske eller organiske bærere. Eksempler på slike bærere som kan anvendes for tabletter, drageer og hårdgelatinekapsler, er laktose, maisstivelse eller derivater derav, talkum og stearinsyre eller salter derav. Egnede bærere for mykgelatinekapsler er f.eks. planteoljer, vokser, fettstoffer og halvfaste og flytende pyoler. Egnede bærere for fremstillingen av opp-løsninger og sirupper er f.eks. vann, polyoler, sakkarose, invertsukker og glykose. Egnede bærere for injeksjonsopp-løsninger er f.eks. vann, alkoholer, polyoler, glyserin og planteoljer.

De farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen kan dessuten inneholde konserveringsmidler, oppløsningsformidlere, stabi- liseringsmidler, fuktemidler, emulgeringsmidler, søtstoffer, farvestoffer, aromastoffer, salter til forandring av det osmotiske trykk, buffer, overtrekksmidler eller antioksy-danter. De foreliggende farmasøytiske preparater kan i til-legg til forbindelsene med formel I og deres farmasøytisk aksepterbare salter også inneholder andre terapeutisk verdifulle forbindelser.

De farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved at man blander en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav og eventuelt en eller flere andre terapeutisk verdifulle forbindelser med et farmasøytisk bærermateriale og bringer blandingen i en galenisk administrasjonsform.

De farmasøytiske preaparater ifølge oppfinnelsen inneholder, avhengig av doseringsform og anvendt forbindelse med formel I eller salter derav, ca. 125 mg til ca. 400 mg av en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav.

Doseringen av en forbindelse med formel I eller et farma-søytisk aksepterbart salt derav avhenger av det spesielle aktivstoff ifølge oppfinnelsen som skal administreres i forbindelse med den spesielle sykdom som skal behandles samt pasientens behov slik som fastlagt av behandlende lege. Forbindelsene med formel I og deres farmasøytisk aksepterbare salter kan administreres f.eks. ved behandling av degenerative leddsykdommer i en daglig dosering på ca. 250 mg til ca. 1500 mg og ved behandling av Wilson-sykdommen i en daglig dosering på inntil 3 g. Det er klart at disse dose-ringer bare er eksempler og kan variere oppad eller nedad.

Den farmakologiske virkning av forbindelsene med formel I fremgår av de efterfølgende forsøk:

(i) In- vitro- forsøk til bestemmelse av superoksyd- dismutase-lignende virkning og stabiliteten av kobberchelater av forbindelser med formel I: -2

Man fremstiller 10 M-oppløsninger som inneholder kobber

i form av kobber(II)bisglycinat og forsøksforbindelse, blander disse i et molart forhold på 1:4 (kobberforbindelse: forsøkssubstans) og fortynner med 100 mM-hepes-buffer med pH 7,8, slik at kobberkonsentrasjonen er 10 -3M/l. Man fortynner denne oppløsning med ovennevnte buffer 10 ganger, blander den i forskjellige kjente forhold med etylendiamin-tetraeddiksyre og lar derefter den erholdte oppløsning henstå til ekvilibrering ved romtemperatur i 1 time. Man tar fra disse oppløsninger aliquote deler som har en beregnet etylendiamin-tetraeddiksyre-konsentrasjon på 20 pM/1 og undersøker deres evne på å hemme reduksjonen av nitroblåtetrazolium ved superoksydradikalet som angitt nedenfor.

-5

Forsøksoppløsningen inneholder 2 x 10 M hypoksantin, 5 x

-4 10 M nitroblåtetrazolium, 1 mg/ml gelatine og 100 mM hepes-puffer med pH 7,8 og har et totalvolum på 3,0 ml. Man star-ter reaksjonen ved tilsetning av 30 ul xantinoksydase-oppløs-ning (0,1 enheter/ml) og lar derefter henstå til reaksjonens avslutning ved romtemperatur (vanligvis over natten). Reduksjonen av nitroblåtetrazolium måles fotometrisk ved 550 nm.

Ved nærvær av en superoksyd-dismutase-lignende virkning hem-mes reduksjonen av nitroblåtetrazolium, og kobberkonsentrasjonen (I5Q) som er nødvendig for en 50-% hemning,kan bestemmes under opprettholdelse av en etylendiamin-tetraeddiksyre-konsentrasjon på 20 uM.

De i ovennevnte forsøk oppnådde resulter fremgår av tabell I:

(ii) In- vivo- cupriorese- forsøk:

Forsøksmetoden baserer seg på den av K.Gibbs og J.M. Walshe (Clin. Sei.Mol .Med. 5_3, 317-320, 1977) og ble gjennomført som følger: Man lar mannlige, 120-200 g tunge rotter sulte på morgenen på forsøksdagen. På sen eftermiddag på forsøksdagen gir man rottene i grupper på fire forsøkssubstansen oralt (10 ml/kg) og setter de enkeltvis i stoffskiftebur hvor de forblir i 18 timer. I løpet av denne tid har rottene tilgang til deionisert vann ad libitum og til en 10 g forpille bestående av pulversiert rottefor som er blandet med jordnøttolje og Tragacanth plus Tween 80 i destillert vann. I løpet av denne tid oppsamler man den utskilte urin adskilt fra ekskrementene, bestemmer for hver rotte volumet av den utskilte urin og bestemmer kobberkonsentrasjonen ved hjelp av absorpsjonsspektrofotometri ved 324 nm. Man uttrykker kobberkonsentrasjonen i uMol Cu/kg og beregner den prosent-messige forandring i sammenligning med kontrolldyrene ved hjelp av følgende formel:

De i ovennevnte forsøk oppnådde resulter fremgår av etter-følgende tabell II:

Med unntagelse av D,L-forbindelsene med formel I, hvor

12 3 4

R , R og R hver er hydrogen og R er hydroksy eller metoksy, er forbindelsene med formel I nye. Disse nye forbindelser med formel I og deres farmasøytisk aksepterbare salter samt en fremgangsmåte ved fremstilling av disse er likeledes gjenstand for foreliggende oppfinnelse.

Ved en spesiell utførelsesform omfatter foreliggende oppfinnelse forbindelser med formel I, hvor R 4 er forskjellig fra hydroksy eller metoksy, når R 1, R 2 og R 3 hver er hydrogen.

12 3

De nye forbindelser med formel I hvor R , R og R er hydrogen og R 4 er lavere alkoksy med i det minste 2 karbonatomer, er foretrukket. En spesielt foretrukket ny forbindelse med formel I er etyl D-°<.-amino-2-imidazolpropionatet.

De nye forbindelser med formel I og deres farmasøytisk aksepterbare salter kan ifølge oppfinnelsen fremstilles ved at man

a) ved fremstilling av en D,L-forbindelse med formel I, hvor 12 3 4

i det minste en av R , R og R er lavere alkyl og R er hydroksy, debenzylerer en D,L-forbindelse med den generelle formel

11 21 31

hvor R , R og R er hydrogen eller lavere alkyl

11 21

og Bz er benzyl, idet i det minste en av R , R

31

og R er lavere alkyl, eller

b) ved fremstilling av en D,L-, D- eller L- forbindelse med formel I, hvor R 4 er lavere alkoksy med i det minste 2 karbonatomer, eller en D- eller L-forbindelse med formel I, hvor R 4 er metoksy, eller en D,L-forbindelse med formel I, hvor R 4 er aryl-lavere alkoksy, forestrer en tilsvarende D,L-, D- eller L-forbindelse med formel I, hvor R 4 er hydroksy, eller c) ved fremstilling av en D,L-, D- eller L-forbindelse med formel I, hvor R 4 er amino, mono(lavere alkyl)amino eller di(lavere alkyl)amino, tilsvarende amiderer en D,L-, D-eller L-forbindelse med formel I, hvor R 4 er hydroksy eller lavere alkoksy, eller d) ved fremstilling av en D,L-, D- eller L-forbindelse med formel I, hvor R 4 er lavere alkoksy med i det minste 2 karbonatomer eller aryl-lavere alkoksy, eller en D- eller L-forbindelse med formel I, hvor R 4 er metoksy, hydrolyserer en D,L-, D- eller L-forbindelse med den generelle formel

1 2 3

hvor R , R og R har den ovennevnte betydning,

40

R er lavere alkoksy eller aryl-lavere alkoksy og

5

R er t-butoksykarbonyl,

eller

e) ved fremstilling av en D- eller L-forbindelse med for-

mel I, hvor R 4er hydroksy, eller en D,L-forbindelse med

12 3

formel I, hvor i det minste en av R , R og R er lavere alkyl og R 4er hydroksy, hydrolyserer en tilsvarende D-,

L- eller D,L-forbindelse med formel I, hvor R 4 er lavere alkoksy, eller f) ved fremstilling av en D- eller L-forbindelse med formel I, underkaster en D,L-forbindelse med formel I en racematspaltning, og isolerer D- eller L-forbindelsen, og, om ønsket, overfører en erholdt forbindelse med formel I i et farma-søytisk aksepterbart salt.

Debenzyleringen av en forbindelse med formel II ifølge fremgangsmåte a) kan gjennomføres på i og for seg kjent måte. Hensiktsmessig gjennomføres debenzyleringen ved behandling med natrium i flytende ammoniakk.

Forestringen ifølge fremgangsmåte b) kan gjennomføres på i

og for seg kjent måte. Forestringen kan f.eks. frembringes ved at man omsetter en forbindelse med formel I, hvor R 4er hydroksy, med en lavere alkanol såsom metanol og etanol, eller en lavere alkanol som er substituert med aryl, såsom

f.eks. benzylalkohol, i nærvær av en sterk syre, f.eks. et hydrogenhalogenid såsom f.eks. saltsyre, eller en sulfonsyre såsom f.eks. p-toluensulfonsyre.

Amideringen ifølge fremgangsmåte c) kan likeledes gjennom-føres på i og for seg kjent måte. I en foretrukket utfø-relsesform gjennomføres amideringen ved reaksjon av en for-

4 bindelse med formel I, hvor R er lavere alkoksy, med ammoniakk, et lavere alkylamin (f.eks. metylamin) eller et di(lavere alkyl)amin (f.eks. dimetylamin), idet man hensiktsmessig anvender et inert organisk oppløsningsmiddel (f.eks. en lavere alkohol, såsom metanol etc.).

Hydrolysen av en forbindelse med formel III ifølge fremgangsmåte d) kan gjennomføres under anvendelse av hydrogenklorid i dioksan på i og for seg kjent måte.

Hydrolysen ifølge fremgangsmåte e) kan gjennomføres likeledes på i og for seg kjent måte under anvendelse av saltsyre.

Racematspaltningen ifølge fremgangsmåte f) kan gjennomføres på i og for seg kjent måte. Man kan f.eks. omsette en D,L-forbindelse med formel I med en optisk aktiv syre såsom D-vinsyre, L-vinsyre, dibenzoyl-D-vinsyre og dibenzoyl-L-vinsyre, spalte de to erholdte diastereoisomere salter (f. eks. ved fraksjonert kristallisasjon) og fra de erholdte salter frigjøre de optisk enhetlige forbindelser med formel I.

Overføringen av en erholdt ny forbindelse med formel I i

et farmasøytisk aksepterbart salt kan gjennomføres på i og for seg kjent måte ved behandling med en farmasøytisk aksepterbar syre eller en farmasøytisk aksepterbar base.

Utgangsstoffene med ovennevnte formel II er enten kjent eller analoger av kjente forbindelser som kan fremstilles analogt med de kjente forbindelser.

Utgangsstoffene med formel Illa er nye og likeledes gjenstand for foreliggende oppfinnelse. De kan fremstilles ved at man omsetter en D,L-, D- eller L-forbindelse med formel I, hvor R 4 er hydroksy, med di-t-butyldikarbonat og forestrer den erholdte D,L-, D- eller L-forbindelse med den generelle formel

12 3 5

hvor R , R , R og R har ovennevnte betydning.

Reaksjonen av en forbindelse med formel I, hvor R 4er hydroksy, med di-t-butyldikarbonat kan gjennomføres i nærvær av en base (f.eks. et alkalimetallhydroksyd såsom natriumhydroksyd eller kaliumhydroksyd) i et inert organisk opp-løsningsmiddel (f.eks. en cyklisk eter såsom dioksan), hensiktsmessig ved ca. 0°C på i og for seg kjent måte.

Forestringen av en forbindelse med formel Illb kan likeledes gjennomføres på i og for seg kjent måte, nemlig under anvendelse av et egnet diazoalkan (f.eks. av diazometan) eller et egnet aryl-diazo-alkan (f.eks. av fenyldiazometan), hensiktsmessig i et inert organisk oppløsningsmiddel (f.eks. i en eter såsom dietyleter) og ved omtrent romtemperatur.

Forbindelsene med formel Illb er nye og likeledes gjenstand for foreliggende oppfinnelse.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er således: Farmasøytiske preparater som inneholder en forbindelse med formel I; en fremgangsmåte ved fremstilling av slike farma-søytiske preparater; forbindelsene med formel I som farma-søytiske aktivstoffer og, med unntagelse av D,L-forbindel-1 2 3

sene med formel I, hvor R R og R hver er hydrogen og R^ er hydroksy eller metoksy, også per se; en fremgangsmåte ved fremstilling av de nye forbindelser med formel I; anvendelsen av forbindelser med formel I og av preparater som inneholder disse, ved behandling av degenerative leddsykdommer og Wilson-sykdommen; samt mellomprodukter for fremstilling av de nye forbindelser med formel I.

De etterfølgende eksempler skal forklare foreliggende oppfinnelse nærmere.

I. Farmasøytiske preparater

EKSEMPEL 1

Tabletter som inneholder følgende bestanddeler, kan fremstilles på konvensjonell måte:

EKSEMPEL 2

Hårdgelatinekapsler som inneholder følgende bestanddeler, kan fremstilles på konvensjonell måte:

EKSEMPEL 3

En sirup som inneholder følgende bestanddeler, kan fremstilles på konvensjonell måte:

EKSEMPEL 4

En fast form for tilberedelsen av en sirup som inneholder følgende bestanddeler, kan fremstilles på konvensjonell måte:

Denne faste form tilberedes før anvendelsen med så meget v vann at man oppnår 5 ml av en velsmakende sirup.

E KSEMPEL 5

Tabletter som inneholder følgende bestanddeler, kan fremstilles på konvensjonell måte:

E KSEMPEL 6

Tabletter som inneholder følgende bestanddeler, kan fremstilles på konvensjonell måte:

EKSEMPEL 7

Hårdgelatinekapsler som inneholder følgende bestanddeler, kan fremstilles på konvensjonell måte:

EKSEMPEL 8

En sirup som inneholder følgende bestanddeler, kan fremstilles på konvensjonell måte:

E KSEMPEL 9

En fast form som inneholder følgende bestandddeler, kan fremstilles på konvensjonell måte:

Denne faste form tilberedes under anvendelse av så mye vann at man oppnår 5 ml av en velsmakende sirup.

II. F remstilling av nye forbindelser med formel I og

farmasøytisk aksepterbare salter derav:

EKSEMPEL 10

Man suspanderer 3,1 g L- -amino-2-imidazolpropionsyre i

60 ml metanol og tilfører suspansjonen under omrøring og kjøling med is tørr hydrogenklorid, idet man snart oppnår er klar oppløsning. Man fortsetter med gassinnføringen inntil oppløsningen er mettet (1,25 timer). Den erholdte oppløsning henstår natten over ved romtemperatur, inndamper til tørrhet, opptar resten i 10 ml metanol og fortynner den erholdte oppløsning med 100 ml tørr dietyleter. Det utfelte siruplignende materiale blir efter podning til et hvitt fast legeme som avfiltreres, vaskes med dietyleter og tørkes. Man får 4,79 g av et produkt med smp. 189°C (skumdannelse), Z°i7jj° = +43,4° (c = 0,99% i 0,IN saltsyre). Dette materiale oppløses ved oppvarmning i 50 ml metanol/eddikester (1:1), filtrerer den varme oppløsning og blander det kokende filtrat med eddigester inntil begynnende krystallisasjon, hvorved 15 ml eddigester er nødvendig. Blandingen nedkjøles til romtemperatur og henstår over natten i et kjøleskap.

Man får 3,3 g metyl L- Ot -amino-2-imidazolpropionat-dihydroklorid med smp. 189°C (skumdannelse), /\ 7^ ° = +43,7° (c = 1,05% i 0,lN-saltsyre). Analyse for C7H11N3°2•2HCi: Beregnet: C 34,7; H 5,4; N 17,4; Cl 29,3%.

Funnet: C 34,6; H 5,4; N 17,5; Cl 29,5%.

EKSEMPEL 11

Analogt med eksempel 10 får man fra 3,1 g D-cx-amino-2-imidazolpropionsyre 3,1 g metyl D-o<-amino-2-imidazolpro-pionat-dihydroklorid med smp. 180°C (skumdannelse), /^i/j^ =

-43,3° (c = 0,97% i 0,lN-saltsyre).

Analyse for C7<H>11N302.2HC1:

Beregnet: C 34,7; H 5,4; N 17,4; Cl 29,3%.

Funnet: C 34,6; H 5,4; N 17,4; Cl 29,4%.

EKSEMPEL 12

En tørr hydrogenkloridgass ledes gjennom en suspensjon av

5 g (32 mMol) D, L- cx -amino-2-imidazolpropionsyre i 100 ml etanol som er rørt og kjølt med is, til blandingen er mettet. Blandingen røres i 75 timer ved romtemperatur, inndamper den erholdte klare oppløsning til tørrhet, opptar resten i 5 ml vann og fortynner oppløsningen med 100 ml acetonitril. Det utfelte siruplignende materiale krystalliserer langsomt til et hvitt fast legeme som avfiltreres, vaskes med acetonitril og lufttørkes ved romtemperatur over natten. Man får 9,8 g av et produkt med smp. 45-48°C. Efter omkrystallisering fra 5 ml vann får man 3,0 g etyl D, L- cx. -amino-2-imidazolpropionat-dihydroklorid-trihydrat

i form av farveløse krystaller, smp. 46-48,5°C.

Analyse for<C>gH13N302.2HC1.3H20:

Beregnet: C 31,0; H 6,8; N 13,6; H20 17,4%.

Funnet: C 31,0; H 6,6; N 13,6; H20 17,2%.

EKSEMPEL 13

Analogt med eksempel 12 oppnår man fra 2,0 g (13 mMol) D-oc-amino-2-imidazolpropionsyre efter omkrystallisering fra vann 1,4 g etyl D--amino-2-imidazolpropionat-dihydroklorid-trihydrat, smp. 59-61°C, /\ 7^ ° = -40,3° (c = 1,00% i vann).

Analyse for CgH^N.^ . 2HC1. 3H20:

Beregnet: C 31,0; H 6,8; N 13,6; H20 17,4%.

Funnet: C 30,7; H 6,6; N 13,6; H20 18,0%.

EKSEMPEL 14

Analogt med eksempel 12 oppnår man fra 2,0 g (13 mMol) L-Cx-amino-2-imidazolpropionsyre efter omkrystallisering fra vann 1,0 g etyl L-CX-amino-2-imidazolpropionat-dihydroklorid-trihydrat, smp. 59-61°C, 1\ 7q° = +40,3° (c = 1,01% i vann).

Analyse for CgH-^N^ . 2HC1. 3H20:

Beregnet: C 31,0; H 6,8; N 13,6; H20 17,4%.

Funnet: C 31,0; H 6,6; N 13,7; H20 17,6%.

EKSEMPEL 15

68 g (0,22 Mol) etyl D,L- cc-amino-2-imidazolpropionat-dihy-droklor id-tr ihydra t suspenderes i 680 ml etanol, suspensjonen blandes under omrøring med en oppløsning av 10,1 g (0,44 g atom) natrium i 200 ml etanol, blandingen røres i 30 minutter og inndampes til tørrhet. Resten behandles med 1 liter kloroform og filtreres ved Hyflo for å fjerne natriumklorid. Efter inndampningen av filtratet oppnår man 41,2 g krystal-linsk etyl D,L-CX-amino-2-imidazolpropionat. Dette materiale opptas i 590 ml etanol og blandes med en oppløsning av 84,7g (0,22 Mol) (+)-dibenzoyl-D-vinsyre-monohydrat i 590 ml etanol. Den erholdte oppløsning henstår i 20 timer i kjøleskap. Den dannede hårde krystallmasse findeles og blandingen henstår ytterligere 24 timer i kjøleskap. Produktet avfUtreres, vaskes to ganger med 50 ml etanol og tørkes til konstant vekt. Man oppnår 60,1 g rå dibenzoyl-D-tartrat, smp. 140-141,5°C (spaltning), /"«V^<0>= +69,8° (c = 0,99% i metanol). Ved omkrystallisering av dette produkt fra 1,1 1 etanol som inneholder 20 ml vann, får man 44,6 g materiale, smp. 143-145°C (spaltning), lOi_ 7^ ° = +67,6° (c = 1,00% i metanol).

Til slutt omkrystalliseres fra 1,5 1 etanol, som inneholder

4 ml vann, hvorefter man får 32,8 g etyl D-<X -amino-2-imida-zolpropionat-dibenzoyl-D-tartrat, smp. 141-145°C (spaltning), /c<7p0 = +65,9° (c = 1,00% i metanol).

Analyse for'C26<H>27N3°10"1'lH2°:

Beregnet: C 55,6; H 5,2; N 7,5; H20 3,5%.

Funnet: C 55,4; H 5,2; N 7,4; H20 3,6%.

31,8 g (0,057 Mol) etyl D- cx -amino-2-imidazolpropionat-dibenzoyl-D-tartrat suspenderes i 400 ml etanol, blandes under omrøring med en oppløsning av hydrogenklorid i etanol (32 ml, ca. 5,6M) og inndamper den erholdte klare oppløsning til tørrhet. Den erholdte sirup ristes så lenge med 18 ml vann, til man oppnår en homogen blanding. Denne blanding

oppvarmes med 360 ml acetonitril og derefter nedkjøles. De utskilte krystaller avfiltreres, vaskes med acetonitril og lufttørkes over natten. Man får 16,4 g av et produkt,

smp. 58,5-61°C. Ved omkrystalliseringen fra 8 ml vann oppnår man 8,3 g etyl D--amino-2-imidazolpropionat-dihydroklorid-trihydrat, smp. 59-61°C, /«/q<0>-41,4° (c 0,99% i vann).

Analyse for<C>8H13N302•2HCi•3H2°:

Beregnet: C 31,0; H 6,8; N 13,55; H20 17,4%.

Funnet: C 31,1; H 6,8; N 13,5 ; H20 17,3%.

Den efter avfiltrering av den første porsjon etyl D-cc-amino-2-imidazolpropionat-dibenzoyl-D-tartrat oppnådde moderlut leverer ved henstand enda en porsjon av et fast legeme. Dette avfiltreres og tørkes, hvorved man får 11,2 g av et materiale, smp. 140-142°C (spaltning), /CX_7D = +77,1° (c = 1,01% i metanol). Filtratet behandles med en oppløsning av hydrogenklorid i etanol (100 ml, ca. 4M) og inndampes derefter til tørrhet. Resten ristes med 31 ml vann til en homogen blanding oppstår. Denne blanding behandles med 620 ml acetonitril, hvorefter den skal henstå i kjøleskap. Det dannede krystallinske materiale avfiltreres, vaskes med acetonitril og lufttørkes i 24 timer. Det oppnås 24,2 g materiale, smp. 59-61°C. Ved omrkystalli-sering fra 16 ml vann får man 9,0 g etyl L-OC-amino-2-imida-zolpropionat-dihydroklorid-trihydrat, smp. 58,5-60,5°C, /c>7p0 = +41,2° (c - 1,05% i vann).

Analyse for CgH^N^ . 2HC1. 3H20 :

Beregnet: C 31,0; H 6,8; N 13,55; H20 17,4%.

Funnet: C 31,1; H 6,65; N 13,6; HO 17,4 %.

E KSEMPEL 16

40 g (0,22 Mol) etyl D,L-CX -amino-2-imidazolpropionat opp-spaltes som beskrevet i eksempel 15, men under anvendelse av 82,2 g (0,22 Mol) (-)-dibenzoyl-L-vinsyre som spaltnings- middel. Det erholdte råsalt (49,8 g) omkrystalliseres én gang fra 1 liter etanol som inneholder 3 ml vann, og leverer 39,5 g etyl L-Cv-amino-2-imidazolpropionat-diben-145 , 5-148°C, l\ 7^ ° = -65,4° (c 1,00% i metanol).

Det ovennevnte etyl L-cx-amino-2-imidazolpropionat-dibenzoyl-L-tartrat overføres analogt med eksempel 15 til etyl L- 0<-amino-imidazolpropionat-dihydroklorid-trihydratet.

Man oppnår efter omkrystallisasjon fra vann 10,8 g av detønskede produkt, smp. 58,5-60,5°C, /^i7^° = +41,0° (c = 1,01% ivann).

Analyse for<C>gH13N302.2HC1.3H20:

Beregnet: C 31,0; H 6,8; N 13,55; H20 17,4%.

Funnet: C 31,15; H 6,8; N 13,7; H20 17,7%.

Fra moderlutene av denne racematspaltning kunne ikke iso-leres noe rent etyl D-cx-amino-2-imidazolpropionat. Ester-dihydrokloridet som er anriket med D-enantiomeren, overføres til den frie base og denne behandles med (+)-dibenzoyl-D-vinsyre. Det erholdte dibenzoyl-D-tartrat omkrystalliseres til konstant rotasjon fra etanol/vann, og derefter overføres som beskrevet i- eksempel 15 til dihydrokloridet. Efter omkrystallisering fra vann oppnår man 8,3 g rent etyl D-CX-amino-2-imidazolpropionat-dihydroklorid-trihydrat, smp. 59-61°C, = -41,4° (c = 0,99% i vann).

Analyse for CgH^N^ . 2HC1. 3H20 :

Beregnet: C 31,0; H 6,8; N 13,55; H20 17,4%.

Funnet: C 31,1; H 6,8; N 13,5; H20 17,3%.

EKSEMPEL 17

34,5 g (0,19 Mol) etyl D-C\' -amino-2-imidazolpropionat opp-løses i 350 ml etanol og blandes med 185 ml av en lN-stan-dard-saltsyreoppløsning. Den erholdte oppløsning inndampes til tørrhet hvorefter resten blandes med etanol og inn-

dampes påny for å fjerne tilstedeværende vann. Råmonohydro-kloridet oppløses i 140 ml 95-proz. etanol og den erholdte oppløsning fortynnes med 14 0 ml eddikester. Blandingen oppvarmes til kokepunkt og filtreres derefter, hvorefter filtratet nedkjøles og henstår over natten i kjøleskap. Det krystallinske faste legeme avfiltreres, vaskes med eddikester og lufttørkes i 24 timer. Man får 32,7 g etyl D-c< - amino-2-imidazolpropionat-monohydroklorid-hemihydrat, smp. 98,5-100,5°C, /^_7q° = -54,8° (c =1,00% i lN-saltsyre).

Analyse for<C>8H13N302•HC1•0'5H2°:

Beregnet: C 42,0; H 6,6; N 18,4; Cl 15,5; H20 3,9%. Funnet: C 41,8; H 6,6; N 18,5; Cl 15,45; H20 4,5%.

EKSEMPEL 18

En oppløsning av 10 g etyl D-^-amino-2-imidazolpropionat-dihydroklorid-trihydrat i 100 ml 6N-saltsyre oppvarmes i 2 timer under tilbakeløp til kokepunkt. Blandingen inndampes derefter ved 4 0°C ved forminsket trykk til tørrhet, hvorpå resten inndampes to ganger sammen med 40 ml vann for å fjerne saltsyren mestmulig. Resten opptas derefter i 50 ml vann og oppløsningen gis på en kolonne som inneholder 150 g av et kationutbytterharpiks (Zerolit 225, H+<->form). Søylen vaskes grundig med vann så lenge til eluatet er nøytralt. D-cx-amino-2-imidazolpropionsyren elueres så med lN-ammoniakk. De samlede fraksjoner som reagerer positivt med ninhydrin, forenes og inndampes til tørrhet, idet man oppnår 4,7 g av et hvitt fast legeme. Til omkrystalliseringen oppløses dette faste legeme i 40 ml vann, hvorefter oppløsningen oppvarmes til 70°C og blandes med 40 ml etanol. Denne oppløs-ning filtreres varmt, podes og henstår for krystallisering i kjøleskap. Man får 3,8 g D--amino-2-imidazolpropionsyre,

smp. 240°C (spaltning), /\ 7^ ° = +27,6° (c = 1,08% i vann).

Analyse for C^I-IgN^C^:

Beregnet: C 46,45; H 5,85; N 27,1%.

Funnet: C 46,7 ; H 5,8 ; N 27,2%.

EKSEMPEL 19

Etyl L- -amino-2-imidazolpropionat-dihydroklorid-trihydrat hydrolyseres slik som beskrevet i eksempel 18, idet man får L-cx-amino-2-imidazolpropionsyre, smp. 239°C (spaltning), /cx_7^<0>= -27,6° (c - 1,00% i vann).

Analyse for CgHgN^C^:

Beregnet: C 46,45; H 4,84; N 27,1%.

Funnet: C 46,2; H 5,7; N 27,0%.

EKSEMPEL 2 0

En blanding av 1,48 g (9,55 mMol) D,L-CX -amino-2-imidazol-propionsyre, 3,8 g (20 mMol) p-toluensulfonsyremonohydrat,

10 ml benzylalkohol og 10 ml kloroform oppvarmes under sterkt tilbakeløp til kokepunktet med et apparat som er forsynt med en Soxhlet-ekstraktor. Ekstraktoren forsynes med en hylse som inneholder en 12 g molekylarsil (4A) og 22 ml kloroform. Blandingen oppvarmes i 30 timer under tilbakeløp, idet man fornyer molekylarsilen efter 18 timer. Blandingen inndampes under forminsket trykk og den gule, gummilignende rest behandles to ganger med 30 ml dietyl-

eter for å fjerne overflødig benzylalkohol. Det gummilignende materiale opptas derefter i 30 ml kloroform og opp-løsningen rystes ut med 4 ml mettet kaliumkarbonatoppløsning og 10 ml vann. Ved henstand oppstår tre sjikt hvorav det nederste og det mellomste sjikt rystes adskilt med 20 ml vann. Ved henstand oppstår kun to sjikt. Det nedre kloroform-sjikt adskilles og filtreres, hvorefter filtratet tørkes over vannfritt natriumsulfat og inndampes under forminsket trykk til en gul olje (2,0 g). Denne olje opptas i 30 ml tørt tetrahydrofuran, den erholdte oppløsning avkjøles i en is/salt-blanding, hvorefter man leder hydrogenklorid gjennom denne oppløsning så lenge til det ikke oppstår noe ytterligere bunnfall og blandingen er sterk sur. Blandingen inndampes under forminsket trykk til tørrhet, resten behandles to ganger med 20 ml tørt tetrahydrofuran og inndampes

påny under forminsket trykk. Det erholdte gule faste legeme suspenderes i 20 ml acetonitril, filtreres, vakses to ganger med 10 ml acetonitril og tørkes i vakuum, idet man oppnår 1,0 g av et produkt. Ved omkrystallisering fra vann får man 0,5 g benzyl D, L- cx" -amino-2-imidazolpropionat-dihydroklorid i form av hvite krystaller, smp. 190-192°C.

Analyse for C,-.H, cNo0„ . 2HC1:

1J 15 3 2

Beregnet: C 49,1; H 5,4; N 13,2%.

Funnet: C 49,1; H 5,4; N 13,4%.

EKSEMPEL 21

53, g D, L-Cy -amino-CX -metyl-l-benzyl-2-imidazolpropionsyre-dihydroklorid legges i en 2,5 1 firehalset-rundkolbe som er forsynt med en pnevmatisk rører og en ammoniakkondenser og nedkjøles i et aceton/tørris-bad under langsom omrøring, hvorefter 1 liter ammoniakk kondenseres i kolben. Små, nykuttete natriumstykker (ca. 24 g) tilsettes så lenge til det forblir en permanent mørkeblå farve i løpet av ca. 20 minutter. Derefter tilsettes ammoniumklorid for å ødelegge blåfarven. Man lar ammoniakken avdampe over natten, blander resten med ca. 60 ml vann og inndamper blandingen for å fjerne toluenet som har dannet seg under reaksjonen. Resten opptas påny i vann og oppløsningens pH innstilles på 8,5 ved hjelp av konsentrert saltsyre.

Man inndamper i vakuum til tørrhet, oppløser resten i

et minimum av varmt vann og lar henstå til krystallisering. Det oppnås 13,6 g av produktet, smp. 158-165°C. Efter krystallisering fra vann får man 4,8 g produkt, smp. 160-17 0°C. Dette produkt opptas i vann og blandes med konsentrert saltsyre til oppløsningen har en pH 3. Derefter inndampes i vakuum til tørrhet, blandes resten med toluen, inndampes påny, opptas det erholdte faste legeme i etanol og lar henstå. Det utfelte materiale avfiltreres derefter. Man oppnår 3,8 g D, L- cx -amino-Of -metyl-2-imidazolpropionsyre-hydroklorid, smp. 264-267°C.

Analyse for C^H^N.^ .<H>C1:

Beregnet: C 40,9; H 5,9; N 20,4%.

Funnet: C 4 0,8; H 6,0; N 20,2%.

Det som utgangsmateriale anvendte D, L- cx -amino- °( -metyl-1-benzyl-2-imidazolpropionsyre-dihydroklorid fremstilles som følger:

Man vasker 14,5 g (483 mMol) natriumhydrid (80% i olje)

med petroleter (40-60°C), avdekanterer petroleteren, sus-penderer natriumydrided i 200 ml tørt dimetylformamid, avkjøler suspensjonen i et isbad og blander dråpevis med 55 g (433 mMol) etyl 2-isocyanopropionat i 100 ml tørt dimetylformamid. Efter avsluttet tilsetning lar man blandingen oppvarme til romtemperatur, rører den ved denne tem-peratur i 1 time. Derefter blander man porsjonsvis med 53g (218 mMol) l-benzyl-2-klormetylimidazol-hydroklorid og rø-rer blandingen over natten ved romtemperatur. Blandingen helles under omrøring på 1,5 1 vann, ekstraherer den vandige blanding fem ganger med 200 ml eddikester, vasker de forenede eddikesterekstrakter med mettet natriumklorid-løsning og vann, tørker over vannfritt kaliumkarbonat og inndamper, idet man oppnår en gul olje som krystalliserer ved henstand over natten. Krystallene filtreres i et avtrekk og vaskes med 5% eddikester/heksan. Man oppnår 47 g etyl D, L- o<-isocyano-CX -metyl-l-benzyl-2-imidazolpro-pionat, smp. 66-68°C.

47 g etyl DjL-^-isocyano- CX-metyl-l-benzyl-l-imidazol-propionat tilsettes under omrøring porsjonsvis til 500 ml konsentrert saltsyre. Efter avsluttet tilsetning oppvarmes blandingen i 3 timer til 100°C og avkjøles derefter til romtemperatur og inndampes til tørrhet. Man får en brun olje som gjentatt inndampes sammen med toluen. Man får 53 g D,L- CX -amino - <X -metyl-l-benzyl-2-imidazolpropionsyre-dihydroklorid i form av et meget hygroskopisk brunt skum som må oppbevares i en lukket beholder. Dette skum kan om ønsket omkrystalliseres fra isopropylalkohol, idet man får

et fast legeme, smp. 225-228°C.

Analyse for<C>14<H>17N3°2•HCl:

Beregnet: C 50,6; H 5,8; N 12,65%.

Funnet: C 50,8; H 5,6; N 12,6%.

EKSEMPEL 2 2

En rørt og i et aceton/tørrisbad avkjølt suspensjon av

11 g (40 mMol) D,L-<X-amino-1-benzyl-4,5-dimetyl-2-imida-zolpropionsyre i 80-100 ml flytende ammoniakk blandes i løpet av 1 time porsjonsvis med natriummetall inntil en blå farve forblir i 20 minutter ( man trenger 1,5 g natrium). Derefter lar man ammoniakken avdampe, opptar resten i 30 ml vann og nøytraliserer ved tilsetning av iseddik til pH 7. Det utfelte krystallinske materiale filtreres, vaskes

med vann, etanol og dietyleter og tørkes. Man får 2,4 g materiale, smp. 213-214°C (spatning). Ved omkrystallisering fra vann oppnår man D,L- Oc -amino-4,5-dimetyl-2-imidazolpro-pionsyre, vmp. 217-218°C (spaltning). Efter tørkning ved 90°C/0,1 mm i løpet av 4 timer smelter produktet ved 16 9-170°C.

Analyse for<C>gf^3N302.0,2H20:

Beregnet: C 51,4; H 7,2; N 22,5; H20 1,9%.

Funnet: C 51,4; H 7,2; N 22,5; H20 2,25%.

Den som utgangsmateriale anvendte D,L-cx -amino-l-benzyl-4,5-dimetyl-2-imidazolpropionsyre fremstilles som følger: En blanding av 8 g (43 mMol) l-benzyl-4,5-dimetylimidazol og 60 ml 4 0% vandig formaldehydoppløsning oppvarmes i en lukket autoklav i 20 timer på 150°C. Blandingen inndampes og den halvfaste rest kromatograferes på 300 g kiselgel under eluering med en 20% oppløsning av metanol i kloroform. Efter eluatenes inndampning oppnår man 6 g l-benzyl-4,5-dimetyl-2-hydroksymetylimidazol, smp. 156-158°C. Efter omkrystallisering fra metylcykloheksan smelter produktet ved 160-162°C. En porsjon av produktet behandles med en opp- løsning av hydrogenklorid i etanol. Ved tilsetning av dietyleter utfelles l-benzyl-4,5-dimetyl-2-hydroksymetylimida-zol-hydroklorid, smp. 162-163°C.

Analyse for<C>13H16N20.HC1:

Beregnet: C 61,8; H 6,8; N 11,1%.

Funnet: C 61,6; H 6,7; N 11,15%.

En suspensjon av 15 g (69 mMol) l-benzyl-4,5-dimetyl-2-hydroksymetylimidazol i 50 ml metylenklorid tilsettes over

en periode på 30 minutter porsjonsvis en rørt oppløsning av 25 ml tionylklorid i 25 ml metylenklorid. Den erholdte opp-løsning oppvarmes i 1,5 timer under tilbakeløp til kokepunkt og henstår over natten ved romtemperatur. Ved inndampning av oppløsningen oppnår man 23,5 g rå l-benzyl-2-klormetyl-4,5-dimetylimidazol-hydroklorid i form av en olje som anvendes uten ytterligere rensning ved neste trinn-40 g (184 mMol) dietylacetamidomalonat tilsettes en oppløs-ning av 6,3 g (0,27 g atom) natrium i 250 ml etanol. Den erholdte oppløsning røres i 20 minutter, avkjøles derefter i et isbad og behandles med en oppløsning av 23,5 g rå 1-benzyl-2-klormetyl-4,5-dimetylimidazol-hydroklorid i 40 ml etanol. Blandingen røres over natten ved romtempratur og inndampes. Resten opptas i 300 ml 2N-saltsyre, den erholdte oppløsning filtreres og rystes så ofte med 100 ml porsjoner eddigester til det ikke lenger ekstraheres noe dietylacetamidomalonat. Den vandige oppløsning behandles med et overskudd av fast natriumkarbonat. Den utskilte olje ekstraheres med eddikester, eddikesteroppløsningen tørkes over magnesiumsulfat og inndampes. Man får 15,4 g rå dietyl l-benzyl-4,5-dimetyl-2-imidazolylmetylacetamido-malonat i form av en olje som krystalliserer. Dette materiale anvendes uten ytterligere rensning i neste trinn.

En oppløsning av 34 g rå dietyl l-benzyl-4,5-dimetyl-2-imidazolylmetylacetamidomalonat i 170 ml konsentrert saltsyre oppvarmes i 15 timer ved 130°C under tilbakeløp. Blandingen inndampes, resten behandles med vann og inndampes påny. Den således erholdte rest opptas i 100 ml vann, oppløsningen nøytraliseres ved tilsetning av 2N-natrium-hydroksydoppløsning til pH 7,2, henstår over natten i kjøle-skap, det utfelte faste legeme filtreres, vaskes med vann, aceton og dietyleter og. tørkes inn. Man får 11,5 g produkt, smp. 224-225°C (spaltning). Dette renses idet det oppløses i fortynnet ammoniakk og oppløsningen nøytraliseres med fortynnet eddiksyre til pH 7,5. Man får D,L-c<-amino-1-benzyl-4,5-dimetyl-2-imidazolpropionsyre, smp. 224-225°C (spaltning).

Analyse for ^^H^gN^C^ :

Beregnet: C 6 5,9; H 7,0; N 15,4%.

Funnet: C 65,7; H 6,9; N 15,4%.

EKSEMPEL 23

En suspensjon av 5 g metyl D, L- cx. -amino-2-imidazolpropionat

i 50 ml tørr metanol røres i en is/salt-blanding under kjøling og beskyttet mot fuktighet. Den fuktige suspensjon tilføres derefter dimetylamingass så hurtig at det efter 15 minutter oppstår en klar løsning; denne oppløsning er prak-tisk talt mettet efter 30 minutter. Gassinnføringen avslut-tes,', hvorefter oppløsningen røres i enda ytterligere 2 timer og oppvarmes langsomt til romtemperatur. Derefter skal den henstå over natten ved romtemperatur. I tilfellet at det på dette trinn skulle foreligge noe metylester (bestemmes ved at man inndamper en aliquot av denne oppløsning til tørr-het og undersøker resten ved hjelp av magnetisk kjerne-resonansspektroskopie) så gjentas gjennomledningen av dimetylamin under kjøling med is/salt og henstanden over natten ved romtemperatur. Denne oppløsning inndampes under forminsket trykk ved 40°C til tørrhet, hvorefter resten opptas i 40 ml vann. En liten del uoppløselig materiale fjernes ved hjelp av filtrering og filtratet gis på en søyle som inneholder 50 ml ioneutbytterharpiks (Dowex 1-XS, OH - form). Søylen ekstraheres så lenge med vann til eluatets pH er mindre enn 8. Elutatet (250 ml) inndampes under forminsket trykk ved 40°C, idet man oppnår en lysegul olje som

krystalliserer ved henstand. Dette materiale opptas i 20 ml varm etanol, som blandes derefter med en oppløsning av hydrogenklorid i etanol (10 ml; 5,7N) og den sterkt sure oppløsning henstår natten over i kjøleskap. Det utkrystalli-serte Produkt filtreres, vaskes med etanol og dietyleter og tørkes ved 50°C i vakuum over fosforpentoksyd, idet man får 5 g produkt, smp. 223-224°C (spaltning). Dette materiale renses idet det opptas i 5 ml varmt vann, tilsetter 20 ml etanol, filtrerer oppløsningen, filtratet fortynnes med 80 ml etanol ogoppløsningen henstår ved romtemperatur i 4 timer til krystallisering. Derefter lar man det henstå i kjøle-skap natten over. Det hvite krystallinske produkt filtreres, vaskes med etanol og dietyleter og tørkes ved 50°C i vakuum over fosforpentoksyd, idet man oppnår 4,0 g D,L-CX-amino-N,N-dimetyl-2-imidazolproiponamid-dihydroklorid, smp. 231-232°C (spaltning).

Analyse for CgH^I^O. 2HC1:

Beregnet: C 37,7; H 6,3; Cl 27,8; N 22,0%.

Funnet: C 27,5; H 6,25; Cl 27,9; N 22,0.

EKSEMPEL 24

Fra 5 g metyl D, L-CX"-amino-2-imidazolpropionat og metylamin får man analogt med eksempel 23, 3,65 g rent D,L-CX-amino-N-metyl-2-imidazolpropionamid-dihydroklorid i form av hvite hydratiserte krystaller, smp. 191-193°C.

Analyse for C7H12N40.2HC1.0,6H20:

Beregnet: C 33,4; H 6,1; Cl 28,1; N 22,2%.

Funnet: C 33,3; H 6,1; Cl 27,9; N 22,4%.

EKSEMPEL 2 5

Fra 5 g metyl D,L-CX-amino-2-imidazolpropionat og tørr ammoniakk oppnås analogt med eksempel 23, 4 g rent D,L-amino-2-imidazolpropionamid-dihydroklorid i form av hvite krystaller, smp. 215-217°C (spaltning).

Analyse for C6H10N4O.2HC1:

Beregent: C 31,7; H 5,3; Cl 31,2; N 24,7%.

Funnet: C 31,7; H 5,3; Cl 31,3; N 24,8%.

EKSEMPEL 26

(A) 10 g benzyl D-cx-t-butoksykarbonylamino-1-t-butoksykarbonyl-2-imidazolpropionat oppløses i 400 ml av en 4N-oppløsning av hydrogenklorid i dioksan, hvorpå den erholdte gule oppløsning røres i 2 timer ved romtemperatur. Oppløs-ningen konsentreres ved 30°C under forminsket trykk til omtrent 3/4 av det opprinnelige volum, hvorefter et gummilignende materiale felles ut. Det blandes med 500 ml vann-fri dietyleter og blandingen henstår i 2 timer i kjøleskap. Den ovenpåliggende gule, gummilignende væske avdekanteres

og behandles enda engang med 250 ml dietyleter. Det således erholdte faste legeme filtreres, vaskes to ganger med 30 ml dietyleter og tørkes. Ved opparbeidelse av moderluten får man to ytterligere porsjoner av produktet. Totalutbyttet av benzyl D-0<-amino-2-imidazolpropionat-dihydroklorid, som flyter ut i kontakt med luft, utgjør 4,75 g.

Ovennevnte dihydroklorid overføres til monohydrokloridet som følger: 2,4 g (7,55 mMol) dihydroklorid rystes med 15 ml mettet ka-liumkarbonatoppløsning, 10 ml vann og 25 ml kloroform, hvorpå sjiktene separeres og den vandige fase ekstraheres tre ganger med 10 ml kloroform. De forenede organiske ekstrakter tør-kes og inndampes under forminsket trykk til tørrhet, idet man får 2 g rå benzyl D- ot-amino-2-imidazolpropionat i form av en brun olje. 1,84 g av denne oljen oppløses i 50 ml isopropanol og tilsettes en oppløsning av 2,2 g (6,92 mMol) benzyl D-o( -amino-2-imidazolpropionat-dihydroklorid i 50 ml isopropanol. Oppløsningen filtreres derefter, hvorpå man poder filtratet, inndamper ved romtemperatur og under forminsket trykk til halvparten av volumet og lar det henstå over natten ved -20°C. Det utfelte, hvite, krystallinske monohydroklorid filtreres, vaskes efterhverandre med 10 ml kald isopropanol og 20 ml dietyleter og tørkes. Man får 2,80g (72%) benzyl D-oc-amino-2-imidazolpropionat-monohydroklorid, smp. 114-117°C, /\ 7q° = -18,5° (c ='1, 0004% i lN-saltsyre) .

Analyse for 3H15N3°2•HC1:

Beregnet: C 55,4; H 5,7; Cl 12,6; N 14,9%.

Funnet: C 55,3; K 5,8; Cl 12,7; N 14,7%.

Det som utgangsmateriale anvendte benzyl D- <X -t-butoksykar-bonylamino-l-t-butoksykarbonyl-2-imidazolpropionat fremstilles som følger: (B) En blanding av 4,65 g (30 mMol) D-cx-amino-2-imidazol-propionsyre, 6 0 ml lN-natriumhydroksyd og 6 0 ml dioksan

røres, den erholdte oppløsning kjøles i et isbad og blandes porsjonsvis over et tidsrom på 10 minutter med 16,35 g

(75 mMol) Di-t-butyldikarbonat. Efter 30 minutter er pH-verdien falt fra 11 til omtrent 8 og efter ytterligere 2 timer til omtrent 7. Kjølebadet fjernes hvorefter man tilsetter 5,04 g (60 mMol) fast natriumhydrogenkarbonat og rører blandingen over natten ved romtemperatur. Den erholdte suspensjon filtreres og det faste legeme opptas i 90 ml vann. Ved fil-treringen fjerner man en liten mengde av uoppløselig materiale. De forenede filtrater vaskes to ganger med 150 ml dietyleter og avkjøles under omrøring i isbad, hvorpå man tilsetter forsiktig 33 g fast sitronsyre for å innstille pH-verdien på 3. Den kalde blanding ekstraheres fire ganger med 90 ml dietyleter, de forenede ekstrakter filtreres,

tørkes over vannfritt natriumsulfat og inndampes ved en tem-peratur på under 30°C. Man får 10,5 g (98%) (D-CX-t-but-oksykarbonylamino-l-t-butoksykarbonyl-2-imidazolpropionsyre i form aven farveløs gummi som krystalliserer ved henstand.

En eterisk oppløsning av fenyldiazometan (300 ml, innehol-dende 4,18 g fenyldiazometan, 35,4 mMol) tilsettes over et tidsrom på 15 minutter dråpevis til en rørt suspensjon av 10,5 g (29,6 mMol) D- cx-t-butoksykarbonylamino-l-t-butoksykarbonyl-2-imidazolpropionsyre i 500 ml dietyleter. Blandingen røres i 2 timer, hvorved det faste legeme går i opp-løsning i løpet av den første time, og henstår i 2 timer ved romtemperatur. Den oransjefarvede eteriske oppløsning rystes med 500 ml 2M-sitronsyre så lenge til farven skifter til lysegult. Derefter vaskes to ganger med 500 ml 20% kaliumkarbonatoppløsning og tørkes over natriumsulfat. Efter inndampning i vakuum får man 10,0 g (76%) benzyl D-cx-t-but-oksykarbonylamino-l-t-butoksykarbonyl-2-imidazolpropionat i form av en gul olje.

EKSEMPEL 27

Fra benzyl L- CX -t-butoksykarbonylamino-l-t-butoksykarbonyl-2-imidazolpropionat får man analogt med eksempel 26 (A) benzyl L- CX -amino-2-imidazolpropionat-monohydroklorid, 114-117°C, /cx_7^° +18,6°

Analyse for cj_3Hj_5N3°2 • HC1:

Beregnet: C 55,4; H 5,7; Cl 12,6; N 14,9%.

Funnet: C 55,3; H 5,7; Cl 12,7; N 14,8%.

Det som utgangsmateriale anvendte benzyl L-CX-t-butoksykar-bonylamino-l-t-butoksykarbonyl-2-imidazolpropionat fremstilles analogt med eksempel 26 (B) fra L- cx -amino-2-imida-zolpropionsyre.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av D,L-, D- og L-forbindelser med den generelle formel

12 3 hvor R , R og R hver betyr hydrogen eller lavere alkyl og R 4betyr hydroksy, lavere alkoksy, aryl-lavere alkoksy, amino, monodavere alkyl) amino eller di(lavere alkyl)amino, med unntak av D,L-forbindel-12 3 sene med Formel I, hvor R , R og R hver betyr hydrogen og R 4hydroksy eller metoksy, samt farmasøytisk aksepterbare salter derav, karakterisert ved at man a) ved fremstilling av en D,L-forbindelse med formel I, 12 3 hvor i det minste en av R , R og R er lavere alkyl og R 4 betyr hydroksy, debenzylerer en D,L- forbindelse med den generelle formel

hvor R , R og R er hydrogen eller lavere alkyl, 11 21 og Bz betyr benzyl, idet i det minste én av R , R 31 og R er lavere alkyl, eller b) ved fremstilling av en D,L-, D- eller L-forbindelse med formel I, hvor R 4 betyr lavere alkoksy med i det minste 2 karbonatomer, eller en D- eller L-forbindelse med formel I, hvor R er metoksy, eller en D,L-forbindelse med formel I, hvor R <4> er aryl-lavere alkoksy, forestrer en tilsvarende D,L-, D- eller L-forbindelse med formel I, hvor R 4 er. hydroksy, eller c) ved fremstilling av en D,L-, D- eller L-forbindelse med formel I, hvor R 4 betyr amino, mono(lavere alkyl)amino eller di(lavere alkyl)amino, amiderer tilsvarende en D,L-, D- eller L-forbindelse med formel I, hvor R^ er hydroksy eller lavere alkoksy, eller d) ved fremstilling av en D,L-, D- eller L-forbindelse med formel I, hvor R 4 er lavere alkoksy med i det minste 2 karbonatomer eller aryl-lavere alkoksy, eller en D- eller L-forbindelse med formel I, hvor R 4 er metoksy, hydrolyserer en D,L-, D- eller L-forbindelse med den generelle formel

hvor R"*", R^ og R^ har ovennevnte betydning, R^ er lavere alkoksy eller aryl-lavere alkoksy og R <5> betyr t-butoksykarbonyl, eller e) ved fremstilling av en D- eller L-forbindelse med formel 1 hvor R 4 betyr hydroksy, eller en D,L-forbindelse med for- 12 3 mel I, hvor i det minste én av R , R og R betyr lavere alkyl og R 4er hydroksy, hydrolyserer en tilsvarende D-, 4 L- eller D,L-forbindelse med formel I, hvor R er lavere alkoksy, eller f) ved fremstilling av en D- eller L-forbindelse med formel

1. underkaster en D,L-forbindelse med formel I en racematspaltning, og isolerer D- eller L-forbindelsen, og, om ønsket, overfører en erholdt forbindelse med formel I i et farmasøytisk aksepterbart salt.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man anvender fremgangsmåtene a) , b) , c) og f) .

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man anvender fremgangsmåten d).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at betydningen av R 4 er forskjellig fra hydroksy og metoksy når R 1, R 2 og R 3hver betyr hydrogen.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 4, k a - 12 3 rakterisert ved at R,R og R hver betyr hydrogen og R 4 er lavere alkoksy med i det minste 2 karbonatomer.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at man fremstiller etyl D- CX -amino-2-imidazolpropionat eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav.