NO840851L - Tokomponent-diazotypimateriale - Google Patents

Abstract

Tokomponent-diazotypimateriale bestående. . av en sjiktbærer og et lysfølsomt sjikt av minst en diazoniumforbindelse som avleder seg fra p-fenylendiamin og i 4-stilling har en basisk, heterocyklisk rest og i 2- og 5-stilling etergrupper, koblingskomponenter og sur stabilisator, idet diazoniumforbindelsen foreligger som benzen- resp. toluensulfonat. Materialer av denne type viser seg som godt lagringsdyktige og meget fremkallingsvennlige.

Description

Oppfinnelsen vedrører et tokomponent-diazotypimateriale bestående av en sjiktbærer og et lysfølsom sjikt av minst en diazoniumforbindelse, som avleder seg fra p-fenylendiamin og i 4-stilling har en basisk, heterocyklisk rest og i 2- og 5-stilling etergruppen, samt koblingskomponenter og sure stabilisatorer .

Tokomponent-diazotypimaterialer av en sjiktbærer med lysføl-somt sjikt av en diazoniumforbindelse, koblingskomponenter og sur stabilisator er kjent. Ved belysning med aktinisk stråling spaltes diazoniumforbindelsen og de av lyset trufne steder til farveløse, ikke-koblingsdyktige forbindelser. Fremkallingen av tokomponent-diazotypimateriale oppnås vanligvis med tørr eller fuktig ammoniakkgass. Herved nøytrali-

seres den sure stabilisator og samtidig innledes ved pH-veksel i det lysfølsomme sjikt koblingsreaksjonen.på de av lys ikke trufne steder mellom den der gjenblivende diazoniumforbindelse og koblingskomponenten.

Det er også kjent at diazoniumforbindelser som avleder seg

fra p-fenylendiamin og er substituert i 2- og.5-stilling med etergrupper ved siden av deres høye lysfølsomhet i spektral-området rundt 400 nm utmerker seg spesielt ved deres gode stabilitet og deres for mange anvendelser tilstrekkelige koblingsaktivitet. Dessuten kobler disse diazoniumsalter med mange koblingskomponenter til kraftige og brilliante azofarvestoffer av høy optisk tetthet. Spesielt egnet er slike forbindelser som i 4-stilling til.diazoniumgruppen er substituert med en heterocyklisk rest, f.eks. en morfolinrest, og i 2- og 5-stilling med alkoksyrester med 1-6 karbonatomer.

Disse forbindelser er lett tilgjengelige, kobler f.eks. med blåkomponenter til kraftig, lysende blå azofarvestoffer av høy visuell tetthet og fotolyserer til praktisk talt farve-

løse spaltningsprodukter. Slike forbindelser er eksempelvis 4-N-morfolino-benzendiazoniumsalter, som i 2- og 5-stilling er substituert med en alkoksygruppe med lengere alkylrester, f.eks. en n-propoksy-, iso-^propoksy-, n-butoksy-, iso-butoksy-, n-amyloksy-, iso-amyloksy-, hexyloksy- og cyklohexyloksygrupper.

Disse forbindelser utmerker seg overfor de 2,5-disubstituerte dimetoksy- og dietoksy-forbindelser dessuten i tillegg ved en høyere termisk stabilitet og en høyere koblingsaktivitet. Dessuten forskyves farvetonen av de blå koblingsfarvestoffer med økende antall av karbonatomer av alkoksyresten fra rød-aktig mot grønnaktig blått. Grønnaktige blå azofarvestoffer gir i kombinasjon med orangefarvede og brune azofarvestoffer nøytralt sorte farvetoner og er derfor spesielt godt.egnet for sortinnstillinger.

Stabilitet og koblingsaktivitet av en diazoniumforbindelse påvirkes imidlertid ikke var av diazoniumsalt-kationene, men også av diazonium-anionet. Ved de vanlige sensibilisatortilberedninger foreligger diazoniumforbindelser som.salter av uorganiske syrer, f.eks. saltsyre, svovelsyre, fosforsyre, borfluorhydrogensyre, hexafluorfosforsyre eller som diazoniumklorid-dobbeltsalt med sinkklorid, kadmiumklorid og tinntetraklorid. På grunn av deres gode vannoppløselighet er for vandige sensibiliseringstilberedninger spesielt de svovelsure salter og sinkklorid-dobbeltsaltene egnet. For organiske sensibiliseringstilberedninger anvendes spesielt diazoniumtetrafluorboratene og.deazonium-hexafluorfos fåtene. En ulempe ved de hyppigst anvendte diazoniumklorider, -hydrogensulfater, -tetrafluorborater samt diazoniumklorid-dobbeltsaltene med sinkklorid og kadmiumklorid er deres relativt lille termiske stabilitet samt deres for store koblingsaktivitet. Tokomponent-diazotypimateriale som inneholder disse.diazoniumsalter i det lysfølsomme sjikt fremkaller tilstrekkelig hur-, tig de fleste handelsvanlige dupliseringsapparater, viser imidlertid en tydelig nedsatt lagringsevne.. Diazoniumhexa-fluorfosfåtene derimot er termisk betraktelig mer stabile enn de nevnte diazoniumsalter og diazoniumklorid-dobbeltsalter, viser imidlertid betraktelige ulemper i deres koblingsaktivitet. Tokomponent-diazotypimateriale med disse.diazoniumhexa-fluorfosfater er meget godt lagringsdyktige,.fremkaller imidlertid bare langsomt, således at den maksimalt oppnåelige optiske tetthet av et slikt diazotypi-materiale først oppnås ved flere gangers fremkalling.. En liten fremkallingsevne er

imidlertid ikke akseptabel.for.den vanlige duplisering.

En ulempe ved mange idag i praksis anvendte høylysfølsomme tokomponent-diazotypimaterialer er at disse materialer ikke er tilstrekkelig lagringsdyktige eller ikke tilstrekkelig hurtige å fremkalle i høyydelses-dupliseringsapparater. Lagringsevne og fremkallingsevne er motsatte, således at det tokomponent-diazotypimateriale med god lagringsevne.vanligvis er dårligere fremkallbart enn et slikt med en mindre lagringsevne. En god lagringsevne kreves.spesielt der hvor det bare er et lite kopieringsbehov eller der hvor lagringen foregår ved ekstreme klimatiske betingelser, eksempelvis i fuktig og varmt tropisk klima.

Oppfinnelsens oppgave var derfor å tilveiebringe et høylys-følsomt tokomponen-diazotypimateriale som på tross av god lagringsevne er å forarbeide hurtig og problemløst i de handelsvanlige dupliseringsapparater og gir meget kontrast-rike kopier med farveløs billedbakgrunn. Fremkallingsevne og lagringsevne av et tokomponent-diazotypimateriale bestemmes ved den sure stabilisator i det lysfølsomme sjikt og ved frem-kallingsbetingelsene og spesielt ved koblingsaktiviteten av diazoniumforbindelsen og koblingskomponentene.. Koblings-hastigheten av en diazoniumforbindelse bestemmes igjen ved den kjemiske konstitusjon av diazoniumkationet og.diazoniumsalt-anionet.

Løsningen av denne oppgave går ut fra et innledningsvis nevnt tokomponent-diazotypimateriale.bestående av en. sjiktbærer og et lysfølsomt sjikt av minst en diazoniumforbindelse som avleder seg fra p-fenylendiamin og i 4-Stilling har en basisk, heterocyklisk rest og i 2- og 5-stilling etergrupper, samt koblingskomponenter og sur stabilisator, og materialet erkarakterisert vedat diazoniumforbindelsen er tilstede som benzen- resp. toluensulfonat. Som toluensulfonat kommer det spesielt på tale p-toluensulfonat.

Herved tilveiebringes et tokomponent-diazotypimateriale som er høylysfølsomt og på tross av dets høye fremkallingshastighet - overraskende også fremragende lagringsdyktig, såvel under tørr varme som også under.fuktig-varme klimatiske betingelser. Det fremkaller til brilliante farvestoffer av høy optisk tetthet og viser ingen ved hjelp av.fotolysereak-sjonen av diazoniumsalt-kationet og ved nærværet av diazoniumsalt-anionet betinget uønsket misfarving av den utbelyste og fremkalte diazotypimaterial-bakgrunn. En stor.fremkallingshastighet er spesielt ønskelig, hvorved høy dupliseringshas-tighet og/eller lav fremkallingstemperatur fremkaller et stort kopibehov. ■

Fra US-patent 3.219.447 er det for fremstilling..av lysføl-somme trykkformer i organiske, oppløsningsmidler.kjent opp-løselige diazoniumsalter av organiske sulfonsyrer. For utskillelse av 4-N-morfolino-2,5-dietoksy- og. 4-N-morfolino-2,5-dibutoksy-benzendiazoniumsalter angis,imidlertid alizarin-3-sulfosyre.. Disse salter er i organiske sensibiliseringstilberedninger godt oppløselige og ikke tilstrekkelig oppløse-lige i vandige. Dessuten er den utbelyste bakgrunn av et slik materiale gulfarvet, således at en anvendelse av. disse forbindelser for fremstilling.av tokomponent-diazotypimaterialer ikke kommer i betraktning.

Det nevnes også til utskillelse av polykondensasjonsprodukter av spesielle diazoniumforbindelser og metylenaktive forbindelser i US-pat. 3.849.392 et stort antall aromatiske sulfonsyrer. Som diazokomponenter anvendes for disse polykondensasjonsprodukter imidlertid forbindelser som avleder seg fra difenyl, difenylamin, difenylsulfid, difenyloksyd og difenylen-oksyd. Heller ikke disse diazo-polykondensater anvendes til fremstilling av tokomponent-diazotypimateriale.

Det ble funnet at bare diazonium-benzensulfonatene og -toluensulfonatene er godt oppløselige såvel i vandige som også i organiske sensibiliseringstilberedninger og samtidig også er termisk stabile. Det var overraskende at eksempelvis 4-N-morf olino-2, 5-dibutoksy-benzendiazon±um-mesitylensulfonat har en tydelig mindre termisk stabilitet enn eksempelvis det tilsvarende og ifølge oppfinnelsen anvendte strukturhomologe toluensulfonat. Diazoniumsaltene av samme diazonium-kation med naftalin-sulfonsyre, sulfosalicylsyre og klorert benzen-sulfonsyre er ikke tilstrekkelig oppløselige i vandige sensibiliseringstilberedninger. Ved anvendelse av.naftalinsulfo-nater i tokomponent-diazotypimaterialer iakttas sogar med økende lagringstid i den misfarving av den utbelyste bakgrunn.

Fra US-pat. 3.552.048 er det kjent p-klorbenzensulfonater av diazoniumsalter som i 4-stilling til diazoniumgruppen er substituert med en heterocyklisk basisk rest.og egnet til fremstilling av varmefremkallbare tokomponent-diazotypimaterialer med stor forarbeidelseshastighet. Disse forbindelser er termisk godt stabile, oppløser seg imidlertid ikke tilstrekkelig i vandige sensibiliseringstilberedninger.

Endelig er det fra DE-OS 32 02 208 kjent.diazoniumsalter av sulfonsyre aromatiske mono- og dikarboksylsyrer som utmerker seg ved høy varmestabilitet, liten tennbarhet og bedre lagringsevne av de mededisse forbindelser fremstilte diazotypimaterialer. Oppløseligheten av disse diazoniumsalter i vanlige vandige organiske sensibiliseringstilberedninger er på.tross av anvendelse av oppløsningsformidlende tilsetninger ikke helt utilstrekkelige. Det kan derfor bare fremstilles sensibiliseringstilberedninger med små diazokonsentrasjoner.. Denne ulempe fører til betraktelige belegningsteknologiske proble-mer .

Det var likevel på ingen måte å vente at av.det store antall

av diazoniumsalt-anioner i forbindelse med ..de k jente diazoniumsalt-kationer er å oppnå lysfølsomme sjikt som såvel kan forarbeides fra vandige som også organiske oppløsninger og gir stor lysfølsomhet, god fremkallbarhet og god lagringsevne.

Som diazoniumsalt-kationer som.anvendes ifølge.oppfinnelsen kommer det på tale slike i henhold til den generelle formel:

hvori

R og R-j^er like eller forskjellige og betyr alkyl,

aralkyl, alkoksyalkyl eller cykloalkyl, og

Z betyr sammen med nitrogenatomet, hvortil det

er bundet en heterocyklisk, eventuelt oksygen,

svovel og nitrogenholdig 5- eller 6-leddet rest.

R og R^betyr fortrinnsvis alkylgrupper med. 2-6 karbonatomer og som heterocylisk rest tjener fortrinnsvis eventuelt substituerte morfolino-, piperidino-, piperazino-, pyrrolidino-og thiomorfolinorester.

Ifølge oppfinnelsen anvendbare er følgelig eksempelvis de følgende benzendiazonium-toluen- resp.--benzensulfonater: 4-N-piperidino-2,5-dietoksy-benzendiazonium-p-toluensulfonat, 4-N-piperidino-2,5-dipropoksy-benzendiazoniumbenzensulfonat, 4-N-piperidino-2,5-dibutoksy-benzendiazonium-p-toluensulfonat, 4-N-piperidino-2,5-di(iso)amyloksy-benzendiazonium-benzensulfonat,

4-N-pyrrolidino-2,5-dipropoksy-benzendiazonium-p-toluensulfonat, 4-N-pyrrolidino-2,5-dibutoksy-benzendiazonium-benzensulfonat, 4-N-piperazino-2,5-di(iso)propoksy-benzendiazonium-p-toluen-sul fonat,

4-(N(4 *-N-metyl)piperazino-2,5-dibutoksy-benzendiazonium-p-toluensulfonat,

4-N(4<1->N-acetyl)piperazino-2,5-dipropoksy-benzendiazonium-p-toluensulfonat,

4-N-morfolino-2,5-di(iso)propoksy-benzendiazonium-p-toluensulfonat,

4-N-morfolino-2,5-dibutoksy-benzendiazonium-p-toluensulfonat, 4-N-morfolino-2,5-di(iso)butoksy-benzendiazonium-benzensulfonat, •

4-N-morfolino-2,5-dihexyloksy-benzendiazonium-benzensulfonat, 4-N-morfolino-2,5-dicyklopentyloksy-benzendiazonium-benzensulfonat,

4-N-morfolino-2,5-dietoksyetoksy-benzendiazonium-p-toluensulfonat,

4-N-morfolino-2-metoksy-5-benzyloksy-benzendiazonium-benzensulfonat,

4-N-thiomorfolino-2,5-dipropoksy-benzendiazonium-p-toluensulfonat.

Diazoniumsaltene fåes som reaksjonsprodukter av benzen-, . p-toluensulfosyre eller o-toluensulfosyre, resp. deres alkali- . salter og en diazoniumforbindelse.. Omsetningen.gjennomføres vanligvis i en svakt sure vandig oppløsning, og.den derved dannede utfelling av diazoniumsulfonatet isoleres.ved frafil-trering og vaskes nøytralt med en mettet koksaltoppløsning.

Som diazoniumforbindelser som.anvendes for omsetningen med

den aromatiske sulfosyre, kan det anvendes de for sensibiliseringstilberedninger kjente godt vannoppløselige diazoniumklorider, diazoniumhydrogensulfater eller diazoniumsinkater. Ved fremstillingen er det ikke nødvendig å.isolere diazonium-saltet som klorid, hydrogensulfat eller sinkat.

Ifølge oppfinnelsen er det.også anvendbare.blandinger av diazoniumforbindelser, hvorav minst en forbindelse er et benzen- resp. toluensulfonat.. I disse tilfeller er benzen-resp. toluensulfonatet tilstede .til minst 75 vekt%,.referert til nærværende diazoniumforbindelser.

Den vandige diazoniumsaltoppløsning er tilstrekkelig som reak-sjonsmedium etter diazoteringen av det tilsvarende aminsalt.

Da ved fremstilling av diazoniumsulfonatene kan. sees bort fra sink og sinksalter, bortfaller den ved tidligere vanlige diazo-fremstillingsfremgangsmåter dyre isolering og fjerning av sinksalter fra produksjonsavvannet.

Diazoniumsaltene ifølge oppfinnelsen er høylysfølsomme og spaltes fotolytisk som det kjente diazoniumsalter. De opp-løser seg i vann og i organiske oppløsningsmidler like godt og egner seg derfor såvel for vandige som også for organiske eller vandig/organiske sensibiliseringstilberedninger. Deres stabilitet er bedre enn for de kjente diazoniumklorider, -hydrogensulfater, -tetrafluorborater og diazoniumklorid-dobbeltsalter med sinkklorid, kadmiumklorid..og tinntetraklorid og oppnår stabiliteten av de kjente diazoniumhexafluorfos-fater. Deres koblingshastighet er delvis større enn for de kjente diazoniumsalter og diazoniumklorid-dobbeltsalter og betraktelig større enn for.tetrafluorborater.og-hexafluor-fosfater.

Tokomponent-diazotypimaterialene ifølge oppfinnelsen.er på tross av deres store f remkallingshastighet.. også .meget godt lagringsdyktige, spesielt under fuktig-varme.klimatiske betingelser.. De fremkaller til kraftig brilliante.farvetoninger og viser ingen ved fotolyse betingede uønskede-misfarvinger av uteksponerte og fremkalt diazotypimaterialrbakgrunn. Diazoniumsulfonatene resp. de dermed fremstilte tokomponent-diazotypimaterialene ifølge oppfinnelsen adskiller seg i summen av egenskapene: oppløselighet, holdbarhet, fremkallingshastighet,og diazotypimaterial-bakgrunn -fordelaktig fra de handelsvanlige diazoniumsalter av samme kation og de dermed fremstilte tokomponent-diatotypimaterialer.

Sensibiliseringstilberedninger som anvendes til fremstilling av tokomponent-diazotypimateriale er lett å fremstille. De inneholder ved siden av diazoniumsulfonatene,. koblingskomponentene og de sure stabilisatorer, dessuten ytterligere i diazobelegningstilberedninger vanlige tilsetninger.

Som koblingskomponenter kan det eksempelvis anvendes: dihydroksynaftalin, dihydroksynaftalinomono- og -disulfonsyrer, samt deres aminer og substituerte aminer, a- og. 3-hydroksy-naftosyreamider og tilsvarende substituerte amider, resorcin og dets halogen- og alkyl- eller alkoksyl-derivater, resorcyl-syrer, eventuelt med halogen substituert, resorcylsyreamider og substituerte amider, forbindelser med.aktive metylen-grupper som acetoacetyl- og cyanoacetyl-derivater, mono- og polyhydroksy-difenyler, polyhydroksy-difenylsulfider, amino-fenol-derivater, pyrazolon-derivater o.l.

Som tilsetning til diazobelegningsmassene kan..det anvendes kjente forbindelser som eksempelvis syrestabilisatorer som sitronsyre, vinsyre, borsyre, sulfosalicylsyre,. p-toluensulfosyre o.l. eller deres blandinger, forbindelser til kontrastøkning, som sinkklorid, aluminiumsulfat eller nikkel-sulfat, antioksydanter som thiourinstoff eller thiourinstoff-derivater og farvestoffer i liten konsentrasjon, som metyl-fiolett, alizarinirisol o.l., til stabilisering og forbedring av ubelyst bakgrunn, fremkallingsakselleratorer som glycerol, glycerolmono-, -di- og -triacetat, urinstoff og alkylsub-stituerte urinstoffer o.l., findelt eller kolloidalt.silicium-dioksyd eller aluminiumoksyd.og/eller vandige dispersjoner eller kolloidale oppløsninger av organiske filmdannende bindemidler, som polyvinylalkohol,. hydroksyetylcellulose,,metyl-cellulose o.l. eller lateksaktige dispersjoner av polyvinylacetat, polyvinylklorid, polyvinylkloridacetat, polyvinyli-denklorid, polyacrylnitril eller polymetylmetylacrylat.

Ved anvendelse . av kunststoffolier som diazotypi-sjiktbærer er det fordelaktig å påføre diazobelegningsmassen.på folie-overflaten fra et organisk medium som inneholder oppløst et filmdannende bindemiddel. Egnede filmdannende bindemidler er celluloseeter som etylcellulose, celluloseester, som cellu-loseacetat, -acetopropionat, -butyrat,-acetobutyrat, vinyl-polymerisat, som polyvinylacetat, polyvinylklorid, polyvinyl-idenklorid, vinylacétat-blandingspolymerisater, poly(metyl-metacrylat)-blandingspolymerisater av alkylacrylater og acryl-syre eller polyfenylenoksyder eller etylenglykol/isoftalsyre/ tereftalsyre-terpolymerisater.

Som sjiktbærer for tokomponent-diazotypisjiktet..egner det seg alle vanlige opake og transparente materialer, f.eks. belagte eller ubelagte opake eller transparente papir, celluloseester, som cellulose-2-l/2-acetat og.cellulosetriacetat, polyester, som polyetylenhereftalat, vinylpolymere som polyvinylacetat eller polystyren, samt alkenpolymere som polyetylen eller polypropylen. Fortrinnsvis anvendes som sjiktbærer en folie av polyetylentereftalat.

Forarbeidelsen av tokomponentrdiazotypimaterialet ifølge oppfinnelsen foregår som vanlig ved billedmessig belysning under et transparent forbilde med en på ultrafiolett.og kortbølget synlig stråling rik lyskilde, eksempelvis med en kvikksølv-høytrykkslampe eller en fluoressens-lysstofflampe og etter-følgende fremkalling med fuktig eller tørr ammoniakkgass ved normal eller forhøyet temperatur.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp.av noen eksempler.

Eksempel 1

En belegningsoppløsning av følgende angitte sammensetning oppdeles i 6 porsjoner på hver 100 g (lakkprøver 1 til 6).

-3 Hver av disse 6 lakkprøver sensibiliseres med 1,88 x 10 mol av følgende diazoniumsalter:

Hver lakkprøve påføres ved.hjelp av en 10.cm bred.strekkheller av 0,16 mm spaltevidde på en med en vanlig.klebesjikt utstyrt glassklar polyetylentereftalat-folie av 125 ym tykkelse, tørkes i sirkulasjonstørkeskap 1 minutt ved 90°C

og de således dannede diazofilmprøver nummereres tilsvarende lakkprøvene med 1 til 6. Sjiktvekten av hver filmprøve utgjør 6,8 g/m<2>.

Til sammenlignende undersøkelse av holdbarheten belyses et delavsnitt av en av hver filmprøve under et gitterforbilde således at de transparente områder er fullstendig.ubelyst. Deretter fremkalles med fuktig ammoniakkgass, idet.det i de utbelyste filmområder oppnås minimaltettheten (Dm;j_n) og i de ikke-belyste filmområder den maksimalt oppnåelige fulltone-

tetthet (D„ ). Differansen D - D . angir billedkontras-max max mm ^

ten av den forarbeidede filmprøve.

Et tydeligere delavsnitt av hver filmprøve ble lagret 7 dager ved betingelser på 5 0°C og 6 0% relativ fuktighet (filmprøve la til 6a). Etter denne lagringstid ble filmprøvene. belyst og fremkalt som ovenfor for sammenligningsprøver 1-6. De herved oppnådde full- og bakgrunnstettheter ble målt og kon-trasttapet av den lagrede filmprøve ble bestemt i forhold til den tilsvarende sammenligningsprøve.

Målingen av de.optiske tettheter ble gjennomført med et Macbeth-Quantalog-densitometer TD 205 og Kodak Wratten-filter nr. 106. Resultatene er oppstilt i Tabell 1.

Etter belysning og fremkalling ble det oppnådd.en positiv filmkopi av gitterforbildet med blå linjer på farveløs transparent filmbakgrunn. Etter dennforserte lagring ved 50°C og 6 0% relativ fuktighet, er det ved filmprøve la, 2a og 6a å fastslå den minste, ved filmprøvene 4a og 5a en tydelig større og ved filmprøve 3 a det største kontrasttap.

Til bestemmelse av den relative fremkallingshastighet ble det med belegningsoppløsningen 1 til 6 dessuten fremstilt hver gang to ytterligere filmprøver. Den ene filmprøve ble fremkalt i et handelsvanlig dupliseringsapparat 3 ganger ved en passeringshastighet på 0,5 m/min. til maksimal oppnåelig fulltone-tetthet (D ro. ci x). Den andre filmprøven med samme belegg ble fremkalt en gang ved en passeringshastighet på 4 m/min. og den herved oppnådde optiske tetthet (DK) ble målt.

Sammenligning av de optiske tettheter (DK) ved en passeringshastighet på 4 m/min. med den maksimalt oppnåelige fulltone-tetthet (D Itlet X) er et mål for filmprøvens fremkallingsevne.

Resultatene er oppstilt i Tabell 2.

Verdiene for de relative optiske tettheter (D_xvJ viser at film-prøvene 1, 2, 4 og 5 har den største,filmprøvenf3 en mindre og filmprøve 6 den minste fremkallingsevne.

Vannoppløseligheten av diazoniumtoluensulfonatene ifølge oppfinnelsen og diazoniumsulfonater som kunne.dannes med noen i US-patenter 3.219,447, 3.849.392 og 3.552,048 og DE-OS 32 02 208 nevnte aromatiske sulfonsyrer, ble fastslått ved hjelp av oppløselighetsforsøk. De undersøkte diazoniumsalter. adskilte seg bare ved diazoniumsalt-anionet.

Med følgende aromatiske sulfonsyrer ble det.fremstilt 4-N-morf olino-2,.5-dibutoksy-benzendiazonium-sul f ona ter (Tabell 3). Oppløseligheten av 4-N-morfolino-2,5-dibutoksy-benzendiazonium-sulfonatene ble bestemt i vann ved 23°C. Vannoppløseligheten av diazoniumsulfonatene 1 og 2 ifølge oppfinnelsen er med faktoren fra ca. 10 til 20 bedre enn for diazoniumsulfonatene 3-9. I organiske oppløsningsmidler er diazoniumsulfonatene 1-8 gode, diazoniumsulfonatet 9 tydelig dårligere oppløselig.

Sammenligner man summen av resultatene av

a) Diazoniumsaltenes oppløselighet. i vann og organiske oppløsningsmidler og b) holdbarhet og fremkallingsevne.av de med disse diazoniumsalter fremstilte tokomponent-diazotypimaterialer,

sees tydelig fordelen ved diazoniumbenzen- og.-toluensulfo-hatene ifølge oppfinnelsen i forhold til de handelsvanlige diazonium-hydrogensulfater, -tetrafluorborater, -hexafluor-fosfater og -sinkklorid-dobbeltsalter og de ifølge US-patent nr. 3.219.447, 3 .849.392, 3 .522.048 og DE-OS .32 .02 208 fremstilte diazoniumsulfonater.

Diazoniumbenzen-sulfonatene og -toluensulfonatene ifølge oppfinnelsen kan såvel anvendes for fremstillingen av vandige som også av uorganiske sensibilisatortilberedninger og gir høylysfølsomme tokomponent-diazotypimaterialer som på tross av god lagringsevne kan fremkalles meget hurtig.

Eksempel 2

En med et vanlig klebesjikt.utstyrt polyetylentereftalat-folie av 125 ym tykkelse belegges på den substrerte overflate med en oppløsning av.følgende sammensetning:

Faststoffinnholdet utgjør 9,7 vekt%. Det ble belagt med

en 10 cm bred strekkheller med 0,16 mm spaltevidde og deretter tørket i sirkulasjonstørkeskap ved 90°C. Sjiktvekt: 7,1 g/m 2. Et delavsnitt av den på denne måte fremstilte filmprøve ble som omtalt i Eks. 1 belyst under .et gitterforbilde, deretter fremkalt og den visuelle.kontrast ble bestemt (prøve).

Et annet delavsnitt av den ubearbeidede filmprøve ble lagret 7 dager ved 5 0°C og 60% relativ fuktighet og deretter like-ledes belyst under et gitterforbilde, fremkalt og kontrasten ble bestemt.

Kontrasttap av den lagrede filmprøve er i forhold.til sammen-ligningsfilmprøven bare meget liten og praktisk talt knapt å fastslå.

Erstatter man i den anførte sensibiliseringsoppløsning 4-N-morfolino-2,5-dibutoksy-benzendiazonium-p-toluensulfonat molart med 1,04 g 4-N-morfolino-2,5-dibutoksy-benzendiazonium-tetrafluorborat, får man en diazofilmprøve som etter lagring over 7 dager ved 50°C og 60% relativ, fuktighet i. forhold til den tilsvarende prøve, viser en tydelig kontrast-tilbakegang (forkobling).

Sammenligner man fremkallingshastighetene.av.de to prøver

ser man at prøven med 4-N-morfolino-2,5-dibutoksy-benzendiazonium-p-toluensulfonat fremkaller hurtigere.enn sammen-ligningsprøven med 4-N-morfolino-2,5-dibutoksy-benzendiazonium-fluorborat.

På grunn av den gode lagringsevne ved samtidig.høy fremkallingsevne adskiller prøven med diazonium-p-toluensulfonat ifølge oppfinnelsen seg fordelaktig fra den.med.handelsvan-

lig diazoniumtetrafluorborat.

Eksempel 3

Et i diazotypien vanlig råpapir som på en side.er.utstyrt med

et forstrøk av kiselsyre og polyvinylacetat, belegges på den forbelagte overflate med en vandig oppløsning av følgende sammensetning:

Etter tørking ble det sensibiliserte papir_belyst under et transparent forbilde, og deretter fremkalt med ammoniakk. Det ble dannet.en meget kontrastrik kopi av forbildet med kraftige mørkeblå linjer på hvit bakgrunn. Samme resultat oppnådde man da man erstattet 4-N-morfolino-2,5-dibutoksy-benzendiazonium-p-toluensulfonat molart med 1,28 g 4-N-morfolino-2,5-dibutoksy-benzendiazonium-benzensulfonat.

Anvendes i stedet for 4-N-morfolino-2,5-dibutoksy-benzendiazonium-p-toluensulfonat den ekvimolare vektsmengde av handelsvanlig 4-N-morfolino-2,5-dibutoksy-benzendiazonium-tetrafluorborat, får man en kopi av forbildet.med-tydelig mindre kontrast og lyseblå linjer på hvit bakgrunn.

Claims (8)

1. Tokomponent-diazotypimateriale bestående av en sjiktbærer og et lysfølsomt sjikt av minst en diazoniumforbindelse som avleder seg fra p-fenylendiamin og.i 4-stilling har en basisk, heterocyklisk rest og i 2- og 5-stilling etergrupper, koblingskomponenter og sur stabilisator, karakterisert ved at diazoniumforbindelsen er tilstede som benzen- resp. toluensulfonat.

2. Diazotypimateriale ifølge kravl, karakterisert ved at toluensulfonat er tilstede som p-toluensulfonat.

3. Diazotypimateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at diazoniumforbindelsen er 4-N-morfolino-2,5-di(n)butoksy-benzendiazonium-p-toluensulfonat.

4. Diazotypimateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at diazoniumforbindelsen er 4-N-morfolino-2,5-di(n)butoksy-benzendiazonium-benzensulfonat.

5. Diazotypimateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at det som diazoniumforbindelse er tilstede en blanding av diazoniumsalter, hvorav minst en forbindelse er tilstede som benzensulfonat eller toluensulfonat.

6. Diazotypimateriale ifølge krav 5, karakterisert ved at benzen- resp. toluensulfonat er tilstede til minst 7 5%vekt% referert til tilstedeværende diazoniumforbindelse.

7. Diazotypimateriale ifølge krav.1-6, karakterisert ved at sjiktbæreren er en transparent kunst-stoff olie .

8. Diazotypimateriale ifølge krav 7, karakterisert ved at sjiktbæreren er en folie.av polyetylen-tereftalat.