NO841273L - Fremgangsmaate til bestemmelse av permeabiliteten av en grunnformasjon - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for akustisk brønnlogging og spesielt en fremgangsmåte til bestemmelse av permeabiliteten av en formasjon.

Det er velkjent at målinger av konduktiviteten og porøsi-teten til en formasjon er viktige ved bestemmelse av om hydrokarboner finnes i formasjonen, idet hydrokarboner blir funnet som ikke-ledende fluider i porøse bergformasjoner. Det er også velkjent at hydrokarboner vanligvis ikke kan trekkes ut av por-øse bergformasjoner med mindre disse formasjoner også er perme-able. Etter at hydrokarboner er detektert, er det til nå van-lig å tilveiebringe en kjerneprøve fra sideveggen til en gitt formasjon for å måle permeabiliteten i laboratoriet. En slik teknikk er tidkrevende og kostbar.

Teknikker til akustisk brønnlogging er også velkjente og den mulige anvendelse av slike teknikker til bestemmelse av permeabiliteten av en formasjon ble antydet av Rosenbaum i artikkelen "Synthetic Microseismograms; Logging In Porous For-mations", Geophysics, Volume 39, Nummer 1 (februar 1974).

Rosenbaum undersøkte numerisk det ideelle tilfelle med et borehull fylt med et ikke-viskøst fluidum omgitt av en formasjon som er porøs og som stemmer overens med Biots teori. Hans undersøkelse viste at virkningen av porefluidets mobilitet på den beregnede respons er stor og kan måles med et passende logge-apparat. Han forutså videre at den relative amplityde av en rørbølge oppnådd fra et sonisk apparat med en bredbåndet frekvensrespons, ville avhenge av formasjonens permeabilitet.

Som følge av Rosenbaums undersøkelser ble det gjort et for-søk på å anvende vanlige soniske loggeapparater for bestemmelse av permeabilitet. I en artikkel med titel "Permeability Profiles From Acoustic Logging", av J. J. Staal og J. D. Robinson, presen-tert på det 52nd Annual Fall Technical Conference and Exhibition of the Society of Petroleum Engineers of A. I. M. I., holdt i Denver, Colorado, 9. - 12. oktober 1977, ble det rapportert at med en standard sonisk Schlumberger-sonde med sender/mottager-avstand opp til 5 fot (1,52 m), kunne det detekteres en korrelasjon mellom permeabilitet og rørbølge-dempning.

Selv om vanlige soniske loggeapparater kan anvendes til permeabilitetsbestemmelser, er det behov for forbedrede teknikker til bestemmelse av permeabilitet. En slik forbedret teknikk er beskrevet i den allment tilgjengelige britiske patentsøknad nr. 2.090.975A hvor det gjennom et borehull blir ført en sonde med en anordning for utsendelse av lavfrekvent akustisk energi, idet sendeanordningen er pulset og den akustiske energi detekteres med minst en første mottager. Mottageren har en frekvensrespons i området mellom 0,1 kHz og 3 0 kHz og er koblet til senderanordningen ved hjelp av en kabel med en lengde som overstiger omkring 5 fot (1,52 m), og fortrinnsvis ved hjelp av en kabel som har en lengde omkring 15 fot (4,57 m) . Rørbølge-amplityden ved denne mottageren blir bestemt ved en rekke steder i borehullet. Endringer i rørbølgenes amplityde blir så observert fra ett av en rekke steder i borehullet i forhold til et annet. Forandringen i rørbølge-amplityde tilveiebringer et mål på formasjonens permeabilitet. En annen mottager kan også være tilveiebragt for deteksjon av akustisk energi. Den annen mottager er av samme type som den første og er plassert i en avstand omkring 20 fot (6,1 m) fra senderanordningen. Når den annen mottager anvendes, blir forholdet mellom rørbølge-amplityden som detekteres ved hjelp av den første mottager og rørbølge-amplityden som detekteres ved hjelp av den annen mottager, observert ved en rekke posisjoner i borehullet. Forandringer i dette forholdet tilveiebringer også et mål på permeabiliteten av den loggede formasjon.

Selv om den teknikk som er beskrevet i britisk patentsøk-nad nr. 2.090.975A, tilveiebringer et mål på formasjons-permeabiliteten, er den utsatt for ugunstige påvirkninger av rørbølge-amplitydens dempningskarakteristikker i apparatets omgivelser, og normaliseringsbehandling av amplityden blir vanligvis anvendt for å fremheve resultatene. Det ville være ønskelig å ha en annen teknikk tilgjengelig for bestemmelse av permeabilitet av en formasjon på stedet som ikke er amplityde-avhengig og som kan brukes alene eller som en bekreftende krysskontroll av rørbølge-amplitydeteknikken for å forbedre pålite-ligheten av permeabilitetsmålingene.

Oppfinnelsen tilveiebringer følgelig en fremgangsmåte for bestemmelse av permeabiliteten av en formasjon, omfattende følg-ende trinn:

føring av en sonde gjennom et borehull, idet sonden har

en anordning for utsendelse av lavfrekvent akustisk energi,

pulsing av senderanordningen ved en rekke posisjoner i borehullet for å frembringe akustisk energi i dette,

detektering av den frembragte akustiske energi for hver posisjon ved en første mottager som har en lavfrekvent respons tilstrekkelig til å detektere rørbølger i den akustiske energi,

detektering for hver posisjon av den frembragte akustiske energi ved en annen mottager som ligger i avstand fra den før-ste, og som har en lavfrekvent respons tilstrekkelig til å detektere rørbølger i den akustiske energi,

bestemmelse av respektive ankomst-tider av en rørbølge ved hver av den første og den annen mottager for hver av posisjonene,

bestemmelse av en verdi som representerer hastigheten til rørbølgen ut fra ankomst-tidene for hver av posisjonene, og

frembringelse av en opptegnelse inneholdende verdier som representerer rørbølge-hastigheten for hvert av de nevnte steder svarende til føringen av sonden gjennom borehullet.

Det vises til de vedføyde tegninger som illustrerer et eksempel på oppfinnelsen, der: Figur 1 er et skjema over et brønnloggesystem; Figur 2 er et tverrsnitt gjennom en av mottagerne som be-nyttes i apparatet på figur 1; Figur 3 og 4 er normaliserte opptegnelser av bølgetog tilveiebragt ved å anvende brønnloggesystemet på figur 1, og som viser tilstedeværelsen av rørbølger; Figur 5 viser logger som demonstrerer korrelasjonen mellom den virkelige permeabiliteten av en formasjon med rørbølge-hastigheten; og Figur 6 er et flytskjema som illustrerer behandlings-trinnene som anvendes i den foreliggende fremgangsmåte.

Det vises til figurene der et akustisk brønnloggesystem omfatter en loggesonde 10 som ved hjelp av en første kabel 11

er forbundet med systemets overflatekomponenter, som vil bli nærmere beskrevet nedenfor. Loggesonden 10 er anbragt nede i en brønn 12 som er fylt med et fluidum, slik som boreslam, som antydet ved referansetallet 14.

Komponentene på overflaten omfatter et styrepanel 16 til hvilket kabelen 11 er ført over skiven 18. En motor 20 som styres fra styrepanelet 16, driver skiven 18 for å heve eller senke loggesonden 10 i brønnen 12. En utmatningsanordning, slik som en digital registreringsanordning 22, er elektrisk koblet til styrepanelet for registrering og/eller fremvisning av de data som detekteres ved hjelp av loggesonden 10.

Loggesonden 10 omfatter en sender 24 for utsendelse av en puls med akustisk energi i brønnen 12. Pulsen har et frekvens-spektrum sentrert omkring 20 kHz, men lave frekvenser som strekker seg minst til InkHz, blir også utsendt. En første bredbåndet akustisk mottager 28 er ved h§élp av en kabel 26 forbundet med senderanordningen 24. Den bredbåndede akustiske mottager 28 reagerer på frekvenser mellom 0,1 kHz og 30 kHz og vil bli nærmere beskrevet under henvisning til figur 2 nedenfor. Lengden av kabelen 26 overstiger omkring 5 fot (1,52 m) og er fortrinnsvis betydelig lenger enn dette. Avstanden mellom senderen 24 og den første bredbåndsmottager 28 er fortrinnsvis omkring 15 fot (4,57 m) . En annen lengde av kabelen 30 forbinder også den første bredbåndede akustiske mottager28 med en annen bredbåndet akustisk mottager 32, og en tredje lengde av kabelen 34 forbinder fortrinnsvis den annen akustiske bredbåndede mottager 32 med en tredje bredbåndet akustisk mottager 36. Avstanden mellom den annen mottager 32 og senderanordningen 34 er fortrinnsvis omkring 20 fot (6,1 m), og avstanden mellom den tredje mottager 36 og senderanordningen 24 er typisk omkring 25 fot (7,62 m) . Mottagerne 28, 32 og 36 er fortrinnsvis ikke plassert i et eneste hus, men er koblet til senderanordningen bare ved hjelp av kablene 26, 30 og 34.

Det er velkjent at de første bølger som ankommer ved hver av mottagerne i et akustisk loggesystem, er kompresjonsbølger, vanligvis fulgt av skjærbølger, så av slambølger og endelig av rørbølger. Den forholdsvis lange sender/mottager-avstand som anvendes i dette apparatet, gir de forskjellige bølgepakker tid til å skille seg fra hverandre, slik at rørbølgene blir lettere å detektere. Siden frekvensen av rørbølger i vanlige borehulls-omgivelser vil være av størrelsesorden 1500 Hz eller mindre, krever registreringen av rørbølger bruk av de foran nevnte bredbåndede mottagere 28, 3 2 og 36. Mottagernes båndbredde er betydelig større enn den forventede frekvensen til rørbølgene, noe som letter deteksjonen av rørbølger ved å eliminere ringing og andre problemer som kan inntreffe hvis en forholdsvis smal rørbølgepuls ble ført gjennom en smalbåndet mottager, og som

ville gjøre deteksjon av ankommende rørbølger vanskeligere.

Det vises til figur 2, idet en mottager 28 vil bli beskrevet i detalj, selv om mottagerne 28, 3 2 og 36 er identiske. Mottagere som har den båndbredde som ønskes her, er vanligvis ikke istand til å motstå de ugunstige omgivelser man støter på under akustisk logging. Den mottageren som er vist på figur 2, har imidlertid den nødvendige båndbredde og er likevel istand til å motstå høyt trykk. Mottageren 28 omfatter en sylinder 38 av piezoelektrisk materiale, som for å forhindre dynamiske trykkforandringer fra å bli overført til innsiden av sylinderen, er lukket ved hjelp av endeplater 40 og 42 som er forbundet ved hjelp av en spole 44.

Et rør 4 6 er trykkpasset inn i en åpning i endeplaten 42, idet røret som nærmere forklart nedenfor, er avstemt til den nedre grensefrekvensen av det ønskede området, dvs. 0,11 kHz. Lengden og tverrsnittsarealet av innsiden av røret 46 er slik

at dynamiske trykkforandringer i frekvensområdet over grense-frekvensen ikke blir overført gjennom røret, men røret tillater utligningen av statisk trykk mellom utsiden og innsiden av sylinderen 38.

Endeplaten 42 har et parti som passer inn i sylinderen 38, og endeplaten 40 har et lignende parti 50. Omkretsmessige spor i partiene 48, 50 opptar O-ringer 52 og 54 som isolerer det piezoelektriske materialet i sylinderen 38 fra metall-endeplatene og tetter sylinderens ender. O-ringene 56 og 58 isolerer videre det piezoelektriske materialet fra endeplatene. Et hull 60 er anordnet i endeplaten 42 slik at sylinderen 38 kan evakueres og skylles med olje. Deretter holder en sett-skrue 62 oljen på plass.

Sylinderen 38 har et ledende belegg på sin indre og ytre overflate og en elektrisk kontakt 64 er ved hjelp av en ledning koblet til sylinderens ledende indre overflate. Kontakten 64

er forbundet med en elektrisk gjennomføring 66, som strekker seg gjennom en bæreanordning 68 for transduseren som er montert på endeplaten 42, til forforsterkeren (ikke vist) som er opptatt i et hus 70 som bærer bæreanordningen 68.

En ytterligere transduser-bæreanordning 72 er montert ved den andre enden av mottageren og blir understøttet av et ytterligere hus 74. En spindel 76 som strekker seg gjennom mot-

tagerens sentrum, forbinder husene 70 og 74.

En oljefylt gummikappe 78 omgir mottageren, og tråder 80 og 82 omgir kappen og fester den til husene 70 og 74. Et bur 84 omgir og beskytter kappen, og akustisk energi blir under bruk overført ved hjelp av slisser i buret 84 gjennom kappen 78 og oljen i denne til mottageren, som er følsom for den akustiske energi over hele det seismiske frekvensområdet og høyere. Kappen 78 er selvsagt anordnet slik at den er istand til å motstå det høye trykk i dype borehull.

Hvor kritisk dimensjonene til den kanal som dannes av rør-et 46, er, vil man best forstå under henvisning til det analoge elektriske lavpassfilter som omfatter en induktans og en kapasitans.

Det volum som omsluttes av den piezoelektriske sylinder (tank) og kanalen med mindre diameter (innsnevring) danner et akustisk filter. Materialet (vann eller olje) i tanken er stiv-hetsstyrt og er analogt med en kapasitans. Materialet i inn-snevringen er massestyrt og derfor analogt med en induktans. Kapasitansen kan uttrykkes som: hvor V er volumet av materialet i sylinderen 38, v er lydhastig-heten i dette materialet og p er materialets tetthet, og induktansen som

hvor Le er lengden av røret 46 og Ac er rørets tverrsnitts-areale.

Grensefrekvensen for et slikt lavpassfilter er gitt ved:

hvor

La er induktansen eller tregheten, og

C aer kapasitansen eller massen,

Betrakt som et eksempel en utførelsesform hvor inner-diameteren d_ i sylinderen 38 er 1-3/8" (3,4925 cm), diameteren d^av spolen 44 er 5/8" (1,5875 cm) og lengden L av sylinderen er 1,1875" (3,0163 cm). Lengden Lg av røret 46 er 1,5" (3,81 cm) med en innerdiameter på 1/64" (0,0397 cm).

Tverrsnittsarealet til røret 46 er:

Anta at materialet i sylinderen 3 8 er vann, da er tregheten som er ekvivalent med induktansen, gitt ved:

Volumet av sylinderens innside er:

Massen, som er ekvivalent med kapasitansen, er gitt ved:

Som følge av det foregående er grense-frekvensen for denne spesielle utførelsesform:

Dette indikerer en nedre grensefrekvens på 180 Hz, som for- bedres betydelig ved å fylle sylinderen med olje. En slik grensefrekvens er tilstrekkelig lav til å få mottageren 28 til å reagere på rørbølger.

Når det beskrevne apparat blir benyttet til å bestemme permeabiliteten av en bergformasjon, blir sonden 10 ført gjennom borehullet i brønnen 12, senderen 24 blir pulset og akustisk energi blir detektert ved mottagerne 28 og 32 (og 36 hvis den tredje mottager anvendes). Fortrinnsvis for hver fot (0,3048 m) langs borehullet blir et bølgetog med varighet 10 us registrert ved overflaten fra hver av mottagerne 28 og 32 ( og 3 6 om denne brukes). Dette bølgetoget blir digitalisert, dvs. samplet, ved f.eks. intervaller på 5 sekunder og lagret. De digitale data kan, men behøver nødvendigvis ikke bli behandlet ved hjelp av et datamaskinprogram som bestemmer tiden for den første ankomst (P-bølge), utjevner amplityden av hvert bølge-tog ved å benytte P-bølgen langs profilen og innretter ankomsten ved et vilkårlig tidspunkt. Dette gjøres for å kompensere for mulige variasjoner i den akustiske energikilde under logge-operasjonen. Det er imidlertid ikke viktig å anvende normali-sering siden det ikke er amplityden av rørbølgen som er av interesse i oppfinnelsen, men dens hastighet eller langsomhet. Normaliserte data er blitt tilveiebragt og plottet, som vist på figurene 3 og 4, og blir brukt til å identifisere rørbølge-ankomstene for hver mottager.

Rørbølgen er som kjent en ledet bølge som, som beskrevet ovenfor, opptrer i tid etter kompresjons- og skjær-bølgene. Rørbølgen svarer til en radial utbulning av borehullet og eliptisk partikkelbevegelse. Loggesonden som er vist på figurene 1 og 2, er spesielt velegnet for å bestemme rørbølger siden avstanden fra kilde til mottager er tilstrekkelig til å tillate kompresjons-skjær- og rør-bølgene å skille seg fra hverandre ved posisjonen for dataregistrering, for derved å lette deteksjonen av rørbølgenes ankomst. Den store båndbredden til mottageren 28,32 vil ytterligere lette rørbølge-deteksjonen, som diskutert ovenfor.

Forholdet mellom rørbølger og permeabilitet er basert på det faktum at rørbølgen forårsaker fluidumforskyvning fra borehullet inn i en formasjon når sonden er overfor en permeabili-tets-sone. En økning i formasjonens permeabilitet medfører en økning i både størrelsen av fluidumforskyvning og den energi-mengde som forbrukes av rørbølgen til flytting av fluidum. Spredningen av rørbølge-energien har en tendens til å nedsette dens forplantningstid. Målinger av rørbølgens langsomhet, eller omvendt hastighet, kan følgelig tilveiebringe en kvalita-tiv indikasjon på soner med høy og lav permeabilitet. Ifølge den foreliggende fremgangsmåte blir adskilte mottagere 28 og 3 2 brukt til å detektere ankomst-tiden for en rørbølge-hendelse. Forskjellen i ankomsttid mellom rørbølgen ved mottagerne 28 og 32, tilveiebringer et mål på rørbølgens langsomhet eller hastighet, og dette gir igjen et mål på formasjonens permeabilitet i området mellom mottagerne 28 og 32. Alternativt kan mottagerne 32 og 36 eller 28 og 36 brukes.

Ved digitalisering av de mottatte bølgetog, blir påfølg-ende sampler av det analoge bølgetog tatt for hver mottager, idet hver sampel blir tilordnet et numerisk sampelnummer. De digitaliserte bølgetog fra de to mottagerne 28,32 blir behandlet for å beregne rørbølge-langsomhet som følger:

hvor

Dtube^d^ = rørbøl9e-lan9somhet ved dybde dj i us/fot;

dj = dybde hvor den j'te bølgeform blir registrert;

''"tube ^ rf ar^'^ = det digitale sampelnummer ved begynnelsen, dvs. ankomsten, av rørbølgen i det bølgetog som registreres ved fjernmottågeren 32 ved dybden dj;

"'"tube 'rneardf ^ = det digitale sampelnummer ved begynnelsen, dvs. ankomsten, av rørbølgen i det bølgetog som registreres ved nærmottageren 2 8 ved dybde dj;

S = samplingshastighet i sekunder, og

D = avstand mellom mottagerne i fot.

Ved kontinuerlig beregning og plotting av Dtubefor hver dybde dj som gjennomkjøres av loggeapparatet, kan det frem-bringes en logg over rørbølge-langsomhet eller omvendt hastighet.

Et flytskjema for behandlingen er vist på figur 6 for et datamaskin-program som realiserer måling av rørbølge-langsom-heten. I det første trinn 101 blir en dybdetéller dj igang-satt, deretter blir i trinn 103 det digitale sampelnummer S-^

for rørbølgeankomsten ved nærmottageren 28 for en dybde dj bestemt. Deretter blir i trinn 10 5 sampelnummeret S2for rør-bølgeankomsten ved fjernmottågeren 32 bestemt for dybde dj. Sampelnummerne blir så subtrahert (S2- S^) i trinn 107 for å

gi en numerisk verdi som svarer til rørbølge-langsomheten i det området av borehullet som ligger mellom mottagerne 2 8 og 3 2 for en dybde dj. Den numeriske verdi blir så i trinn 109 multipli-sert med samplingshastigheten (us pr. sampel) for å gi en rør-bølge-f orplantningstid i |is. Denne verdi blir så dividert med avstanden mellom mottagerne i trinn 111 for å gi en invers hastighetsverdi (langsomhetsverdi) i us/fot, som kan plottes direkte eller inverteres og plottes som en hastighetsverdi (fot/us) i trinn 113. I trinn 115 blir det bestemt om alle dybdeverdier dj er blitt behandlet, og hvis ikke blir dybde-telleren inkrementert i trinn 117, hvoretter trinn 103 til 115 blir gjentatt inntil alle dybdeverdier er behandlet, for å frembringe en registrering (logg) av rørbølge-langsomheten (eller hastigheten) som funksjon av dybden.

Et eksempel på en logg som viser korrelasjon mellom rør-bølge-langsomhet dj med virkelige målinger av kjerneprøve-permeabilitet, er vist på figur 5. Den heltrukne linjen representerer en logg over målt rørbølge-langsomhet, mens den prik-kede linjen representerer virkelige kjerneprøve-målinger. Ordinaten indikerer formasjonspermeabilitet i millidarcy (MD). Som vist er det en betydelig grad av korrelasjon mellom målt rørbølge-langsomhet og virkelig formasjonspermeabilitet.

Bestemmelsen av rørbølge-langsomhet eller hastighet kan lett utføres ved hjelp av en enkel beregning basert på digitale sampelnumre, samplingsfrekvensen, og avstanden mellom mottagerne, uten at det er nødvendig med komplisert behandling. Siden den foreliggende fremgangsmåte dessuten er basert på deteksjon av rørbølge-ankomster istedenfor amplityde, er den stort sett upå-virket av borehullstilstander som påvirker rørbølge-amplityden ugunstig.

Den foreliggende fremgangsmåte kan brukes alene for å til veiebringe et kvantitativt mål på permeabilitet, eller kan

brukes i forbindelse med en loggemetode for rørbølge-amplityde som er beskrevet i britisk patentsøknad nr. 2.090.975A for å

tilveiebringe en krysskontroll på de permeabilitetsmålinger som er basert på rørbølge-amplityde.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for bestemmelse av permeabiliteten av en formasjon,karakterisert ved: føring av en sonde gjennom et borehull, hvilken sonde har en anordning for utsendelse av lavfrekvent akustisk energi, pulsing av senderanordningen ved en rekke posisjoner i borehullet for å frembringe akustisk energi i dette, detektering for hver posisjon av den frembragte akustiske energi ved en første mottager som har en lavfrekvent respons tilstrekkelig til å detektere rør-bølger i den akustiske energi, detektering for hver posisjon av den frembragte akustiske energi ved en annen mottager som ligger i avstand fra den første og som har en lavfrekvens-respons som er tilstrekkelig til å detektere rørbølger i den akustiske energi, bestemmelse av respektive ankomst-tider for en rør-bølge ved hver av den første og annen mottager for alle posisjonene, bestemmelse av en verdi som representerer hastigheten av rørbølgen fra ankomst-tidene for hver av posisjonene, og frembringelse av en registrering som inneholder verdier som representerer rørbølge-hastigheten for hver av posisjonene som svarer til gjennomkjøring av sonden gjennom borehullet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved observering av forandringer i de verdier som representerer rørbølge-hastigheten fra et parti av registreringen som svarer til en av posisjonene, til et annet parti av registreringen som svarer til en annen posisjon, for å overvåke forandringer i permeabiliteten av formasjonen mellom den ene og den annen posisjon.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1,eller krav 2,karakterisert vedat de verdier som representerer rørbølge-hastigheten, blir bestemt og registrert som en forskjell i ankomsttid mellom den første og den annen mottager.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller krav 2,karakterisert vedat de verdier som representerer rørbølge-hastigheten blir bestemt og registrert som en forskjell i ankomst-tid mellom den første og annen mottager dividert med en verdi som representerer avstanden mellom den første og annen mottager.

5. Fremgangsmåte ifølge noen av de foregående krav,karakterisert vedat registreringen er i form av en logg over verdier som representerer rørbølge-hastighet som funksjon av borehullsdybde.

6. Fremgangsmåte ifølge noen av de foregående krav,karakterisert vedat den første og annen mottager har en frekvensrespons under borehullsbetingelser fra 0,1 kH-z til 3 0 kHz.

7. Fremgangsmåte ifølge noen av de foregående krav,karakterisert vedat den første mottager er adskilt fra senderanordningen ved en kabel som har en lengde over 5 fot (1,52 m).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisertved at kabellengden er omkring 15 fot (4,57 m).

9. Fremgangsmåte ifølge noen av de foregående krav,karakterisert vedat den første og annen mottager er adskilt med en avstand på omkring 5 fot (1,52 m).

10. Fremgangsmåte ifølge noen av de foregående krav,karakterisert vedat den første og annen mottager bare er forbundet ved hjelp av en kabel.